Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok et spørsmål om brukshundklasse..


Carina

Recommended Posts

Det er jo ikke sikkert det blir aktuelt, og uansett er det jo lenge til enda.. Men hva skal til av bruksmeritter på gronnistotten før den kan stilles i brukshundklassen?

Fant dette i et annet emne, men skjønner det ikke heeelt.. *blÅnd*

Det er overhodet ikke noe dumt spørsmål det, men svaret vil variere avhengig av rase :lol:. Dette er kravene til rasene i gruppe 1 som har brukskrav:

GRUPPE 1 - BRUKS-, HYRDE- OG GJETERHUNDER:

Australsk cattledog, australsk kelpie, beauceron, border collie, bouvier des flandres, briard, groenendael, laekenois, malinois, picard, pyreneisk gjeterhund, saarloos wolfhond, schäferhund, sydrussisk ovtcharka, og tervueren:

To CACIB (vunnet i to forskjellige land), samt minst IPO I. Eller: SchH I. Eller: Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge. Eller: Godkjent som lavinehund i klasse A i Norge. Eller: Opprykk til «högre klass» på bruksprøve i Sverige. Eller: Tjenestehundcertifikat i Sverige. Eller: Godkjent som trekkhund (DRH II) i Sverige. Eller: Minst godkjent gjeterhundprøve ved lokalprøve i Sverige. Dessuten gjelder tyske og østeriske importer med Sch II SG.

Øvrige raser i gruppe 1: Fire CACIB.

Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge betyr at man har opprykk til klasse B innen Nordisk bruks (som administreres av Norsk Brukshundsports Forbund)

Må hunden ha vunnet to CACIB OG ha et av de følgende merittene?

Ehh...... (må hviske litt til) det er ikke sånn at om du har en N Uch så kan den stille i bruksklasse - for å stille i bruksklasse så MÅ man ha bruksmerittene for internationalt championat - dvs. for våre raser - opprykk til B i bruks. Har man det kan man stille i brukshundklasse uansett hvilken klasse hunden tidligere tilhørte.

Men ingen CACIB?

Er ikke CACIB ustillingscertifikat? Hva har det med bruksmeritter å gjøre?

*confused*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg en racer på utstillingsregler, men på NKK sine sider står det:

Pkt 11.7.2 Brukshundklasse alt II. Kravet er lagt for høyt ved at kun det internasjonale prøvekravet til championat gir rett til deltakelse og dette differer også i forhold til de andre nordiske landene. Det er derfor vedtatt: Hund (også NUCH) som er premiert eller har bestått rasespesifikk bruks-/jaktprøve kan delta i klassen.

Utstillingschampionat har ingenting med om man kan gå i bruksklasse eller ikke, man må være bruksmeritert for å gå bruksklasse, og man kan ta cacib fra alle klasser (tror jeg?), men man blir ikke internasjonal champion FØR man har bruksmeritter. Jeg antar at man har samme krav for begge deler for belger - altså det Siri skreiv:

Minst IPO I. Eller: SchH I. Eller: Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge. Eller: Godkjent som lavinehund i klasse A i Norge. Eller: Opprykk til «högre klass» på bruksprøve i Sverige. Eller: Tjenestehundcertifikat i Sverige. Eller: Godkjent som trekkhund (DRH II) i Sverige. Eller: Minst godkjent gjeterhundprøve ved lokalprøve i Sverige. Dessuten gjelder tyske og østeriske importer med Sch II SG

Eldstefrøkna her er utstillingschampion med ett cacib, hun kan ikke stilles i bruksklasse fordi hun ikke er bruksmeritert, og hun får ikke internasjonalt championat selv om hun vinner 30 cacib av samme grunn - man må ha bruksmerittene.

Følte at dette ble veldig uforståelig nå? hehe

EDIT: Jo, CACIB er et internasjonalt utstillingscert, men for å bli internasjonal utstillingschampion, må bruksrasene være bruksmeritert. I Sverige f.eks må belgeren ha bruksmeritter for å i det hele tatt bli svensk utstillingschampion, det er de samme reglene for svenske championatet som internasjonale (tror jeg, igjen). I Norge derimot, trenger ikke hunden å være annet enn pen for å være utstillingschampion :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare for å forvirre enda mer... hahahaha.

Det er riktig som det er sagt over her: For i det heletatt å kunne stille hunden i bruksklasse, så må den ha oppnådd de nevnte bruksprøvene for å delta i den klassen. MEN - fra den klassen kan den ta både cert (nasjonalt championat) og cacib (internasjonalt championat). En hund kan også få sitt norske championat selv om den ikke stiller i bruksklasse. Den kan også få CACIB (innstilling til internasjonalt championat) selv om den ikke er bruksmerittert - men for å få tittelen INTERNASJONAL champion, må den i tillegg til å ha fått CACIB også oppfylle de brukskravene som er skissert.

Men bare for å gjøre det enda mer komplisert, så lyver jo NKK når de i sitt regelverk skriver at opprykk til klasse B på tjenestehundprøve i Norge er et godkjent brukskrav for å bli internasjonal champion. Det er nemlig ikke slik i praksis. FCI (de som godkjenner internasjonale championat på alle hunder) godtar nemlig ikke denne prøven som meritt for det internasjonale championatet lenger. Det var noe de plutselig kom på i 2005 det - og returnerte da alle søknader om godkjenning av det internasjonale championatet (jepp - jeg vet - min hund fikk sitt opprykk til B-spor våren 2005 hun - og hadde i tillegg ørten CACIBs, men neida - hun har ennå ikke fått godkjent sin internasjonale tittel). At Sverige har tilsvarene prøver og hunder i Sverige får godkjent dette på "no time" spiller visst ingen rolle. Saken er visst den at Sverige har en dispensasjon fra FCIs regelverk mht dette, men det har ikke NKK fått somlet seg til å ordne.

Jeg lever jo bare i håpet om at min hund får godkjent sin tittel før hun er død... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingschampionat har ingenting med om man kan gå i bruksklasse eller ikke, man må være bruksmeritert for å gå bruksklasse, og man kan ta cacib fra alle klasser (tror jeg?), men man blir ikke internasjonal champion FØR man har bruksmeritter. Jeg antar at man har samme krav for begge deler for belger - altså det Siri skreiv:

Minst IPO I. Eller: SchH I. Eller: Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge. Eller: Godkjent som lavinehund i klasse A i Norge. Eller: Opprykk til «högre klass» på bruksprøve i Sverige. Eller: Tjenestehundcertifikat i Sverige. Eller: Godkjent som trekkhund (DRH II) i Sverige. Eller: Minst godkjent gjeterhundprøve ved lokalprøve i Sverige. Dessuten gjelder tyske og østeriske importer med Sch II SG

Ååååja, nå forstår jeg! Jeg fatta ikke hva CACIB'ene hadde med det å gjøre, for jeg trodde det Siri hadde lista opp var det som måtte til for å stille i BK - altså at man måtte ha de CACIB'ene for å stille i BK. Og da ble jeg forvirret. Men det er altså det en må ha for å bli internasjonal champion. Dit kommer vi nok aldri, det holder å få en blå eller rød sløyfe i BK liksom. :lol:

Men bare for å gjøre det enda mer komplisert, så lyver jo NKK når de i sitt regelverk skriver at opprykk til klasse B på tjenestehundprøve i Norge er et godkjent brukskrav for å bli internasjonal champion. Det er nemlig ikke slik i praksis. FCI (de som godkjenner internasjonale championat på alle hunder) godtar nemlig ikke denne prøven som meritt for det internasjonale championatet lenger. Det var noe de plutselig kom på i 2005 det - og returnerte da alle søknader om godkjenning av det internasjonale championatet (jepp - jeg vet - min hund fikk sitt opprykk til B-spor våren 2005 hun - og hadde i tillegg ørten CACIBs, men neida - hun har ennå ikke fått godkjent sin internasjonale tittel). At Sverige har tilsvarene prøver og hunder i Sverige får godkjent dette på "no time" spiller visst ingen rolle. Saken er visst den at Sverige har en dispensasjon fra FCIs regelverk mht dette, men det har ikke NKK fått somlet seg til å ordne.

Jeg lever jo bare i håpet om at min hund får godkjent sin tittel før hun er død... :P

Men opprykk til B holder for å stille i BK likevel? For vi har som sagt ingen planer om å satse på å bli internasjonal champion. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men opprykk til B holder for å stille i BK likevel? For vi har som sagt ingen planer om å satse på å bli internasjonal champion. :lol:

Jepp - det holder for å gå i bruksklassen (men den klassen har jo overhodet ingen funksjon for hunder som våre...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe galt i å være en pen brukshund, så om han kan bli utstillingschampion i tillegg til alt annet, så er vel det bare moro vel? :lol:

Hehe, nei skulle vi mot formodning gjøre det greit på utstilling, så kan det godt hende vi prøver oss flere ganger. Men jeg synes jo ikke han ligner så veldig på de som plukker premier på de utstillingene jeg har vært på. Der er de gjerne spinklere og mer kvadratisk og med masse mer pels osv. :P Men tror nok vi skal greie å dra i land det som trengs for å få et eventuelt brukschampionat. :P

Jepp - det holder for å gå i bruksklassen (men den klassen har jo overhodet ingen funksjon for hunder som våre...).

Nei, mulig den ikke har noen funksjon, men jeg synes kanskje at belgeren hører hjemme i en brukshundklasse, også hadde det jo vært gøy - tror ikke det er så altfor mange belgere som stilles i den klassen, iallefall ikke her om kring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...