Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp nå (14 uker). Når vi er ute på tur kan vi omtrent ikke gå på gress, for da legger valpen seg rett ned som en overkjört padde og nekter å gå videre, så jeg må löfte henne opp og bäre henne et stykke för hun kan gå selv. Noen ganger har jeg prövd å bare gå i fra henne, og da kommer hun som regel når jeg er et stykke unna. Men det er ikkealltid jeg har mulighet for det.

Hun veier allerede 16 kg, så det er ikke lenge til jeg ikke kan bäre henne lengre.

Noen tips til hva jeg skal gjöre for å få henne til å gå?

Det virker ikke som hun har vondt noe sted eller er sliten o.l., men at hun bare elsker å ligge i gresset og kose seg, spise litt gress, gni seg osv.

Skrevet

Kan du ikke ta med favoritt leken ut på gresset, og få henne interessert i den, så kanskje hun skjønner at det er veldig greit å gå på gress óg, ikke bare kose og sole seg på... :rolleyes:

Skrevet

Såsant det er mulig, ignorerer at vofsen legger seg, f.eks bare gå og evt gjem deg eller gjør noe spennende. En 14 uker valp vil typisk være med deg så da utnytter du det. Faren med å lokke med leker og godbiter er at hunden kan fortsette å legge seg på gress, for da kommer matmor med oppmerksomhet, godbiter og leker.

(Utfra bildet ser det ut som om du har en "pelsdott", skjer dette bare når det er varmt eller alltid? ;) )

Skrevet

Nå juger jeg litt, hun er ikke 14 uker, men 4 mnd.

Forövrig går det greit nå som hu har "gått seg til" litt.

Og det er ikke pelsdotten på bildet, men en annen :console:

Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Skrevet
Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Ikke for meg. Om jeg er helt overbevist om at valpen bare ikke vil, og ikke er redd noe i retningen vi skal gå, så er mitt ord lov, og jeg er sterkest! Å bære en valp hadde for meg vært helt og fullstendig uaktuelt. Det skal selvfølgelig få belønning når den velger å gjøre det jeg vil, men den skal ikke ha noe reelt valg. Å lokke med godbiter og dille og dulle er bare å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste. Da kan jo hunden bare gå til sitt-ned-aksjon hver gang den ikke vil noe. Hva gjør du når du har en voksen hund som nekter plent? Stå der til evig tid fordi du har pådratt deg kink i ryggen fordi du har båret den til den ble voksen? Hva om dette hadde vært en st. bernard? Ville du båret den da? Prinsippet er nøyaktig det samme uansett om det er snakk om en chihuahua eller en st. bernard. Poenget er at hunden må lære seg at den ikke bestemmer hva som skal skje. Det er grunnprinsippet for all god hundetrening. Om du begynner med å la den få viljen sin allerede når den er 4 mnd, ja, da lurer jeg litt på hvordan du skal takle puberteten!

Skrevet

Enig jeg også, det der hadde ikke vært et tema her en gang. Lite morro med en bikkje på din egen størrelse som finner ut den ikke vil diverse senere. Finn et halsbånd den ikke kommer seg ut av (halvstrup feks) og labb avgårde. Trekk jevnt til den bare må flytte labbene og følge med deg. Nå har den fått litt læring i at sittepårævenaksjoner funker så du må nok holde ut mer enn et par meter...

Skrevet

Prøvde å tenke litt tilbake på de valpene vi har hatt, men kommer aldri på en eneste en som har hatt et lignende problem - og det tror jeg rett og slett er fordi vi ikke tenkte på at det var en mulighet en gang. Hvis du skjønner hva jeg mener?

For hvis man er veldig opptatt av å gjøre alt riktig, men kanskje er litt fersk og blir litt usikker på hva man skal velge, så kan man nøle - og det merker en valp. Den har alle sansene åpne, den skal lære utrolig mye på kort tid, og den er avhengig av å klare å lære og "lese" eieren sin også - slik den måtte "lese" moren og søsknene sine.

Jeg har vært på kurs hvor hunder har slått seg vrange, eierne blir usikre, og så kommer det en selvsikker instruktør og sier til hunden "hør her da gutten min, nå går vi, vi" - og så blir slik, hunden traver i vei som den skal. Det er ikke fordi instruktøren nødvendigvis er "bedre", men fordi selvsikkerhet og erfaring ofte virker som en magnet på hunder, eller de rett og slett skjønner at "han/hun der ser det ut til å lønne seg og følge".

For en ting er bittesmå valper, ferske ut fra valpekassen - en annen ting er en fire måneders valp, som er "for gammel" til at jeg tror det er babyfakter - den har "lært" det av deg :console:

Kanskje det hadde vært lurt med et valpekurs, hvor du får hjelp til å sette ting inn i en helhet? For en valp på fire måneder er så formbar, at ting du lærer den nå kan være til god nytte resten av livet - for eksempel det at DU er den morsomme, det lønner seg å følge med på deg frivillig, uten bruk av lokking eller "nå går jeg fra deg", gress eller ikke.

Skrevet

*fnis* Syns jeg ser en pelsdott i gresset som nekter å røre på seg!

Jeg har aldri hatt noe slikt problem med Emma heller.. Noe jeg tror kommer av at jeg aldri har gidda og "hjulpet henne" hvis hun har satt rompa ned. Jeg husker hun ikke var så begeistret for å gå ut i regn (det er hun ikke enda, men hun vil liksom ut alikevel) og kunne finne på å "fryse" på trappa mens hun så dumt på meg som sto i regnet og skulle få henne med meg. Jeg bare snudde meg, begynte å gå og sa: "joda, du skal du og..." og slik har hun antagelig erfart at det er ikke noe vits. Jeg bestemmer hvor man skal gå og hvor man skal legge seg ned. Jeg ville nok bare gått videre... Men jeg ville dratt på valpen en sele som sitter godt slik at man ikke drar valpen etter seg i halsbånd. Men det er fordi jeg er et sånn sele-menneske siden jeg har så liten hund. Emma fikk såklart rosende ord og godbiter når hun fulgte etter meg selv om hun ikke hadde så lyst. Nå har jeg en hund som gjerne svinser rundt omkring på tusletur, og hun stopper ikke opp med mindre det er noen hanhunder som har tissa på en busk som hun må lukte på.. Da må jeg faktisk dra henne med meg. :console:

Lykke til med gress-gåingen... :)

Skrevet

Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Skrevet
Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Nei, ikke halsen, bruk sele, men ja, jeg ville dratt den med meg. Når den til slutt kapitulerer og blir med deg, så må den får belønning, og så kan dere jo gå tilbake. Da lærer den at den eneste måten å oppnå det den vil, altså ikke forlate flekken den står på, er nettopp å forlate den, for da kan det hende du går tilbake.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...