Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt vellykka ringtrening....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp kommet hjem fra ringtrening i terrierklubben. Symra la seg rett ned og sov da vi kom hjem, og det skjønner jeg godt. På treningen fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å være liten rampevalp igjen. Hun var helt håpløs! Nå har vi vært på ganske mange treninger tilsammen, i tillegg til seks valpeshow, og jeg syntes liksom at vi begynte å få til ting. Hun har jo lært å trave fint og stå rimelig pent. Men ikke idag nei. Hun hoppet og spratt, beit i båndet, galloperte og gikk med med nesa langt nedi gresset, hun gjorde kort sagt alt hun ikke skal gjøre. Jeg fokuserte på kontakt, stoppet opp og prøvde å roe henne ned, prøvde med time out, leke litt før vi prøvde igjen... you name it. Hun var rett og slett i tullehumør, og jeg klarte ikke å få henne ut av det. Jeg har tenkt over hva som kan ha utløst dette om og om igjen, var det noen hunder der som virket slik på henne? Får hun løpetid snart? Ble hun luftet for mye eller for lite før treningen? Er det bare tilfeldig at det har gått så bra hittil, kanskje hun egentlig ikke har lært noe? :)

Er det noen som har en ide om hva dette kan ha vært?

Skrevet

Henger meg på de andre her, for det her er helt normalt :)

Gia'n min på ni mnd oppførte seg sånn på utstilling i helga hun, og har fått "fortsatt meget valpete" i kritikken sin :)

Skrevet

*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

Skrevet

Jeg kjenner igjen det der, jeg tror alle hunder, uansett alder, kan ha kengurudager :) Orry var kenguru på en utstilling for litt siden, og han er 5 år... Det var bare hopp og sprett og tjohei, til min store fortvilelse *ler*

Skrevet
*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

hah, det er ingenting. Lotto var champion og veteran på 8 år og fikk "Still a babyface" men det var ikke positivt en gang <_<

Skrevet

Ha ha ha - ja "tilbakefall" skjer med den beste...

NKK Bjerke i fjor - jeg stiller en champion hannhund som sikkert har vært på borti 100 utstillinger (i tillegg til trening hjemme!)... Ikke bare bærsjet han når vi løp rundt i championklassen (noe som var mer enn flaut nok) - men så når han konkurrerte mot tispen om BIR/BIM fant "far" det for godt å hoppe og BJEFFE (mange ganger - både hoppene og bjeffene) sånn helt hei villt i ringen!

Dommeren lo og sa "a typical Beardie" - også ga hun oss BIR-rosetten...

Så ja, det der skjer oss alle dessverre (eller heldigvis?). Det er lykkelige og skrullete hunder vi har, og det skal ikke så mye for å vippe en glad beardis av pinnen og få den til å gjøre noe den aaaaaaldri har gjort før (*kremt*).

Men trøst deg med at det blir sjeldnere med årene! I år bjeffet han ikke i ringen - men jeg fikk noen lekre og leirete potespor på magen av han, da...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...