Avl for nybegynnere

[Guest Gråtass]

Mulig denne må flyttes til debattkjelleren. Jeg er forberedt på tyn...

Jeg har en BC tispe som jeg har tenkt til å ha mitt første kull på. Altså både hundens første kull og mitt første "oppdrett". Jeg driver egentlig ikke med rasen (hunden er ute på for) og har ikke planer om å beholde valper selv i fra kullet. Jeg gjør det i første omgang for å få erfaringer som oppdretter, slik at jeg også kan se om dette er noe jeg kunne tenke meg på "min egen" rase. Noe jeg har planlagt i 10 år, men ikke hatt godt nok hundemateriell til. Det andre er at jeg ser på det som greie penger (ingen formue akkurat med prisene på bc..) i min situasjon.

Så til overskriften: Må man ha edlere motiv enn som så for å ha ett kull og fortsatt kunne kalle seg seriøs?!

(Jeg forutsetter da at en del andre kriterier er oppfyllt mtp hunden(e)s helse, bruksegenskaper, mentalitet etc etc.)

Jeg oppfatter nemlig at en del oppdrettere uavhengig av rase, har ikke nødvendigvis intensjoner av mer "nobel" karakter, de bare pakker det litt penere inn.. Jeg er i hvertfall ærlig.

[Emilie]

Så lange du tilfører rasen noe positivt er det vel edelt nok.

[SFX]

Tja, du stiller interessante spørsmål.

Det at du ikke har tenkt til å beholde valp selv, synes jeg er irrelevant - det er ikke alle som har kapasitet til å beholde valp i hvert kull, og du kan jo i teorien fortsette oppdrettet med andre generasjon ved å ha avtale med en av valpekjøperne.

Jeg forstår hva du mener med erfaring - alle må starte et sted, og man lærer for hvert kull. Det kan alltid skje noe nytt, som gir mer erfaring. Samtidig kan erfaring også oppnås gjennom kontakt med andre oppdrettere, hvis du føler deg helt fra skrætsj.

Du bør vite hva du går til, når du har et kull, uansett. Er du forberedt på å beholde seks halvåringer? BC er ikke den mest unike rasen å bli kvitt, det er mange som sliter med å bli kvitt valpene, særlig om det er "ordinære" hunder (ikke utpreget kjent for agility eller gjeting, for eksempel). Jeg har ikke BC selv, men synes det er synd på alle de som tar seg et kull nå og da, og valper som ikke får den rette oppfølgingen fordi de blir boende under samme tak hos en som ikke har kapasitet til å gi en håndfull tenåringshunder det de trenger. Hvorfor må du ha et testkull med BC? Hvorfor kan du ikke begynne rett på egen rase, hvis det er en som er "lettere" å selge.

Du har selvfølgelig rett i at det går an å ha både edlere og mindre edle motiver. Du sier du er ærlig - ja, du er ærlig om hvorfor du har dette kullet, men hvor mye annet vil du være ærlig om overfor valpekjøpere? Jeg stiller deg de samme spørsmål jeg ville stilt enhver oppdretter: Hva vet du om dyrets bakgrunn? Hvilke kriterier velges hannhund ut fra? Helse, gemytt, levealder, eksteriør (kanskje ikke så relevant på bc), bruksbakgrunn. Selv om det skal være et testkull, fortjener valpene et best mulig utgangspunkt.

Det virker som om du har bestemt deg for å ha kullet allerede, men vil ha støtte i din "rettferdiggjøring". Jeg støtter ikke parringen duk vil gjøre utifra det du beskriver her, fordi jeg ikke synes du har det rette utgangspunktet. En oppdretter bør alltid tenke på de framtidige valpenes beste.

Jeg blir også skeptisk når du sier at det vil kunne gi litt penger. Har du tenkt over hva det vil koste? Hannhundeieren skal ha sitt, ekstra mat til tispa under svangerskapet. Valpene skal vaksineres, ID-merkes (synes i hvert fall jeg), fjerne ulveklør, ormekures, gies mat, registreres. Så kanskje du vil ta ultralyd for å være sikker på om tispa er drektig. Så kanskje du må ta bakterieprøver og utstrykstest for å finne parringstidspunkt. Bor hannhunden i nærheten, eller blir det 70 mil i bil og tre netter på hotell? Hva skjer om det blir keisersnitt lørdag natt? Det er DYRT å ha valper, og du er ikke garantert et problemfritt kull på seks valper, som kan gi deg 20.000 i lomma. Det er det jeg ved første gjennomlesning kicker mest på når jeg ser innlegget ditt, at jeg er redd for at du kan få deg noen overraskelser presentert i fleisen. Har du penger i bakhånd, kan du takle store utgifter? Har du forsikring?

Skjønner du hvor jeg vil?

[Terrier]

For å ha kull må du ha nokså god råd. Så hvis du er i pengeknipe fra før av, vil jeg fraråde deg hele prosjektet foreløpig. Uforutsette komplikasjoner kan koste titusenvis av kroner.

En annen ting er at BC blir allerede avlet i hytt og pine, prisen er lav pr. valp, de er vanskelige å få solgt og det er viktig at de ikke selges til hvermannsen. Utgiftene for et kull er derimot nøyaktig de samme, så å tjene penger på et BC kull tror jeg er litt overoptimistisk.

[Lotta]

Mulig denne må flyttes til debattkjelleren. Jeg er forberedt på tyn...

Jeg har en BC tispe som jeg har tenkt til å ha mitt første kull på. Altså både hundens første kull og mitt første "oppdrett". Jeg driver egentlig ikke med rasen (hunden er ute på for) og har ikke planer om å beholde valper selv i fra kullet. Jeg gjør det i første omgang for å få erfaringer som oppdretter, slik at jeg også kan se om dette er noe jeg kunne tenke meg på "min egen" rase. Noe jeg har planlagt i 10 år, men ikke hatt godt nok hundemateriell til. Det andre er at jeg ser på det som greie penger (ingen formue akkurat med prisene på bc..) i min situasjon.

Så til overskriften: Må man ha edlere motiv enn som så for å ha ett kull og fortsatt kunne kalle seg seriøs?!

(Jeg forutsetter da at en del andre kriterier er oppfyllt mtp hunden(e)s helse, bruksegenskaper, mentalitet etc etc.)

Jeg oppfatter nemlig at en del oppdrettere uavhengig av rase, har ikke nødvendigvis intensjoner av mer "nobel" karakter, de bare pakker det litt penere inn.. Jeg er i hvertfall ærlig.

Tja - ærlighet er en dyd - om det tilfører hunderiet stort av interesse når motivene er som de er mener jeg er svært usannsynlig. Jeg mener det er komplett, totalt og fullstendig useriøst å ha kull på en rase som man ikke har ambisjoner for/med for å "trene" - og tillater meg å anbefale deg en litt vanskeligere rase å oppdrette hvis du likevel skal "lære" et eller annet... Hva med et kull cane corso, f eks? Eller kanskje en runde med spansk galgo kunne vært noe - for "øvelsens" skyld?

Verden behøver ikke en eneste ekstra hundevalp - særlig ikke fra en oppdretter som ikke brenner for rasen. Hold deg på tenkestadiet, du. De beste oppdretterne driver gjerne på med papirkull og stamtavlekombinasjoner, og kommer ikke lenger. I teorien kan de mene det meste om håndtering av valper, valpekjøpere, etikk og moral også.

Lykke til.

[molly]

Mulig denne må flyttes til debattkjelleren. Jeg er forberedt på tyn...

Jeg har en BC tispe som jeg har tenkt til å ha mitt første kull på. Altså både hundens første kull og mitt første "oppdrett". Jeg driver egentlig ikke med rasen (hunden er ute på for) og har ikke planer om å beholde valper selv i fra kullet. Jeg gjør det i første omgang for å få erfaringer som oppdretter, slik at jeg også kan se om dette er noe jeg kunne tenke meg på "min egen" rase. Noe jeg har planlagt i 10 år, men ikke hatt godt nok hundemateriell til. Det andre er at jeg ser på det som greie penger (ingen formue akkurat med prisene på bc..) i min situasjon.

Så til overskriften: Må man ha edlere motiv enn som så for å ha ett kull og fortsatt kunne kalle seg seriøs?!

(Jeg forutsetter da at en del andre kriterier er oppfyllt mtp hunden(e)s helse, bruksegenskaper, mentalitet etc etc.)

Jeg oppfatter nemlig at en del oppdrettere uavhengig av rase, har ikke nødvendigvis intensjoner av mer "nobel" karakter, de bare pakker det litt penere inn.. Jeg er i hvertfall ærlig.

Jeg synes IKKE det er godt nok at det finnes mange med mindre edle motiver... Da kan jo på en måte det meste godtas, og i mine øyne er du veldig lite seriøs (sorry!)

Jeg synes man skal være oppriktig interessert i rasen, noe det ikke virker som om du er. Det er ikke "din" rase, og tipsa er satt ut på for... Er tispa veldig, veldig god, både som individ og gjeterhund, kan det til en viss grad forsvares, men du sier lite om dette...

Å tjene penger på et BC kull synes jeg og er veldig naivt, i hvert fall om du fortsatt ønsker å bli sett på som seriøs... Nå vet jeg ikke hva "anbefalte prisen" fra NSG er for tiden, men jeg tviler på at den ligger på noe særlig mer enn 6000,-

Om du er ute etter seriøse eiere som kan litt om rasen og vet hva de går til, så vet de også hva anbefalt pris er, og med mindre dine valper ser ut til å bli mer enn bra kan du ikke ha forhåpning om å få noe mer...

Utgiftene vedr et kull har blitt nevnt tidligere her, og med mindre du ender opp med 10-12 valper, kutter ned der det er mulig, tror jeg ikke du tjener store penger på dette.... Men er det verdt "jobben", da det ikke engang er "din rase"??

[Nirm]

Hadde jeg vært valpekjøper og du hadde presentert dette, så hadde jeg nok stikki derifra uten valp ganske fort. En oppdretter som ser på et kull som "greie penger" og som hverken har interesse av rasen eller generasjonen videre... Vel. Ikke akkurat drømmeoppdretter for meg, og jeg hadde nok tenkt mitt da...

Hvorfor skal du absolutt ha et kull på denne tispa egentlig? Bare for å "leke oppdretter" mens du venter på at du får en schäferhund å avle på? Siden du ikke har interesse av rasen en gang...

Siden du nevner også at det er "greie penger i din situasjon". Har du økonomi til å sitte igjen med flere valper over lengre tid dersom du ikke får solgt de? Eller blir det gjort "kort prosess" med de dersom ikke kjøpere dukker opp?

Hva andre gjør og ikke gjør burde vel egentlig vært irrellevant for en selv som oppdretter. Men det er jo lettere å forsvare sine egne valg dersom man kan peke på noen som gjør det verre.

[Guest Gråtass]

Jeg ser at jeg har fått mange fine og konstruktive svar. Men jeg tror ikke jeg tydeliggjorde meg godt nok i det første innlegget mitt. Så la oss ta det litt fra begynnelsen.

Jeg har drevet med bc før, men er nå gått over til kun schäfer. Denne tispa har jeg satt ut på for fordi hun ikke fungerte i schäferflokken her hjemme, ikke fordi jeg ikke hadde innteresse av henne mer. Nå var ikke jeg spesielt inntressert i en avhandling om hva det koster å ha hunder eller være oppdretter, da jeg har drevet med hund, vært instruktør og har samarbeidet med flere oppdrettere i mange år. Men jeg syns det er mange som mener at de har så voldsomme flotte motiver for oppdrett, men spyr ut det ene kullet etter det andre i året og da blir det litt underlig å si at det IKKE handler om penger i det hele tatt.

Nå har jeg heller ikke ett eneste sted skrevet at jeg er i beit for penger og har en forventning om å sitte igjen med gull og glitter etter ett valpekull. Jeg skreiv at det var greie penger i min situasjon. Det betyr ikke at jeg er fattig.. Kun at jeg er hjemmeværende på dagtid og jobber få timer i uka, slik at det passer fint sånn sett.

Som jeg skrev men sikkert ikke tydeliggjorde godt nok, så er det for meg en forutsetning at hunden har noe å tilføre rasen, at den er frisk og har bruksmerittene sine i orden. Jeg syns vel kanskje at det kom noen ovenfra og nedad holdninger her som er litt unødvendige i en diskusjon. For all del, vær gjerne uenig, men ikke vær forutinntatt. Tispa har godkjent gjeterprøve. Konkurrert i LP2, godkjent k- test(skuddfast), øyelyst AA og HD- røntget fri, importert til norge fra england etter de beste gjeterlinjer. Det er ikke snakk om noe impulskull etter innfallsmetoden. Hannhunden er meget merritert gjeterhund (96 av 100 mulige poeng i høyeste klasse). Valpene blir kun solgt til folk som er intressert i å bruke dem innen gjeting/lydighet/bruks. Og ja blir jeg sittende igjen med valper så er det også en ting man må regne med. Selvfølgelig er mine hunder forsikret. Var det noe mer jeg ikke har presisert?

Jeg tror ikke jeg klarte å fa fram poenget mitt godt nok sist. Jeg ønsker ikke en diskusjon om hvorvidt tispa bør ha ett kull eller ikke, jeg ønsker en diskusjon rundt motiver for å avle. Jeg skrev vel også i forrige innlegg at jeg har planlagt kull på schäfer i 10 år, men syns ikke at mine tisper har holdt mål for å avles videre på. Jeg har ikke noe ønske om å ha en haug med hunder hjemme til potensiell avl, da jeg trener og konkurrerer aktivt med mine hunder og slik vil jeg ha det. Derfor syns jeg at når man har en god hund, hvorfor skal det da være galt å ønske å avle på den, selv om man selv ikke ønsker nødvendigvis å revolusjonere verden eller "redde" rasen?

[Lotta]

Jeg ser at jeg har fått mange fine og konstruktive svar. Men jeg tror ikke jeg tydeliggjorde meg godt nok i det første innlegget mitt. Så la oss ta det litt fra begynnelsen.

Jeg har drevet med bc før, men er nå gått over til kun schäfer. Denne tispa har jeg satt ut på for fordi hun ikke fungerte i schäferflokken her hjemme, ikke fordi jeg ikke hadde innteresse av henne mer. Nå var ikke jeg spesielt inntressert i en avhandling om hva det koster å ha hunder eller være oppdretter, da jeg har drevet med hund, vært instruktør og har samarbeidet med flere oppdrettere i mange år. Men jeg syns det er mange som mener at de har så voldsomme flotte motiver for oppdrett, men spyr ut det ene kullet etter det andre i året og da blir det litt underlig å si at det IKKE handler om penger i det hele tatt.

Nå har jeg heller ikke ett eneste sted skrevet at jeg er i beit for penger og har en forventning om å sitte igjen med gull og glitter etter ett valpekull. Jeg skreiv at det var greie penger i min situasjon. Det betyr ikke at jeg er fattig.. Kun at jeg er hjemmeværende på dagtid og jobber få timer i uka, slik at det passer fint sånn sett.

Som jeg skrev men sikkert ikke tydeliggjorde godt nok, så er det for meg en forutsetning at hunden har noe å tilføre rasen, at den er frisk og har bruksmerittene sine i orden. Jeg syns vel kanskje at det kom noen ovenfra og nedad holdninger her som er litt unødvendige i en diskusjon. For all del, vær gjerne uenig, men ikke vær forutinntatt. Tispa har godkjent gjeterprøve. Konkurrert i LP2, godkjent k- test(skuddfast), øyelyst AA og HD- røntget fri, importert til norge fra england etter de beste gjeterlinjer. Det er ikke snakk om noe impulskull etter innfallsmetoden. Hannhunden er meget merritert gjeterhund (96 av 100 mulige poeng i høyeste klasse). Valpene blir kun solgt til folk som er intressert i å bruke dem innen gjeting/lydighet/bruks. Og ja blir jeg sittende igjen med valper så er det også en ting man må regne med. Selvfølgelig er mine hunder forsikret. Var det noe mer jeg ikke har presisert?

Jeg tror ikke jeg klarte å fa fram poenget mitt godt nok sist. Jeg ønsker ikke en diskusjon om hvorvidt tispa bør ha ett kull eller ikke, jeg ønsker en diskusjon rundt motiver for å avle. Jeg skrev vel også i forrige innlegg at jeg har planlagt kull på schäfer i 10 år, men syns ikke at mine tisper har holdt mål for å avles videre på. Jeg har ikke noe ønske om å ha en haug med hunder hjemme til potensiell avl, da jeg trener og konkurrerer aktivt med mine hunder og slik vil jeg ha det. Derfor syns jeg at når man har en god hund, hvorfor skal det da være galt å ønske å avle på den, selv om man selv ikke ønsker nødvendigvis å revolusjonere verden eller "redde" rasen?

Sorry - har man ingen ambisjoner for rasen, eller mener man kan bidra med noe nyttig for den, så har man heller ingen god nok grunn til å være oppdretter. Guppy kan gjøre nytten på eksperimentstadiet, hvis papir blir for kjedelig...

Det finnes som kjent hunder nok i verden - spørsmålet ditt er stilt på hodet, Gråtass - det handler om HVORFOR man skal avle på en hund som er OK, når andre som virkelig bryr seg om rasen og har ambisjoner for den gidder å gjøre jobben???

[Guest Gråtass]

Sorry - har man ingen ambisjoner for rasen, eller mener man kan bidra med noe nyttig for den, så har man heller ingen god nok grunn til å være oppdretter. Guppy kan gjøre nytten på eksperimentstadiet, hvis papir blir for kjedelig...

Det finnes som kjent hunder nok i verden - spørsmålet ditt er stilt på hodet, Gråtass - det handler om HVORFOR man skal avle på en hund som er OK, når andre som virkelig bryr seg om rasen og har ambisjoner for den gidder å gjøre jobben???

Sant nok.. Takker for den.

(forøvrig er hunden litt mer enn ok ^_^ )

[SusanneL]

Jeg skjønner ikke helt hva det er du vil ha svar på, jeg.

Du har da tydeligvis en meget høyt meritert tispe og vurderer å bruke en høyt meritert hannhund. Jeg utgår ifra at stamtavlene matcher, og alt det der.

Hvorfor IKKE se på det som en BRA kombinasjon, en kombinasjon som rasen trenger, et kull som kan "redde rasen" eller noe slikt? Hvorfor forringe verdien av dette evt. kullet, når det høres ju ut som et langt bedre utgangspunkt for bc-avl enn de fleste kull av denne rasen som ser dagens lys i året?

Om du selv skal beholde valp eller ikke spiller jo ingen rolle - det kan jo være andre valpekjøpere som ønsker en riktig god bc å arbeide videre på.

Ellers hadde det jo kanskje vært en idè å gi så mye info som mulig FØR diskusjonen er i gang - for i det første innlegget ditt så det ut som om du bare skulle "leke oppretter for å tjene penger" med en bc-tispe du tilfeldigvis hadde tilgang på..

Eller er det kun snakk om penger? Rettferdiggjøre avl for pengenes skyld - eller høre om det virkelig er så "greie penger" som endel vil ha det til?

For ja, hvis man da har en tispe ute på fôr - knapt noen utgifter på henne frem til valpingen - alt går slik naturen mente det - valpene blir solgt raskt og levert i lev.alder - så er det klart at man sitter igjen med noen kroner ekstra i lommeboken.

Problemet er vel bare om det skulle oppstå komplikasjoner med noe - og i tillegg at en bc-valp ikke er så lett å selge til det rette hjemmet, og i alle fall ikke alltids sånn med en gang. (Hvis man ikke har gode kontakter, og aktive som er interesserte fra før).

Hva er det som gjør at du synes det ikke er "edle" motiver å gjøre den kombinasjonen, egentlig?

Susanne

[KristinR]

Får en sånn følelse av at argumentet bak parringen er for at du skal få øve deg i oppdretterrollen. Jeg øver også på å bli oppdretter, men på en litt annen måte. Jeg leser masse, jeg parrer hunder "på papiret", jeg har vært med på fødsler, har deltatt i valpeoppdragelse og har også solgt valper i samarbeid med oppdretter. Jeg har nær kontakt med mine oppdrettere og lærer mye av de.

Forhåpentligvis vil jeg være i stand til å ha fødsler en gang i fremtiden på egne hunder. Tanken på at jeg kunne fått tak i ei tispe av en annen rase som var avlsklar for at jeg skulle kunne "øve" meg er helt fjernt for meg. Jeg liker å være engasjert i hobbyen min. Hobbyen min er boxer og da ville det vært feil og starte som oppdretter på en annen rase fordi det var det som tilgjengelig akkurat nå liksom.

Nei, hvis du ivrer for schæfer så vent til du har bra nok avlsmateriale til å starte oppdrettet ditt med den rasen.

[akela]

Jeg er av den typen valpekjøper som vil kjøpe fra en oppdretter som brenner for rasen, som kan rasen til fingerspissene - både mentalitet og eksteriør, og som er dypt engasjert og har et mål i fremtiden. Med mindre jeg ikke kunne mye om rasen selv, så ville jeg ikke følt for å kjøpe fra en oppdretter som deg. Og der later vi til å være flere, også Nirm for eksempel får piggene litt ut. Jeg tror flere velger som meg, at de vil kjøpe fra en som har spesialisert seg på en rase og kjenner den - og ikke en som bare har et kull fordi man disponerer en tispe, mens man egentlig driter i hele rasen.

Men nok av andre ville nok gjort det, kjøpt hund - men er de "din" type valpekjøper? Vil du selge til noen som bare er litt "halvveis" i hundeinteressen sin, som bare vil ha en border collie fordi er smarte eller pene eller whatever? Og kan DU, som ikke er særlig engasjert i rasen lenger, egentlig kreve av ANDRE at de skal være mer interessert i deg?

Jeg tror det er dette det koker ned til for meg - at du er et for bra hundemenneske til å kunne "leve" med den typen valpekjøpere du risikerer å måtte selge til... for dette er ingen ettertraktet rase (altså at etterspørsel er større enn hunder som leveres, med ditto høye priser og lister), og nettopp fordi du havner i denne litt pussige mellomrollen (gode hunder, lite raseinteressert oppdretter) så tror jeg du kan komme litt ut og kjøre...

Da hadde det nesten vært mer fair, dersom hunden er såpass bra, at noen andre med sterkere interesse for rasen kanskje kunne disponere den. Husker du tråden om hva folk forventer av oppdretteren sin her inne? Tenk om du skulle selge til noen slike, og som så oppdager at deres bc valp egentlig interesserer deg fint lite... du liker schäfere, punktum, og det er vel en grunn til at du personlig droppet bc-rasen?

Greit å være ærlig om motivet, men overfor den typen valpekjøpere du BURDE trene deg på - nemlig de seriøse, som brenner for hunden sin - så tror jeg det virker avskrekkende. Å ha et kull, og risikere å måtte sette ned kravene til valpekjøperne... det ser jeg ikke på som særlig god trening, tvert om. Kjenner et par stykker som styret og ordnet og hadde det fryktelig travelt med å bli oppdretter (snakker eller sammenligner ikke med deg nå), og som kjørte dårlige kull og hadde dårlig kunnskap i å velge valpekjøpere - disse vil nå, som de har landet som atskillig mer seriøse oppdrettere av andre raser, helst ikke vedkjenne seg disse gamle syndene. Og det skjønner jeg godt...

Det ER for mange hunder i verden, og det er kanskje derfor jeg også synes dette er en litt dårlig ide - at alle andre gjør dumme ting, er ikke noe argument for å bli med i deres båt og bidra til "hundeoverbefolkning". BC er blant toppene på reg-statistikken, så dette er ikke noen rase "i fare" - det er vel heller overproduksjon, ut fra behov og ut fra de hunder man ser igjen i aktiv bruk.

[Guest Gråtass]

Jeg skjønner ikke helt hva det er du vil ha svar på, jeg.

Ellers hadde det jo kanskje vært en idè å gi så mye info som mulig FØR diskusjonen er i gang - for i det første innlegget ditt så det ut som om du bare skulle "leke oppretter for å tjene penger" med en bc-tispe du tilfeldigvis hadde tilgang på..

Hva er det som gjør at du synes det ikke er "edle" motiver å gjøre den kombinasjonen, egentlig?

Susanne

Jeg er ute etter en diskusjon om hvilke motiver man kan forvente at en oppdretter har og at man fortsatt kan ansees som seriøs innenfor det man gjør.

Grunnen til at jeg ikke ga så mye opplysninger var fordi jeg ønsket det skulle bli en diskusjon rundt det etiske og moralske valget ved å bli oppdretter, ikke hvorvidt min hund var egnet til å gå i avl. Det mener jeg at hun definitivt er..

(jeg får ikke til å qoute flere innlegg, så det blir et generelt svar)

Det jeg mener med manglende edle motiver er akkurat det som er påpekt her, jeg syns jeg har en god hund, men jeg personlig brenner ikke for rasen lengre, da den ikke passer meg. Jeg ønsker mer erfaringer på oppdrettsiden enn det jeg har per i dag. Og utifra de svarene jeg får her, så er det visstnok ikke godt nok for å avle. Skulle likt å¨vite deres erfaringer og bakgrunn for å ha første kull.. Jeg har kun den hunden som jeg personlig mener er en potensiell avlshund. Hannhund eier er sterkt involvert i denne diskusjonen og han ønsker ett avkom etter denne tispa. Dette er en person med mye erfaring innen rasen så jeg vurderer om han skal få "ha" kullet i sitt oppdrett i steden.

Det er ikke aktuellt for meg å la tispa føde og få valpene der, det blir hos meg i så fall, men at han står som ansvarlig for kullet.

Jeg vil bare minne dere på at jeg har ikke hevdet i diskusjonen at jeg ville ha kull for å tjene penger eller fordi jeg har dårlig råd, dette var det "dere" som antok.

[Miriam]

(jeg får ikke til å qoute flere innlegg, så det blir et generelt svar)

Trykk på siter på innleggene du vil quote, og så på Skriv svar.

Men over til topic:

Jeg har aldri hatt noe kull, men jeg er veldig klar på hva jeg venter av en oppdretter, både etisk, moralsk og rent praktisk. Blant annet forventer jeg at den oppdretteren jeg kjøper min hund fra er veldig interessert i rasen, kan mye om genetik (og særlig arvelige sykdommer og arvbarhet av sykdommer). For meg blir det poengløst å kjøpe valp av en oppdretter som "bare skal ha et kull for å ha et kull". Jeg forventer også at oppdretter kjenner til de vanligste sykdommene i rasen, noe HD/AA-statistikk (mest på røntgingsprosenter som man enkelt kan finne i Dogweb), og villig opplyser om sykdommene og hva de kan medføre i hverdagen, samt at oppdretter gir grundig informasjon - gjerne skriftlig - om fôring og ernæring.

I tillegg forventer jeg av oppdretter at h*n kjenner foreldredyrene godt, og har undersøkt kombinasjonen hannhund/tispe nøye, snakket med både hannhundens og tispas eiere (hvis tispa/hannhunden ikke bor fast hos oppdretter) og fått informasjon om hvordan disse er i hverdagen. Oppdretter må/bør være veldig nøye på hvem som får kjøpe valp, spesielt på border collie som det er snakk om her, og siden du tydeligvis har en merittert tispe (og hannhund?) synes jeg godt du kan kreve at valpekjøperne skal kunne vise til noen meritter med egen hund. Det er veldig viktig at valpen kommer til "riktig" hjem/eiere. Er du usikker på om du klarer å finne riktige eiere ville jeg spurt noen med lenger oppdrettererfaring om hjelp. Da selvfølgelig en du kjenner (til) fra før, og stoler på. Tror nok det er flere enn meg som har sett border collier som er blitt solgt til fullstendig feil eiere, og har sett hvordan det kan gå

Det aller, aller viktigste for meg er at oppdretter er opptatt av å tilføre rasen noe ekstra bra, og ikke bare har et kull fordi etterspørselen er så stor, eller for å tjene penger på det. Så for å svare litt på det jeg oppfatter at du spør om; Jeg synes ikke du burde ha kull på tispa hvis/siden du ikke er interessert i rasen (rent etisk/moralsk). Om du hadde gjort en god jobb som oppdretter allikevel er vanskelig å si, men jeg synes det blir poengløst å ha kull på en rase man egentlig ikke er interessert i. Da ville jeg heller kontaktet oppdrettere av rasen du er interessert i, og spurt om å få være med på fødsler o.l., som KristinR også sier i sitt innlegg.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg fikk med alt jeg forventer av en oppdretter, men i hvertfall det grunnleggende.

EDIT: Rettet litt skrivefeil.

[akela]

Til det du sier du vil ha svar på: For at en oppdretter skal betraktes som seriøs i mine øyne, så handler det om at vedkommende er svært interessert i rasen, og vil den vel.

At hannhundeier er engasjert, er jo fint - da synes jeg vedkommende bør kunne overta avlsrett på tispen. Jeg liker dårlig slike konstellasjoner som forekommer blant annet på din foretrukne rase, hvor eieren setter ut tispen til den, som igjen leverer ut til nummer tre når den skal ha valper, og så videre. Jeg liker en oppdretter som ER oppdretter, ikke bare på papiret og eiersiden, men hele veien - når jeg skal kjøpe valp. At vedkommende faktisk VET og har sett kullet underveis hele tiden. Og som dessuten også kjenner tispen slik den er i dag.

Jeg vet om seriøse oppdrettere som jeg har dyp respekt for som sitter med fôrtisper som er "mer enn bra nok" i raseklubbens øyne, og mange andres også, men som synes at akkurat den har en ørliten, mental svakhet som man ser litt av andre steder i rasen også, som man ikke trenger mer av, eller at den har slekt som har vist ikke det helt optimale. Og så DROPPER de å avle på den, og leter heller etter noe enda bedre. Slikt liker jeg best, slike oppdrettere er forbilledlige. At det finnes mye dritt med dårlige motiver - jepp, de skulle jeg gjerne hatt vekk, selv om noen av dem klarer å produsere gode hunder også.

Vil du "trene" på å ha valper, i form av praktiske erfaringer, så finnes det vel nok av andre muligheter. Du bør likevel søke hjelp hos en som er erfaren med å ha kull i hus, så hvorfor ikke høste erfaringen der? Har en god bekjent som er blitt riktig dreven, og som ikke sjelden får mildt hysteriske oppringninger fra "nye oppdrettere" som har trodd dette skal gå så greit - enten det handler om en fødsel som ikke kommer i gang, hva de skal gjøre med misdannede valper, eller en valp som sykner hen senere etc. Jeg tror jeg heller ville gått i lære hos en slik person i utgangspunktet, heller enn å trene på hjemmebane med en tispe som ikke engang man vil ha i hus.

Og dette med pengebiten: Vel, ikke vil du tjene så mye på dette, antagelig. Men hva hvis du blir sittende igjen med valper? Hva gjør du da? Hvem skal de plasseres ut til? For dette hører OGSÅ med til oppdrettergjerningen.

Nei, jeg har aldri skjønt hvorfor det skal være så himla stas å være oppdretter. Det krever mye, på områder fra hund og atferd til etikk (for å skjønne ansvaret i det å levere ut nye familiemedlemmer til folk som ikke aner hva de går til muligens), praktisk viten som man trenger å lære av andre som er erfarne - ikke learning by doing (som å gjette når tispen BØR til dyrlege for keisersnitt, hva man skal gjøre med svake veer), og et stort hjerte - som også er stort nok når noen vil levere tilbake lille valpen når den er to år og vemmelig mot andre hunder. Og så kan både tispe og valper dø underveis, heller ikke særlig stas. Les den faglige boken om hva som KAN gå gærnt som vel Astrid Indrebø skrev - komplett med skrekkbilder...

[Nirm]

Det andre er at jeg ser på det som greie penger (ingen formue akkurat med prisene på bc..) i min situasjon.

Jeg vil bare minne dere på at jeg har ikke hevdet i diskusjonen at jeg ville ha kull for å tjene penger eller fordi jeg har dårlig råd, dette var det "dere" som antok.

Er det rart at man antar at det ligger øknomiske tanker bak dette her når du skriver som nevnt over? Så det er ikke noe "vi" antok, men faktisk noe du skriver selv.

Men uansett hvordan du vrir og vender på dette, så synes jeg fortsatt ikke at det er seriøst å skal "trene" seg på andre raser som man ikke har interessen av. Uansett hvor bra hunden er egentlig. En seriøs oppdretter i mine øyne, er en som også brenner for rasen. Ikke som skal "teste seg ut" på "dårligere raser" før man starter med sin egen... Tør du å være ærlig mot evt valpekjøpere forresten? Å si til de om de spør hvorfor du ville ha dette kullet? At du ser på det som en prøveklut og "greie penger"? Og hva med oppfølging?

Skjønner fortsatt ikke hva andre gjør skal ha noe med hva du selv gjør. Men. Så lenge folk tenker som deg, så vil det fortsatt bli produsert en del kull som egentlig man ikke har behov for. Det gjelder det meste innen hund. Folk forsvarer sine egne handlinger med å peke på andre som gjør noe verre noe.

[Guest Gråtass]

Takk for fine synspunkter, selv om vi ikke nødvendigvis er enige.. Jeg har egentlig ikke så mye mer å tilføre diskusjonen.

Er det rart at man antar at det ligger øknomiske tanker bak dette her når du skriver som nevnt over? Så det er ikke noe "vi" antok, men faktisk noe du skriver selv.

Skjønner fortsatt ikke hva andre gjør skal ha noe med hva du selv gjør. Men. Så lenge folk tenker som deg, så vil det fortsatt bli produsert en del kull som egentlig man ikke har behov for. Det gjelder det meste innen hund. Folk forsvarer sine egne handlinger med å peke på andre som gjør noe verre noe.

Jeg beklager min klønete måte å formulere meg på, men det jeg mente med greie penger i min situasjon, var at jeg er hjemme og har fin anledning, tid og kunnskap til å ta meg av et kull. Jeg har aldri trodd at jeg skulle bli rik av ett kull og særlig ikke med bc valper.

Jeg har ikke prøvd å forvare mine handlinger med at andre er værre; for det første har jeg ikke begått noen gjerning enda, annet enn å spørre om å få synspunkter på det. For det andre har jeg vel gitt uttrykk for at jeg syns det er mange forkastelige avlsformål, bla matadoravl, avl for kun penger, avl fordi tispa er så søt og trivelig. Kan sikkert ramse opp ørten andre grunner også, men dette er det jeg kommer på akkurat nå.

Jeg blir litt provosert av holdningen om at det kun er oppdretter som har noe å tilføre rasen og ikke den aktuelle hunden, men det får stå på din kappe.

[Lotta]

Jeg har ikke prøvd å forvare mine handlinger med at andre er værre; for det første har jeg ikke begått noen gjerning enda, annet enn å spørre om å få synspunkter på det. For det andre har jeg vel gitt uttrykk for at jeg syns det er mange forkastelige avlsformål, bla matadoravl, avl for kun penger, avl fordi tispa er så søt og trivelig. Kan sikkert ramse opp ørten andre grunner også, men dette er det jeg kommer på akkurat nå.

Rent personlig kan jeg ikke tenke meg noe mer forkastelig enn å eksperimentere i andres sandkasse, uten å ha noen plan for å være der å leve med resultatene på sikt.