Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd hund i VG


Thyfire

Recommended Posts

Skrevet

Noen andre som fikk med seg siden i VG på fredag om den irske setteren som var livredd for isbilen. Den gikk vist på "lykkepiller" og eier vurderte avlivning siden hunden hadde pyskiske plager av isbilen. Synd på hund og eier. Men vinklingen i avis artikkelen likte jeg ikke... :closedeyes:

Finner ikke artikkelen på nett....

Noen andre som har meninger om dette?

Skrevet

Eh.. Isbilen kommer en gang hver 14 dag.. Er det virkelig et så stort problem at man vurderer å avlive?

Har forøvrig aldri sett en hund reagere på isbilen.. Her i området har vi fra begge disse firmaene.

Skrevet

Hadde nyttårsaften kommet annehver uke så hadde jeg avlivd Loke, med mindre jeg fikk trent det bort (ev omplassert til et rakettfritt sted:P ). Loke er ikke av de aller reddeste hundene nyttårsaften (min forrige belger mistet kontrollen over seg selv, inkl blære og avføring), men lider gjør han i aller høyeste grad. Nå har vi ikke isbil her jeg bor nå, men jeg minns å huske at vi hørte den hele kvelden der jeg bodde før. Den var selvfølgelig ikke hos oss hele tiden, men den lyden bærer laaangt. Jeg kan levende forestille meg at det er vanskelig å skjerme en hund totalt fra lyden i så mange timer. De som har hatt en lydfølsom hund vet at de har omtrent en egen frekvens hvor de oppfatter den skumle lyden uansett hvor svak og langt borte den er. Loke hører svært godt at det smeller en rakett langt i det fjerne vekkistan, men reagerer overhodet ikke på raketter og pang pang på tv eller cd spiller uansett hvor høyt det er. Hvis lyden da i tilegg hadde kommet nærmere og nærmere over flere timer annehver uke så hadde jeg vært rimelig fortvilet selv...

Skrevet

Jeg har sett og opplevd en hund som var redd isbilen, og det var ikke noe vakkert syn... Hadde hun vært uten bånd, hadde hun stukket langt, det er jeg helt overbevist om... Og ja, hun reagerte lenge før vi andre hørte bilen, og hun landet ikke på lang tid etter... Denne hunden ble sjelden sluppet løs på ukjente steder, i tilfelle isbilen skulle komme...

Snorre forøvrig reagerer og på isbilen, men han er eitrende forbanna... Hva det er han reagerer på er jeg litt usikker på, for om vi møter isbilen før den har begynt å ringe med bjella, er han like sinna... Han kjenner igjen motorduren, utseende og selvfølgelig lyden, og han tar helt av... ;) Kanskje få isbil-mannen til å gi han litt is...?

Skrevet

Her kommer isbilen i tunet til oss en gang i måneden. Og først til døra når musikken nærmer seg er hunden. Da skal hun nemlig ut å få is av den snille isbilmannen ;)

Men huff jeg skjønner problemet til de med hunder som er redde isbilen. Det kan ikke være den greieste sak av verden å trene bort nei. Det blir jo litt det samme som å bo i skauen i jakttida med en skuddredd hund.

Skrevet

Hvis bikkja er så dårlig satt sammen at den reagerer på forholdsvis normale hverdagslyder, så har den det vel bedre i hundehimmelen.. Samme hvor lydforurensende isbilen måtte være..

Skrevet

Kjente engang til en hund som måtte avlives pgs at den var redd for lyder. Det startet med at den var redd skudd, så gikk den over til å bli redd flere andre lyder etterhvert. Blant annet vannrørene i huset når det "surklet" i de. Til slutt var hunden en eneste nervebunt som bare ventet på neste lyd den skulle reagere på. Den hadde det ikke bra stakkar.

Skrevet

Jeg leste den artikkelen og lurte litt på hunden kanskje ikke var redd for et par tre andre ting også, jeg. Men etter å ha lest innleggene deres, høres det jo ut som om det går an å ha ren isbilfobi. Best å ikke si noe til Fibi for hun har det med å prøve ut de dillene som fins. Her stopper isbilen rett utafor gjerdet uten at noen reagerer. Liker ikke isen heller, jeg.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Spørsmålet er om det bare er isbilen den er redd for, eller om den rett og slett har elendige og svake nerver, og dermed kanskje burde vært avlivet.

Nervøse hunder er ikke noe særlig å ha i hus, og de kan umulig ha et godt liv heller.

Skrevet

skjønner at den er redd isbilen.. jeg hater isbilen! hehe.

Håper de finner en løsning på problemet. Kanskje hun kan avtale noe med Isbilen. Være borte nå han kommer, eller la være å spille så j** høyt når han kjører fordi nabolaget hennes.

Skrevet

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Isbilen her i Sverige lager enda mere lyd enn den gjør i Norge og jeg måtte flire første gangen hunden hørte den. Balkongdøren sto oppe og hunden løp ut for å sjekke hvor denne uvante lyden kom i fra. Den sto på balkongen og stirret intens mens den først skakket hode den ene veien også den andre. Jeg var sikker på at det i hvert fall ville komme et lite boff, men hunden sto bare og glante intenst til bilen var ute av syne. Jeg satt inne og observerte uten å si noe som helst. Etter dette har ikke hunden reagert på lyden i det hele tatt, og godt er det fordi her kjører den rundt i flere timer når den først er på besøk.

Skrevet
Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Ja om det bare var så lett. Hadde en hund selv som var livredd isbilen. (Han er avlivet nå av delvis andre årsaker).

Redselen hans for isbilen startet en mørk høstkveld da vi var ute og gikk tur. Ante fred og ingen fare, og plutselig kom denne forferdelige lyden rett bak oss. Det var altså en isbilsjåfør som var så "lur" at han satte på fanfaren da han var like bak oss. Jeg skvatt og bikkja skvatt, men jeg klarte å avreagere. Det klarte dessverre ikke hunden.

Fy filler så sur jeg var på den sjåføren. Hadde han brukt litt vett så kunne det hele vært unngått.

Snakket i ettertid med noen hos isbilen for å prøve å få tak i cd, eller noe med den samme lyden (det hadde de ikke da) og hun kunne fortelle meg at sjåførene hadde fått beskjed om å ta hensyn til dyr og folk. Synd at denne ikke gjorde det.

Selvfølgelig var dette en lydvar hund i utgangspunktet. Hun jeg har nå reagerer ikke på lyden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...