Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutten min - Sophus


Lemen
 Share

Recommended Posts

Fineste gutten i verden

DSC00098.jpg

Sol's Amazing Mr. Philosophus

08.06.02 - 18.09.07

Jeg savner deg så fryktelig.

Du var drømmen min.

Jeg hadde mast om en sort storpuddel så lenge jeg kunne huske, og endelig fikk vi deg. Du var tullete, energisk, rampete, rar, morsom, glad, pratsom, klok, kreativ, litt lydig, men mest ulydig. - Lykkelig ulydig

DSC01354.jpg

Dessverre var du også veldig syk, og til slutt måtte vi gi opp.

Du hadde så mye personlighet, og gjorde så mange rare ting.

Jeg kommer alltid til å huske hvordan du rapte meg i ansiktet hver morgen etter at frokosten var spist. At du la hodet på tastaturet når jeg hadde sittet for lenge ved Pc'n. At du sto utenfor baderomsdøra og kjeftet på meg når jeg pusset tennene før vi gikk tur - "kom igjen'a". At du dro meg opp alle motbakkene som var for tunge for meg - min franske husky. At du fikk meg til å smile og le da jeg ble syk. At du jagde vekk alle småfuglene fra fuglebrettet hver gang jeg skulle matet fuglene, så kry du var. Og når du fikk bære posten var du stoltheten selv.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du sukket og stønnet som en gammel mann når du la deg til å sove. Hver gang jeg hadde feber og var syk satt du vakt ved senga, med ryggen i mot meg og "passet" på.

Du skremte mange gjester ved å åpne stuedøra med et brak og så verdig spasere inn i, mens du ignorerte besøket. Eller når du trengte litt oppmerksomhet da sto du utenfor stuedøra og "pratet" helt til noen åpnet opp, som om du ikke klarte det selv. Du ble høst yr hver høst, og når snøen kom ble du enda lykkeligere, du elsket snø. Du jaget alt av dyr, enten det var mus eller elg, linerler eller katter, du diskriminerte ikke. Favorittrikset ditt var "er du lei deg?", med poten på snuten. Du var alltid kjeeempe lei deg hele tiden når det var tørrfiskgodbiter i nærheten.

Du hylte av glede hver gang vi skulle møte Rusken i parken, din bestekompis. Og hver gang vi skulle på hytta hoppet du rundt og kjeftet for å komme oss av gårde. På hytta lekte du med Lady, dere hadde et spesielt elsk- hat forhold, du elsket henne og hun var til tider drittlei deg, men du elsket henne.

Du var også veldig syk. Og du ble ikke bedre.

Men nå har du fred gutten min.

Sov godt, vi sees igjen.

DSC01374.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...