Gå til innhold
Hundesonen.no

Shetland Sheepdog


cecpia

Recommended Posts

Du skal ha en veldig bra tispe med mer enn 2 utstillingsresultater og en veldig bra kombinasjon for å kunne få mer enn den vanlige prisen for valpene dine. (Selv de som når disse kriteriene pleier å ta vanlig pris for valpene)

Husk også på at avl er et tapsprosjekt. Man tjener lite og ingenting på å ha kull. Så om det er det økonomiske som er drivkraften bak dette bør du tenke deg om flere ganger.

Tenk også over hva din tispe kan tilføre rasen, og allier deg med en erfaren oppdretter som kan råd gi deg med tanke på hannhundvalg, drektighet og fødsel.

Edit: Om jeg ikke husker helt feil så var du kun 14 år? Da håper jeg at dine foreldre eller foresatte er det som har hovedansvaret for dette kullet. Avl er ikke noe en 14 åring kan eller bør ha ansvar for.

Jeg vil også anbefale deg å sette deg godt inn i rasestandar, jeg husker f.eks fra en tidligere tråd at du refererer til soble hunder som brune og hvite, og at de er mer gneldrete enn andre fargekombinasjoner. Dette er jo ikke helt riktig, og det er viktig at en oppdretter (som du jo blir om du har kull på hunden din) kan gi god og riktig informasjon til dine valpekjøpere.

Hvor er det tispen din kommer fra forresten? Hva er stamtavle navnet hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg signere Silje her, og skrive under på at det ikke er noe å vinne rent økonomisk på å ha valper. En sheltie får i gjennomsnitt ca. 3 valper, så det sier seg vel nesten selv. Motivet bak avl er å avle mot rasestandarden, og at begge foreldredyrene har noe positivt å tilføre rasen.

Dersom din tispe oppfyller kravene NSSK's avlsråd har, og er sunn og frisk, ser jeg ingen problemer med å ha kull på henne, dersom motivet er noe mer enn "lettjente penger" (noe det slett ikke er i praksis).

Jeg setter litt spørsmålstegn ved at du er 14 år, men regner med at foreldrene dine er med på dette og støtter opp? De bør også gjerne sette seg inn i standarden, NKK's etiske retningslinjer for avl, NSSK's retningslinjer osv.

Mener ikke å være slem, men håper det er mer gjennomtenkt enn det virket i hovedinnlegget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er den første utstillingen havner hun ikke så høyt da.

Men er valpene chippet, har papier og reg. i NKK er de kanskje verdt en 9-10.000 kr?

Hva mener du med det? Man kan da vinne på utstilling med en bra hund, uavhengig om den er stilt før eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foreldrene mine som egentlig eier hunden.

Jeg bare trener den til utstilling og slike ting. Jeg holder allerede på med avl, men ikke med hund.

Jeg holder på med ilder.

Foreldrene mine eier en hel revgård, og bruker da og avle opp rever.

I revgården har vi ca. 300 voksne rever som vi setter kull på og kan få opp til ca. 20 valper pr. rev.

Foreldrene mine har da noe kunnskap om avl.

Å sette kull på hunden er noe som er godt gjennomtenkt av både meg og foreldrene mine.

Sheltien min har vært på utstilling en gang før og da vant hun førsteplassen.

Som dere vet er jo jeg bare 14 år, men ikke bekymre dere om det.

Jeg gjør ikke dette alene, foreldrene mine har ansvaret.

Jeg bare stelder til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da stiller saken seg litt annerledes :D

NSSK pleier å ha standard valpepriser, den ligger nå på 10.000. Men da skal valpene også være øyelyst, microchipet og sjekket av veterinær (tidligere også vaksinert, men nå får man vel ikke 8-ukersvaksine lenger).

Foreldre bør også være øyelyst, og det er et stort pluss (i mine øyne ihvertfall) om foreldrene også er røntget for HD. :)

Ta gjerne kontakt med NSSK's avlsråd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så lyst på Sheltie, men får nok ikke lov til å ha en hund til. :) Får vente til jeg er ferdig utdannet og har flyttet ut. Da blir det nok sheltie på meg! :D Ikke meningen å komme over på noe annet enn hva denne tråden gjelder, men noen som vet om en god oppdretter? Jeg er veldig opptatt av at hunden skal ha hatt det bra hos oppdretter, at den har fått alt den trenger der og at det er seriøse mennesker med friske og fine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...