Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilbur til små hunder


Recommended Posts

Jeg driver på med lappen og kommer til å kjøpe meg bil etter lappen er i boks. jeg har nesten bestemt meg for dette til Simba og Nana, men er fortsatt litt usikker, men mens jeg er i gang kan jeg jo spørre om hva som er negativt og positivt med dette buret!? :lol:

Men så skal jeg jo ha et bra bur til Loppa også. Noen som har noen bur å anbefale til små hunder? Nettsider? Kanskje bilder av deres bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det variocage-buret. Det er veldig bra og trygt for hunden i de fleste tilfeller.

Men valpen min har faktisk greid å sette foten fast i skilleveggen mellom de to burene. (ikke fast som i at den ble der til jeg hjalp til, men fast nok til at hun fikk litt panikk) Buret kan også etter en stund lage litt lyd når det rister, men litt arbeid med å "isolere" de stedene lyden kommer fra hjelper godt. Har ordnet en liten pakning der døren kommer inntil buret, og da ble det stilt.

Nå har jeg også ordnet med tepper inni buret som ligger opp et par hakk i skilleveggen, og det funker sånn at valpen ikke setter føttene fast mer.

Bur til den lille veit jeg ikke :-)

Forresten, her har du også et stilig bur (mulig alternativ til variocage) http://www.hunde-sport.no/index.php?p=22-22-20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm dem burene var fine. Ser litt lettere ut en dem jeg har nå. Sendte en mail for å forhøre meg om dobbelburet. Er ikke så glad i tynn treplate som deler buret.. Erfaringsmessig så holder ikke den i en bilulykke <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si ifra om du finner ut ca-priser på de :-)

Fikk svar, spurte litt om platene og pris:

Platene er harde, vannfaste plater, disse burene er TÜV godkjent i Tyskland, dvs at de tåler en bilkræsj, det aluminiumsplater rundt alle tre platene. Det er ikke noe problem å sette ting oppå burene. Til din bil så kan du bruke standardbur, type a, feks med bredde 100x d83 eller 93 x h68, et slikt bur koster 5390,- eller 5490,-, dette er dobbeltbur med uttagbar skillevegg. Burene jeg har nevnt over har vi inne akkurat nå, men det går også ann å skaffe med andre mål om du vil ha det lavere, bredere, eller ikke så bredt, også mindre dybde går ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, her har du også et stilig bur (mulig alternativ til variocage) http://www.hunde-sport.no/index.php?p=22-22-20

takk for svar.. likte faktisk det buret der bedre.. nå må jeg tenke litt! :closedeyes:

Ingen med små hunder her som har et bil bur å anbefale?

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs vel hvordan du tenker å ha det. Vet om ei som fikk spesialbygd bur til sine dachser. Selv har jeg ikke bil, så når vi sitter på med noen er knøtta i et plastikk eller canvasbur, festa med sikkerhetssele i baksetet, så sant det er mulig. Ikke det sikreste i verden tenker jeg, men bedre enn å ha henne løs på fanget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har atlas bur til Milli (får ikke noe annet, inn, har ikke stasjonsvogn, og bagasjerommet er lukket.. Er egentlgi mamma og de sin bil da, men bare jeg som bruker det..

Lurer også litt på hvordan det festes med sikkerhetsbelte.. Jeg har tilnå bare "skvist" det fast mellom forsetet og baksetet liksom..

Men er veldig fornøyd med buret ja.. Dyrebutikk damen sa det var ett avde beste bilburene til små hunder.. Men ja, vet jo ikke hvor reelt det var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er atlasburene trafikkgodkjent?

Atlas burene splintrer og lager fine syler når det blir knust... Anbefaler ikke bruke av det i bil.

Og ja, hunden kan selv greie å knuse buret ved å få en ordentlig "sleng" inni kassen ved ulykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atlas burene splintrer og lager fine syler når det blir knust... Anbefaler ikke bruke av det i bil.

Og ja, hunden kan selv greie å knuse buret ved å få en ordentlig "sleng" inni kassen ved ulykke.

Takk, da fikk jeg det bekreftet at dette absolutt ikke er anbefalt til bruk i bil.

Skal jeg noen gang ha bur i bil skal det være helsveiset (eller det andre sorte buret med tykke sprinkler)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med VariKennel bur? Det er jo de som brukes til transport i fly, og da må de vel kunne brukes i bil også tenker jeg (selv om de er i plast).

Selv bruker jeg sele nå, men driver og spekulerer litt på hva jeg skal gjøre når jeg får nr to i hus på nyåret.

Samme effekten som Atlas burene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...