Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofaen ? - Samboer lager regler


Tina&Ella

Recommended Posts

Man må gi og ta i et forhold og velger man å bo sammen så er det sikkert noen vaner/uvaner som man må forandre på for å ettergi ønsker og krav til den andre part.

Flytter man sammen med en som ikke er vant med hunder, eller som aldri har hatt hund før så er det nok mange ting som våre kjære ikke forstår helt med oss "hundegale". Min kjæreste har aldri hatt hund eller har hatt noe særlig kontakt med hunder før han møtte meg, så for han var det veldig rart og uvant at noen kunne sjenke så mye tid, krefter og penger på hundene sine. Dette var i førsten av vårt forhold og i dag har mye forandret seg, han trengte å bli kjent med hunder før han kunne forstå meg og mine valg.

Når min samboer flyttet inn hos meg hadde han kun en ting han ville jeg skulle respektere mht hundene, og det var at han skulle få slippe å dele dobbeltsenga med meg og 2 hunder. Noe jeg forstår og respekterer, ellers er mitt hundehold og hundenes hundeliv akkuratt det samme som før. Så her ligger de fremdeles i sofaen og alle de andre tingene jeg har skjemt dem bort med..

Min samboer har slitet med rennende sviende øyne og kløing over hele kroppen siden han flyttet permanent inn til meg, og var hos legen for 1 mnd siden og fikk påvist allergi for hund. :P

Deilig og betryggende for meg at han har blitt så glad i mine hunder at han bare sa : " Fint at det finnes medisiner i både tablettform og i øyendråper jeg kan ta" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Da er jeg nok slem jeg og. Aldri hund i møbler, bernern har fått komme opp i senga iblandt, men det var det foreldrene mine som lærte henne (etter å selv ha satt som en betingelse for at jeg kunne kjøpe henne at hun ikke skulle i senga :rolleyes: ). Har aldri hatt noen regler for at hun ikke får gå rundt bordet, men det har aldri vært no problem og har hun gått i veien har jeg bare bedt henne gå å legge seg eller sluppet henne ut.

Jeg forstår samboern din godt, men det skal jo ikke bare være du som tilpasser deg. Begge må kunne fire på kravene og det virker det jo som dere har fått til nå. Lykke til med valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Flott at dere har kommet til enighet da, men helt alvorlig - jeg er dønn enig med samboeren din faktisk - og jeg ER hundemenneske og koser meg minst like mye med mine hunder selv om jeg ikke har dem i sofaen.

Nå er det jo ikke snakk om hva man mener bør være generelle regler i et hvert hundehold. Det handler vel mer om at trådstarter har fått beskjed av samboeren at hun helt må legge om sin måte å holde hund på. Ja, det går fint an å være hundemenneske uten å ha hunden innomhus en gang, men det er vel ikke det saken gjelder.

Det er jo fint hvis folk er enige, men tviler på at du hadde vært særlig fornøyd, hvis noen fant det for godt å fortelle deg hva du skulle gjøre med dine hunder, når og hvordan. Det er vel DET som er poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke snakk om hva man mener bør være generelle regler i et hvert hundehold. Det handler vel mer om at trådstarter har fått beskjed av samboeren at hun helt må legge om sin måte å holde hund på. Ja, det går fint an å være hundemenneske uten å ha hunden innomhus en gang, men det er vel ikke det saken gjelder.

Det er jo fint hvis folk er enige, men tviler på at du hadde vært særlig fornøyd, hvis noen fant det for godt å fortelle deg hva du skulle gjøre med dine hunder, når og hvordan. Det er vel DET som er poenget.

Takk Emilie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok aldri godtatt de reglene som samboeren din har satt for hunden din, men så mener jeg også at hunden kommer først og skal også ha like mye rett til å leve i boligen som hvilket som helst annet medlem og det inkluderer sofaen, senga og hva som helst annet hunden har lyst til å chillen i. Hvis dama mi ikke kan forstå og respektere dette så kan hun bare pelle seg ut. :P

Men, jeg har også forståelse for at de som ikke er hundegale som oss her inne kan ha problemer med at hunden skal hvile i sofaen og slikt, så hvis samboeren er en viktig del av livet så kanskje dere kan inngå ett kompromiss, men hunden må nå få kose i sofaen med deg uansett mener nå jeg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg blander meg her, men hva ER det med mannfolk og dette behovet for kontroll og diktatur ? En sånn mann ville jeg aldri funnet på å flytte inn hos. Hva om dere får en UNGE som plutselig begynner å strekke kleptomanfingrene sine inn over bordet, velte melkeglasset og kline banan i sofaen ? Hva vil han gjøre da tro ?

Jeg synes stadig det er diskusjoner både her og på Canis om disse mannfolka som ikke tåler verken det ene eller det andre... Det er i slike stunder man er sjeleglad for å være innbitt grinebiter og eremitt - som kan styre HELE LIVET sitt helt selv *flir*.

Tja, man kan jo stille seg spørsmålet om hvem det er som prøver å ta kontrollen her - de mennene som ikke er så opptatt av eller begeistret for hunder - eller kvinnene som gjør alt for å forandre på dem (og søker støtte fra f***stimen på diverse nettfora)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok aldri godtatt de reglene som samboeren din har satt for hunden din, men så mener jeg også at hunden kommer først og skal også ha like mye rett til å leve i boligen som hvilket som helst annet medlem og det inkluderer sofaen, senga og hva som helst annet hunden har lyst til å chillen i. Hvis dama mi ikke kan forstå og respektere dette så kan hun bare pelle seg ut. :P

Gjelder det hamsteren og undulaten også det eller? Det er en hund liksom, så lenge de får dekket behovene sine så har de det fint. De ligger neppe og tenker på alt de skulle fått lov til og hvor sjalu de er på deg som får ligge under dynen eller slenge deg på sofaen, spise fra et bord med kniv og gaffel osv.

En hund som aldri har vært i sofaen, men heller har fått fortalt at dit går man ikke, vil ikke ha lyst til å ligge der. Min yngste, som faktisk hadde fått ligge i sofa/seng om hun ville, foretrekker kalde, harde golvet hun, skulle jeg presset henne i sofaen fordi jeg hadde et kosemosebehov? Hva med å ta et sånt behov ut på en evt samboer i stedet?

Diskusjonen handler, som jeg leste den, ikke om at hunden lider av å ikke få utøve en masse menneskeskapte behov, men at en samboer overkjører og trøkker regler nedover huet uten rom for diskusjon. En hund vil ikke ha noe problem med å leve under reglene i startinnlegget, det er vel verre med eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig gjelder det undulaten og hamsteren også, hvis jeg hadde hatt hamster eller undulat så skulle de så absolutt ha fått lov til å sove i senga eller chille i sofaen med meg hvis de har lyst til det og nei jeg ville heller ikke ha tvunget noe som helst dyr opp i sofaen for å kose hvis de ikke har lyst eller viser noe behov for det selv.

Beklager hvis jeg misforstod hva tråden gikk ut på, var ikke meningen å tråkke noen på tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er ikke bare menn som kan være vanskelige når det kommer til dyr, kvinner kan nok være veldig strie og vanskelige de også, iallfall etter hva jeg har erfart. :P

Hehe.. Jeg er hvertfall både stri og vanskelig... :P Her har hunden et teppe; er det i sofaen er det lov til å være der, er det på gulvet/i sengen er man der... Akkurat nå ligger meg på sofaen med et kosesykt Spikkedyr med lampeskjerm. Koselig! :P

Syntes det er kjempefint at dere fant en løsning. Ofte hjelper det å inkludere samboer litt mer i hundeholdet også. Her var det jeg som skulle ha hund, og jeg som fikk ta meg av alt det kjipe, sambo kunne kose litt sa han. Men da vi var og tittet på de 4 uker gamle valpene var det en som smeltet... Og etter det har han vært utrolig flink med hunden. Vi har en avtale om at hunden ikke skal være i sengen, det er vel mest fordi jeg er allergisk.. Og har aldri skjønt hva en hund skal på badet, annet enn å skylle av gjørme og skog etter å ha vært i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at det løste seg for deg, og at du får det hundeholdet du ønsker deg! :P

Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Flott at dere har kommet til enighet da, men helt alvorlig - jeg er dønn enig med samboeren din faktisk - og jeg ER hundemenneske og koser meg minst like mye med mine hunder selv om jeg ikke har dem i sofaen.

Det som er trivelig for deg er kanskje ikke det for alle andre. :P For noen er det å ha hunden i sofaen litt av kosen med det å ha hund, mens andre foretrekker å ha det annerledes. Vi har forskjellige verdier i hundeholdene våre.

Her tusler hundene som de vil, og er de til bry rundt bordet ber jeg dem da bare gå å legge seg. Enkelt og greit.

Og har man en hund som ikke oppfører seg når man har besøk kan man da lære den å oppføre seg istedenfor å stue den vekk? Det går faktisk ann. Jeg kan fint ha med meg hunder på besøk uten at de er til bry. Jeg ber dem vakkert om å gå å legge seg, og der ligger de til besøket er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at dere i alle fall ble litt mer enige :P

Jeg hadde Milli i sengen og sofaen inntil nå helt nylig.. BC'en vår går aldri oppi sofaen, hun liker det rett og slett ikke og syns det blir varmt.. men milli har begynnt å tro at BCen ikke går oppi fordi hun ikke får lov. Så milli har bynnt å sjefe veeeldig over BC'en.. Derfor bestemte jeg meg for at nå var seng og sofa forbudt, og hun sover fra nå av i bur. Jeg trodde dette skulle bli kjempe vanskelig å få til, men forbausende nok så koser hun seg like mye på gulvet og i buret/sengen sin :P heldigvis... Og hun har begynnnt å bedre seg i forhold til BC'en også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo kanskje at når man flytter INN til en person, slik det sto i første innlegget, så har man vel egentlig ikke så mye man skulle sagt om vedkommende man flytter inn til ikke vil ha hund i møbler osv.. Om det blir total kræsj mellom deg som eier og den man flytter inn til da, så får man vel helst bare skylde seg sjøl for å ikke ha diskutert og blitt enige om regler på forhånd - evt flytte ut igjen om det blir for rigid til at man kan leve med det.

Mine hunder får ligge både i sofa og seng, sofaen er gammel, og det er stort sett bare meg i senga mi - OG begge to KAN ligge på gulvet når det er nødvendig, de løper ikke rundt og stresser og maser av den grunn. Når/om/hvis jeg noen gang får en samboer igjen, så vil jeg - forhåpentligvis - sette meg ned med vedkommende FØR vi flytter sammen og bli enige om hvordan ting skal gjøres. Og jeg kan, til tross for mitt lille snev av seperasjonsangst og behov for pelsterapi, leve med at hundene ikke får ligge i møblene faktisk, skal man bo to sammen, så må begge gi og ta litt.

Når det er sagt, så ville jeg vel neppe vurdert å flytte sammen med en som ikke forsto hva det vil si å ha hund. Det blir pels og møkk etter de, de trenger å være sammen med folkene sine, og JEG trenger å ha de rundt meg. Skjønner ikke vedkommende såpass, er han neppe noe for meg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo kanskje at når man flytter INN til en person, slik det sto i første innlegget, så har man vel egentlig ikke så mye man skulle sagt om vedkommende man flytter inn til ikke vil ha hund i møbler osv.. Om det blir total kræsj mellom deg som eier og den man flytter inn til da, så får man vel helst bare skylde seg sjøl for å ikke ha diskutert og blitt enige om regler på forhånd - evt flytte ut igjen om det blir for rigid til at man kan leve med det.

Mine hunder får ligge både i sofa og seng, sofaen er gammel, og det er stort sett bare meg i senga mi - OG begge to KAN ligge på gulvet når det er nødvendig, de løper ikke rundt og stresser og maser av den grunn. Når/om/hvis jeg noen gang får en samboer igjen, så vil jeg - forhåpentligvis - sette meg ned med vedkommende FØR vi flytter sammen og bli enige om hvordan ting skal gjøres. Og jeg kan, til tross for mitt lille snev av seperasjonsangst og behov for pelsterapi, leve med at hundene ikke får ligge i møblene faktisk, skal man bo to sammen, så må begge gi og ta litt.

Når det er sagt, så ville jeg vel neppe vurdert å flytte sammen med en som ikke forsto hva det vil si å ha hund. Det blir pels og møkk etter de, de trenger å være sammen med folkene sine, og JEG trenger å ha de rundt meg. Skjønner ikke vedkommende såpass, er han neppe noe for meg heller.

Mener du at jeg skulle lagt meg paddeflat og latt han bestemme alt av regler i huset !!!! ??????????????????????

Jeg bor her jeg også, på lik linje med han, jeg betaler regninger, rydder og steller i huset, hjelper til med oppussing osv, så jeg har da minst like stor rett til å være med på å bestemme hvordan ting skal være her i huset. Og neida, dette er ikke et problem som er så stort at man ikke kan leve med det, hele poenget er vel egentlig det at man er to stykker som deler et liv sammen, og da skal vel begges meninger telle like mye - og i slike forhold så må man gi og ta, og problemet her var vel det at han ikke hadde evnen til å se ting fra min side og slakke litt på karva. Men vi fikk det til - vi har møtt hverandre på halvveien. Innimellom i forhold så dukker det opp ting underveis - problemer man ikke kan forutse, og da nytter det ikke å være etterpåklok. Alt kan ikke fikses på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...