Jump to content
Hundesonen.no

Reveskabb


~katrine~

Recommended Posts

Posted

3 hunder i den lille bygda vår (som jeg vet om) har fått reveskabb.

er dette veldig smittsomt?-og hvordan smitter det?

tar det lang tid å bli bra igjen?

finnes det info om det noen plass?

er bekymret,jeg.. <_<

Posted

Reveskabb er veldig smittsomt, og smitter ved direkte kontakt. Hvorvidt det kan overføres via mennesker er jeg litt usikker på, men det kan nok skje om det går kort nok tid imellom.

Det tar ikke så lang tid for hunden å bli kvitt skabben, så fort behandling igangsettes, men om hunden har mistet hår, så tar det jo så lang tid det tar for håret å vokse ut igjen.

Har ingen link om skabb og hund.

Guest Christine
Posted

Kan også smitte ved indirekte kontakt, dvs. at en rev/hund med skabb kan stå å klø seg på et tre, og om en annen rev/hund gjør det samme så kan den bli smittet.

Og ja, mennesker kan også bli smittet.

Posted

http://no.wikipedia.org/wiki/Reveskabb

ikke mye info akkurat..

hos dyrlegen min hadde de et veldig fint og informativt skriv om skabb.. synd jeg ikke tok det med meg, da skulle jeg lagt det ut her..

men som nevnt overfor, det er veldig smittsomt, både ved direkte og indirekte kontakt, og mennesker kan også få det. Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Guest Christine
Posted
Men er ikke så vanskelig å bli kvitt :twitch:

Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

Posted
Men så er det jo greit å ta visse forhåndsregler også da. Ingen vil ha reveskabb selv om det ikke er så vanskelig å bli kvitt liksom..

selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Guest Christine
Posted
selvsagt ikke! dette er en sykdom som er til stor plage for hunden :twitch: jeg hentydet da ikke til at man ikke behøvde å bry seg om forhåndsregler..

Jaja, jeg skjønte jo det, men bare nevnte det...

Posted

Fant dette om smitte til mennesker:

"Skabb hos katt, rev og hund kan forårsake hudirritasjon hos mennesker, men dette er mer en kortvarig allergisk reaksjon - for mennesker kan ikke være permanent vertsdyr for dette lille kreket, heldigvis. Skabbmidd hos gris kan derimot gå over på mennesker og da må dette behandles."

Posted

Hei, her er en link: https://www.gjensidige.no/forsikring/intern...&DocID=2736

Hunden min hadde reveskabb i vinter. Ganske grei skuring å få det bort selv om det tok litt tid. Hun fikk 3 sprøyter med dectomax (tror jeg det het) med 10 dagers mellomrom. Ingen frysing eller noe av soveplass og slikt. Bare vanlig greit renhold. jeg skiftet teppe på plassen hennes den andre dagen etter hver sprøyte. Badet ikke hunden før vi var ferdige med kuren. Vi sløyfet treningskvelder og besøk av hundevenner mens det sto på.

Jeg har hørt at reveskabb smitter mye lettere fra rev til hund enn fra hund til hund. Hos oss så dette ut til å stemme. Hunden vår var ikke i direkte kontakt med reven, hun hadde nok blitt smittet ved å komme borti steder der reven hadde vært. Men det var flere hunder på besøk hos oss som til og med lå på plassen hennes uten å få det. Dette var etter hun hadde begynt å klø, men før jeg visste hva som feilte henne. Hun fikk klapp og kos som vanlig, jeg merket ingenting på meg selv. Men hun fikk ikke morgenkos i senga mi da, et sted går grensen, selv hos meg. :twitch:

Jeg var kisteglad da det bare var reveskabb hun klødde av, jeg var livredd for eksem, jeg har tross alt schäfer. Men jenta mi har heldigvis vært frisk som en fisk. Bortsett fra denne skabben da.

Posted

Zelda er med behandling nå for å ha vært med og lekt med en hund med reveskabb.

Vi gir henne behandlingen for sikkerhetens skyld.

Men skabb fra hund til hund smitter ikke ofte.

Men du må ta forbehold om du skulle møte en skabbhund.

Posted

Skabb smitter ikke fra hund til menneske og omvendt. Heller ikke fra hund til katt heller for den saks skyld. Den blir artsbestemt. Den kan lage en lokal reaksjon på oss hvis vi driver mye med hunden, men den vil dø ut/ikke overleve på oss.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...