Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd hund i VG


Thyfire

Recommended Posts

Noen andre som fikk med seg siden i VG på fredag om den irske setteren som var livredd for isbilen. Den gikk vist på "lykkepiller" og eier vurderte avlivning siden hunden hadde pyskiske plager av isbilen. Synd på hund og eier. Men vinklingen i avis artikkelen likte jeg ikke... :closedeyes:

Finner ikke artikkelen på nett....

Noen andre som har meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Isbilen kommer en gang hver 14 dag.. Er det virkelig et så stort problem at man vurderer å avlive?

Har forøvrig aldri sett en hund reagere på isbilen.. Her i området har vi fra begge disse firmaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nyttårsaften kommet annehver uke så hadde jeg avlivd Loke, med mindre jeg fikk trent det bort (ev omplassert til et rakettfritt sted:P ). Loke er ikke av de aller reddeste hundene nyttårsaften (min forrige belger mistet kontrollen over seg selv, inkl blære og avføring), men lider gjør han i aller høyeste grad. Nå har vi ikke isbil her jeg bor nå, men jeg minns å huske at vi hørte den hele kvelden der jeg bodde før. Den var selvfølgelig ikke hos oss hele tiden, men den lyden bærer laaangt. Jeg kan levende forestille meg at det er vanskelig å skjerme en hund totalt fra lyden i så mange timer. De som har hatt en lydfølsom hund vet at de har omtrent en egen frekvens hvor de oppfatter den skumle lyden uansett hvor svak og langt borte den er. Loke hører svært godt at det smeller en rakett langt i det fjerne vekkistan, men reagerer overhodet ikke på raketter og pang pang på tv eller cd spiller uansett hvor høyt det er. Hvis lyden da i tilegg hadde kommet nærmere og nærmere over flere timer annehver uke så hadde jeg vært rimelig fortvilet selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett og opplevd en hund som var redd isbilen, og det var ikke noe vakkert syn... Hadde hun vært uten bånd, hadde hun stukket langt, det er jeg helt overbevist om... Og ja, hun reagerte lenge før vi andre hørte bilen, og hun landet ikke på lang tid etter... Denne hunden ble sjelden sluppet løs på ukjente steder, i tilfelle isbilen skulle komme...

Snorre forøvrig reagerer og på isbilen, men han er eitrende forbanna... Hva det er han reagerer på er jeg litt usikker på, for om vi møter isbilen før den har begynt å ringe med bjella, er han like sinna... Han kjenner igjen motorduren, utseende og selvfølgelig lyden, og han tar helt av... ;) Kanskje få isbil-mannen til å gi han litt is...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer isbilen i tunet til oss en gang i måneden. Og først til døra når musikken nærmer seg er hunden. Da skal hun nemlig ut å få is av den snille isbilmannen ;)

Men huff jeg skjønner problemet til de med hunder som er redde isbilen. Det kan ikke være den greieste sak av verden å trene bort nei. Det blir jo litt det samme som å bo i skauen i jakttida med en skuddredd hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente engang til en hund som måtte avlives pgs at den var redd for lyder. Det startet med at den var redd skudd, så gikk den over til å bli redd flere andre lyder etterhvert. Blant annet vannrørene i huset når det "surklet" i de. Til slutt var hunden en eneste nervebunt som bare ventet på neste lyd den skulle reagere på. Den hadde det ikke bra stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den artikkelen og lurte litt på hunden kanskje ikke var redd for et par tre andre ting også, jeg. Men etter å ha lest innleggene deres, høres det jo ut som om det går an å ha ren isbilfobi. Best å ikke si noe til Fibi for hun har det med å prøve ut de dillene som fins. Her stopper isbilen rett utafor gjerdet uten at noen reagerer. Liker ikke isen heller, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

skjønner at den er redd isbilen.. jeg hater isbilen! hehe.

Håper de finner en løsning på problemet. Kanskje hun kan avtale noe med Isbilen. Være borte nå han kommer, eller la være å spille så j** høyt når han kjører fordi nabolaget hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Isbilen her i Sverige lager enda mere lyd enn den gjør i Norge og jeg måtte flire første gangen hunden hørte den. Balkongdøren sto oppe og hunden løp ut for å sjekke hvor denne uvante lyden kom i fra. Den sto på balkongen og stirret intens mens den først skakket hode den ene veien også den andre. Jeg var sikker på at det i hvert fall ville komme et lite boff, men hunden sto bare og glante intenst til bilen var ute av syne. Jeg satt inne og observerte uten å si noe som helst. Etter dette har ikke hunden reagert på lyden i det hele tatt, og godt er det fordi her kjører den rundt i flere timer når den først er på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Ja om det bare var så lett. Hadde en hund selv som var livredd isbilen. (Han er avlivet nå av delvis andre årsaker).

Redselen hans for isbilen startet en mørk høstkveld da vi var ute og gikk tur. Ante fred og ingen fare, og plutselig kom denne forferdelige lyden rett bak oss. Det var altså en isbilsjåfør som var så "lur" at han satte på fanfaren da han var like bak oss. Jeg skvatt og bikkja skvatt, men jeg klarte å avreagere. Det klarte dessverre ikke hunden.

Fy filler så sur jeg var på den sjåføren. Hadde han brukt litt vett så kunne det hele vært unngått.

Snakket i ettertid med noen hos isbilen for å prøve å få tak i cd, eller noe med den samme lyden (det hadde de ikke da) og hun kunne fortelle meg at sjåførene hadde fått beskjed om å ta hensyn til dyr og folk. Synd at denne ikke gjorde det.

Selvfølgelig var dette en lydvar hund i utgangspunktet. Hun jeg har nå reagerer ikke på lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...