Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

l.b.lucy6.jpg

OM MANCHESTERTERRIEREN

I Norge er det litt i overkant av 100 manchester terriere. Det er altså ingen stor rase, men det er en svakt stigende interesse for rasen. I de siste årene er det også blitt flere oppdrettere av rasen. Men oppdretterene har også hundene som familehunder, så de fleste har kun en eller noen få avlsdyr om gangen. Det kan derfor bli noe ventetid før man får valp.

Manchesteren er en livlig og sporty familehund. Den er våken og inteligent. Den er ca. 38-41 cm i skulderhøyde. De ble tidligere brukt som rottefangere, men er nåfortiden flotte familie- og utstillingshunder. De er med på alt det familien gjør: skogsturer, skiturer, løpeturer eller bare rett og slett ligge på sofaen og kose seg. Det viktigste for manchesteren er at den får være med! Da er den fornøyd. De er også fine å bruke til agility og lydighet. Manchesteren er veldig kontaktsøkende og lar seg lett bestikke med godbiter eller annen ros, så kontakt trening er ikke noe problem. De har også en utrolig hurtighet, da de er skapt for fart. Manchesteren skal behandles vennlig, men bestemt.

Enhver manchester har sin egen individuelle karakter, og miljøet den vokser opp i, vil også forme den. Generellt er en manchester svært hengiven ovenfor familien, men kan være noe mer reservert for fremmede (men ikke agressiv eller redd). De er utrolig lojale mot alle de kjenner. En godt trent og sosialisert manchester skal fungere godt sammen med både mennesker og andre hunder.

Manchesteren har en apetitt på å leve livet til fulle. Alltid klar til en tur eller lek med eieren. De kan være lekne, rampete og sta som de fleste andre hunder. De elsker og tilfredstille sin eier.

Den som har en manchester terrier er aldri ensom !

(hentet fra mt klubben sin side)

Våres lita er snart 5 månder. hun er en gla liten hund. hun lærer fort. elsker å leke med andre hunder. hun er veldig vil (som valper flest) vi er kjempe fornøyd med rase valget.

her er noen bilder

020820072110w7P2lOwqO9YQrd3gNa.jpg

020820072210icrDdoxoF8Qg5dqshk.JPG

0208200720291aC37yWIWgVfEpXyMX.jpg

  • 1 month later...
Skrevet

Dette har vært en av mine favorittraser de siste 15 årene. Desverre deler ikke mannen begeistringen ..

En gammel rase som er blandet inn i mange andre raser (f eks dobermann). Originalutgaven var dog litt mindre enn den vi kjenner til i dag. Det speskuleres i om det ble blandet whippet inn i rasen og om det er det som har gitt den den fasongen den har i dag.

Kanskje en gang...

  • 3 weeks later...
Skrevet

de har brukt whippeten i manchester terrieren for å få et bedre gemyt. Diva er veldig lik mynder i kroppen. og halen er helt lik :P

Skrevet

her er noen flere bilder av Diva våres (har feil på engen pc så det er ikke så mange)

Diva har lånt sean sitt bein

00020.jpg

når man bor i nord må man kle på seg (for her er det kaldt)

00057.jpg

00061.jpg

Så har Diva fådt en ny leke kamerat

00038.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...