Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
Nå veide jeg henne ikke før ei uke etter at jeg fikk henne, men tror nok hun hadde gått ned noe allerede da (hun spiste ikke så veldig godt de første dagene). Første gang veide hun 11 kg. To uker seinere har hun gått ned 0,6 kg. Ikke så verst det, vel?

Hey! :) Så utrolig bra! Bedre å gå ned jevnt og trutt enn å rase ned ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var herlig søt da :)

Lundehunder er så nydelig, fant en lundehund på fjellet i sommer, jeg åpnet den dingsen med navn inni og fant ut at hunden kom fra Frankrike. Jeg fikk ringt eieren som var på en hytte like i nærheten, hun var rimelig takknemmelig for at jeg hadde funnet hunden hennes . Hadde vært litt kjedelig om den forsvant på fjellet, hun skulle jo tross alt tilbake til Frankrike igjen , og å miste hunden i et fremmed land må være ekstra skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig heldig hun er som har kommet til deg - du tar virkelig godt vare på henne :)

Lykke til videre med slankingen - dere er på god vei nå ;)

Er ikke sikker på at Shiba alltid er enig i det - i hvert fall ikke når hun ikke får smake på maten til Gullet... Neida, vi har det fint sammen - er vel jeg som er heldigst, tenker jeg. Lundehunden er en spennende rase, både anatomisk, historisk og atferdsmessig.

Hun var herlig søt da :P

Lundehunder er så nydelig, fant en lundehund på fjellet i sommer, jeg åpnet den dingsen med navn inni og fant ut at hunden kom fra Frankrike. Jeg fikk ringt eieren som var på en hytte like i nærheten, hun var rimelig takknemmelig for at jeg hadde funnet hunden hennes . Hadde vært litt kjedelig om den forsvant på fjellet, hun skulle jo tross alt tilbake til Frankrike igjen , og å miste hunden i et fremmed land må være ekstra skummelt.

Oi, ja det hørtes dramatisk ut. Er vel ikke så mange lundehunder i Frankrike heller, så dette er sikkert noen med veldig spesiell interesse for rasen. Selvsagt er det alltid ille å miste hunden sin, uansett.

Shiba går heldigvis aldri langt fra meg, selv når hun er løs. Mulig hun blir mer vidtfarende etter hvert - foreløpig er hun veldig obs på hvor jeg er hen til enhver tid, men nå har hun heldigvis sluttet å sprette opp så snart jeg rører på meg innendørs. Hun er nok litt preget av å ha blitt omplassert, men det går framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det blikket kjenner jeg igjen! Lundehunder har et helt spesielt ansiktsuttrykk/blikk. :) Grattis med lundehund! Det er en herlig og unik rase, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke finnes flere av dem.

Merker hvor mye jeg savner min egen lundevofs når jeg ser bilder av rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det blikket kjenner jeg igjen! Lundehunder har et helt spesielt ansiktsuttrykk/blikk. :) Grattis med lundehund! Det er en herlig og unik rase, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke finnes flere av dem.

Merker hvor mye jeg savner min egen lundevofs når jeg ser bilder av rasen...

hvor er den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny uke, ny veiing: 10,25 kilo. Nedgangen dabber fortsatt av (150 gram denne uka, mot 200 gram forrige), men vi gir ikke opp!

Jeg tror absolutt Shiba har lagt på seg noe i muskelmasse også. Det er ordentlig moro å se hvor mye lettere hun tar seg fram nå, og med hvilken selvtillit hun nå forserer hindringer - nå hopper hun over bekker som hun tidligere har måttet vasse over. Hun begynner også å få en antydning til oppknepen buk, så hun begynner å bli ordentlig pen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen nye bilder, nei - bare de som ligger på bloggen min. Har noen få helfigurbilder av henne fra da jeg nettopp hadde fått henne, men har verken tenkt å publisere dem, eller ta flere sånne, før hun har kommet sånn noenlunde ned i idealvekt. Da kommer det kanskje en "før-/etter"-bildespesial i denne tråden - så følg med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk, folk som ikke klarer å la være å putte alskens mat i hundene kan være irriterende <_< Bra at hun fortsatt går ned i vekt, og ikke legger mer på seg :lol: Gleder meg til å se nye bilder av henne når hun har fått av seg noen kilo :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Uff, har ikke vært så flittig med oppdateringene her i det siste, nei... Har ikke vært og veid Shiba siden siste oppdatering. Tror ikke vekttapet har vært noe å skryte av siden da, men tror ikke hun har gått opp noe særlig heller. Tenker vi sier at vi er i en konsolideringsfase...

Det jeg i hvert fall ser, er at hun er veldig mye sprekere nå enn da jeg fikk henne. Mer muskler, større fart og spenst, og mye større utholdenhet - så jeg stresser ikke så veldig med at hun skal bli sylslank.

Skal se om jeg ikke kan snike meg innom veterinæren på mandag eller tirsdag for å se om det stemmer at hun er sånn ca. på stedet hvil vektmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Endelig fikk vi somla oss til veterinærkontoret for veiing igjen. En måned siden sist, faktisk, og jeg må innrømme at jeg var litt spent. Skal man være helt ærlig, har man ikke mosjonert verken seg selv eller hundene så mye som man kanskje burde i det siste. Dårlig vær og føre, høstmørke og lange arbeidsdager både på jobb og hjemme har gjort sitt til det - i tillegg til latskapen, selvsagt.

Likevel har faktisk Shiba gått ned til 9,6 kilo - det vil si 600 gram den siste måneden, totalt 1,6 kilo siden jeg startet å veie henne. Tipper at hun til sammen har gått ned nærmere 2 kilo, og det synes! Fettprosenten er nok redusert enda mer, i og med at hun har lagt på seg noe muskler også. Seniorforet ser ut til å funke bra, det.

Få litt skryt, nå da! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...