Gå til innhold
Hundesonen.no

Reveskabb


~katrine~

Recommended Posts

Skrevet

3 hunder i den lille bygda vår (som jeg vet om) har fått reveskabb.

er dette veldig smittsomt?-og hvordan smitter det?

tar det lang tid å bli bra igjen?

finnes det info om det noen plass?

er bekymret,jeg.. <_<

Skrevet

Reveskabb er veldig smittsomt, og smitter ved direkte kontakt. Hvorvidt det kan overføres via mennesker er jeg litt usikker på, men det kan nok skje om det går kort nok tid imellom.

Det tar ikke så lang tid for hunden å bli kvitt skabben, så fort behandling igangsettes, men om hunden har mistet hår, så tar det jo så lang tid det tar for håret å vokse ut igjen.

Har ingen link om skabb og hund.

Guest Christine
Skrevet

Kan også smitte ved indirekte kontakt, dvs. at en rev/hund med skabb kan stå å klø seg på et tre, og om en annen rev/hund gjør det samme så kan den bli smittet.

Og ja, mennesker kan også bli smittet.

Skrevet

http://no.wikipedia.org/wiki/Reveskabb

ikke mye info akkurat..

hos dyrlegen min hadde de et veldig fint og informativt skriv om skabb.. synd jeg ikke tok det med meg, da skulle jeg lagt det ut her..

men som nevnt overfor, det er veldig smittsomt, både ved direkte og indirekte kontakt, og mennesker kan også få det. Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Guest Christine
Skrevet
Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

Skrevet
Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Guest Christine
Skrevet
selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Jaja, jeg skjønte jo det, men bare nevnte det...

Skrevet

Fant dette om smitte til mennesker:

"Skabb hos katt, rev og hund kan forårsake hudirritasjon hos mennesker, men dette er mer en kortvarig allergisk reaksjon - for mennesker kan ikke være permanent vertsdyr for dette lille kreket, heldigvis. Skabbmidd hos gris kan derimot gå over på mennesker og da må dette behandles."

Skrevet

Hei, her er en link: https://www.gjensidige.no/forsikring/intern...&DocID=2736

Hunden min hadde reveskabb i vinter. Ganske grei skuring å få det bort selv om det tok litt tid. Hun fikk 3 sprøyter med dectomax (tror jeg det het) med 10 dagers mellomrom. Ingen frysing eller noe av soveplass og slikt. Bare vanlig greit renhold. jeg skiftet teppe på plassen hennes den andre dagen etter hver sprøyte. Badet ikke hunden før vi var ferdige med kuren. Vi sløyfet treningskvelder og besøk av hundevenner mens det sto på.

Jeg har hørt at reveskabb smitter mye lettere fra rev til hund enn fra hund til hund. Hos oss så dette ut til å stemme. Hunden vår var ikke i direkte kontakt med reven, hun hadde nok blitt smittet ved å komme borti steder der reven hadde vært. Men det var flere hunder på besøk hos oss som til og med lå på plassen hennes uten å få det. Dette var etter hun hadde begynt å klø, men før jeg visste hva som feilte henne. Hun fikk klapp og kos som vanlig, jeg merket ingenting på meg selv. Men hun fikk ikke morgenkos i senga mi da, et sted går grensen, selv hos meg. :twitch:

Jeg var kisteglad da det bare var reveskabb hun klødde av, jeg var livredd for eksem, jeg har tross alt schäfer. Men jenta mi har heldigvis vært frisk som en fisk. Bortsett fra denne skabben da.

Skrevet

Zelda er med behandling nå for å ha vært med og lekt med en hund med reveskabb.

Vi gir henne behandlingen for sikkerhetens skyld.

Men skabb fra hund til hund smitter ikke ofte.

Men du må ta forbehold om du skulle møte en skabbhund.

Skrevet

Skabb smitter ikke fra hund til menneske og omvendt. Heller ikke fra hund til katt heller for den saks skyld. Den blir artsbestemt. Den kan lage en lokal reaksjon på oss hvis vi driver mye med hunden, men den vil dø ut/ikke overleve på oss.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...