Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt vellykka ringtrening....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp kommet hjem fra ringtrening i terrierklubben. Symra la seg rett ned og sov da vi kom hjem, og det skjønner jeg godt. På treningen fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å være liten rampevalp igjen. Hun var helt håpløs! Nå har vi vært på ganske mange treninger tilsammen, i tillegg til seks valpeshow, og jeg syntes liksom at vi begynte å få til ting. Hun har jo lært å trave fint og stå rimelig pent. Men ikke idag nei. Hun hoppet og spratt, beit i båndet, galloperte og gikk med med nesa langt nedi gresset, hun gjorde kort sagt alt hun ikke skal gjøre. Jeg fokuserte på kontakt, stoppet opp og prøvde å roe henne ned, prøvde med time out, leke litt før vi prøvde igjen... you name it. Hun var rett og slett i tullehumør, og jeg klarte ikke å få henne ut av det. Jeg har tenkt over hva som kan ha utløst dette om og om igjen, var det noen hunder der som virket slik på henne? Får hun løpetid snart? Ble hun luftet for mye eller for lite før treningen? Er det bare tilfeldig at det har gått så bra hittil, kanskje hun egentlig ikke har lært noe? :)

Er det noen som har en ide om hva dette kan ha vært?

Skrevet

Henger meg på de andre her, for det her er helt normalt :)

Gia'n min på ni mnd oppførte seg sånn på utstilling i helga hun, og har fått "fortsatt meget valpete" i kritikken sin :)

Skrevet

*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

Skrevet

Jeg kjenner igjen det der, jeg tror alle hunder, uansett alder, kan ha kengurudager :) Orry var kenguru på en utstilling for litt siden, og han er 5 år... Det var bare hopp og sprett og tjohei, til min store fortvilelse *ler*

Skrevet
*Flir*. Det er kanskje da jeg skal fortelle om min første briard, som i en alder av 5 år og champion fikk på sin kritikk: "She think's she is a kangaroo...". Veeeeldig morsomt liksom *ler*

hah, det er ingenting. Lotto var champion og veteran på 8 år og fikk "Still a babyface" men det var ikke positivt en gang <_<

Skrevet

Ha ha ha - ja "tilbakefall" skjer med den beste...

NKK Bjerke i fjor - jeg stiller en champion hannhund som sikkert har vært på borti 100 utstillinger (i tillegg til trening hjemme!)... Ikke bare bærsjet han når vi løp rundt i championklassen (noe som var mer enn flaut nok) - men så når han konkurrerte mot tispen om BIR/BIM fant "far" det for godt å hoppe og BJEFFE (mange ganger - både hoppene og bjeffene) sånn helt hei villt i ringen!

Dommeren lo og sa "a typical Beardie" - også ga hun oss BIR-rosetten...

Så ja, det der skjer oss alle dessverre (eller heldigvis?). Det er lykkelige og skrullete hunder vi har, og det skal ikke så mye for å vippe en glad beardis av pinnen og få den til å gjøre noe den aaaaaaldri har gjort før (*kremt*).

Men trøst deg med at det blir sjeldnere med årene! I år bjeffet han ikke i ringen - men jeg fikk noen lekre og leirete potespor på magen av han, da...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...