Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fineste gutten i verden

DSC00098.jpg

Sol's Amazing Mr. Philosophus

08.06.02 - 18.09.07

Jeg savner deg så fryktelig.

Du var drømmen min.

Jeg hadde mast om en sort storpuddel så lenge jeg kunne huske, og endelig fikk vi deg. Du var tullete, energisk, rampete, rar, morsom, glad, pratsom, klok, kreativ, litt lydig, men mest ulydig. - Lykkelig ulydig

DSC01354.jpg

Dessverre var du også veldig syk, og til slutt måtte vi gi opp.

Du hadde så mye personlighet, og gjorde så mange rare ting.

Jeg kommer alltid til å huske hvordan du rapte meg i ansiktet hver morgen etter at frokosten var spist. At du la hodet på tastaturet når jeg hadde sittet for lenge ved Pc'n. At du sto utenfor baderomsdøra og kjeftet på meg når jeg pusset tennene før vi gikk tur - "kom igjen'a". At du dro meg opp alle motbakkene som var for tunge for meg - min franske husky. At du fikk meg til å smile og le da jeg ble syk. At du jagde vekk alle småfuglene fra fuglebrettet hver gang jeg skulle matet fuglene, så kry du var. Og når du fikk bære posten var du stoltheten selv.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du sukket og stønnet som en gammel mann når du la deg til å sove. Hver gang jeg hadde feber og var syk satt du vakt ved senga, med ryggen i mot meg og "passet" på.

Du skremte mange gjester ved å åpne stuedøra med et brak og så verdig spasere inn i, mens du ignorerte besøket. Eller når du trengte litt oppmerksomhet da sto du utenfor stuedøra og "pratet" helt til noen åpnet opp, som om du ikke klarte det selv. Du ble høst yr hver høst, og når snøen kom ble du enda lykkeligere, du elsket snø. Du jaget alt av dyr, enten det var mus eller elg, linerler eller katter, du diskriminerte ikke. Favorittrikset ditt var "er du lei deg?", med poten på snuten. Du var alltid kjeeempe lei deg hele tiden når det var tørrfiskgodbiter i nærheten.

Du hylte av glede hver gang vi skulle møte Rusken i parken, din bestekompis. Og hver gang vi skulle på hytta hoppet du rundt og kjeftet for å komme oss av gårde. På hytta lekte du med Lady, dere hadde et spesielt elsk- hat forhold, du elsket henne og hun var til tider drittlei deg, men du elsket henne.

Du var også veldig syk. Og du ble ikke bedre.

Men nå har du fred gutten min.

Sov godt, vi sees igjen.

DSC01374.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...