Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Denne rasen er i senere tid utviklet til å bli en meget stor og massiv hund.

Idag ser vi at rasen har mange unødvendige helseplager som er avlet så tung og kraftig at den sliter med å bære seg.

Ikke mange år tilbake var dette en rase,som på lik linje med dagens Corso var i stand til å bevege seg med stor spenst og styrke,til tross for dens store og velbygde kropp var som en sunn og anvendelig hund.

Det står skrevet at Napolitaneren regnes som Corsoens storebror,eller niese.

Disse rasene har mange likhetstrekk både i utseende,og deres bruksegenskaper ville vært nøyaktig de samme dersom Napolitaneren hadde beholdt sitt opprinnelige eksteriør til å kunne utføre oppgaver.

Dersom du ser på bildene av gamle Napolitanere ser du selfølgelig at den er nærmest identisk med dagens Corso.

Likevel blir rasen ofte fremstilt som en antikkens skapning,som er uendret gjennom tidene.

Bildene forteller oss noe helt annet.

Historien forteller oss at Napolitaneren har vært brukt til gladiator kamper og viltjakt,dersom dette er tilfelle stiller flere med meg spørsmål med hvordan en hund som idag ikke klarer å løpe ordentlig ved 7-8 mndrs alder kan ha vært i stand til dette?

Rasen er i senere år blitt feilutviklet og avlen har tatt en helt annen retning en den i utgangspunktet burdte.

Istedenfor at rasen er en velbygget,massiv hund,er den ofte en hengslete og sykdomsplaget rase,

som ikke lenger er anvendelig på dens oprinnelige bruksområder.

Den er faktisk blitt ren selskapshund da den ikke lenger vil være i stand til noe annet.

Heldigvis finnes det folk som fortsatt avler på disse mer velkroppede og mindre hudfyllte dyrene,

slik at visse individer av rasen har egenskapene noenlunde i behold.

Selfølgelig skal rasen ha sitt særpreg,med hud...i tillegg til at den har en imponerende størrelse,men alt med måte.

Napolitaneren er en flott rase,men fakta kan en ikke legge skjul på.

Rasen er en mektig og fryktløs vakthund,som ikke rygger unna hver minste vink.

Den kan fortsatt løpe til tross for dens enorme kropp,selv om dette begrenser seg til det den selv gidder.

Det er ingen atlet,som Corsoen,og pådrar seg fort skader ved overdrevet trim.

Rasen er meget kjærlig ovenfor familien,og har en tendens til bokstavelig talt å fotfølge sin eier rundt i huset,eller på gårdsplassen.Den har en tendens til å gå i veien.

Den liker å ha kontrollen på hvor du er,og mye av dette kommer nok av nettop hundens tilknytning til deg som eier.

Familiemedlemmer generelt vil selfølgelig være elsket,men hunden har ett fast menneske å knytte seg til.

Forlater du rommet,så forlater hunden som oftest rommet med deg.

Det er en tålmodig og rolig hund og ha i hus,men pga dens størrelse og sta vesen vil den automatisk bli en prøvelse i de perioder hvor den har lite kroppskontroll og går å snubler i deg,eller er frekk nok til å snappe maten fra hånden din.

Rasen kan se meget "dum" og sjarmerende ut,og det kan derfor være vanskelig og vite hvordan du skal oppdra dem.

La deg ikke lure av det bompete og klumstete ved hunden.Ei heller de bedårende øynene.

Dette er en hund (som alle hunder)som tar maten rett fra tallerkenen din,dersom den ikke har lært at det er galt.

Den vet at den er stor og kan komme til å utnytte dette.Enten det gjelder matsnapping eller andre ting.

Poenget er at størrelsen gir oss grunn til å oppdra dem best mulig...uansett hvor sjarmerende de måtte være.

For er det noe en Nappe kan så er det å trille matmor eller far rundt lillefingen!

Rasen er ikke spesielt interessert i fremmede,og viser sjeldent aggressivitet,med mindre den fremmede opptrer høyst uhøflig eller truende mot eier eller hund.

Napolitaneren skal ha en høy terskel for hva som oppleves som truende,og er flink og gi lyd for å varsle om at situasjonen er uakseptabel.

Den høye og rungende stemmen gjør deg ikke i tvil om at hunden føler seg utilpass og varsler om at noe er galt.

Vi skal være glade for at hunder finnes med lyd ,for å si det sånn.

På grunn av at rasen er reservert,må den sosialiseres grundig og klokt fra den er valp.

Den vil selfølgelig være hengiven og mottagelig for alt av folk å fe som valper flest,men dersom den ikke er tilskrekkelig sosialisert vil den mest sannsynlig allerede i 6-12 mndrs. alder utvikle mistro ovenfor fremmede.

Hunden blir kanskje ekstra opptatt av at fremmede ikke tar kontakt med den,og kanskje til og med deg.

Den kan føle seg truet av forbipasserende,selv om de hverken ser på hunden eller kommer nært.

Slike situasjoner får hunden til å bjeffe/utageremot de ukjente.

Dersom du i valpeperioden har trodd at valpen din er kjempetrygg og sosial,finner du senere kjappt ut at du har tatt feil.

Denne sosiale adferden må utvikles og opprettholdes gjennom sosial omgang.

Faren er nemlig at Napolitanerens trege bevegelser og avslappede ansiktsutrykk kan lure deg til å tro at den er mer avslappet og trygg en den egentlig er.Kanskje fordi den virker "gammel" til tider.

Du må vite at hunden er trygg.Du må skape en trygg hund.

For all del betyr ikke dette at du skal ta deg en dagstur i byen og la alle du ser få lov å klappe hunden.

Da kan du igjen gi ris til egen bak da dette faktisk kan få hunden til å føle seg invandert av noe hunden oppfatter som uhøflige mennesker,som bare kommer for å klå.

La hunden få gå i fred sammen med deg,og gi ivrige mennesker beskjed om at du ikke vil at hunden skal føle seg invandert.

Du er på tur med hunden din,den skal få lov å la omgivelsene få synke inn,bli trygg på at den IKKE blir invandert.

Dette betyr ikke at ingen skal få klappe hunden og at de må skygge bane ellers blir den aggressiv.

Men la ikke alle få klappe den søte hunden.Hunden føler ikke for dette.Folk må ta hensyn til hunden og dens ønsker.

Ser du som eier godt etter vil hunden gi signaler ut i luften om at dette ikke er av interesse og at den muligens er utilpass,selv om den ikke reagerer på personen og gjør noe nummer utav det.Den står kanskje der fordi den tror du forventer det,og hunde er jo tross alt sammen med deg.

Ser du tegn til misnøye så la være å stresse selv.

Du ser at hunden ikke er så gira,men ennå har den ikke gitt direkte utrykk for det.

Det ville den nok ikke vært redd for å gjøre om den følte at noen gikk over streken og ble plagsomt.

Snu heller på helen og lat som ingenting.

Ta hunden ut av situasjonen,slik at hunden forstår at den ikke er tvunget opp i noe.

Det er nemlig et viktig poeng her.

Føler hunden at den er til beskuelse for alle,og tror at alle menneskene er ute etter å ta på den,så kan dette skape en stressfølelse i hunden.Hunden kan derfor utagere mot mennesker fordi den ønsker å skremme dem unna.

Dette er selfølgelig uønskelig og ikke noe vanlig adferd blant Napolitanere.

Bare vær klar over hva som KAN skje i værste tilfelle.Da kommer du langt.

Gi hunden sosial omgang i form av noen barnehagebesøk ,venner og kjente,familie/slekt...og selfølgelig også noen av de folk du treffer på gaten.Sett gjerne opp ulike situasjoner for hundens del.

Les hunden din.Det er veldig viktig å huske!

Velg deg ut hvem som skal få klappe hunden din.Se etter på hunden om dette er interessant.

Og nekte dem om hunden ikke er interessert.Et enkelt "NEI, det vil han ikke".

Ikke påtvinge hunden nye bekjentskaper du selv ikke kommer til å ha 2 minutter senere.

Dette er like unaturlig for hunden din som for deg.Du kan ikke si ja på hundens vegne.Det er hunden de tar på.

Ofte tar folk på hunden uten å henvende seg til hunden via ord .Med andre ord,de har ikke invitert hunden til å bli klappet på.

Det bør folk gjøre.Ellers er de uhøflige.

Mange tror hunden er aggressiv fordi de ikke får klappe den.Så begynner de å mase på dette..

Sånne mennesker må man bare overse,eller pent og rolig forklare at dette er din kamerat som du er ute sammen med og at den ikke er aggressiv,men har liten interesse av å snakke med fremmede.

Snakker du med noen og feks forteller dem veien vil ikke hunden bry seg om disse.

Hunden vil stå ved din side og vente til du er ferdig.

Fordi egentlig er ikke hunden så fryktelig opptatt av andre enn deg.

Treffer du en gammel skolevenn derimot,så vil din glede smitte over på hunden,da hunden merker at dette er "kjentfolk",så da skal det hilses!Men på egne premisser,takk.

Når det er sagt så er ikke Napolitaneren en rase som du drasser med deg på Cafebesøk/utesteder hvor det vrimler av mennesker i alle fasonger.

Dersom folk er beruset,eller bare mindre lure så er det ikke grenser for hva de kan komme til å finne på for idiotiske ting.

Dette kan skade sosialiseringen,på lik linje med dårlige erfaringer med andre hunder.

La ikke hunden få dårlige opplevelser.En hund med slike skader er ikke grei å ha.

Du skal ikke utsette hunden for situasjoner hvor den føler at den må forsvare seg.

Å sosialisere hunden betyr ikke det samme som å henge i byen med den hele tiden.

Det betyr noen runder i uken,slik at hunden er fortrolig med mye mennesker hit og dit,i tillegg til alt av biler og andre påvirkninger den får.

Altså miljøtrening og sosialisering...til en viss grad.

Mest av alt trives hunden som sagt med deg og din familie.

Og jeg regner med at det er dette som er grunnen til at man ønker seg en hund.

Har du en stor hage/småbruk hvor hunden kan snuble rundt å kose seg i sin lille verden,

i tillegg til å ligge på favoritt teppet å bli kost med og være med på turer i skogen med deg ,så er dette helt flott.

Perfekt rett og slett.

Er du hypersosial og ønsker en hund ved beina på cafehjørnet en hver sommerdag så er det egentlig ikke rette hunden.

Skaff deg da en hendig liten sak som kan ligge mellom bordene,og som elsker alle mennesker,uansett hvor uhøflige de er.

Denne rasen er hjemmekjær,og vil ikke være hyperaktiv på turer.Det er ikke det utenfor som betyr noe.

Men selfølgelig blir den din følgesvenn også i skogen...som i byen.Det er du og hunden sammen som betyr noe.

Legg merke til at jeg har nevnt rasens grusomt tunge kropp.

Begi deg ikke ut på evige turer og forvent aldri å kunne jogge som en gal med hunden.

Selfølgelig må hunden ha trim,og for all del gi den ikke for lite,da dette bare svekker hundens muskelbygging og utholdenhet.

Napolitaneren er som regel lat.

Derfor har du ansvar for å få hunden til å bevege seg det lille ekstra,slik at den lærer seg å bruke kroppen.

Alt for mange har feite og utrente Napolitanere som ligner mer på svin enn hund.

Disse har mest sannsynlig gått lite tur i skog og mark,og aldri blitt utfordret/presset til en liten løpetur.

Hunden dør ikke av å løpe.Dersom hunden er feit i tillegg til utrent vil dette medvirke til at hunden beveger seg dårligere,og får dårligere helse.Hold heller hunden din litt slank,enn alt for feit.Spesielt i valpeperioden er dette viktig!

Mosjonsbehov per dag er faktisk ikke mer enn ca 1-2 timer,om en leser i bøkene.Her får hunden aldri mindre enn 3 timer.

En siste ting jeg vil legge til er at Napolitaneren trenger vel så mye hodetrim som andre raser.

Selv om den ikke takler de helt store fysiske utfordringene,så la den ikke bleikne i hodet.

Husk at dette er en diger hund,og dersom den kjeder seg/syns livet med deg er kjedelig...så vil den selfølgelig ha det gøy uten deg.Og dette kan bli ubehagelig dyrt,da valpen er veldig stor.

Dette resulterer ofte i oppspiste gjenstander.Med andre ord,rasen kan være fryktelig destruktiv i perioder.

Rasen egner seg ikke for noen som ikke har innikt i hundens språk generelt,og har full forståelse for opplæring av hund.

Rasen blir ofte over 70 kg,og det er lite populært og ha en Napolitansk Mastiff som ikke eier oppdragelse.

Du skal vite at dette er en rase det er rettet mye fordommer mot,og det vil derfor være naturlig med skepsis mot rasen.

Dersom du er i tvil om rasen er noe for deg,så kontakt erfarne hundefolk og forhør deg med flere oppdrettere av rasen,dersom det lar seg gjøre.

Husk at hunden du skaffer deg har du ansvar for å få til.Du skal vite hva du har.

Forventet levetid : 7-9 år

Vekt : 55-85 kg

Høyde : 65-75

Annet:

Sikler etter mat,og drikking. - Ellers tørr ,myk og herlig rundt snuten!

Kommer ofte for å tørke seg på eier og møbler med vilje.Ha håndkle klart!

Vannstasjon utendørs er å anbefale.

Har stort comfort behov,og liker seg i møblene.

-Bør ha egen flott og comfy liggeplass som den kan vri seg som en baby oppi!

En kosesyk Napolitaner ser ikke at den er tung for mammas fang.

Og den er så tung at harde gulv og sparsomme tepper gir liggesår av en annen verden!

Trenger stor uteplass,med sterke/høye sikre gjerder/eller fjerne naboer.

Man får ofte en skarp vakthund om den blir forlatt ute for å vokte.

Ha hunden på et usjenert og rolig sted om den er ute alene.

Helst bør hunden være i selskap ute for ikke å utvikle for mye vaktinstinkt.

Krever fysisk og psykisk sterk eier,som kan takle hundens tyngde og meget sta vesen.

Tålmodighet må man ha mye av,og er man fisefin så er ikke dette hunden.

  • 6 years later...
Guest Bølla
Skrevet

Hm.

Jeg elsker mastiffenes rolige vesen og majestetiske kropp, men jeg kan virkelig ikke oppdrive mastiffer uten disse massive rynkene. Er det NOEN som har sett italienske mastiffer i Europa som ser "normal" ut? I tillegg virker det som om de fleste veier 100 kg eller mer, men rasestandarden henviser jo til noe helt annet. (Med normal mener jeg noenlunde glatte ansikter med beskjedne pannerynker og beskjeden grad av overflødig hud). Hvis noen vet om noen, rop ut!

  • 2 months later...
Skrevet

Utseendemessig er vel dagens cane corso mer lik den gamle neopolitanske, sånn apropo italienske mastiffer altså.

Den er vel av den moderne typen med litt for mye løsskinn, men første gang jeg så bilder av denne tispen, slo det meg at hun er mer av den moderate typen. Hun eies av en treningsvenn av noen jeg kjenner, og det som imponerer meg mest er vel at hun trener aktivt med den. Hundene fra samme oppdrettet i Sverige er i allefall ikke de mest ekstreme og ser ut til å ha fine øyne, men har ingen anelse om helsestatus sånn ellers :)

Skrevet

I utgangspunktet var det vel samme rase. Har hørt at i kullene ble hundene sortert som corso eller nappe ut i fra hvor mye skinn/hvor tungbygde de var. Vet ikke hvor langt tilbake i tid dette var, men det var visst utgangspunktet for delingen i to raser... Nappen er jo fortsatt en tildels skarp hund med mye vokt. Særlig i hjemlandet. De bare ser ikke sånn ut lenger :(

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er forskjellen i temperamentet på de to rasene?

Corsoen kjenner jeg som en voktfull, men nokså trygg type, de skal vel per se være truet før skikkelig reagering, men dette beror jo veldig mye på trening og sosialisering. @Illiya kan nok svare deg bedre. Mener at de fortsatt brukes til både jakt og bruksarbeid rundt om i verden.

Mastinoen er så ihjelavlet, den klarer knapt å løpe og bevege seg skikkelig (de verste utgavene). Kraftfull vakthund som man absolutt ikke skal kødde med eller undervurdere, og de har en litt snikende fremtoning, fremfor å varsle tydelig først.

Skrevet

Corsoen kjenner jeg som en voktfull, men nokså trygg type, de skal vel per se være truet før skikkelig reagering, men dette beror jo veldig mye på trening og sosialisering. @Illiya kan nok svare deg bedre. Mener at de fortsatt brukes til både jakt og bruksarbeid rundt om i verden.

Mastinoen er så ihjelavlet, den klarer knapt å løpe og bevege seg skikkelig (de verste utgavene). Kraftfull vakthund som man absolutt ikke skal kødde med eller undervurdere, og de har en litt snikende fremtoning, fremfor å varsle tydelig først.

Cane Corsoen skal ha mye av vakt/vokt, men også være trygg på seg selv. Om de ikke er det, dvs har endel usikkerhet i seg, så blir det problematisk å ha en hund med så mye vakt/vokt.

De brukes til vakthold og til storviltjakt i hjemlandet, f.eks villsvinjakt, og til det kreves det hunder med mye mot. Mye jaktinstinkt, og vakt/vokt, krever endel tilpasninger og forholdsregler for eier. Jeg har skrevet endel om hvordan det er å ha rasen under tråden Drifter i Finstuen.

Ettersom jeg ikke har kjennskap til Napolitansk Mastiff, kan jeg ikke si noe om hvordan Cane Corso er i forhold til den.

Skrevet

Må bare påpeke at den skal ha noe løs hud pga at den fra gammelt av ble dette avlet frem for optimal beskyttelse ilikhet med shar pei. Men klart at det trenger ikke avles frem til en rynke baller som det kan tyde på at enkelte neapolitanere og shar pei`s har blitt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...