Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd hund i VG


Thyfire

Recommended Posts

Noen andre som fikk med seg siden i VG på fredag om den irske setteren som var livredd for isbilen. Den gikk vist på "lykkepiller" og eier vurderte avlivning siden hunden hadde pyskiske plager av isbilen. Synd på hund og eier. Men vinklingen i avis artikkelen likte jeg ikke... :closedeyes:

Finner ikke artikkelen på nett....

Noen andre som har meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Isbilen kommer en gang hver 14 dag.. Er det virkelig et så stort problem at man vurderer å avlive?

Har forøvrig aldri sett en hund reagere på isbilen.. Her i området har vi fra begge disse firmaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nyttårsaften kommet annehver uke så hadde jeg avlivd Loke, med mindre jeg fikk trent det bort (ev omplassert til et rakettfritt sted:P ). Loke er ikke av de aller reddeste hundene nyttårsaften (min forrige belger mistet kontrollen over seg selv, inkl blære og avføring), men lider gjør han i aller høyeste grad. Nå har vi ikke isbil her jeg bor nå, men jeg minns å huske at vi hørte den hele kvelden der jeg bodde før. Den var selvfølgelig ikke hos oss hele tiden, men den lyden bærer laaangt. Jeg kan levende forestille meg at det er vanskelig å skjerme en hund totalt fra lyden i så mange timer. De som har hatt en lydfølsom hund vet at de har omtrent en egen frekvens hvor de oppfatter den skumle lyden uansett hvor svak og langt borte den er. Loke hører svært godt at det smeller en rakett langt i det fjerne vekkistan, men reagerer overhodet ikke på raketter og pang pang på tv eller cd spiller uansett hvor høyt det er. Hvis lyden da i tilegg hadde kommet nærmere og nærmere over flere timer annehver uke så hadde jeg vært rimelig fortvilet selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett og opplevd en hund som var redd isbilen, og det var ikke noe vakkert syn... Hadde hun vært uten bånd, hadde hun stukket langt, det er jeg helt overbevist om... Og ja, hun reagerte lenge før vi andre hørte bilen, og hun landet ikke på lang tid etter... Denne hunden ble sjelden sluppet løs på ukjente steder, i tilfelle isbilen skulle komme...

Snorre forøvrig reagerer og på isbilen, men han er eitrende forbanna... Hva det er han reagerer på er jeg litt usikker på, for om vi møter isbilen før den har begynt å ringe med bjella, er han like sinna... Han kjenner igjen motorduren, utseende og selvfølgelig lyden, og han tar helt av... ;) Kanskje få isbil-mannen til å gi han litt is...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer isbilen i tunet til oss en gang i måneden. Og først til døra når musikken nærmer seg er hunden. Da skal hun nemlig ut å få is av den snille isbilmannen ;)

Men huff jeg skjønner problemet til de med hunder som er redde isbilen. Det kan ikke være den greieste sak av verden å trene bort nei. Det blir jo litt det samme som å bo i skauen i jakttida med en skuddredd hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente engang til en hund som måtte avlives pgs at den var redd for lyder. Det startet med at den var redd skudd, så gikk den over til å bli redd flere andre lyder etterhvert. Blant annet vannrørene i huset når det "surklet" i de. Til slutt var hunden en eneste nervebunt som bare ventet på neste lyd den skulle reagere på. Den hadde det ikke bra stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den artikkelen og lurte litt på hunden kanskje ikke var redd for et par tre andre ting også, jeg. Men etter å ha lest innleggene deres, høres det jo ut som om det går an å ha ren isbilfobi. Best å ikke si noe til Fibi for hun har det med å prøve ut de dillene som fins. Her stopper isbilen rett utafor gjerdet uten at noen reagerer. Liker ikke isen heller, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

skjønner at den er redd isbilen.. jeg hater isbilen! hehe.

Håper de finner en løsning på problemet. Kanskje hun kan avtale noe med Isbilen. Være borte nå han kommer, eller la være å spille så j** høyt når han kjører fordi nabolaget hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Isbilen her i Sverige lager enda mere lyd enn den gjør i Norge og jeg måtte flire første gangen hunden hørte den. Balkongdøren sto oppe og hunden løp ut for å sjekke hvor denne uvante lyden kom i fra. Den sto på balkongen og stirret intens mens den først skakket hode den ene veien også den andre. Jeg var sikker på at det i hvert fall ville komme et lite boff, men hunden sto bare og glante intenst til bilen var ute av syne. Jeg satt inne og observerte uten å si noe som helst. Etter dette har ikke hunden reagert på lyden i det hele tatt, og godt er det fordi her kjører den rundt i flere timer når den først er på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Ja om det bare var så lett. Hadde en hund selv som var livredd isbilen. (Han er avlivet nå av delvis andre årsaker).

Redselen hans for isbilen startet en mørk høstkveld da vi var ute og gikk tur. Ante fred og ingen fare, og plutselig kom denne forferdelige lyden rett bak oss. Det var altså en isbilsjåfør som var så "lur" at han satte på fanfaren da han var like bak oss. Jeg skvatt og bikkja skvatt, men jeg klarte å avreagere. Det klarte dessverre ikke hunden.

Fy filler så sur jeg var på den sjåføren. Hadde han brukt litt vett så kunne det hele vært unngått.

Snakket i ettertid med noen hos isbilen for å prøve å få tak i cd, eller noe med den samme lyden (det hadde de ikke da) og hun kunne fortelle meg at sjåførene hadde fått beskjed om å ta hensyn til dyr og folk. Synd at denne ikke gjorde det.

Selvfølgelig var dette en lydvar hund i utgangspunktet. Hun jeg har nå reagerer ikke på lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...