Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å gå ordentlig i ringen?


Shilamon

Recommended Posts

Så fort hunden din begynner å passe så stopp! Fart er veldig viktig for min hund, ho har lett for å passe hvis farten blir for liten, egentlig litt slitsomt for meg da, hehe.

Tren fart før du begynner med annen ringtrening, så kommer ho sikkert ut av den "onde" sirkel. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fort hunden din begynner å passe så stopp! Fart er veldig viktig for min hund, ho har lett for å passe hvis farten blir for liten, egentlig litt slitsomt for meg da, hehe.

Tren fart før du begynner med annen ringtrening, så kommer ho sikkert ut av den "onde" sirkel. Lykke til

Jeg skjønner ikke helt logikken i at man skal stoppe når hunden passer, når det er for lav fart som er problemet? Da burde man vel heller øke farten da?

Skal ikke påberope meg å kunne veldig mye om sånt, jeg har "proff belgerhandler" sjøl, og selv om mine 2 passer i gangfart begge to, så traver de i utstillingsringen - uvisst av hvilken grunn. Men jeg ville kanskje prøvd 2 ting, det ene er som nevnt å øke farten, og det andre er å kanskje "hoppe i gang" når man starter (vanskelig å forklare). Når det ser ut som at man har tenkt å spurte, så blir liksom takten en annen for hunden i utgangspunktet, så de slår over i trav av seg selv, om du skjønner hva jeg mener?

Belgerpia, du må svare her, tror jeg, det er du som er anti-pass-eksperten.. hehe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund passer i sakte og middels tempo (noe som forøvrig er relativt rasetypisk), men han traver så fort jeg øker tempoet. Det er begrenset hvor fort de kan passe til syvende og sist...

Jeg ville tro at å øke tempoet er det beste for å få hunden over i trav, å sakke tempoet fører gjerne til mer passgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt problemet med hund, men av alle mine hester som har gått grisepass har det ihvertfall ikke nyttet å øke tempoet, der måtte jeg enten stoppe eller i de ekstreme tilfellene trene over en enkelt travbom for å få dem ut av rytmen. Men som sagt, dette er hest, ikke hund. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt problemet med hund, men av alle mine hester som har gått grisepass har det ihvertfall ikke nyttet å øke tempoet, der måtte jeg enten stoppe eller i de ekstreme tilfellene trene over en enkelt travbom for å få dem ut av rytmen. Men som sagt, dette er hest, ikke hund. Hehe.

På hest er jeg faktisk enig :whistle: Red en hest tidligere som var veldig fan av passgang, og han nyttet det ikke å løpe i gang. Han måtte bremses helt ned, for deretter å prøve å få han i trav på nytt.

Jeg tror likevel at dette kanskje blir annerledes på hester, da de faktisk kan ha en passgang som kan gå i veldig raske bevegelser (flyveplass). Klarer ikke helt å se for meg en hund med flyvepass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Cluet er helt enkelt (uansett om det gjelder hest eller hund), at de må ut av rytmen, dvs. man må få de ørlitt i ubalanse sånn at de bikker over i diagonalgang.

Tips 1 - passer for hunder som i utgangspunktet ikke har allverdens tempo i traven i utgangspunktet og som gjerne ikke er veldig høye, eller veier ett tonn:

- løp igang som vanlig, om hunden går i pass, heis den litt opp (sånn at frembena nesten ikke toucher bakken), vipp båndet litt utover (skap ubalanse) samtidig som du slipper hunden ned igjen.

Jada, det høres vanskelig ut - men det er ikke det - funker fint på tjuesekskilo belger, og det er gjort på to sekunder.

Tips 2 - funker for de fleste som skal ha litt fart i utgangspunktet

- Dra i gang det du er kar om sånn at hunden bråsprinter avgårde i gallopp, ta så hunden raskt tilbake i ett lavere tempo og tut og kjør, den vil da mest sannsynlig trave - cluet da er å holde tempo nok til at den fortsetter å trave og ikke stoppe opp for å se og ordne, spesielt om du skal løpe på diagonalen, viktig å holde hunden i gang også når man snur..

Det kan være vanskelig å få en hund som notorisk passer over i trav, men med litt øvelse så går det. Jeg ville forøvrig sjekket ryggen på hunden om den konsekvent velger pass fremfor andre gangarter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, jeg tror kanskje jeg skulle lært litt mer om utstilling før jeg stilte dette spørsmålet.

Trodde man måtte vise hunden i BÅDE skritt og trav, men om det bare er traven som teller i utstillingsringen er problemet løst allerede, for han har en flott og stabil trav (begynner nesten å høres ut som en hest). Det er når han skulle gått 4-taktig skritt at det slår over til 2-taktig pass. Men om skritten ikke skal vises på utstilling går det kanskje greit?

Tipsene er vel uansett kjekke å ha om en senere hund skulle nekte å trave, er liksom ikke helt det samme med hest som med hund. Der kjenner jeg det litt bedre og har lettere for å fikse det. Men hund er en annen sak. Takk for tips, tar gjerne imot flere fra utstillingerne;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testet min mors Sheltie litt på det der... Hun passet konsekvent hvis jeg bare gikk hurtig med henne. Hvis jeg tok henne helt ned i fart, gjorde en sving, og så satte tempoet opp litt, slik at jeg måtte småjogge, da travet hun kjempefint!

Scâferhunder, som virkelig skal trave, vet jeg de løfter opp på et steg for så å sette dem ned på et steg (få dem i rett rytme) Dette gjøres i fart.

(For de som har ridd litt dressur, blir det som å finne rett diagonal i travet..Man sitter ned over ett steg, for å komme rett på neste..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som ofte går passgang. Men hun går over i trav når jeg øker farten, men jeg må hele tiden passe på å holde jevn fart her. Blir farten for liten glir hun over i passgang på et øyeblikk.

Før jeg øker farten på henne, får jeg kontakt med hunden. Akkurat på henne bruker jeg kommandoen på plass :P . Ellers bruker jeg ikke LP kommandoer i utstillingsringen lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er problemet løst:) Han går aldri i passgang når vi løper, er en sterk traver som gjerne tripper av sted i trav, men når han må gå fot og i skritttempo blir det lateralt. Men om det ikke har noe å si så kan han jo bare fortsette med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...