Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt vellykka ringtrening....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp kommet hjem fra ringtrening i terrierklubben. Symra la seg rett ned og sov da vi kom hjem, og det skjønner jeg godt. På treningen fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å være liten rampevalp igjen. Hun var helt håpløs! Nå har vi vært på ganske mange treninger tilsammen, i tillegg til seks valpeshow, og jeg syntes liksom at vi begynte å få til ting. Hun har jo lært å trave fint og stå rimelig pent. Men ikke idag nei. Hun hoppet og spratt, beit i båndet, galloperte og gikk med med nesa langt nedi gresset, hun gjorde kort sagt alt hun ikke skal gjøre. Jeg fokuserte på kontakt, stoppet opp og prøvde å roe henne ned, prøvde med time out, leke litt før vi prøvde igjen... you name it. Hun var rett og slett i tullehumør, og jeg klarte ikke å få henne ut av det. Jeg har tenkt over hva som kan ha utløst dette om og om igjen, var det noen hunder der som virket slik på henne? Får hun løpetid snart? Ble hun luftet for mye eller for lite før treningen? Er det bare tilfeldig at det har gått så bra hittil, kanskje hun egentlig ikke har lært noe? :)

Er det noen som har en ide om hva dette kan ha vært?

Skrevet

Henger meg på de andre her, for det her er helt normalt :)

Gia'n min på ni mnd oppførte seg sånn på utstilling i helga hun, og har fått "fortsatt meget valpete" i kritikken sin :)

Skrevet

*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

Skrevet

Jeg kjenner igjen det der, jeg tror alle hunder, uansett alder, kan ha kengurudager :) Orry var kenguru på en utstilling for litt siden, og han er 5 år... Det var bare hopp og sprett og tjohei, til min store fortvilelse *ler*

Skrevet
*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

hah, det er ingenting. Lotto var champion og veteran på 8 år og fikk "Still a babyface" men det var ikke positivt en gang <_<

Skrevet

Ha ha ha - ja "tilbakefall" skjer med den beste...

NKK Bjerke i fjor - jeg stiller en champion hannhund som sikkert har vært på borti 100 utstillinger (i tillegg til trening hjemme!)... Ikke bare bærsjet han når vi løp rundt i championklassen (noe som var mer enn flaut nok) - men så når han konkurrerte mot tispen om BIR/BIM fant "far" det for godt å hoppe og BJEFFE (mange ganger - både hoppene og bjeffene) sånn helt hei villt i ringen!

Dommeren lo og sa "a typical Beardie" - også ga hun oss BIR-rosetten...

Så ja, det der skjer oss alle dessverre (eller heldigvis?). Det er lykkelige og skrullete hunder vi har, og det skal ikke så mye for å vippe en glad beardis av pinnen og få den til å gjøre noe den aaaaaaldri har gjort før (*kremt*).

Men trøst deg med at det blir sjeldnere med årene! I år bjeffet han ikke i ringen - men jeg fikk noen lekre og leirete potespor på magen av han, da...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...