Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal finde en god dyrlæge - Bergen


Recommended Posts

Skrevet

Er der nogen der kender og har gode erfaringer med en dyrlæge i Bergen, da jeg skal have fundet en jeg vil bruge inden et par måneder. Vi er flyttet fra Danmark og til bergen her i starten af sommeren, og skal have fundet en, mine hunde er helt trygge ved dyrlæger, så derfor vil jeg gerne finde en der ikke giver dem eller mig en dårlig oplevelse. Tak

Skrevet

Jeg vil virkelig anbefale deg å bruke T. Realfsen på Bratholmen på Sotra. Han er utrolig dyktig og bryr seg om pasientene sine! Han er alltid i godt humør og kommer gjerne med en spøk eller tre. Ikke er han avskrekkende dyr heller!

Skrevet

Hvor er det du bor i Bergen da?

Jeg har hatt kun positive opplevelser med Dyreklinikken Vest, like ved Loddefjord gjennom flere år.

Nå når jeg bor i Minde-området har jeg likevel valgt å bytte till Tertnes & Gården Dyreklinikker i Storetveitveien da det er innenfor gangavstand fra meg.

Litt dyrere, men kan ellers bare gi skryt for både behandling og service der også.

Spennende blanding du har, forresten. Har lenge hatt sans for Broholmere.

Skrevet

Det er Bergen sentrum jeg bor i ca 5-10 minutter fra Nordnes.

Ja den store er en god blanding, har fået en masse fra broholmer, de fleste der ser ham tror han er en rasehund. Ville selv gerne have en renracet broholmer, da de passer mit temperament og deres træningsniveau de kan nå op på overstiger ikke hvad jeg vil. Men jeg tror desværre ikke at broholmer selskabet i Danmark vil tillade mig at købe en hund nu jeg bor i Norge, men man ved aldrig. Alle hvalpekøbere skal godkendes af broholmerselskabet i Danmark før man bliver henvist til en der har et kuld hvalpe, + man skriver under på at hunden skal gennemgå en psykolog test og helbredstest(røntgen etc.) hvilket er godt, men også at broholmerselskabet bestemmer om der skal avles på hunden og hvornår, og der er sat en fast pris for parringen, så desværre ingen parrings valp. Men hvis du gerne vil vide mere om dem, så kan du altid bare spørge :twitch:

Skrevet

Personlig bruker jeg kun PetVett i Eidsvåg, og Myrbø på Espeland. har hatt litt forskjellig erfaringer med de andre dyreklinikkene, så velger å holde meg unna. Bor selv i sentrum, og reiser heller et stykke og får gode og kyndige dyrleger og servicen som medfølger.

Skrevet
Jeg vil virkelig anbefale deg å bruke T. Realfsen på Bratholmen på Sotra. Han er utrolig dyktig og bryr seg om pasientene sine! Han er alltid i godt humør og kommer gjerne med en spøk eller tre. Ikke er han avskrekkende dyr heller!

vi går også til han.. Er kjempe fornøyd med han..

Milli er LIVREDD hos dyreleger, og han presser ikke på eller noe.. tar seg god tid, slik at det blir best mulig for milli.. er alltid rolig og grei... :whistle:

Skrevet

Jeg bruker hovedsaklig Jannicke Jæger hos Dyreklinikken Bergen Vest, hun er en utrolig behagelig og dyktig dame som vet å behandle dyrene på en fin måte, om hun ikke er der kan jeg og gå til Per Erik Hem.

Til HD røntging har jeg brukt A.K Milde på Myrbø og Thomas Øyo på Stend, var strålende fornøyd med sistnevnte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...