Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal finde en god dyrlæge - Bergen


Recommended Posts

Skrevet

Er der nogen der kender og har gode erfaringer med en dyrlæge i Bergen, da jeg skal have fundet en jeg vil bruge inden et par måneder. Vi er flyttet fra Danmark og til bergen her i starten af sommeren, og skal have fundet en, mine hunde er helt trygge ved dyrlæger, så derfor vil jeg gerne finde en der ikke giver dem eller mig en dårlig oplevelse. Tak

Skrevet

Jeg vil virkelig anbefale deg å bruke T. Realfsen på Bratholmen på Sotra. Han er utrolig dyktig og bryr seg om pasientene sine! Han er alltid i godt humør og kommer gjerne med en spøk eller tre. Ikke er han avskrekkende dyr heller!

Skrevet

Hvor er det du bor i Bergen da?

Jeg har hatt kun positive opplevelser med Dyreklinikken Vest, like ved Loddefjord gjennom flere år.

Nå når jeg bor i Minde-området har jeg likevel valgt å bytte till Tertnes & Gården Dyreklinikker i Storetveitveien da det er innenfor gangavstand fra meg.

Litt dyrere, men kan ellers bare gi skryt for både behandling og service der også.

Spennende blanding du har, forresten. Har lenge hatt sans for Broholmere.

Skrevet

Det er Bergen sentrum jeg bor i ca 5-10 minutter fra Nordnes.

Ja den store er en god blanding, har fået en masse fra broholmer, de fleste der ser ham tror han er en rasehund. Ville selv gerne have en renracet broholmer, da de passer mit temperament og deres træningsniveau de kan nå op på overstiger ikke hvad jeg vil. Men jeg tror desværre ikke at broholmer selskabet i Danmark vil tillade mig at købe en hund nu jeg bor i Norge, men man ved aldrig. Alle hvalpekøbere skal godkendes af broholmerselskabet i Danmark før man bliver henvist til en der har et kuld hvalpe, + man skriver under på at hunden skal gennemgå en psykolog test og helbredstest(røntgen etc.) hvilket er godt, men også at broholmerselskabet bestemmer om der skal avles på hunden og hvornår, og der er sat en fast pris for parringen, så desværre ingen parrings valp. Men hvis du gerne vil vide mere om dem, så kan du altid bare spørge :twitch:

Skrevet

Personlig bruker jeg kun PetVett i Eidsvåg, og Myrbø på Espeland. har hatt litt forskjellig erfaringer med de andre dyreklinikkene, så velger å holde meg unna. Bor selv i sentrum, og reiser heller et stykke og får gode og kyndige dyrleger og servicen som medfølger.

Skrevet
Jeg vil virkelig anbefale deg å bruke T. Realfsen på Bratholmen på Sotra. Han er utrolig dyktig og bryr seg om pasientene sine! Han er alltid i godt humør og kommer gjerne med en spøk eller tre. Ikke er han avskrekkende dyr heller!

vi går også til han.. Er kjempe fornøyd med han..

Milli er LIVREDD hos dyreleger, og han presser ikke på eller noe.. tar seg god tid, slik at det blir best mulig for milli.. er alltid rolig og grei... :whistle:

Skrevet

Jeg bruker hovedsaklig Jannicke Jæger hos Dyreklinikken Bergen Vest, hun er en utrolig behagelig og dyktig dame som vet å behandle dyrene på en fin måte, om hun ikke er der kan jeg og gå til Per Erik Hem.

Til HD røntging har jeg brukt A.K Milde på Myrbø og Thomas Øyo på Stend, var strålende fornøyd med sistnevnte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...