Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt vellykka ringtrening....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Har nettopp kommet hjem fra ringtrening i terrierklubben. Symra la seg rett ned og sov da vi kom hjem, og det skjønner jeg godt. På treningen fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å være liten rampevalp igjen. Hun var helt håpløs! Nå har vi vært på ganske mange treninger tilsammen, i tillegg til seks valpeshow, og jeg syntes liksom at vi begynte å få til ting. Hun har jo lært å trave fint og stå rimelig pent. Men ikke idag nei. Hun hoppet og spratt, beit i båndet, galloperte og gikk med med nesa langt nedi gresset, hun gjorde kort sagt alt hun ikke skal gjøre. Jeg fokuserte på kontakt, stoppet opp og prøvde å roe henne ned, prøvde med time out, leke litt før vi prøvde igjen... you name it. Hun var rett og slett i tullehumør, og jeg klarte ikke å få henne ut av det. Jeg har tenkt over hva som kan ha utløst dette om og om igjen, var det noen hunder der som virket slik på henne? Får hun løpetid snart? Ble hun luftet for mye eller for lite før treningen? Er det bare tilfeldig at det har gått så bra hittil, kanskje hun egentlig ikke har lært noe? :)

Er det noen som har en ide om hva dette kan ha vært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen det der, jeg tror alle hunder, uansett alder, kan ha kengurudager :) Orry var kenguru på en utstilling for litt siden, og han er 5 år... Det var bare hopp og sprett og tjohei, til min store fortvilelse *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

hah, det er ingenting. Lotto var champion og veteran på 8 år og fikk "Still a babyface" men det var ikke positivt en gang <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha - ja "tilbakefall" skjer med den beste...

NKK Bjerke i fjor - jeg stiller en champion hannhund som sikkert har vært på borti 100 utstillinger (i tillegg til trening hjemme!)... Ikke bare bærsjet han når vi løp rundt i championklassen (noe som var mer enn flaut nok) - men så når han konkurrerte mot tispen om BIR/BIM fant "far" det for godt å hoppe og BJEFFE (mange ganger - både hoppene og bjeffene) sånn helt hei villt i ringen!

Dommeren lo og sa "a typical Beardie" - også ga hun oss BIR-rosetten...

Så ja, det der skjer oss alle dessverre (eller heldigvis?). Det er lykkelige og skrullete hunder vi har, og det skal ikke så mye for å vippe en glad beardis av pinnen og få den til å gjøre noe den aaaaaaldri har gjort før (*kremt*).

Men trøst deg med at det blir sjeldnere med årene! I år bjeffet han ikke i ringen - men jeg fikk noen lekre og leirete potespor på magen av han, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...