Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig matforsvar


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Mike har aldri hatt noen form for matforsvar, han lar andre hunder ta fra han gnagebeinet sitt og jeg kan til og med ta ting ut av munnen hans hvis han har spist noe han ikke skal og prøver å få det ut av munnen hans, han gaper villig og syns det er helt greit. Han deler alt av leker og mat med andre hunder, og hvis jeg tar fra han en godbit, så er det greit. Ikke noe tull...

Men vi hadde kjøpt en sånn "kjøttknoke" i butikken og vi kokte dette, vi tok å skrellet av det meste av kjøttet og spiste det til middag, beinet kokte vi en stund etterpå og det var også endel kjøtt på dette. Mike var helt vill når han fikk dette og råvdyret kom frem i han. etter en stund så skulle vi på en tisserunde med han før jeg dro hjem, men han skulle absolutt ha med seg det beinet, jeg prøvde å ta det fra han og han knurret og ble sint. Har aldri hørt han knurre før, eller være sint, så jeg fikk litt sjokk. Hvordan skal jeg reagere og løse dette?? jeg fant en bedre godbit og byttet med han. Var kanskje ikke så lurt, men vi hadde dårlig tid og han måtte gå på do før jeg dro på jobb. Hva gjør man i sånne situasjoner? jeg fikk litt sjokk da han aldri har gjort dette før...

Skrevet

Han er blitt litt eldre nå, og kanskje han aldri har hatt en slik fantastisk godsak før - så du har aldri sett dette? Du sier jo at du aldri har sett ham så begeistret, så da går det jo andre veien også - at han er tilsvarende opptatt av å beholde det. Vær heller lykkelig over at du fikk til å bytte med ham, det er jo flott i seg selv.

Så kan du jo velge; om du vil trene på dette - eller om du i en periode lar være å gi ham SÅ gode bein at han blir helt "rovdyr", til du ser om dette bare var en tilfeldighet og ikke dukker opp i andre situasjoner over mindre gode matgreier.

Skrevet

Ok, nei har aldri sett han sånn før. Har gitt han kjøtt og andre godsaker før som han blir veldig begeistret for, men dette var visst veldig topp tydeligvis. Han prøvde å gjemme dette flere steder i huset også, men jeg tok det bort og gav det til han igjen, da det ikke er noe særlig å ha dette bak putene i sofaen.

Det var litt gøy å se at han ble så begeistret for dette benet da han er en kresen fyr. han har aldri fått sånn før, og det blir nok en stund til neste gang. Han gav meg et litt usikker blikk da han knurret til meg, var så rart egentlig... her om dagen prøvde han seg på søpleposen (moren min hadde glemt den utenfor huset) og han fikk tak i kyllingrester fra en middag, han reagerte ikke på at jeg stakk nesten hele hånda mi i munnen hans og tok ut dette. Mulig det var litt tilfeldig at han knurret til meg, men som sagt.. så ble jeg litt skeptisk da han ikke hadde gjort dette før.

Skrevet

Må si meg enig med Akela her. Tror nok bare Mike fikk det mest ultimate, deiligste, fantastiske benet ever! Og da kan det plutselig bli noen lyder.

Kjempe bra at du fikk byttet det bort- jeg ville nok trent litt på dette jeg, for å minske hans reaksjon slik at den ikke kan "smitte" over på andre ting. Altså, at han føler at han oppnår noe med det og dermed bruker det i andre situasjoner.

Skrevet

Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Skrevet
Byttetrening er fint det, men du risikerer å få en hund som leverer sokker, strikker, truser, kosedyr og doruller i fanget på deg når livet blir litt kjedelig. "Hallo der, ser du ikke at jeg er rampete. Bytt med meg da dumma!" :icon_redface:

Eh.. ja.. det kan jeg faktisk kjenne igjen. Kommer endel skitne sokker i hendene mine spesielt når han kjeder seg og jeg leser til eksamen :( Men, jeg foretrekker det fremfor knurring ;)

Skrevet

Vi har trent mye på å bytte ting, gav han senest i helgen en fantastisk god knoke med masse kjøtt på, og vi drev byttehandel, dette syns han var veldig stas, og var ingen problemer nå. Fikk litt sjokk første gangen, da jeg aldri har hørt han knurre før eller forsvare noe som er han sitt...

han er veldig flink til å hente ting i kleskapet mitt for å drive byttehandel, dette har han gjort fra han var liten da han stjal klær fra skittenkurven. veldig artig å hente ting som ikke er lov-late som jeg skal ta det-så får jeg en enda bedre ting!! wohoo! ære være stjeling!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...