Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og slikt


Margrete

Recommended Posts

Selv syns jeg grenser er et dårlig uttrykk når det gjelder hund. Det er mer forståelig for oss mennesker, men jeg ser forbindelsen og jo klart de har grenser.

Å forholde seg til grenser/forbud er på en måte genialt. Man slipper unna med å lære hunden 1 kommando, "Nei!" :rolleyes:

Det handler uansett om å styre adferd, men det kan jo gjøres på flere måter.

Kan jo ta et konkret eksempel:

Det bor flere hunder i vårt nærmeste nabolag. Fort gjort at når en hund begynner å bjeffe så kaster de andre seg med i koret.

Her kunne jeg definert en grense for min hund. Bjeffing er ikke lov!

Det jeg har gjort er å lære hunden min å storme inn til meg hver gang en av nabohundene begynner. Da vanker det ett eller annet i belønning.

Et annet eksempel:

Hunden min var en tid som besatt på småfugler. Jeg rakk ikke engang å si "Hey!" før hun hadde rukket å sette avgårde.

Så tok jeg fram klikkerboksen og begynte å speide etter småfugler når vi gikk på tur, dyypt konsentrert om oppgaven fordi jeg måtte være kjappere enn hunden, hehe. Klikkeren er et fint verktøy når man må være rask med tilbakemeldingen. Jeg klikket hver gang det fløy en liten fugl opp foran oss, og fikk belønnet hunden skikkelig. Det gikk med en del repetisjoner fordi adferden var godt besfestet. Men smått om senn la jeg merke til at hunden begynte å nøle mer og mer hver gang hun så fugl. Jeg har ikke vært 100% konsekvent på treningen her, så hunden snur ikke på femøringen tilbake til meg når hun ser fugl (men det hender det også) Men hun bremser opp (noe hun overhodet ikke gjorde tidligere) og er blitt mye lettere å kalle inn/få kontakt med når det dukker opp fugl. Når kontakten er der (om enn bare ett stakket sekund) så får jeg mulighet til å gi en kontrabeskjed Kom!

Kan ikke påstå at jeg aldri må sette ned en fot og stoppe hunden fysisk av og til for å forhindre at hun tar seg til rette. Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 254
  • Created
  • Siste svar
Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Ja ikke sant? Jeg også finner det langt mer hensiksmessig og heller forsterke ønsket fremfor å gi oppmerskomhet til uønsket atferd

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg tror du ser dette i lys av hvordan du selv trener? Det er vel to ulike filosfier kanskje og for å forstå gangen i det eller logikken, må man faktisk trene slik selv og bruke filosofien konsekvent. Da ser man i praksis at det virker og man får aha opplevelser. Det er ikke noe mystisk med det bare rett og slett læring.

Føler at disse linjene fra ingar egentlig er ganske så nyttige å tenke på for alle i denne debatten. vi trener tydeligvis utifra ulike metoder og da er det ikke alltid like lett å se grunnlaget for metoden om man ikke er inne i den.

Jeg trener ikke klikker og ser og kan derfor bare begrenset om metodens metodikk, logikk og filosofi. Jeg kan tenke og mene mye om den, men det er ikke sikkert at det er rett.

På samme måte er det nok en del her inne som ikke skjønner seg på alle sider av de andre treningsmetodene.

og i et forsøk på å forklare mine tanker rundt "naturlig grensesetting" for nirm:

En hund gjør noe den ikke skal.

EkS:

en unghund sniker seg mot matskålen til en eldre hund. Først vil kanskje den voksne hunden bare fortsette å spise uten å bry seg mer om unghunden (evt et kroppspråk som sier: dette er mitt). Unghunden gir seg ikke og for å gjøre det tydeligere for unghunden vil den voksne hunden gi et advarende knurr: "hei, dette er min mat kom deg vekk".

Unghunden er en tøffing og veldig sulten og prøver seg videre på matskålen. Da glefser den voksne etter ungunden. Om selv ikke dette får unghunden til å fatte tegningen om at matskålen er "no-go" for den irrettesetter den voksne hunden unghunden ved å fysisk gå til angrep. Den glefser, tar kanskje et bitetak over nakken, holder den nede og knurrer (unghunden legger seg ned som et tegn på underkastelse). Unghunden gir seg, den voksne slipper og går tilbake til matskålen som ingenting skulle ha skjedd, mens unghunden går med halen mellom bena til plassen sin. Senere vil den nok prøve å smiske for den voksne og si unnskyld. Helle irrettesettelsen kan være over iløpet av 15 sekunder om unghunden er kjapp til å gi seg.

Når dette er sagt sitter fysisk angrep langt inne i de aller fleste hunder og dermed er dette absolutt siste rettelse for hundene. På lik linje som det burde være det for oss hundetrenere. Vi overser uønsket/ feil atferd om ikke det får hunden på rett vei sier vi kanskje nei eller brummer litt og for oss som tror på "naturens metode" irrettesetter vi hunden fysisk om den enda ikke har skjønt tegningen. Å måtte gå inn fysisk er som sagt siste løsning og terskelen er høy for å utføre dette. Vanligvis (om lederskap og dressur er på plass) så vil man ikke trenge å gå så langt. Jeg snakker nå om unghunder og voksne hunder som begynner å se verden slik vi vil ha den, valper er på "valpekvote" og for i stor grad slippe unna med en del "uriktigheter".

hmm, ble dette noe som helst klart? Er ikke så lett å få alle tanker ned på skjermen. Men håper du (og de med Nirm som måtte lure) skjønte tanken min. Jeg er motstander av å "banke" bikkja, og tar sterk avstand fra de som tror at å løte hunden høy opp for å kaste dem i bakken, eller de som velter hunden over på rygg. Disse vil jeg si har misforstått både lederskap og "ulvemetoden". Vet ikke med dem, men jeg har iallefall aldri sett en hund kaste en hund høyt opp i lufta og pælme den i bakken for å irettesette den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Ja er det ikke hærlig når hunden pirker en på ryggen "skal vi jobbe eller?" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...