Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd hund i VG


Thyfire

Recommended Posts

Noen andre som fikk med seg siden i VG på fredag om den irske setteren som var livredd for isbilen. Den gikk vist på "lykkepiller" og eier vurderte avlivning siden hunden hadde pyskiske plager av isbilen. Synd på hund og eier. Men vinklingen i avis artikkelen likte jeg ikke... :closedeyes:

Finner ikke artikkelen på nett....

Noen andre som har meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Isbilen kommer en gang hver 14 dag.. Er det virkelig et så stort problem at man vurderer å avlive?

Har forøvrig aldri sett en hund reagere på isbilen.. Her i området har vi fra begge disse firmaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nyttårsaften kommet annehver uke så hadde jeg avlivd Loke, med mindre jeg fikk trent det bort (ev omplassert til et rakettfritt sted:P ). Loke er ikke av de aller reddeste hundene nyttårsaften (min forrige belger mistet kontrollen over seg selv, inkl blære og avføring), men lider gjør han i aller høyeste grad. Nå har vi ikke isbil her jeg bor nå, men jeg minns å huske at vi hørte den hele kvelden der jeg bodde før. Den var selvfølgelig ikke hos oss hele tiden, men den lyden bærer laaangt. Jeg kan levende forestille meg at det er vanskelig å skjerme en hund totalt fra lyden i så mange timer. De som har hatt en lydfølsom hund vet at de har omtrent en egen frekvens hvor de oppfatter den skumle lyden uansett hvor svak og langt borte den er. Loke hører svært godt at det smeller en rakett langt i det fjerne vekkistan, men reagerer overhodet ikke på raketter og pang pang på tv eller cd spiller uansett hvor høyt det er. Hvis lyden da i tilegg hadde kommet nærmere og nærmere over flere timer annehver uke så hadde jeg vært rimelig fortvilet selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett og opplevd en hund som var redd isbilen, og det var ikke noe vakkert syn... Hadde hun vært uten bånd, hadde hun stukket langt, det er jeg helt overbevist om... Og ja, hun reagerte lenge før vi andre hørte bilen, og hun landet ikke på lang tid etter... Denne hunden ble sjelden sluppet løs på ukjente steder, i tilfelle isbilen skulle komme...

Snorre forøvrig reagerer og på isbilen, men han er eitrende forbanna... Hva det er han reagerer på er jeg litt usikker på, for om vi møter isbilen før den har begynt å ringe med bjella, er han like sinna... Han kjenner igjen motorduren, utseende og selvfølgelig lyden, og han tar helt av... ;) Kanskje få isbil-mannen til å gi han litt is...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer isbilen i tunet til oss en gang i måneden. Og først til døra når musikken nærmer seg er hunden. Da skal hun nemlig ut å få is av den snille isbilmannen ;)

Men huff jeg skjønner problemet til de med hunder som er redde isbilen. Det kan ikke være den greieste sak av verden å trene bort nei. Det blir jo litt det samme som å bo i skauen i jakttida med en skuddredd hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente engang til en hund som måtte avlives pgs at den var redd for lyder. Det startet med at den var redd skudd, så gikk den over til å bli redd flere andre lyder etterhvert. Blant annet vannrørene i huset når det "surklet" i de. Til slutt var hunden en eneste nervebunt som bare ventet på neste lyd den skulle reagere på. Den hadde det ikke bra stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den artikkelen og lurte litt på hunden kanskje ikke var redd for et par tre andre ting også, jeg. Men etter å ha lest innleggene deres, høres det jo ut som om det går an å ha ren isbilfobi. Best å ikke si noe til Fibi for hun har det med å prøve ut de dillene som fins. Her stopper isbilen rett utafor gjerdet uten at noen reagerer. Liker ikke isen heller, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

skjønner at den er redd isbilen.. jeg hater isbilen! hehe.

Håper de finner en løsning på problemet. Kanskje hun kan avtale noe med Isbilen. Være borte nå han kommer, eller la være å spille så j** høyt når han kjører fordi nabolaget hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Isbilen her i Sverige lager enda mere lyd enn den gjør i Norge og jeg måtte flire første gangen hunden hørte den. Balkongdøren sto oppe og hunden løp ut for å sjekke hvor denne uvante lyden kom i fra. Den sto på balkongen og stirret intens mens den først skakket hode den ene veien også den andre. Jeg var sikker på at det i hvert fall ville komme et lite boff, men hunden sto bare og glante intenst til bilen var ute av syne. Jeg satt inne og observerte uten å si noe som helst. Etter dette har ikke hunden reagert på lyden i det hele tatt, og godt er det fordi her kjører den rundt i flere timer når den først er på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Ja om det bare var så lett. Hadde en hund selv som var livredd isbilen. (Han er avlivet nå av delvis andre årsaker).

Redselen hans for isbilen startet en mørk høstkveld da vi var ute og gikk tur. Ante fred og ingen fare, og plutselig kom denne forferdelige lyden rett bak oss. Det var altså en isbilsjåfør som var så "lur" at han satte på fanfaren da han var like bak oss. Jeg skvatt og bikkja skvatt, men jeg klarte å avreagere. Det klarte dessverre ikke hunden.

Fy filler så sur jeg var på den sjåføren. Hadde han brukt litt vett så kunne det hele vært unngått.

Snakket i ettertid med noen hos isbilen for å prøve å få tak i cd, eller noe med den samme lyden (det hadde de ikke da) og hun kunne fortelle meg at sjåførene hadde fått beskjed om å ta hensyn til dyr og folk. Synd at denne ikke gjorde det.

Selvfølgelig var dette en lydvar hund i utgangspunktet. Hun jeg har nå reagerer ikke på lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...