Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Så utrolig heldig hun er som har kommet til deg - du tar virkelig godt vare på henne :)

Lykke til videre med slankingen - dere er på god vei nå ;)

Skrevet

Aw, nydelig! Lundehundene er virkelig flotte, de har så herlig uttrykk. Skriv masse om henne, jeg vil gjerne lære mer!

Skrevet
Nå veide jeg henne ikke før ei uke etter at jeg fikk henne, men tror nok hun hadde gått ned noe allerede da (hun spiste ikke så veldig godt de første dagene). Første gang veide hun 11 kg. To uker seinere har hun gått ned 0,6 kg. Ikke så verst det, vel?

Hey! :) Så utrolig bra! Bedre å gå ned jevnt og trutt enn å rase ned ;)

Skrevet

Hun var herlig søt da :)

Lundehunder er så nydelig, fant en lundehund på fjellet i sommer, jeg åpnet den dingsen med navn inni og fant ut at hunden kom fra Frankrike. Jeg fikk ringt eieren som var på en hytte like i nærheten, hun var rimelig takknemmelig for at jeg hadde funnet hunden hennes . Hadde vært litt kjedelig om den forsvant på fjellet, hun skulle jo tross alt tilbake til Frankrike igjen , og å miste hunden i et fremmed land må være ekstra skummelt.

Skrevet
Så utrolig heldig hun er som har kommet til deg - du tar virkelig godt vare på henne :)

Lykke til videre med slankingen - dere er på god vei nå ;)

Er ikke sikker på at Shiba alltid er enig i det - i hvert fall ikke når hun ikke får smake på maten til Gullet... Neida, vi har det fint sammen - er vel jeg som er heldigst, tenker jeg. Lundehunden er en spennende rase, både anatomisk, historisk og atferdsmessig.

Hun var herlig søt da :P

Lundehunder er så nydelig, fant en lundehund på fjellet i sommer, jeg åpnet den dingsen med navn inni og fant ut at hunden kom fra Frankrike. Jeg fikk ringt eieren som var på en hytte like i nærheten, hun var rimelig takknemmelig for at jeg hadde funnet hunden hennes . Hadde vært litt kjedelig om den forsvant på fjellet, hun skulle jo tross alt tilbake til Frankrike igjen , og å miste hunden i et fremmed land må være ekstra skummelt.

Oi, ja det hørtes dramatisk ut. Er vel ikke så mange lundehunder i Frankrike heller, så dette er sikkert noen med veldig spesiell interesse for rasen. Selvsagt er det alltid ille å miste hunden sin, uansett.

Shiba går heldigvis aldri langt fra meg, selv når hun er løs. Mulig hun blir mer vidtfarende etter hvert - foreløpig er hun veldig obs på hvor jeg er hen til enhver tid, men nå har hun heldigvis sluttet å sprette opp så snart jeg rører på meg innendørs. Hun er nok litt preget av å ha blitt omplassert, men det går framover.

Skrevet

Hehe, det blikket kjenner jeg igjen! Lundehunder har et helt spesielt ansiktsuttrykk/blikk. :) Grattis med lundehund! Det er en herlig og unik rase, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke finnes flere av dem.

Merker hvor mye jeg savner min egen lundevofs når jeg ser bilder av rasen...

Skrevet
Hehe, det blikket kjenner jeg igjen! Lundehunder har et helt spesielt ansiktsuttrykk/blikk. :) Grattis med lundehund! Det er en herlig og unik rase, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke finnes flere av dem.

Merker hvor mye jeg savner min egen lundevofs når jeg ser bilder av rasen...

hvor er den?

Skrevet

Ny uke, ny veiing: 10,25 kilo. Nedgangen dabber fortsatt av (150 gram denne uka, mot 200 gram forrige), men vi gir ikke opp!

Jeg tror absolutt Shiba har lagt på seg noe i muskelmasse også. Det er ordentlig moro å se hvor mye lettere hun tar seg fram nå, og med hvilken selvtillit hun nå forserer hindringer - nå hopper hun over bekker som hun tidligere har måttet vasse over. Hun begynner også å få en antydning til oppknepen buk, så hun begynner å bli ordentlig pen!

Skrevet

Det går iallefall nedover! På mennesker er det iallefall vanlig at man går raskest ned i starten, mens de siste kilonene er verst. Mulig det er slik for hunder også :blink: OG som du sier, muskler er tyngre enn fett! Lykke til videre :)

Skrevet

Takk takk! Har ferie denne uka, så hun får i hvert fall nok mosjon - blir spennende å se hvordan det påvirker vekta!

Skrevet

Ingen nye bilder, nei - bare de som ligger på bloggen min. Har noen få helfigurbilder av henne fra da jeg nettopp hadde fått henne, men har verken tenkt å publisere dem, eller ta flere sånne, før hun har kommet sånn noenlunde ned i idealvekt. Da kommer det kanskje en "før-/etter"-bildespesial i denne tråden - så følg med!

Skrevet

Hmpf... 10,2 - altså bare 50 gram ned siste uke - dårlig vær og dårlige venner (som gir hunden min kjøttpølse) får ta skylda... JEG gjør det i hvert fall ikke... ;-)

Skrevet

Akk, folk som ikke klarer å la være å putte alskens mat i hundene kan være irriterende <_< Bra at hun fortsatt går ned i vekt, og ikke legger mer på seg :lol: Gleder meg til å se nye bilder av henne når hun har fått av seg noen kilo :D

  • 4 weeks later...
Skrevet

Uff, har ikke vært så flittig med oppdateringene her i det siste, nei... Har ikke vært og veid Shiba siden siste oppdatering. Tror ikke vekttapet har vært noe å skryte av siden da, men tror ikke hun har gått opp noe særlig heller. Tenker vi sier at vi er i en konsolideringsfase...

Det jeg i hvert fall ser, er at hun er veldig mye sprekere nå enn da jeg fikk henne. Mer muskler, større fart og spenst, og mye større utholdenhet - så jeg stresser ikke så veldig med at hun skal bli sylslank.

Skal se om jeg ikke kan snike meg innom veterinæren på mandag eller tirsdag for å se om det stemmer at hun er sånn ca. på stedet hvil vektmessig.

Skrevet
Kjempe pene begge 2! Både Gullet og Shiba. Jeg for min del er svak for begge rasene så... :P

Hehe, ja det kan jeg tro... Liker papillons, jeg. Du vet vel hva kompisen til Shiba på dette bildet er blanding av?

shiba_lilleplutt.jpg

Skrevet

Hehehe utolig hvor ulike min sissi og han der er altså i kroppen iallefall ;) Tror min tispe har fått mer myndekropp ja :P

Men utrolige søte begge 2 på bilde der da.. ser ut som en lundehund look a like :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Endelig fikk vi somla oss til veterinærkontoret for veiing igjen. En måned siden sist, faktisk, og jeg må innrømme at jeg var litt spent. Skal man være helt ærlig, har man ikke mosjonert verken seg selv eller hundene så mye som man kanskje burde i det siste. Dårlig vær og føre, høstmørke og lange arbeidsdager både på jobb og hjemme har gjort sitt til det - i tillegg til latskapen, selvsagt.

Likevel har faktisk Shiba gått ned til 9,6 kilo - det vil si 600 gram den siste måneden, totalt 1,6 kilo siden jeg startet å veie henne. Tipper at hun til sammen har gått ned nærmere 2 kilo, og det synes! Fettprosenten er nok redusert enda mer, i og med at hun har lagt på seg noe muskler også. Seniorforet ser ut til å funke bra, det.

Få litt skryt, nå da! ;-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...