Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt vellykka ringtrening....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp kommet hjem fra ringtrening i terrierklubben. Symra la seg rett ned og sov da vi kom hjem, og det skjønner jeg godt. På treningen fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å være liten rampevalp igjen. Hun var helt håpløs! Nå har vi vært på ganske mange treninger tilsammen, i tillegg til seks valpeshow, og jeg syntes liksom at vi begynte å få til ting. Hun har jo lært å trave fint og stå rimelig pent. Men ikke idag nei. Hun hoppet og spratt, beit i båndet, galloperte og gikk med med nesa langt nedi gresset, hun gjorde kort sagt alt hun ikke skal gjøre. Jeg fokuserte på kontakt, stoppet opp og prøvde å roe henne ned, prøvde med time out, leke litt før vi prøvde igjen... you name it. Hun var rett og slett i tullehumør, og jeg klarte ikke å få henne ut av det. Jeg har tenkt over hva som kan ha utløst dette om og om igjen, var det noen hunder der som virket slik på henne? Får hun løpetid snart? Ble hun luftet for mye eller for lite før treningen? Er det bare tilfeldig at det har gått så bra hittil, kanskje hun egentlig ikke har lært noe? :)

Er det noen som har en ide om hva dette kan ha vært?

Skrevet

Henger meg på de andre her, for det her er helt normalt :)

Gia'n min på ni mnd oppførte seg sånn på utstilling i helga hun, og har fått "fortsatt meget valpete" i kritikken sin :)

Skrevet

*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

Skrevet

Jeg kjenner igjen det der, jeg tror alle hunder, uansett alder, kan ha kengurudager :) Orry var kenguru på en utstilling for litt siden, og han er 5 år... Det var bare hopp og sprett og tjohei, til min store fortvilelse *ler*

Skrevet
*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

hah, det er ingenting. Lotto var champion og veteran på 8 år og fikk "Still a babyface" men det var ikke positivt en gang <_<

Skrevet

Ha ha ha - ja "tilbakefall" skjer med den beste...

NKK Bjerke i fjor - jeg stiller en champion hannhund som sikkert har vært på borti 100 utstillinger (i tillegg til trening hjemme!)... Ikke bare bærsjet han når vi løp rundt i championklassen (noe som var mer enn flaut nok) - men så når han konkurrerte mot tispen om BIR/BIM fant "far" det for godt å hoppe og BJEFFE (mange ganger - både hoppene og bjeffene) sånn helt hei villt i ringen!

Dommeren lo og sa "a typical Beardie" - også ga hun oss BIR-rosetten...

Så ja, det der skjer oss alle dessverre (eller heldigvis?). Det er lykkelige og skrullete hunder vi har, og det skal ikke så mye for å vippe en glad beardis av pinnen og få den til å gjøre noe den aaaaaaldri har gjort før (*kremt*).

Men trøst deg med at det blir sjeldnere med årene! I år bjeffet han ikke i ringen - men jeg fikk noen lekre og leirete potespor på magen av han, da...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...