Gå til innhold
Hundesonen.no

Reveskabb


~katrine~

Recommended Posts

Skrevet

3 hunder i den lille bygda vår (som jeg vet om) har fått reveskabb.

er dette veldig smittsomt?-og hvordan smitter det?

tar det lang tid å bli bra igjen?

finnes det info om det noen plass?

er bekymret,jeg.. <_<

Skrevet

Reveskabb er veldig smittsomt, og smitter ved direkte kontakt. Hvorvidt det kan overføres via mennesker er jeg litt usikker på, men det kan nok skje om det går kort nok tid imellom.

Det tar ikke så lang tid for hunden å bli kvitt skabben, så fort behandling igangsettes, men om hunden har mistet hår, så tar det jo så lang tid det tar for håret å vokse ut igjen.

Har ingen link om skabb og hund.

Guest Christine
Skrevet

Kan også smitte ved indirekte kontakt, dvs. at en rev/hund med skabb kan stå å klø seg på et tre, og om en annen rev/hund gjør det samme så kan den bli smittet.

Og ja, mennesker kan også bli smittet.

Skrevet

http://no.wikipedia.org/wiki/Reveskabb

ikke mye info akkurat..

hos dyrlegen min hadde de et veldig fint og informativt skriv om skabb.. synd jeg ikke tok det med meg, da skulle jeg lagt det ut her..

men som nevnt overfor, det er veldig smittsomt, både ved direkte og indirekte kontakt, og mennesker kan også få det. Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Guest Christine
Skrevet
Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

Skrevet
Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Guest Christine
Skrevet
selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Jaja, jeg skjønte jo det, men bare nevnte det...

Skrevet

Fant dette om smitte til mennesker:

"Skabb hos katt, rev og hund kan forårsake hudirritasjon hos mennesker, men dette er mer en kortvarig allergisk reaksjon - for mennesker kan ikke være permanent vertsdyr for dette lille kreket, heldigvis. Skabbmidd hos gris kan derimot gå over på mennesker og da må dette behandles."

Skrevet

Hei, her er en link: https://www.gjensidige.no/forsikring/intern...&DocID=2736

Hunden min hadde reveskabb i vinter. Ganske grei skuring å få det bort selv om det tok litt tid. Hun fikk 3 sprøyter med dectomax (tror jeg det het) med 10 dagers mellomrom. Ingen frysing eller noe av soveplass og slikt. Bare vanlig greit renhold. jeg skiftet teppe på plassen hennes den andre dagen etter hver sprøyte. Badet ikke hunden før vi var ferdige med kuren. Vi sløyfet treningskvelder og besøk av hundevenner mens det sto på.

Jeg har hørt at reveskabb smitter mye lettere fra rev til hund enn fra hund til hund. Hos oss så dette ut til å stemme. Hunden vår var ikke i direkte kontakt med reven, hun hadde nok blitt smittet ved å komme borti steder der reven hadde vært. Men det var flere hunder på besøk hos oss som til og med lå på plassen hennes uten å få det. Dette var etter hun hadde begynt å klø, men før jeg visste hva som feilte henne. Hun fikk klapp og kos som vanlig, jeg merket ingenting på meg selv. Men hun fikk ikke morgenkos i senga mi da, et sted går grensen, selv hos meg. :twitch:

Jeg var kisteglad da det bare var reveskabb hun klødde av, jeg var livredd for eksem, jeg har tross alt schäfer. Men jenta mi har heldigvis vært frisk som en fisk. Bortsett fra denne skabben da.

Skrevet

Zelda er med behandling nå for å ha vært med og lekt med en hund med reveskabb.

Vi gir henne behandlingen for sikkerhetens skyld.

Men skabb fra hund til hund smitter ikke ofte.

Men du må ta forbehold om du skulle møte en skabbhund.

Skrevet

Skabb smitter ikke fra hund til menneske og omvendt. Heller ikke fra hund til katt heller for den saks skyld. Den blir artsbestemt. Den kan lage en lokal reaksjon på oss hvis vi driver mye med hunden, men den vil dø ut/ikke overleve på oss.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...