Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel


Teddy2007

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt mye om denne rasen, noen advarer andre ikke. Jeg og gubben er på utkikk etter hund selv kan jeg tenke meg noe større alla golden, newfoundland av den litt rolige familietypen. Men gubben gir seg ikke med mase om JRT så jeg tenkte eg skulle sjekke ut hvilken hund dette er og hvilken bruksområder? Da med tanke på rideturer, sykkel, fjellturer etc? Barn, andre dyr, mennesker etc?

håper noen kan fortelle meg mer om denne rasen :P

Skrevet

Min første egne hund var en JRT. Han er nå 10 år (tiden flyr :P ). Jeg er en av de som kommer med en advarsel...

Jepp, noen av de er kjempesøte og kvikke og glade små skapninger, andre er små sinte monstre. Rasen har eksplodert i popularitet siden de ble godkjente og ikke alle er like nøye på mentaliteten når de avler. Mye ufin og usikker oppførsel blir forklart med at de er så "tøffe", en hund som uttagerer på alt av andre hunder er ikke tøff, den er som oftest redd. En selvsikker JRT vet ikke at den er liten og den gidder ikke bråke. At den er sjefen ser den på som en selvfølge.

En JRT er en hund, ikke en liten kosesak, og det er MYE hund. Spesiellt i oppveksten kan mange av de være mildt sagt en utfordring. Dette må man regne med skal man ha en JRT..

I tilegg så er de faktisk ikke skapt for å oppdra med en hard hånd, en JRT som føler seg urettferdig behandlet vil kunne ta igjen, en bestemt men vennlig tone er cluet. Og å være svært svært konsekvent.

De krever mye tur og mye mental stimuli for å trives, mer en mange store raser.

Men en trygg og velopdratt JRT er en fantastisk liten skapning. De er lynende intelligente, uendelig hengivne og full av artige påfunn.

JRT er nærmest "skapt" til å være med på rideturer, de er hestefolkets yndlinsghund, fjellturer er intet problem, de kan gå like langt som en stor hund. Fordelen er at de er enklere å putte i sekken hvis de skulle bli skadet etc. Min JRT går overens med de fleste andre dyrearter og er en engel med barn, men jeg ville aldri sluppet han sammen med gnagere da de er rottejegere med mye jaktinstinkt.Noen av de skal visst også ta katter men dette blir sjelden noe problem hvis de blir sosialisert med de fra de er små.

En JRT er noe helt annet enn en nuffe eller en rolig golden, de er små spreke kruttønner som er full av energi og kreativitet på godt og ondt. Samtidig har de en sterk personlighet, hendig størrelse og de er lette å få med på lek og morro. Det er i tilegg en svært frisk rase, i det minste sist jeg sjekket. Ikke sikler de eller lukter hund heller :P

Skrevet

Enig med Loke, dette er en hunderase man ikke bør undervurdere - tvert om. De er "søte", og det er synd - for jeg tror de har hatt litt for stor appell til unge folk som vil ha en "kul hund" og som ikke tar det mentale helt med i betraktning. Kjenner opptil flere som er lei seg, fordi de har fått ganske kvasse, nokså sure og ... "seriøse"... jacker - hunder som hadde vært helt greie dersom eierne hadde klart å få kontroll, men som nå må holdes unna valper og andre småhunder og barn og etc... fordi eierne ikke takler dem, små som de er. Eller eierne er skuffet fordi "den ikke leker", fordi den ikke er kjærlig og "søt" som en cavalier etc.

Eller omvendt, de som tror at lille jackvalpen er "så tøff altså" fordi den har såpass mot at den prøver å jage vekk de skumle hundene - der den sitter med ryggen til matmors bein og lærer at bare den tar nok i, så virker det kanskje - eller kanskje ikke. Det skjærer meg i hjertet, det er en flott måte å skape usikre og utagerende hunder på.

Jeg husker dem fra gammelt av, vi har hatt dem i familien, og de var selvsikre og ekte barske hunder som hestefolkene likte fordi de tålte å få seg et spark av hesten... ja, nokså omskrevet da, men de tålte jo mye (og så ble de jo forbudt å ha løpende løs rundt på ulike gårder der det var ridestevner, fordi det gikk med noen kjælekaniner og høns og greier). Nå synes jeg at jeg ser mange usikre jacker i forhold til før, "noe" er annerledes med endel av dem iallfall.

Det er blant mine yndlingsraser, men de er en håndfull - mer enn en endel andre terrierraser, slik jeg oppfatter dem.

Skrevet

Og så har man de som faktisk er seriøse hundeeiere som bruker hundene og trener aktivt, men som allikevel har en hund som ikke kan omgås alt av andre hunder. Mye av det ligger i hundens natur, så å tro at man kan forme en Jack slik man vil bare man trener riktig og er seriøs, kan også slå feil.

Skal man ha en Jack må man ta med det som følger med - og med en Jack er det ingenting som er en selvfølge: hverken at den er harmonisk i lek med andre hunder eller barn.

Når det er sagt så er det en super rase for dem som kaller en spade for en spade og gir hunden et rikt og aktivt liv. Kanskje ikke alltid kan dette aktive livet innebære at man oppsøker parker i byer hvor det florerer av forskjellige hunder, men dog; skal man ha en hund som tør å "vise deg fingeren" eller som later som de gjør det selv om de i bunn og grunn er noe usikre av seg. og du er forberedt på at alt ikke alltid går som planlagt så er jackene fine de.

Jeg er terriermenneske på min hals og tiltrekkes av denne staheten og særheten som terriere ofte bringer med seg. Bikkjene er høyt oppe utendørs, men sofaslitere innendørs så fremt de får det de krever. Jeg har ikke Jack, men en rase som har enda mer jaktinstinkt og jeg kan ALDRI la den tusle rundt alene utendørs på gården til svigerforeldrene mine. Forresten så finnes det knapt et ganglag som heter "å tusle". Det er galopp meg her og galopp meg der, og jeg må hele tiden ha et øye på hvor hun befinner seg, og må kalle inn hunden ca fire-fem ganger i kvarteret fordi hun tar seg noen avstikkere for å undersøke sine egne prosjekter. MEN; det er ikke slitsomt i mine øyne, jeg visste hva jeg anskaffet meg, og jeg ville ikke ha en Golden retriver som lunter rundt og legger seg ned for å slappe av og som alltid er ved min side...

Jeg er enig i Lokes fremstilling av hvordan man trener Jacker (og andre hunder, selvsagt), for det er mange som tror at Jackene må kues og håndteres hardt. Og det kan til tider være fristende å gi dem "en tævva" ,som man sier på landsbygda, for oppførselen kan gå over støvleskaft innimellom. Men da må man finne smutthull og overliste hundens forstand slik at man egentlig fikk det som man ville uten at hunden føler den taper kampen. En terrier har ikke lyst til å tape kampen hvis hardt settes mot hardt, de må manipuleres til å tro at de selv fant ut hvordan ting skal gjøres...

Skrevet

flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Skrevet

Syns Loke skrev veldig bra om JRT. Da jeg så emnet Jack Russell ble jeg litt redd for at mange skulle skrive masse negativt om rasen, for det ER mange som tror de vet så mye om disse hundene, men som egentlig ikke har erfart så mye selv.

Jeg er også enig med Akela i at det er mange unge som skaffer seg JRT fordi de er så søte og morsomme, men som ikke er klar over hvor mye hund det er i dem. Og dette er synd. For de er ikke veskehunder...

Men jeg vil i tillegg si at jeg er enormt fornøyd med min JRT! Han gir meg utrolig masse glede og selskap, og vil være med meg over alt:) Han elsker å kjøre bil, og han kan til og med sitte å se på tv sammen med meg.

Disse hundene trenger ikke veldig ofte og lange turer, for de kan klare å aktivisere seg selv. Selvsagt skal de gå turer, som alle andre hunder, men de blir ikke så veldig fysisk slitne av det. De blir mye mer slitne av å få utfordrende oppgaver som de må bruke hodet sitt på, som f.eks. spor, agility, eller bare lydighetstrening. Og som jeg sa, de kan aktivisere seg selv. Min JRT får i blant raptusser og da kan han spinne fram og tilbake på stuegulvet eller på plenen i noen minutter, gjerne med en leke, og så er han ferdig. Forresten er det utrolig morsomt å se på...:)

Ang å ha dem løs, tror jeg dette kan trenes opp. Jeg går veldig mye tur med min løs, og jeg har lært han til at han skal sitte i veikanten når det kjører biler forbi. Selvsagt går jeg ikke i veldig trafikkerte områder med han. Det er heller ikke noe problem å la han tusle rundt i hagen alene litt. Han kommer med en gang jeg roper, for han vil alltid være med der det skjer!

Så dette var mine erfaringer med denne rasen. Håper det var til noe hjelp:)

Skrevet
flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Jeg forstår ikke helt hva du mener her, men en JRT er ingen stor hund da...

Skrevet

liker rasen, men man må vite hva man gjør. de er utrolig sta. vi trener agility lamme en. han er kjempe herlig. men hun hadde lit problemer med han i "tenårene". som de andre sier en stor hun i liten kropp

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...