Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp nå (14 uker). Når vi er ute på tur kan vi omtrent ikke gå på gress, for da legger valpen seg rett ned som en overkjört padde og nekter å gå videre, så jeg må löfte henne opp og bäre henne et stykke för hun kan gå selv. Noen ganger har jeg prövd å bare gå i fra henne, og da kommer hun som regel når jeg er et stykke unna. Men det er ikkealltid jeg har mulighet for det.

Hun veier allerede 16 kg, så det er ikke lenge til jeg ikke kan bäre henne lengre.

Noen tips til hva jeg skal gjöre for å få henne til å gå?

Det virker ikke som hun har vondt noe sted eller er sliten o.l., men at hun bare elsker å ligge i gresset og kose seg, spise litt gress, gni seg osv.

Skrevet

Kan du ikke ta med favoritt leken ut på gresset, og få henne interessert i den, så kanskje hun skjønner at det er veldig greit å gå på gress óg, ikke bare kose og sole seg på... :rolleyes:

Skrevet

Såsant det er mulig, ignorerer at vofsen legger seg, f.eks bare gå og evt gjem deg eller gjør noe spennende. En 14 uker valp vil typisk være med deg så da utnytter du det. Faren med å lokke med leker og godbiter er at hunden kan fortsette å legge seg på gress, for da kommer matmor med oppmerksomhet, godbiter og leker.

(Utfra bildet ser det ut som om du har en "pelsdott", skjer dette bare når det er varmt eller alltid? ;) )

Skrevet

Nå juger jeg litt, hun er ikke 14 uker, men 4 mnd.

Forövrig går det greit nå som hu har "gått seg til" litt.

Og det er ikke pelsdotten på bildet, men en annen :console:

Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Skrevet
Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Ikke for meg. Om jeg er helt overbevist om at valpen bare ikke vil, og ikke er redd noe i retningen vi skal gå, så er mitt ord lov, og jeg er sterkest! Å bære en valp hadde for meg vært helt og fullstendig uaktuelt. Det skal selvfølgelig få belønning når den velger å gjøre det jeg vil, men den skal ikke ha noe reelt valg. Å lokke med godbiter og dille og dulle er bare å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste. Da kan jo hunden bare gå til sitt-ned-aksjon hver gang den ikke vil noe. Hva gjør du når du har en voksen hund som nekter plent? Stå der til evig tid fordi du har pådratt deg kink i ryggen fordi du har båret den til den ble voksen? Hva om dette hadde vært en st. bernard? Ville du båret den da? Prinsippet er nøyaktig det samme uansett om det er snakk om en chihuahua eller en st. bernard. Poenget er at hunden må lære seg at den ikke bestemmer hva som skal skje. Det er grunnprinsippet for all god hundetrening. Om du begynner med å la den få viljen sin allerede når den er 4 mnd, ja, da lurer jeg litt på hvordan du skal takle puberteten!

Skrevet

Enig jeg også, det der hadde ikke vært et tema her en gang. Lite morro med en bikkje på din egen størrelse som finner ut den ikke vil diverse senere. Finn et halsbånd den ikke kommer seg ut av (halvstrup feks) og labb avgårde. Trekk jevnt til den bare må flytte labbene og følge med deg. Nå har den fått litt læring i at sittepårævenaksjoner funker så du må nok holde ut mer enn et par meter...

Skrevet

Prøvde å tenke litt tilbake på de valpene vi har hatt, men kommer aldri på en eneste en som har hatt et lignende problem - og det tror jeg rett og slett er fordi vi ikke tenkte på at det var en mulighet en gang. Hvis du skjønner hva jeg mener?

For hvis man er veldig opptatt av å gjøre alt riktig, men kanskje er litt fersk og blir litt usikker på hva man skal velge, så kan man nøle - og det merker en valp. Den har alle sansene åpne, den skal lære utrolig mye på kort tid, og den er avhengig av å klare å lære og "lese" eieren sin også - slik den måtte "lese" moren og søsknene sine.

Jeg har vært på kurs hvor hunder har slått seg vrange, eierne blir usikre, og så kommer det en selvsikker instruktør og sier til hunden "hør her da gutten min, nå går vi, vi" - og så blir slik, hunden traver i vei som den skal. Det er ikke fordi instruktøren nødvendigvis er "bedre", men fordi selvsikkerhet og erfaring ofte virker som en magnet på hunder, eller de rett og slett skjønner at "han/hun der ser det ut til å lønne seg og følge".

For en ting er bittesmå valper, ferske ut fra valpekassen - en annen ting er en fire måneders valp, som er "for gammel" til at jeg tror det er babyfakter - den har "lært" det av deg :console:

Kanskje det hadde vært lurt med et valpekurs, hvor du får hjelp til å sette ting inn i en helhet? For en valp på fire måneder er så formbar, at ting du lærer den nå kan være til god nytte resten av livet - for eksempel det at DU er den morsomme, det lønner seg å følge med på deg frivillig, uten bruk av lokking eller "nå går jeg fra deg", gress eller ikke.

Skrevet

*fnis* Syns jeg ser en pelsdott i gresset som nekter å røre på seg!

Jeg har aldri hatt noe slikt problem med Emma heller.. Noe jeg tror kommer av at jeg aldri har gidda og "hjulpet henne" hvis hun har satt rompa ned. Jeg husker hun ikke var så begeistret for å gå ut i regn (det er hun ikke enda, men hun vil liksom ut alikevel) og kunne finne på å "fryse" på trappa mens hun så dumt på meg som sto i regnet og skulle få henne med meg. Jeg bare snudde meg, begynte å gå og sa: "joda, du skal du og..." og slik har hun antagelig erfart at det er ikke noe vits. Jeg bestemmer hvor man skal gå og hvor man skal legge seg ned. Jeg ville nok bare gått videre... Men jeg ville dratt på valpen en sele som sitter godt slik at man ikke drar valpen etter seg i halsbånd. Men det er fordi jeg er et sånn sele-menneske siden jeg har så liten hund. Emma fikk såklart rosende ord og godbiter når hun fulgte etter meg selv om hun ikke hadde så lyst. Nå har jeg en hund som gjerne svinser rundt omkring på tusletur, og hun stopper ikke opp med mindre det er noen hanhunder som har tissa på en busk som hun må lukte på.. Da må jeg faktisk dra henne med meg. :console:

Lykke til med gress-gåingen... :)

Skrevet

Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Skrevet
Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Nei, ikke halsen, bruk sele, men ja, jeg ville dratt den med meg. Når den til slutt kapitulerer og blir med deg, så må den får belønning, og så kan dere jo gå tilbake. Da lærer den at den eneste måten å oppnå det den vil, altså ikke forlate flekken den står på, er nettopp å forlate den, for da kan det hende du går tilbake.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...