mataggresiv valp..?

[~katrine~]

i det siste har Eija knurret og glefset etter både meg og ungene når vi nærmer oss når hun har noe godt..

hun har også bitt 4-åringen en gang- og har glefset etter 1 åringen i ansiktet..da hadde hun ikke noe godt engang.. <_<

begynner å bli bekymret nå..

hva kan jeg gjøre med dette?- Eija må jo lære seg å omgåes ungene uten å glefse og bite.?

ungene lærer jo også-såklart,men det er ikke alltid så lett å holde en 1 åring unna..?

(hun har forresten aldri gjort Eija noe vondt)

[aikonia]

Dette må du ta tak i med en gang. Ta kontakt med en hundetrener for å få hjelp.

Nei, det er ikke lett å holde en 1 åring unna, de krabber gjerne rundt på gulvet, men da kan du velge å sette valpen i et bur slik at ungen ikke kommer til.

Ellers har jeg egentlig lite til overs for så unge barn og valper dersom man ikke har god erfaring med hunder og hundehold, og kanskje spesielt da med hunderaser som regnes som miniatyrer.

[borderen]

Mitt tips: Sleng oppi noe godt (f.eks en grillpølse) hver gang du nærmer deg hunden og matskåla. Hunden ser på alle som en trussel når den spiser og må lære at det er positivt når mennesker kommer nærme!

[Aussieglis]

Enig med bcAmira, det gjorde vi også med Emma da hun var valp.

MEN en ting syns jeg man skal gjøre i tillegg: IKKE gi hunden grunn til å måtte forsvare maten sin! Den tror jo at dere skal ta ifra henne det deilige snadderet hun tygger på. Det er derfor hun reagerer. Man må på en måte få hunden til å tro at den får ha snadderet sitt ifred, og HVIS det fjernes så får hun det tilbake rett etterpå - eller noe enda bedre! Jeg er overbevist over at "bytting" når hunden er valp har noe godt for seg det også. Prøv å tilby en "byttehandel" når hunden biter på f.eks et vanlig tyggebein. Hvis du får tyggebeinet får valpen pølse/karbonade/kylling/eller noe annet veldig godt snadder.

Men jeg må bare si det igjen: Når man først gir valpen f.eks et griseøre (som de fleste valper liker veldigveldig godt) så ikke provoser frem noe. Ikke la ungene forstyrre valpen når den spiser på griseøret sitt og la den ha det ifred.

[~katrine~]

finnes ikke hundetrenere her..

jeg har hatt hund tidligere,men han var ikke sånn..

takker for tips

jeg leste litt i boka,da forsto jeg også litt mer.. (kanskje jeg skulle lese den ferdig )

nå beit hun sambo så han fikk vondt..

han skulle bare stryke henne,så glefset hun til..

*Dobbelpost, mod Crizpo*

[sveintore]

Hvorfor skulle han stryke henne?

Kan hun ikke få fred når hun skal spise da?

[Vala]

nå beit hun sambo så han fikk vondt..

han skulle bare stryke henne,så glefset hun til..

Hvis han strøk henne mens hun spiste, så sier jeg meg enig med Svein Tore her. Til dere har jobbet endel med dette, så ikke "utfordre" skjebnen liksom Men, hvis hun nå glefset til sånn borte fra mat så ville jeg sterkt vurdere å ta henne med til dyrlegen. Skjønner av teksten at det er tale om en valp, men dog- de skal ikke glefse til til tross for dette (hvis jeg tyder din "glefse" til korrekt).

[HildeM]

Da Tassen var valp, gikk jeg ofte bort og rett og slett tok på maten hans. Jeg tok den aldri fra ham. Bare tok på den.

Gjorde dette siden han var liten. Han har aldri knurret over maten.

Kan det jeg gjorde ha hatt noe å si?

Jeg er enig med de som sier at dere ikke burde provosere den.

Det kan nok vere lurt å lese den boken ja.

[sveintore]

Et par spørsmål, og svar ÆRLIG: (hvis ja, når og hvorfor, og hvordan)

Har dere brukt å ta fra henne maten?

Har dere straffet knurringen/glefsingen på en eller annen måte?

Og som Vala sa, glefset valpen uten at det var mat tilstede, så kan det være lurt å prøve å finne ut hvorfor, da med dyrlegen først for å finne ut om hunden har smerter..

[~katrine~]

hun spiste ikke når han skulle stryke henne.han bare bøyde seg ned å skulle stryke henne..

vi sier "NEI!" når hun glefser etter oss,og setter henne på kjøkkenet (har grind)

vi tar ikke fra henne maten,men 1 åringen tar av og til beinet hennes..men hun reagerer ikke på det da..

[ElinT]

vi tar ikke fra henne maten,men 1 åringen tar av og til beinet hennes..men hun reagerer ikke på det da..

Når dere har sånne problemer med henne så ville jeg absolutt ikke latt henne ha bein eller andre godsaker i nærheten av en 1åring...(eller større barn for den saks skyld)

Her i huset er barnet 4år, hunden og gutten er bestevenner,Molly har aldri vist matforsvar ovenfor han, men likevel får hun ikke noe å tygge på mens Thomas er der. Skal hun ha tyggebein så får hun det etter han har lagt seg, så får hun kose seg i fred og ro.

[~katrine~]

Når dere har sånne problemer med henne så ville jeg absolutt ikke latt henne ha bein eller andre godsaker i nærheten av en 1åring...(eller større barn for den saks skyld)

Her i huset er barnet 4år, hunden og gutten er bestevenner,Molly har aldri vist matforsvar ovenfor han, men likevel får hun ikke noe å tygge på mens Thomas er der. Skal hun ha tyggebein så får hun det etter han har lagt seg, så får hun kose seg i fred og ro.

ja,det kan jo være noe..

fjerner "godisene",så får vi se om det + godbittrening hjelper

[Sverami]

Det å bøye seg ned/over kan oppfattest som truende for hunden. Så dette KAN ha noe med saken å gjøre.

Kanskje hun har hatt en eller annen negativ opplevelse når dere ikke har sett det?

[~katrine~]

Det å bøye seg ned/over kan oppfattest som truende for hunden. Så dette KAN ha noe med saken å gjøre.

Kanskje hun har hatt en eller annen negativ opplevelse når dere ikke har sett det?

ja,det kan jo selvfølgelig være at hun har hatt det..

huff..håper vi får ordnet opp i dette.

[Aya]

Enig med Vala, dersom hun glefser uten synlig grunn (altså, valpebiting er heftig og frøkna her gnagde meg ofte til blods fordi valpetenner er så skarpe- men dersom det er virkelig GLEFSING) så ville jeg DESIDERT tatt henne til en dyktig dyrlege som kunne kjenne etter smerter i rygg, nakke, se på tenner og ellers generelt. Når det gjelder matforsvar; la henne alltid få være helt i fred når hun spiser, kjør heftig med bytting (gi henne noe "kjedelig" og kom og bytt det med noe knallgodt) og følg Marens tips. Det pleier å funke veldig fint.

[~katrine~]

Enig med Vala, dersom hun glefser uten synlig grunn (altså, valpebiting er heftig og frøkna her gnagde meg ofte til blods fordi valpetenner er så skarpe- men dersom det er virkelig GLEFSING) så ville jeg DESIDERT tatt henne til en dyktig dyrlege som kunne kjenne etter smerter i rygg, nakke, se på tenner og ellers generelt. Når det gjelder matforsvar; la henne alltid få være helt i fred når hun spiser, kjør heftig med bytting (gi henne noe "kjedelig" og kom og bytt det med noe knallgodt) og følg Marens tips. Det pleier å funke veldig fint.

hun valpebiter oss også så vi vet forskjellen. dette er ren og skjær glefsing..

høres ut som jeg må ta en tur til dyrlegen snart hvis det ikke blir bedre de neste dagene..

[Sissi]

Tispa mi var slik en periode som unghund... altså ca rundt 7-9 mnd et sted. Hun begynnte og knurre, forsvare mat og ellers sov hun i sengen vår om natten og ble rasende når jeg bevegde føttene. Dette var rundt hennes første løpetid da...

Men jeg overså knurring og biting, jeg sluttet og oppsøke henne.. altså hun fikk ikke bestemme når vi skulle kose. Alt ble på mine/våre prinsipper. Hun fikk en egen plass og sove på, og der fikk hun være i fred. HUn fikk fortsatt sove ved føttene mine om natten, og hvis hun skulle bli sur.. ja da dyttet jeg henne rett og slett ned av sengen. de endte med at hun slutten med både knurringen og glefsingen etter en periode med jobbing. siden hun ikke nådde fram med oppførslen sin. HUn var nok blitt en smule overkost og dullet med den gang. Og trodde da hormonene satte inn at vi menneskene var hennes undersåtter.. så her skulle vi lystre. Vi mennsker har en tendens og nusse og susse på disse søte små valpene, oppsøker dem for og kose osv. Det er jo forsåvidt greit nok det, men i hundeverden blir jo dette som smisking.. altså vi løper rundt og smikser for disse småtassene og dermed når de blir større blir noen "høye i hatten" av dette.

Nå ville jeg tatt en dyrelege undersøkelsene av hunden din først, for og forsikre meg hun ikke har vondt noen plass...

Glefsingen og knurringen betyr ikke nødvenigvis dere har en aggresiv hund. og hun er enda ung, så mye man kan ta tak i.

Nå vet jeg jo ikke hvordan hjemmesituasjonen er hos dere, men jeg tror ofte at det fort kan bli slik, spes med småraser som er så nusselige at man glemmer de i virkeligheten er små rovdyr.

[akela]

Det høres jo ut som en nokså liten hund av størrelse, og ifølge profilen din er hun født i mai - altså er hun for liten til å være "aggressiv", eller til å ha noe særlig andre greier på gang enn ren og skjær usikkerhet. Det vanskelige i dette, er at hun velger å prøve å forsvare seg - ved å bruke tennene.

Jeg tror ikke dette har "bare" med mataggresjon å gjøre, jeg tror det har med at denne valpen er generelt usikker - kanskje fordi den er så liten, kanskje fordi den har anlegg for det (hør med dem du kjøpte hunden av, og prøv også å sjekke med de som har søsken), kanskje fordi noen (hos oppdretter eller dere, kanskje helt ufrivillig) har kommet til å gjøre noe som har skremt henne så grundig at hun velger å prøve å "forsvare" seg.

Men jo mer hun gjør det, og erfarer at det ubehagelige stopper (antar samboeren din sluttet å klappe henne når hun glefset), så kan glefsing bli måten hun velger å reagere på.

Den beste behandlingen er nok å sørge for å gjøre henne TRYGG, på dere voksne, på at barnet er i nærheten (og så må dere sørge for å skåne henne fra etåringen, som er stor nok til å skremme en liten hund, og barnet er også helt "uberegnelig" i den alderen, og hunden din for redd og usikker og liten og ung til å takle dette), og på ulike situasjoner.

Å skulle gi "oppskrift" på dette her... vel, jeg vet ikke hva slags bøker du har, men du kan jo plukke opp tips der. Men du kan også ringe eller maile en atferdskonsulent, vet at Gry Løberg på www.manimal.no kanskje kan bidra. For det er noe med å se helheten, og vite hva ANNET man skal spørre om - for å få rette bildet av din valp, og hva du derfra bør gjøre.

Lykke til.

[~katrine~]

her var det gode tips å få,tusen takk

jeg skal bestille time hos dyrlegen,bare for å sjekke at det ikke er noe galt..regner med at det ikke er det,men det er jo greit å være sikker..

leste også at noen hunder i denne aldren prøver å klatre på rangstigen,så det kan jo være noe i det også..?

vi får jobbe med "godis-bytte" og vise henne at det er vi som bestemmer,ikke hun..

hun må jo nesten tåle å ha ungene rundt seg hvis hun skal bo her..det gjør hun jo også,hun har nok sikkert vært redd de gangene hun har glefset..

jeg får også bruke 4-åringen til å gi henne godbiter og masse kos,så hun ser at unger ikke er farlige.

jeg følger alltid med når 1-åringen er i nærheten av henne,og hun har aldri gjort Eija noe vondt.

får fjerne bein og sånt slik at hun ikke har noe å forsvare..

ellers er hun en flink liten valp. sjelden hun tisser inne,glad i folk og dyr,lite redd ukjente ting

[Teddy]

hun spiste ikke når han skulle stryke henne.han bare bøyde seg ned å skulle stryke henne..

vi sier "NEI!" når hun glefser etter oss,og setter henne på kjøkkenet (har grind)

Når hunder forsvarer maten sin ved å glefse, så er dette "bare" hundespråk. Ved å si "nei" og faktisk også fjerne henne fra maten som hun forsvarer, så får hun bekreftet at det er all grunn til å forsvare maten sin: Dere tar henne vekk fra den.

Alle hunder, i alle aldre og str har rett i en flokk til å forsvare maten sin. Hun skal ha lov til dette, og dere bør ta hintet og ikke straffe henne for det. Dere må altså tenke ut en annen strategi for å komme rundt dette problemet, og der er tipset om å hive godsaker i bolla veldig godt. I tillegg kan dere gi hunden litt fred når den spiser. Sett opp en barnegrin, eller lag et hjørne som er hundens. Evt et bur med litt størrelse. Dette er hundens fristed. Her kan den gå for fred og ro, og barna skal respektere dette 110%. Her skal de IKKE ha tilgang. Selv ettåringen klarer å forstå dette om dere er strenge nok på det. Her mates hunden, og her kan den stikke seg unna når ungen blir for innpåslitne.

Ikke tenk på at hunden "klatrer på rangstigen" og at dere "må holde den nede". Det vil bare gi dere trøbbel. Være smartere enn hunden og tenk ut måter dere kan manipulere den uten at den føler seg truet eller overkjørt. Husk at korreksjoner ikke begrenser seg bare til matfatet, men vil kunne ødelegge tilliten til eieren ellers også. Dette gjelder særlig dersom dere ikke i andre situasjoner er klare å regler og fordeler som hunden har. Dette kan være at den aldri får lov til å gå i sofaen, eller at den alltid får gå i sofaen. Det finnes ikke noe mellomrom. Aldri forstyrr den når den sover, men har dere sagt den skal gå å legge seg, så skal den gå å legge seg. Bestemt, men uten sinne (korreksjon). Jo tydeligere dere er, jo enklere er det for hunden å vite hva den kan forvente av dere og dermed vil den forhåpentligvis ikke føle noe behov for å forsvare seg eller sine ressureser (mat, sengeplass, leker osv).

EDIT: Ser dere har grind på kjøkkenet. Gi mat der, uten barna til stede. Da kan dere snu kjøkkenet til noe positivt i stedet for noe negativt og hunden får fred og ingen grunn til å forsvare seg eller maten.

[~katrine~]

Når hunder forsvarer maten sin ved å glefse, så er dette "bare" hundespråk. Ved å si "nei" og faktisk også fjerne henne fra maten som hun forsvarer, så får hun bekreftet at det er all grunn til å forsvare maten sin: Dere tar henne vekk fra den.

Alle hunder, i alle aldre og str har rett i en flokk til å forsvare maten sin. Hun skal ha lov til dette, og dere bør ta hintet og ikke straffe henne for det. Dere må altså tenke ut en annen strategi for å komme rundt dette problemet, og der er tipset om å hive godsaker i bolla veldig godt. I tillegg kan dere gi hunden litt fred når den spiser. Sett opp en barnegrin, eller lag et hjørne som er hundens. Evt et bur med litt størrelse. Dette er hundens fristed. Her kan den gå for fred og ro, og barna skal respektere dette 110%. Her skal de IKKE ha tilgang. Selv ettåringen klarer å forstå dette om dere er strenge nok på det. Her mates hunden, og her kan den stikke seg unna når ungen blir for innpåslitne.

Ikke tenk på at hunden "klatrer på rangstigen" og at dere "må holde den nede". Det vil bare gi dere trøbbel. Være smartere enn hunden og tenk ut måter dere kan manipulere den uten at den føler seg truet eller overkjørt. Husk at korreksjoner ikke begrenser seg bare til matfatet, men vil kunne ødelegge tilliten til eieren ellers også. Dette gjelder særlig dersom dere ikke i andre situasjoner er klare å regler og fordeler som hunden har. Dette kan være at den aldri får lov til å gå i sofaen, eller at den alltid får gå i sofaen. Det finnes ikke noe mellomrom. Aldri forstyrr den når den sover, men har dere sagt den skal gå å legge seg, så skal den gå å legge seg. Bestemt, men uten sinne (korreksjon). Jo tydeligere dere er, jo enklere er det for hunden å vite hva den kan forvente av dere og dermed vil den forhåpentligvis ikke føle noe behov for å forsvare seg eller sine ressureser (mat, sengeplass, leker osv).

EDIT: Ser dere har grind på kjøkkenet. Gi mat der, uten barna til stede. Da kan dere snu kjøkkenet til noe positivt i stedet for noe negativt og hunden får fred og ingen grunn til å forsvare seg eller maten.

tror jeg må kjøpe meg enda en hundebok..

[camagnu]

Håper probleme løser seg. Jeg har selv en liten chi på 9 uker og to barn på 4 og 6 år. Hun knurret i 2- 3 dag når vi ga han mat, men da fjernet jeg maten fra henne. prøvde etter en kort stund å gi henne på nytt, lot barna og meg selv selfølgelig sitte ved siden av matfate slik at hun skulle bli vant til at vi kunne være i nærheten når hun spiste. Og da hun var ferdig så ga barna hver sin gobit til hann.

Nå kan vi " plukke" i maten hans mens han spiser uten at han gjør noe. Og han har ingen ting i mot at jeg eller barna er i nærheten. Men det er da viktig at barna forholder seg rolig, snakker behagelig til hunden og at han hører på tonefallet at vi ikke er brå eller truende. Og noen gang så tar barna litt mat i hånden , da kommer han og setter seg på fanget deres og spiser fra hånden. Det liker han veldig godt. Vi gjør ikke dette hver dag, men noen ganger for uken slik at han skal bli venne seg på at vi er i nærheten. Og ikke skal knurre på maten.

Jeg har ikke noe fasit , men dette funket for vår chihuahua.

[Kim&Zizou&Cuba]

Teddy er her inne på det mest sentrale ved sosialisering av hund, positiv og negativ forsterkning! Rett og slett tatt rett ut av læreboken :icon_fun:

Jeg har 2 Boerboeler og de spiser fint fra samme matskål. Av og til bruker jeg å stappe nevene mine ned i skålen mens de spiser, gir dem godbiter og klapper dem. Min eller andres tilstedeværelse skal ikke sees på som en trussel, og som regel er min tilstedeværelse noe positivt! Jeg lar også dagens forrasjon stå fremme fra morgen til siste tissetur for kvelden er unnagjort. Dette medfører at hundene ikke har noe press i forhold til at de MÅ spise der og da, at de MÅ få i seg maten fortest mulig osv Jeg ser at hundene min fordeler måltidene selv utover dagen, og det medfører lite stress for meg og hundene.

Samtidig er det, som andre før meg hevder, viktig at små barn lærer at når hundene spiser, så SKAL de få være i fred. Dette kan løses ved å gi foret på et sted hvor barn normalt sett ikke ferdes (inne i buret, i en kjøkkenkrok osv) Samtidig vil jeg anbefale "Din hund" hos Canis, de er meget gode bøker om hundeoppdragelse:)