Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig matforsvar


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Mike har aldri hatt noen form for matforsvar, han lar andre hunder ta fra han gnagebeinet sitt og jeg kan til og med ta ting ut av munnen hans hvis han har spist noe han ikke skal og prøver å få det ut av munnen hans, han gaper villig og syns det er helt greit. Han deler alt av leker og mat med andre hunder, og hvis jeg tar fra han en godbit, så er det greit. Ikke noe tull...

Men vi hadde kjøpt en sånn "kjøttknoke" i butikken og vi kokte dette, vi tok å skrellet av det meste av kjøttet og spiste det til middag, beinet kokte vi en stund etterpå og det var også endel kjøtt på dette. Mike var helt vill når han fikk dette og råvdyret kom frem i han. etter en stund så skulle vi på en tisserunde med han før jeg dro hjem, men han skulle absolutt ha med seg det beinet, jeg prøvde å ta det fra han og han knurret og ble sint. Har aldri hørt han knurre før, eller være sint, så jeg fikk litt sjokk. Hvordan skal jeg reagere og løse dette?? jeg fant en bedre godbit og byttet med han. Var kanskje ikke så lurt, men vi hadde dårlig tid og han måtte gå på do før jeg dro på jobb. Hva gjør man i sånne situasjoner? jeg fikk litt sjokk da han aldri har gjort dette før...

Skrevet

Han er blitt litt eldre nå, og kanskje han aldri har hatt en slik fantastisk godsak før - så du har aldri sett dette? Du sier jo at du aldri har sett ham så begeistret, så da går det jo andre veien også - at han er tilsvarende opptatt av å beholde det. Vær heller lykkelig over at du fikk til å bytte med ham, det er jo flott i seg selv.

Så kan du jo velge; om du vil trene på dette - eller om du i en periode lar være å gi ham SÅ gode bein at han blir helt "rovdyr", til du ser om dette bare var en tilfeldighet og ikke dukker opp i andre situasjoner over mindre gode matgreier.

Skrevet

Ok, nei har aldri sett han sånn før. Har gitt han kjøtt og andre godsaker før som han blir veldig begeistret for, men dette var visst veldig topp tydeligvis. Han prøvde å gjemme dette flere steder i huset også, men jeg tok det bort og gav det til han igjen, da det ikke er noe særlig å ha dette bak putene i sofaen.

Det var litt gøy å se at han ble så begeistret for dette benet da han er en kresen fyr. han har aldri fått sånn før, og det blir nok en stund til neste gang. Han gav meg et litt usikker blikk da han knurret til meg, var så rart egentlig... her om dagen prøvde han seg på søpleposen (moren min hadde glemt den utenfor huset) og han fikk tak i kyllingrester fra en middag, han reagerte ikke på at jeg stakk nesten hele hånda mi i munnen hans og tok ut dette. Mulig det var litt tilfeldig at han knurret til meg, men som sagt.. så ble jeg litt skeptisk da han ikke hadde gjort dette før.

Skrevet

Må si meg enig med Akela her. Tror nok bare Mike fikk det mest ultimate, deiligste, fantastiske benet ever! Og da kan det plutselig bli noen lyder.

Kjempe bra at du fikk byttet det bort- jeg ville nok trent litt på dette jeg, for å minske hans reaksjon slik at den ikke kan "smitte" over på andre ting. Altså, at han føler at han oppnår noe med det og dermed bruker det i andre situasjoner.

Skrevet

Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Skrevet
Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Eh.. ja.. det kan jeg faktisk kjenne igjen. Kommer endel skitne sokker i hendene mine spesielt når han kjeder seg og jeg leser til eksamen :( Men, jeg foretrekker det fremfor knurring ;)

Skrevet

Vi har trent mye på å bytte ting, gav han senest i helgen en fantastisk god knoke med masse kjøtt på, og vi drev byttehandel, dette syns han var veldig stas, og var ingen problemer nå. Fikk litt sjokk første gangen, da jeg aldri har hørt han knurre før eller forsvare noe som er han sitt...

han er veldig flink til å hente ting i kleskapet mitt for å drive byttehandel, dette har han gjort fra han var liten da han stjal klær fra skittenkurven. veldig artig å hente ting som ikke er lov-late som jeg skal ta det-så får jeg en enda bedre ting!! wohoo! ære være stjeling!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...