Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel


Teddy2007

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt mye om denne rasen, noen advarer andre ikke. Jeg og gubben er på utkikk etter hund selv kan jeg tenke meg noe større alla golden, newfoundland av den litt rolige familietypen. Men gubben gir seg ikke med mase om JRT så jeg tenkte eg skulle sjekke ut hvilken hund dette er og hvilken bruksområder? Da med tanke på rideturer, sykkel, fjellturer etc? Barn, andre dyr, mennesker etc?

håper noen kan fortelle meg mer om denne rasen :P

Skrevet

Min første egne hund var en JRT. Han er nå 10 år (tiden flyr :P ). Jeg er en av de som kommer med en advarsel...

Jepp, noen av de er kjempesøte og kvikke og glade små skapninger, andre er små sinte monstre. Rasen har eksplodert i popularitet siden de ble godkjente og ikke alle er like nøye på mentaliteten når de avler. Mye ufin og usikker oppførsel blir forklart med at de er så "tøffe", en hund som uttagerer på alt av andre hunder er ikke tøff, den er som oftest redd. En selvsikker JRT vet ikke at den er liten og den gidder ikke bråke. At den er sjefen ser den på som en selvfølge.

En JRT er en hund, ikke en liten kosesak, og det er MYE hund. Spesiellt i oppveksten kan mange av de være mildt sagt en utfordring. Dette må man regne med skal man ha en JRT..

I tilegg så er de faktisk ikke skapt for å oppdra med en hard hånd, en JRT som føler seg urettferdig behandlet vil kunne ta igjen, en bestemt men vennlig tone er cluet. Og å være svært svært konsekvent.

De krever mye tur og mye mental stimuli for å trives, mer en mange store raser.

Men en trygg og velopdratt JRT er en fantastisk liten skapning. De er lynende intelligente, uendelig hengivne og full av artige påfunn.

JRT er nærmest "skapt" til å være med på rideturer, de er hestefolkets yndlinsghund, fjellturer er intet problem, de kan gå like langt som en stor hund. Fordelen er at de er enklere å putte i sekken hvis de skulle bli skadet etc. Min JRT går overens med de fleste andre dyrearter og er en engel med barn, men jeg ville aldri sluppet han sammen med gnagere da de er rottejegere med mye jaktinstinkt.Noen av de skal visst også ta katter men dette blir sjelden noe problem hvis de blir sosialisert med de fra de er små.

En JRT er noe helt annet enn en nuffe eller en rolig golden, de er små spreke kruttønner som er full av energi og kreativitet på godt og ondt. Samtidig har de en sterk personlighet, hendig størrelse og de er lette å få med på lek og morro. Det er i tilegg en svært frisk rase, i det minste sist jeg sjekket. Ikke sikler de eller lukter hund heller :P

Skrevet

Enig med Loke, dette er en hunderase man ikke bør undervurdere - tvert om. De er "søte", og det er synd - for jeg tror de har hatt litt for stor appell til unge folk som vil ha en "kul hund" og som ikke tar det mentale helt med i betraktning. Kjenner opptil flere som er lei seg, fordi de har fått ganske kvasse, nokså sure og ... "seriøse"... jacker - hunder som hadde vært helt greie dersom eierne hadde klart å få kontroll, men som nå må holdes unna valper og andre småhunder og barn og etc... fordi eierne ikke takler dem, små som de er. Eller eierne er skuffet fordi "den ikke leker", fordi den ikke er kjærlig og "søt" som en cavalier etc.

Eller omvendt, de som tror at lille jackvalpen er "så tøff altså" fordi den har såpass mot at den prøver å jage vekk de skumle hundene - der den sitter med ryggen til matmors bein og lærer at bare den tar nok i, så virker det kanskje - eller kanskje ikke. Det skjærer meg i hjertet, det er en flott måte å skape usikre og utagerende hunder på.

Jeg husker dem fra gammelt av, vi har hatt dem i familien, og de var selvsikre og ekte barske hunder som hestefolkene likte fordi de tålte å få seg et spark av hesten... ja, nokså omskrevet da, men de tålte jo mye (og så ble de jo forbudt å ha løpende løs rundt på ulike gårder der det var ridestevner, fordi det gikk med noen kjælekaniner og høns og greier). Nå synes jeg at jeg ser mange usikre jacker i forhold til før, "noe" er annerledes med endel av dem iallfall.

Det er blant mine yndlingsraser, men de er en håndfull - mer enn en endel andre terrierraser, slik jeg oppfatter dem.

Skrevet

Og så har man de som faktisk er seriøse hundeeiere som bruker hundene og trener aktivt, men som allikevel har en hund som ikke kan omgås alt av andre hunder. Mye av det ligger i hundens natur, så å tro at man kan forme en Jack slik man vil bare man trener riktig og er seriøs, kan også slå feil.

Skal man ha en Jack må man ta med det som følger med - og med en Jack er det ingenting som er en selvfølge: hverken at den er harmonisk i lek med andre hunder eller barn.

Når det er sagt så er det en super rase for dem som kaller en spade for en spade og gir hunden et rikt og aktivt liv. Kanskje ikke alltid kan dette aktive livet innebære at man oppsøker parker i byer hvor det florerer av forskjellige hunder, men dog; skal man ha en hund som tør å "vise deg fingeren" eller som later som de gjør det selv om de i bunn og grunn er noe usikre av seg. og du er forberedt på at alt ikke alltid går som planlagt så er jackene fine de.

Jeg er terriermenneske på min hals og tiltrekkes av denne staheten og særheten som terriere ofte bringer med seg. Bikkjene er høyt oppe utendørs, men sofaslitere innendørs så fremt de får det de krever. Jeg har ikke Jack, men en rase som har enda mer jaktinstinkt og jeg kan ALDRI la den tusle rundt alene utendørs på gården til svigerforeldrene mine. Forresten så finnes det knapt et ganglag som heter "å tusle". Det er galopp meg her og galopp meg der, og jeg må hele tiden ha et øye på hvor hun befinner seg, og må kalle inn hunden ca fire-fem ganger i kvarteret fordi hun tar seg noen avstikkere for å undersøke sine egne prosjekter. MEN; det er ikke slitsomt i mine øyne, jeg visste hva jeg anskaffet meg, og jeg ville ikke ha en Golden retriver som lunter rundt og legger seg ned for å slappe av og som alltid er ved min side...

Jeg er enig i Lokes fremstilling av hvordan man trener Jacker (og andre hunder, selvsagt), for det er mange som tror at Jackene må kues og håndteres hardt. Og det kan til tider være fristende å gi dem "en tævva" ,som man sier på landsbygda, for oppførselen kan gå over støvleskaft innimellom. Men da må man finne smutthull og overliste hundens forstand slik at man egentlig fikk det som man ville uten at hunden føler den taper kampen. En terrier har ikke lyst til å tape kampen hvis hardt settes mot hardt, de må manipuleres til å tro at de selv fant ut hvordan ting skal gjøres...

Skrevet

flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Skrevet

Syns Loke skrev veldig bra om JRT. Da jeg så emnet Jack Russell ble jeg litt redd for at mange skulle skrive masse negativt om rasen, for det ER mange som tror de vet så mye om disse hundene, men som egentlig ikke har erfart så mye selv.

Jeg er også enig med Akela i at det er mange unge som skaffer seg JRT fordi de er så søte og morsomme, men som ikke er klar over hvor mye hund det er i dem. Og dette er synd. For de er ikke veskehunder...

Men jeg vil i tillegg si at jeg er enormt fornøyd med min JRT! Han gir meg utrolig masse glede og selskap, og vil være med meg over alt:) Han elsker å kjøre bil, og han kan til og med sitte å se på tv sammen med meg.

Disse hundene trenger ikke veldig ofte og lange turer, for de kan klare å aktivisere seg selv. Selvsagt skal de gå turer, som alle andre hunder, men de blir ikke så veldig fysisk slitne av det. De blir mye mer slitne av å få utfordrende oppgaver som de må bruke hodet sitt på, som f.eks. spor, agility, eller bare lydighetstrening. Og som jeg sa, de kan aktivisere seg selv. Min JRT får i blant raptusser og da kan han spinne fram og tilbake på stuegulvet eller på plenen i noen minutter, gjerne med en leke, og så er han ferdig. Forresten er det utrolig morsomt å se på...:)

Ang å ha dem løs, tror jeg dette kan trenes opp. Jeg går veldig mye tur med min løs, og jeg har lært han til at han skal sitte i veikanten når det kjører biler forbi. Selvsagt går jeg ikke i veldig trafikkerte områder med han. Det er heller ikke noe problem å la han tusle rundt i hagen alene litt. Han kommer med en gang jeg roper, for han vil alltid være med der det skjer!

Så dette var mine erfaringer med denne rasen. Håper det var til noe hjelp:)

Skrevet
flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Jeg forstår ikke helt hva du mener her, men en JRT er ingen stor hund da...

Skrevet

liker rasen, men man må vite hva man gjør. de er utrolig sta. vi trener agility lamme en. han er kjempe herlig. men hun hadde lit problemer med han i "tenårene". som de andre sier en stor hun i liten kropp

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...