Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk? Hun oppfører seg ikke normalt!


jeanette-k

Recommended Posts

Er ikke sikker på om jeg har plasert denne rett, så bare flytt på den om den ligger feil.

Vi har en katt på litt over 16 år, hun har i det siste, spesielt denne uken etter at vi kom hjem fra ferie, vert ganske merkelig. Hun virker fjern, og hører ikke alltid når min mor kaller på henne (dette e virkelig nytt, hun kommer alltid), og det virker som om hun ser dårlig. Da vi kom hjem i stad åpnet vi døren inn til vaskerommet der maten hennes står og da gikk hun rett på døren. Hun har alltid vert en smidig katt som alltid har greid å manøvrere seg bort fra ting, men hun gikk regelrett rett på døren. Syns også at pupillene hennes er større en vanlig. Hun holdt faktisk på å kræsje med meg også, men da greide hun akkurat svinge bort. Virker også som hun går litt skjeift, litt fjern i grunn. Hun er også ganske tynn for tiden, men hun har brukt å ha sånne perioder, hun spiser bra.

Er dette noe å beskymre seg for? Skulle vi tatt henne til vætrinæren for å sjekke hun skikkelig? Eller er enden nær, skulle vi avlivet henne? Mamma håper virkelig ikke på det siste. Håper noen kan komme med gode forslag. Vi er virkelig glad i denne katten :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle si at pusen vårt døde på mandag. Hadde bestilt time til vetrinæren da hun tidlig om morgenen ikke greide røre seg og bare lå å hylte. Hun døde før vi fikk reist til vetrinæren og nå ligge hun begravd sammen med vår kjære Aron :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Vi måtte avlive vår 13 år gamle pusefrøken forrige uke :lol: . Hun begynte litt på samme måte du beskriver, virket som motorikken hennes ikke var helt god de siste månedene. Kom bare halvveis opp når hun hoppet opp i vinduskarmene osv. De siste ukene sluttet hun nesten helt å spise, hun bare drakk... Men hun malte og ville kjæle og kose hele tiden ;)

Så en dag kom hun ikke hjem igjen... Vi tenkte med en gang at hun hadde gått ut for å dø... Puser drar jo gjerne unna når de er syke... Etter 3 dager kom hun inn igjen, tynnere enn noen gang, og full av sår på kroppen. Vet ikke om hun kanskje hadde blitt angrepet av et annet dyr... Da reiste vi til dyrlegen med en gang med henne. De kunne forsøke å behandle henne for sårene osv, men kroppen var ikke sterk nok, den var preget av at hun begynte å bli gammel... Hun sovnet stille inn hos veterinæren, og ligger nå gravlagt i hagen :)

Dette ble kanskje litt utenfor topic, men ta disse signalene fra katten din på alvor. Hun er en gammel dame, og når alders-signalene begynner å melde seg anbefaler jeg å kontakte veterinær for å kunne tilrettelegge bedre for henne... For det er så utrolig leit å se de slite de siste dagene, når vi kunne ha hjulpet tidligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...