Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Nikon D50?


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Har lyst på speilrefleks kamera og har kikket litt på Nikon D50, noen som har erfaringer med dette?

-Er det et kamera som er vanskelig å skjønne for meg som er nybegynner med speirefleks kameraer?

-Må jo lese bruksanvisninger osv...men generelt hvor vanskelig er speilrefleks kontra de vanlige små?

Noen tips til gode sider hvor jeg kan lese om speilrefleks kameraer?

Hva ville dere anbefalt meg å kjøpe? Har ikke råd til de dyreste kameraene akkurat nå, kan legge ut ca 5000-5500kr.

Skrevet

Pappa har det kameraet, og jeg har tatt MANGE fine bilder med det ! Og ikke minst, det er raskt.

Er noen innstillinger og stæsj som jeg ikke kan å bruke, men det er fordi jeg ikke har satt meg inn i det.

Jeg vil tro det er lett å bruke når man først har lært det seg.

To bilder til deg her, som er tatt med kameraet.

Men du må huske på at bildene er krympet en god del og lastet opp på nettet.

Brukte dette som bakgrunn på pcn, og det var sinnsykt klart og fint! : http://img165.imageshack.us/img165/9651/bilde020ym1.jpg

Og dette: http://i110.photobucket.com/albums/n91/Malla_85/DSC_1309.jpg

Om du vil, kan jeg sende det første bildet i full str. så ser du hvor klart og fint det blir!

Så Ja, jeg er veldig fornøyd med det!

Skrevet

Jeg har hatt mitt Nikon D50 i 1,5 år nå, og har tatt mange bilder jeg er godt fornøyd med. Når du kjøper et speilreflekskamera er det ikke selve kameraet som er så avgjørende, men optikken man har. Ei god linse har langt større betydning enn selve kamerahuset. På mine hjemmesider ligger det en rekke bilder (ligger veldig mye i bloggen min) jeg har tatt med mitt Nikon-kamera.

For oss amatører er Nikon D50 et utmerket kamera som er lett å bruke og lett å bruke avansert :whistle:. Det er forhåndsinnstilte programmer her som man kan benytte i starten, men man har selvsagt også mulighet til full styring av manuelle innstillinger om man ønsker.

Nå selges ikke D50 mer fra butikker og nettsider så vidt jeg vet - kameraet produseres ikke lenger, og er erstattet av D40 som liksom skal være litt lettere å betjene for nybegynnere. Ulempen med dette kameraet er at det ikke har innebygd motor for autofokus, så man er avhengig av at det ligger i optikken. Derfor kan man ikke benytte all optikk på dette kameraet (om man ikke vil fokusere manuelt da, og det er jo som regel ikke så lett når man fotograferer hunder).

Prismessig burde du kanskje sett på et av Canons kameraer dersom det er noe i prisklassen 5000-5500 du er ute etter. Canons 400D skal vel være ganske OK så vidt jeg vet. Eller du kan sjekke ut bruktmarkedet. DER kan du kanskje få gode tilbud på et D50 nå. Da rekker også pengene lenger og du kan være heldig å få kjøpt brukbar optikk i tillegg :).

De fleste digitale speilreflekskameraer på markedet er gode kamera, og det er bare små variasjoner på dem (gjerne litt smak og behag), og som sagt: kvaliteten ligger mest i optikken og den som står bak kameraet :).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...