Gå til innhold
Hundesonen.no

Reveskabb


~katrine~

Recommended Posts

Skrevet

3 hunder i den lille bygda vår (som jeg vet om) har fått reveskabb.

er dette veldig smittsomt?-og hvordan smitter det?

tar det lang tid å bli bra igjen?

finnes det info om det noen plass?

er bekymret,jeg.. <_<

Skrevet

Reveskabb er veldig smittsomt, og smitter ved direkte kontakt. Hvorvidt det kan overføres via mennesker er jeg litt usikker på, men det kan nok skje om det går kort nok tid imellom.

Det tar ikke så lang tid for hunden å bli kvitt skabben, så fort behandling igangsettes, men om hunden har mistet hår, så tar det jo så lang tid det tar for håret å vokse ut igjen.

Har ingen link om skabb og hund.

Guest Christine
Skrevet

Kan også smitte ved indirekte kontakt, dvs. at en rev/hund med skabb kan stå å klø seg på et tre, og om en annen rev/hund gjør det samme så kan den bli smittet.

Og ja, mennesker kan også bli smittet.

Skrevet

http://no.wikipedia.org/wiki/Reveskabb

ikke mye info akkurat..

hos dyrlegen min hadde de et veldig fint og informativt skriv om skabb.. synd jeg ikke tok det med meg, da skulle jeg lagt det ut her..

men som nevnt overfor, det er veldig smittsomt, både ved direkte og indirekte kontakt, og mennesker kan også få det. Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Guest Christine
Skrevet
Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

Skrevet
Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Guest Christine
Skrevet
selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Jaja, jeg skjønte jo det, men bare nevnte det...

Skrevet

Fant dette om smitte til mennesker:

"Skabb hos katt, rev og hund kan forårsake hudirritasjon hos mennesker, men dette er mer en kortvarig allergisk reaksjon - for mennesker kan ikke være permanent vertsdyr for dette lille kreket, heldigvis. Skabbmidd hos gris kan derimot gå over på mennesker og da må dette behandles."

Skrevet

Hei, her er en link: https://www.gjensidige.no/forsikring/intern...&DocID=2736

Hunden min hadde reveskabb i vinter. Ganske grei skuring å få det bort selv om det tok litt tid. Hun fikk 3 sprøyter med dectomax (tror jeg det het) med 10 dagers mellomrom. Ingen frysing eller noe av soveplass og slikt. Bare vanlig greit renhold. jeg skiftet teppe på plassen hennes den andre dagen etter hver sprøyte. Badet ikke hunden før vi var ferdige med kuren. Vi sløyfet treningskvelder og besøk av hundevenner mens det sto på.

Jeg har hørt at reveskabb smitter mye lettere fra rev til hund enn fra hund til hund. Hos oss så dette ut til å stemme. Hunden vår var ikke i direkte kontakt med reven, hun hadde nok blitt smittet ved å komme borti steder der reven hadde vært. Men det var flere hunder på besøk hos oss som til og med lå på plassen hennes uten å få det. Dette var etter hun hadde begynt å klø, men før jeg visste hva som feilte henne. Hun fikk klapp og kos som vanlig, jeg merket ingenting på meg selv. Men hun fikk ikke morgenkos i senga mi da, et sted går grensen, selv hos meg. :twitch:

Jeg var kisteglad da det bare var reveskabb hun klødde av, jeg var livredd for eksem, jeg har tross alt schäfer. Men jenta mi har heldigvis vært frisk som en fisk. Bortsett fra denne skabben da.

Skrevet

Zelda er med behandling nå for å ha vært med og lekt med en hund med reveskabb.

Vi gir henne behandlingen for sikkerhetens skyld.

Men skabb fra hund til hund smitter ikke ofte.

Men du må ta forbehold om du skulle møte en skabbhund.

Skrevet

Skabb smitter ikke fra hund til menneske og omvendt. Heller ikke fra hund til katt heller for den saks skyld. Den blir artsbestemt. Den kan lage en lokal reaksjon på oss hvis vi driver mye med hunden, men den vil dø ut/ikke overleve på oss.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...