Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel


Teddy2007

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt mye om denne rasen, noen advarer andre ikke. Jeg og gubben er på utkikk etter hund selv kan jeg tenke meg noe større alla golden, newfoundland av den litt rolige familietypen. Men gubben gir seg ikke med mase om JRT så jeg tenkte eg skulle sjekke ut hvilken hund dette er og hvilken bruksområder? Da med tanke på rideturer, sykkel, fjellturer etc? Barn, andre dyr, mennesker etc?

håper noen kan fortelle meg mer om denne rasen :P

Skrevet

Min første egne hund var en JRT. Han er nå 10 år (tiden flyr :P ). Jeg er en av de som kommer med en advarsel...

Jepp, noen av de er kjempesøte og kvikke og glade små skapninger, andre er små sinte monstre. Rasen har eksplodert i popularitet siden de ble godkjente og ikke alle er like nøye på mentaliteten når de avler. Mye ufin og usikker oppførsel blir forklart med at de er så "tøffe", en hund som uttagerer på alt av andre hunder er ikke tøff, den er som oftest redd. En selvsikker JRT vet ikke at den er liten og den gidder ikke bråke. At den er sjefen ser den på som en selvfølge.

En JRT er en hund, ikke en liten kosesak, og det er MYE hund. Spesiellt i oppveksten kan mange av de være mildt sagt en utfordring. Dette må man regne med skal man ha en JRT..

I tilegg så er de faktisk ikke skapt for å oppdra med en hard hånd, en JRT som føler seg urettferdig behandlet vil kunne ta igjen, en bestemt men vennlig tone er cluet. Og å være svært svært konsekvent.

De krever mye tur og mye mental stimuli for å trives, mer en mange store raser.

Men en trygg og velopdratt JRT er en fantastisk liten skapning. De er lynende intelligente, uendelig hengivne og full av artige påfunn.

JRT er nærmest "skapt" til å være med på rideturer, de er hestefolkets yndlinsghund, fjellturer er intet problem, de kan gå like langt som en stor hund. Fordelen er at de er enklere å putte i sekken hvis de skulle bli skadet etc. Min JRT går overens med de fleste andre dyrearter og er en engel med barn, men jeg ville aldri sluppet han sammen med gnagere da de er rottejegere med mye jaktinstinkt.Noen av de skal visst også ta katter men dette blir sjelden noe problem hvis de blir sosialisert med de fra de er små.

En JRT er noe helt annet enn en nuffe eller en rolig golden, de er små spreke kruttønner som er full av energi og kreativitet på godt og ondt. Samtidig har de en sterk personlighet, hendig størrelse og de er lette å få med på lek og morro. Det er i tilegg en svært frisk rase, i det minste sist jeg sjekket. Ikke sikler de eller lukter hund heller :P

Skrevet

Enig med Loke, dette er en hunderase man ikke bør undervurdere - tvert om. De er "søte", og det er synd - for jeg tror de har hatt litt for stor appell til unge folk som vil ha en "kul hund" og som ikke tar det mentale helt med i betraktning. Kjenner opptil flere som er lei seg, fordi de har fått ganske kvasse, nokså sure og ... "seriøse"... jacker - hunder som hadde vært helt greie dersom eierne hadde klart å få kontroll, men som nå må holdes unna valper og andre småhunder og barn og etc... fordi eierne ikke takler dem, små som de er. Eller eierne er skuffet fordi "den ikke leker", fordi den ikke er kjærlig og "søt" som en cavalier etc.

Eller omvendt, de som tror at lille jackvalpen er "så tøff altså" fordi den har såpass mot at den prøver å jage vekk de skumle hundene - der den sitter med ryggen til matmors bein og lærer at bare den tar nok i, så virker det kanskje - eller kanskje ikke. Det skjærer meg i hjertet, det er en flott måte å skape usikre og utagerende hunder på.

Jeg husker dem fra gammelt av, vi har hatt dem i familien, og de var selvsikre og ekte barske hunder som hestefolkene likte fordi de tålte å få seg et spark av hesten... ja, nokså omskrevet da, men de tålte jo mye (og så ble de jo forbudt å ha løpende løs rundt på ulike gårder der det var ridestevner, fordi det gikk med noen kjælekaniner og høns og greier). Nå synes jeg at jeg ser mange usikre jacker i forhold til før, "noe" er annerledes med endel av dem iallfall.

Det er blant mine yndlingsraser, men de er en håndfull - mer enn en endel andre terrierraser, slik jeg oppfatter dem.

Skrevet

Og så har man de som faktisk er seriøse hundeeiere som bruker hundene og trener aktivt, men som allikevel har en hund som ikke kan omgås alt av andre hunder. Mye av det ligger i hundens natur, så å tro at man kan forme en Jack slik man vil bare man trener riktig og er seriøs, kan også slå feil.

Skal man ha en Jack må man ta med det som følger med - og med en Jack er det ingenting som er en selvfølge: hverken at den er harmonisk i lek med andre hunder eller barn.

Når det er sagt så er det en super rase for dem som kaller en spade for en spade og gir hunden et rikt og aktivt liv. Kanskje ikke alltid kan dette aktive livet innebære at man oppsøker parker i byer hvor det florerer av forskjellige hunder, men dog; skal man ha en hund som tør å "vise deg fingeren" eller som later som de gjør det selv om de i bunn og grunn er noe usikre av seg. og du er forberedt på at alt ikke alltid går som planlagt så er jackene fine de.

Jeg er terriermenneske på min hals og tiltrekkes av denne staheten og særheten som terriere ofte bringer med seg. Bikkjene er høyt oppe utendørs, men sofaslitere innendørs så fremt de får det de krever. Jeg har ikke Jack, men en rase som har enda mer jaktinstinkt og jeg kan ALDRI la den tusle rundt alene utendørs på gården til svigerforeldrene mine. Forresten så finnes det knapt et ganglag som heter "å tusle". Det er galopp meg her og galopp meg der, og jeg må hele tiden ha et øye på hvor hun befinner seg, og må kalle inn hunden ca fire-fem ganger i kvarteret fordi hun tar seg noen avstikkere for å undersøke sine egne prosjekter. MEN; det er ikke slitsomt i mine øyne, jeg visste hva jeg anskaffet meg, og jeg ville ikke ha en Golden retriver som lunter rundt og legger seg ned for å slappe av og som alltid er ved min side...

Jeg er enig i Lokes fremstilling av hvordan man trener Jacker (og andre hunder, selvsagt), for det er mange som tror at Jackene må kues og håndteres hardt. Og det kan til tider være fristende å gi dem "en tævva" ,som man sier på landsbygda, for oppførselen kan gå over støvleskaft innimellom. Men da må man finne smutthull og overliste hundens forstand slik at man egentlig fikk det som man ville uten at hunden føler den taper kampen. En terrier har ikke lyst til å tape kampen hvis hardt settes mot hardt, de må manipuleres til å tro at de selv fant ut hvordan ting skal gjøres...

Skrevet

flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Skrevet

Syns Loke skrev veldig bra om JRT. Da jeg så emnet Jack Russell ble jeg litt redd for at mange skulle skrive masse negativt om rasen, for det ER mange som tror de vet så mye om disse hundene, men som egentlig ikke har erfart så mye selv.

Jeg er også enig med Akela i at det er mange unge som skaffer seg JRT fordi de er så søte og morsomme, men som ikke er klar over hvor mye hund det er i dem. Og dette er synd. For de er ikke veskehunder...

Men jeg vil i tillegg si at jeg er enormt fornøyd med min JRT! Han gir meg utrolig masse glede og selskap, og vil være med meg over alt:) Han elsker å kjøre bil, og han kan til og med sitte å se på tv sammen med meg.

Disse hundene trenger ikke veldig ofte og lange turer, for de kan klare å aktivisere seg selv. Selvsagt skal de gå turer, som alle andre hunder, men de blir ikke så veldig fysisk slitne av det. De blir mye mer slitne av å få utfordrende oppgaver som de må bruke hodet sitt på, som f.eks. spor, agility, eller bare lydighetstrening. Og som jeg sa, de kan aktivisere seg selv. Min JRT får i blant raptusser og da kan han spinne fram og tilbake på stuegulvet eller på plenen i noen minutter, gjerne med en leke, og så er han ferdig. Forresten er det utrolig morsomt å se på...:)

Ang å ha dem løs, tror jeg dette kan trenes opp. Jeg går veldig mye tur med min løs, og jeg har lært han til at han skal sitte i veikanten når det kjører biler forbi. Selvsagt går jeg ikke i veldig trafikkerte områder med han. Det er heller ikke noe problem å la han tusle rundt i hagen alene litt. Han kommer med en gang jeg roper, for han vil alltid være med der det skjer!

Så dette var mine erfaringer med denne rasen. Håper det var til noe hjelp:)

Skrevet
flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Jeg forstår ikke helt hva du mener her, men en JRT er ingen stor hund da...

Skrevet

liker rasen, men man må vite hva man gjør. de er utrolig sta. vi trener agility lamme en. han er kjempe herlig. men hun hadde lit problemer med han i "tenårene". som de andre sier en stor hun i liten kropp

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...