Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp nå (14 uker). Når vi er ute på tur kan vi omtrent ikke gå på gress, for da legger valpen seg rett ned som en overkjört padde og nekter å gå videre, så jeg må löfte henne opp og bäre henne et stykke för hun kan gå selv. Noen ganger har jeg prövd å bare gå i fra henne, og da kommer hun som regel når jeg er et stykke unna. Men det er ikkealltid jeg har mulighet for det.

Hun veier allerede 16 kg, så det er ikke lenge til jeg ikke kan bäre henne lengre.

Noen tips til hva jeg skal gjöre for å få henne til å gå?

Det virker ikke som hun har vondt noe sted eller er sliten o.l., men at hun bare elsker å ligge i gresset og kose seg, spise litt gress, gni seg osv.

Skrevet

Kan du ikke ta med favoritt leken ut på gresset, og få henne interessert i den, så kanskje hun skjønner at det er veldig greit å gå på gress óg, ikke bare kose og sole seg på... :rolleyes:

Skrevet

Såsant det er mulig, ignorerer at vofsen legger seg, f.eks bare gå og evt gjem deg eller gjør noe spennende. En 14 uker valp vil typisk være med deg så da utnytter du det. Faren med å lokke med leker og godbiter er at hunden kan fortsette å legge seg på gress, for da kommer matmor med oppmerksomhet, godbiter og leker.

(Utfra bildet ser det ut som om du har en "pelsdott", skjer dette bare når det er varmt eller alltid? ;) )

Skrevet

Nå juger jeg litt, hun er ikke 14 uker, men 4 mnd.

Forövrig går det greit nå som hu har "gått seg til" litt.

Og det er ikke pelsdotten på bildet, men en annen :console:

Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Skrevet
Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Ikke for meg. Om jeg er helt overbevist om at valpen bare ikke vil, og ikke er redd noe i retningen vi skal gå, så er mitt ord lov, og jeg er sterkest! Å bære en valp hadde for meg vært helt og fullstendig uaktuelt. Det skal selvfølgelig få belønning når den velger å gjøre det jeg vil, men den skal ikke ha noe reelt valg. Å lokke med godbiter og dille og dulle er bare å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste. Da kan jo hunden bare gå til sitt-ned-aksjon hver gang den ikke vil noe. Hva gjør du når du har en voksen hund som nekter plent? Stå der til evig tid fordi du har pådratt deg kink i ryggen fordi du har båret den til den ble voksen? Hva om dette hadde vært en st. bernard? Ville du båret den da? Prinsippet er nøyaktig det samme uansett om det er snakk om en chihuahua eller en st. bernard. Poenget er at hunden må lære seg at den ikke bestemmer hva som skal skje. Det er grunnprinsippet for all god hundetrening. Om du begynner med å la den få viljen sin allerede når den er 4 mnd, ja, da lurer jeg litt på hvordan du skal takle puberteten!

Skrevet

Enig jeg også, det der hadde ikke vært et tema her en gang. Lite morro med en bikkje på din egen størrelse som finner ut den ikke vil diverse senere. Finn et halsbånd den ikke kommer seg ut av (halvstrup feks) og labb avgårde. Trekk jevnt til den bare må flytte labbene og følge med deg. Nå har den fått litt læring i at sittepårævenaksjoner funker så du må nok holde ut mer enn et par meter...

Skrevet

Prøvde å tenke litt tilbake på de valpene vi har hatt, men kommer aldri på en eneste en som har hatt et lignende problem - og det tror jeg rett og slett er fordi vi ikke tenkte på at det var en mulighet en gang. Hvis du skjønner hva jeg mener?

For hvis man er veldig opptatt av å gjøre alt riktig, men kanskje er litt fersk og blir litt usikker på hva man skal velge, så kan man nøle - og det merker en valp. Den har alle sansene åpne, den skal lære utrolig mye på kort tid, og den er avhengig av å klare å lære og "lese" eieren sin også - slik den måtte "lese" moren og søsknene sine.

Jeg har vært på kurs hvor hunder har slått seg vrange, eierne blir usikre, og så kommer det en selvsikker instruktør og sier til hunden "hør her da gutten min, nå går vi, vi" - og så blir slik, hunden traver i vei som den skal. Det er ikke fordi instruktøren nødvendigvis er "bedre", men fordi selvsikkerhet og erfaring ofte virker som en magnet på hunder, eller de rett og slett skjønner at "han/hun der ser det ut til å lønne seg og følge".

For en ting er bittesmå valper, ferske ut fra valpekassen - en annen ting er en fire måneders valp, som er "for gammel" til at jeg tror det er babyfakter - den har "lært" det av deg :console:

Kanskje det hadde vært lurt med et valpekurs, hvor du får hjelp til å sette ting inn i en helhet? For en valp på fire måneder er så formbar, at ting du lærer den nå kan være til god nytte resten av livet - for eksempel det at DU er den morsomme, det lønner seg å følge med på deg frivillig, uten bruk av lokking eller "nå går jeg fra deg", gress eller ikke.

Skrevet

*fnis* Syns jeg ser en pelsdott i gresset som nekter å røre på seg!

Jeg har aldri hatt noe slikt problem med Emma heller.. Noe jeg tror kommer av at jeg aldri har gidda og "hjulpet henne" hvis hun har satt rompa ned. Jeg husker hun ikke var så begeistret for å gå ut i regn (det er hun ikke enda, men hun vil liksom ut alikevel) og kunne finne på å "fryse" på trappa mens hun så dumt på meg som sto i regnet og skulle få henne med meg. Jeg bare snudde meg, begynte å gå og sa: "joda, du skal du og..." og slik har hun antagelig erfart at det er ikke noe vits. Jeg bestemmer hvor man skal gå og hvor man skal legge seg ned. Jeg ville nok bare gått videre... Men jeg ville dratt på valpen en sele som sitter godt slik at man ikke drar valpen etter seg i halsbånd. Men det er fordi jeg er et sånn sele-menneske siden jeg har så liten hund. Emma fikk såklart rosende ord og godbiter når hun fulgte etter meg selv om hun ikke hadde så lyst. Nå har jeg en hund som gjerne svinser rundt omkring på tusletur, og hun stopper ikke opp med mindre det er noen hanhunder som har tissa på en busk som hun må lukte på.. Da må jeg faktisk dra henne med meg. :console:

Lykke til med gress-gåingen... :)

Skrevet

Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Skrevet
Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Nei, ikke halsen, bruk sele, men ja, jeg ville dratt den med meg. Når den til slutt kapitulerer og blir med deg, så må den får belønning, og så kan dere jo gå tilbake. Da lærer den at den eneste måten å oppnå det den vil, altså ikke forlate flekken den står på, er nettopp å forlate den, for da kan det hende du går tilbake.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...