Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

l.b.lucy6.jpg

OM MANCHESTERTERRIEREN

I Norge er det litt i overkant av 100 manchester terriere. Det er altså ingen stor rase, men det er en svakt stigende interesse for rasen. I de siste årene er det også blitt flere oppdrettere av rasen. Men oppdretterene har også hundene som familehunder, så de fleste har kun en eller noen få avlsdyr om gangen. Det kan derfor bli noe ventetid før man får valp.

Manchesteren er en livlig og sporty familehund. Den er våken og inteligent. Den er ca. 38-41 cm i skulderhøyde. De ble tidligere brukt som rottefangere, men er nåfortiden flotte familie- og utstillingshunder. De er med på alt det familien gjør: skogsturer, skiturer, løpeturer eller bare rett og slett ligge på sofaen og kose seg. Det viktigste for manchesteren er at den får være med! Da er den fornøyd. De er også fine å bruke til agility og lydighet. Manchesteren er veldig kontaktsøkende og lar seg lett bestikke med godbiter eller annen ros, så kontakt trening er ikke noe problem. De har også en utrolig hurtighet, da de er skapt for fart. Manchesteren skal behandles vennlig, men bestemt.

Enhver manchester har sin egen individuelle karakter, og miljøet den vokser opp i, vil også forme den. Generellt er en manchester svært hengiven ovenfor familien, men kan være noe mer reservert for fremmede (men ikke agressiv eller redd). De er utrolig lojale mot alle de kjenner. En godt trent og sosialisert manchester skal fungere godt sammen med både mennesker og andre hunder.

Manchesteren har en apetitt på å leve livet til fulle. Alltid klar til en tur eller lek med eieren. De kan være lekne, rampete og sta som de fleste andre hunder. De elsker og tilfredstille sin eier.

Den som har en manchester terrier er aldri ensom !

(hentet fra mt klubben sin side)

Våres lita er snart 5 månder. hun er en gla liten hund. hun lærer fort. elsker å leke med andre hunder. hun er veldig vil (som valper flest) vi er kjempe fornøyd med rase valget.

her er noen bilder

020820072110w7P2lOwqO9YQrd3gNa.jpg

020820072210icrDdoxoF8Qg5dqshk.JPG

0208200720291aC37yWIWgVfEpXyMX.jpg

  • 1 month later...
Skrevet

Dette har vært en av mine favorittraser de siste 15 årene. Desverre deler ikke mannen begeistringen ..

En gammel rase som er blandet inn i mange andre raser (f eks dobermann). Originalutgaven var dog litt mindre enn den vi kjenner til i dag. Det speskuleres i om det ble blandet whippet inn i rasen og om det er det som har gitt den den fasongen den har i dag.

Kanskje en gang...

  • 3 weeks later...
Skrevet

de har brukt whippeten i manchester terrieren for å få et bedre gemyt. Diva er veldig lik mynder i kroppen. og halen er helt lik :P

Skrevet

her er noen flere bilder av Diva våres (har feil på engen pc så det er ikke så mange)

Diva har lånt sean sitt bein

00020.jpg

når man bor i nord må man kle på seg (for her er det kaldt)

00057.jpg

00061.jpg

Så har Diva fådt en ny leke kamerat

00038.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...