Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutten min - Sophus


Lemen
 Share

Recommended Posts

Fineste gutten i verden

DSC00098.jpg

Sol's Amazing Mr. Philosophus

08.06.02 - 18.09.07

Jeg savner deg så fryktelig.

Du var drømmen min.

Jeg hadde mast om en sort storpuddel så lenge jeg kunne huske, og endelig fikk vi deg. Du var tullete, energisk, rampete, rar, morsom, glad, pratsom, klok, kreativ, litt lydig, men mest ulydig. - Lykkelig ulydig

DSC01354.jpg

Dessverre var du også veldig syk, og til slutt måtte vi gi opp.

Du hadde så mye personlighet, og gjorde så mange rare ting.

Jeg kommer alltid til å huske hvordan du rapte meg i ansiktet hver morgen etter at frokosten var spist. At du la hodet på tastaturet når jeg hadde sittet for lenge ved Pc'n. At du sto utenfor baderomsdøra og kjeftet på meg når jeg pusset tennene før vi gikk tur - "kom igjen'a". At du dro meg opp alle motbakkene som var for tunge for meg - min franske husky. At du fikk meg til å smile og le da jeg ble syk. At du jagde vekk alle småfuglene fra fuglebrettet hver gang jeg skulle matet fuglene, så kry du var. Og når du fikk bære posten var du stoltheten selv.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du sukket og stønnet som en gammel mann når du la deg til å sove. Hver gang jeg hadde feber og var syk satt du vakt ved senga, med ryggen i mot meg og "passet" på.

Du skremte mange gjester ved å åpne stuedøra med et brak og så verdig spasere inn i, mens du ignorerte besøket. Eller når du trengte litt oppmerksomhet da sto du utenfor stuedøra og "pratet" helt til noen åpnet opp, som om du ikke klarte det selv. Du ble høst yr hver høst, og når snøen kom ble du enda lykkeligere, du elsket snø. Du jaget alt av dyr, enten det var mus eller elg, linerler eller katter, du diskriminerte ikke. Favorittrikset ditt var "er du lei deg?", med poten på snuten. Du var alltid kjeeempe lei deg hele tiden når det var tørrfiskgodbiter i nærheten.

Du hylte av glede hver gang vi skulle møte Rusken i parken, din bestekompis. Og hver gang vi skulle på hytta hoppet du rundt og kjeftet for å komme oss av gårde. På hytta lekte du med Lady, dere hadde et spesielt elsk- hat forhold, du elsket henne og hun var til tider drittlei deg, men du elsket henne.

Du var også veldig syk. Og du ble ikke bedre.

Men nå har du fred gutten min.

Sov godt, vi sees igjen.

DSC01374.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...