Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel


Teddy2007

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt mye om denne rasen, noen advarer andre ikke. Jeg og gubben er på utkikk etter hund selv kan jeg tenke meg noe større alla golden, newfoundland av den litt rolige familietypen. Men gubben gir seg ikke med mase om JRT så jeg tenkte eg skulle sjekke ut hvilken hund dette er og hvilken bruksområder? Da med tanke på rideturer, sykkel, fjellturer etc? Barn, andre dyr, mennesker etc?

håper noen kan fortelle meg mer om denne rasen :P

Skrevet

Min første egne hund var en JRT. Han er nå 10 år (tiden flyr :P ). Jeg er en av de som kommer med en advarsel...

Jepp, noen av de er kjempesøte og kvikke og glade små skapninger, andre er små sinte monstre. Rasen har eksplodert i popularitet siden de ble godkjente og ikke alle er like nøye på mentaliteten når de avler. Mye ufin og usikker oppførsel blir forklart med at de er så "tøffe", en hund som uttagerer på alt av andre hunder er ikke tøff, den er som oftest redd. En selvsikker JRT vet ikke at den er liten og den gidder ikke bråke. At den er sjefen ser den på som en selvfølge.

En JRT er en hund, ikke en liten kosesak, og det er MYE hund. Spesiellt i oppveksten kan mange av de være mildt sagt en utfordring. Dette må man regne med skal man ha en JRT..

I tilegg så er de faktisk ikke skapt for å oppdra med en hard hånd, en JRT som føler seg urettferdig behandlet vil kunne ta igjen, en bestemt men vennlig tone er cluet. Og å være svært svært konsekvent.

De krever mye tur og mye mental stimuli for å trives, mer en mange store raser.

Men en trygg og velopdratt JRT er en fantastisk liten skapning. De er lynende intelligente, uendelig hengivne og full av artige påfunn.

JRT er nærmest "skapt" til å være med på rideturer, de er hestefolkets yndlinsghund, fjellturer er intet problem, de kan gå like langt som en stor hund. Fordelen er at de er enklere å putte i sekken hvis de skulle bli skadet etc. Min JRT går overens med de fleste andre dyrearter og er en engel med barn, men jeg ville aldri sluppet han sammen med gnagere da de er rottejegere med mye jaktinstinkt.Noen av de skal visst også ta katter men dette blir sjelden noe problem hvis de blir sosialisert med de fra de er små.

En JRT er noe helt annet enn en nuffe eller en rolig golden, de er små spreke kruttønner som er full av energi og kreativitet på godt og ondt. Samtidig har de en sterk personlighet, hendig størrelse og de er lette å få med på lek og morro. Det er i tilegg en svært frisk rase, i det minste sist jeg sjekket. Ikke sikler de eller lukter hund heller :P

Skrevet

Enig med Loke, dette er en hunderase man ikke bør undervurdere - tvert om. De er "søte", og det er synd - for jeg tror de har hatt litt for stor appell til unge folk som vil ha en "kul hund" og som ikke tar det mentale helt med i betraktning. Kjenner opptil flere som er lei seg, fordi de har fått ganske kvasse, nokså sure og ... "seriøse"... jacker - hunder som hadde vært helt greie dersom eierne hadde klart å få kontroll, men som nå må holdes unna valper og andre småhunder og barn og etc... fordi eierne ikke takler dem, små som de er. Eller eierne er skuffet fordi "den ikke leker", fordi den ikke er kjærlig og "søt" som en cavalier etc.

Eller omvendt, de som tror at lille jackvalpen er "så tøff altså" fordi den har såpass mot at den prøver å jage vekk de skumle hundene - der den sitter med ryggen til matmors bein og lærer at bare den tar nok i, så virker det kanskje - eller kanskje ikke. Det skjærer meg i hjertet, det er en flott måte å skape usikre og utagerende hunder på.

Jeg husker dem fra gammelt av, vi har hatt dem i familien, og de var selvsikre og ekte barske hunder som hestefolkene likte fordi de tålte å få seg et spark av hesten... ja, nokså omskrevet da, men de tålte jo mye (og så ble de jo forbudt å ha løpende løs rundt på ulike gårder der det var ridestevner, fordi det gikk med noen kjælekaniner og høns og greier). Nå synes jeg at jeg ser mange usikre jacker i forhold til før, "noe" er annerledes med endel av dem iallfall.

Det er blant mine yndlingsraser, men de er en håndfull - mer enn en endel andre terrierraser, slik jeg oppfatter dem.

Skrevet

Og så har man de som faktisk er seriøse hundeeiere som bruker hundene og trener aktivt, men som allikevel har en hund som ikke kan omgås alt av andre hunder. Mye av det ligger i hundens natur, så å tro at man kan forme en Jack slik man vil bare man trener riktig og er seriøs, kan også slå feil.

Skal man ha en Jack må man ta med det som følger med - og med en Jack er det ingenting som er en selvfølge: hverken at den er harmonisk i lek med andre hunder eller barn.

Når det er sagt så er det en super rase for dem som kaller en spade for en spade og gir hunden et rikt og aktivt liv. Kanskje ikke alltid kan dette aktive livet innebære at man oppsøker parker i byer hvor det florerer av forskjellige hunder, men dog; skal man ha en hund som tør å "vise deg fingeren" eller som later som de gjør det selv om de i bunn og grunn er noe usikre av seg. og du er forberedt på at alt ikke alltid går som planlagt så er jackene fine de.

Jeg er terriermenneske på min hals og tiltrekkes av denne staheten og særheten som terriere ofte bringer med seg. Bikkjene er høyt oppe utendørs, men sofaslitere innendørs så fremt de får det de krever. Jeg har ikke Jack, men en rase som har enda mer jaktinstinkt og jeg kan ALDRI la den tusle rundt alene utendørs på gården til svigerforeldrene mine. Forresten så finnes det knapt et ganglag som heter "å tusle". Det er galopp meg her og galopp meg der, og jeg må hele tiden ha et øye på hvor hun befinner seg, og må kalle inn hunden ca fire-fem ganger i kvarteret fordi hun tar seg noen avstikkere for å undersøke sine egne prosjekter. MEN; det er ikke slitsomt i mine øyne, jeg visste hva jeg anskaffet meg, og jeg ville ikke ha en Golden retriver som lunter rundt og legger seg ned for å slappe av og som alltid er ved min side...

Jeg er enig i Lokes fremstilling av hvordan man trener Jacker (og andre hunder, selvsagt), for det er mange som tror at Jackene må kues og håndteres hardt. Og det kan til tider være fristende å gi dem "en tævva" ,som man sier på landsbygda, for oppførselen kan gå over støvleskaft innimellom. Men da må man finne smutthull og overliste hundens forstand slik at man egentlig fikk det som man ville uten at hunden føler den taper kampen. En terrier har ikke lyst til å tape kampen hvis hardt settes mot hardt, de må manipuleres til å tro at de selv fant ut hvordan ting skal gjøres...

Skrevet

flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Skrevet

Syns Loke skrev veldig bra om JRT. Da jeg så emnet Jack Russell ble jeg litt redd for at mange skulle skrive masse negativt om rasen, for det ER mange som tror de vet så mye om disse hundene, men som egentlig ikke har erfart så mye selv.

Jeg er også enig med Akela i at det er mange unge som skaffer seg JRT fordi de er så søte og morsomme, men som ikke er klar over hvor mye hund det er i dem. Og dette er synd. For de er ikke veskehunder...

Men jeg vil i tillegg si at jeg er enormt fornøyd med min JRT! Han gir meg utrolig masse glede og selskap, og vil være med meg over alt:) Han elsker å kjøre bil, og han kan til og med sitte å se på tv sammen med meg.

Disse hundene trenger ikke veldig ofte og lange turer, for de kan klare å aktivisere seg selv. Selvsagt skal de gå turer, som alle andre hunder, men de blir ikke så veldig fysisk slitne av det. De blir mye mer slitne av å få utfordrende oppgaver som de må bruke hodet sitt på, som f.eks. spor, agility, eller bare lydighetstrening. Og som jeg sa, de kan aktivisere seg selv. Min JRT får i blant raptusser og da kan han spinne fram og tilbake på stuegulvet eller på plenen i noen minutter, gjerne med en leke, og så er han ferdig. Forresten er det utrolig morsomt å se på...:)

Ang å ha dem løs, tror jeg dette kan trenes opp. Jeg går veldig mye tur med min løs, og jeg har lært han til at han skal sitte i veikanten når det kjører biler forbi. Selvsagt går jeg ikke i veldig trafikkerte områder med han. Det er heller ikke noe problem å la han tusle rundt i hagen alene litt. Han kommer med en gang jeg roper, for han vil alltid være med der det skjer!

Så dette var mine erfaringer med denne rasen. Håper det var til noe hjelp:)

Skrevet
flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Jeg forstår ikke helt hva du mener her, men en JRT er ingen stor hund da...

Skrevet

liker rasen, men man må vite hva man gjør. de er utrolig sta. vi trener agility lamme en. han er kjempe herlig. men hun hadde lit problemer med han i "tenårene". som de andre sier en stor hun i liten kropp

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...