Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp nå (14 uker). Når vi er ute på tur kan vi omtrent ikke gå på gress, for da legger valpen seg rett ned som en overkjört padde og nekter å gå videre, så jeg må löfte henne opp og bäre henne et stykke för hun kan gå selv. Noen ganger har jeg prövd å bare gå i fra henne, og da kommer hun som regel når jeg er et stykke unna. Men det er ikkealltid jeg har mulighet for det.

Hun veier allerede 16 kg, så det er ikke lenge til jeg ikke kan bäre henne lengre.

Noen tips til hva jeg skal gjöre for å få henne til å gå?

Det virker ikke som hun har vondt noe sted eller er sliten o.l., men at hun bare elsker å ligge i gresset og kose seg, spise litt gress, gni seg osv.

Skrevet

Kan du ikke ta med favoritt leken ut på gresset, og få henne interessert i den, så kanskje hun skjønner at det er veldig greit å gå på gress óg, ikke bare kose og sole seg på... :rolleyes:

Skrevet

Såsant det er mulig, ignorerer at vofsen legger seg, f.eks bare gå og evt gjem deg eller gjør noe spennende. En 14 uker valp vil typisk være med deg så da utnytter du det. Faren med å lokke med leker og godbiter er at hunden kan fortsette å legge seg på gress, for da kommer matmor med oppmerksomhet, godbiter og leker.

(Utfra bildet ser det ut som om du har en "pelsdott", skjer dette bare når det er varmt eller alltid? ;) )

Skrevet

Nå juger jeg litt, hun er ikke 14 uker, men 4 mnd.

Forövrig går det greit nå som hu har "gått seg til" litt.

Og det er ikke pelsdotten på bildet, men en annen :console:

Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Skrevet
Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Ikke for meg. Om jeg er helt overbevist om at valpen bare ikke vil, og ikke er redd noe i retningen vi skal gå, så er mitt ord lov, og jeg er sterkest! Å bære en valp hadde for meg vært helt og fullstendig uaktuelt. Det skal selvfølgelig få belønning når den velger å gjøre det jeg vil, men den skal ikke ha noe reelt valg. Å lokke med godbiter og dille og dulle er bare å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste. Da kan jo hunden bare gå til sitt-ned-aksjon hver gang den ikke vil noe. Hva gjør du når du har en voksen hund som nekter plent? Stå der til evig tid fordi du har pådratt deg kink i ryggen fordi du har båret den til den ble voksen? Hva om dette hadde vært en st. bernard? Ville du båret den da? Prinsippet er nøyaktig det samme uansett om det er snakk om en chihuahua eller en st. bernard. Poenget er at hunden må lære seg at den ikke bestemmer hva som skal skje. Det er grunnprinsippet for all god hundetrening. Om du begynner med å la den få viljen sin allerede når den er 4 mnd, ja, da lurer jeg litt på hvordan du skal takle puberteten!

Skrevet

Enig jeg også, det der hadde ikke vært et tema her en gang. Lite morro med en bikkje på din egen størrelse som finner ut den ikke vil diverse senere. Finn et halsbånd den ikke kommer seg ut av (halvstrup feks) og labb avgårde. Trekk jevnt til den bare må flytte labbene og følge med deg. Nå har den fått litt læring i at sittepårævenaksjoner funker så du må nok holde ut mer enn et par meter...

Skrevet

Prøvde å tenke litt tilbake på de valpene vi har hatt, men kommer aldri på en eneste en som har hatt et lignende problem - og det tror jeg rett og slett er fordi vi ikke tenkte på at det var en mulighet en gang. Hvis du skjønner hva jeg mener?

For hvis man er veldig opptatt av å gjøre alt riktig, men kanskje er litt fersk og blir litt usikker på hva man skal velge, så kan man nøle - og det merker en valp. Den har alle sansene åpne, den skal lære utrolig mye på kort tid, og den er avhengig av å klare å lære og "lese" eieren sin også - slik den måtte "lese" moren og søsknene sine.

Jeg har vært på kurs hvor hunder har slått seg vrange, eierne blir usikre, og så kommer det en selvsikker instruktør og sier til hunden "hør her da gutten min, nå går vi, vi" - og så blir slik, hunden traver i vei som den skal. Det er ikke fordi instruktøren nødvendigvis er "bedre", men fordi selvsikkerhet og erfaring ofte virker som en magnet på hunder, eller de rett og slett skjønner at "han/hun der ser det ut til å lønne seg og følge".

For en ting er bittesmå valper, ferske ut fra valpekassen - en annen ting er en fire måneders valp, som er "for gammel" til at jeg tror det er babyfakter - den har "lært" det av deg :console:

Kanskje det hadde vært lurt med et valpekurs, hvor du får hjelp til å sette ting inn i en helhet? For en valp på fire måneder er så formbar, at ting du lærer den nå kan være til god nytte resten av livet - for eksempel det at DU er den morsomme, det lønner seg å følge med på deg frivillig, uten bruk av lokking eller "nå går jeg fra deg", gress eller ikke.

Skrevet

*fnis* Syns jeg ser en pelsdott i gresset som nekter å røre på seg!

Jeg har aldri hatt noe slikt problem med Emma heller.. Noe jeg tror kommer av at jeg aldri har gidda og "hjulpet henne" hvis hun har satt rompa ned. Jeg husker hun ikke var så begeistret for å gå ut i regn (det er hun ikke enda, men hun vil liksom ut alikevel) og kunne finne på å "fryse" på trappa mens hun så dumt på meg som sto i regnet og skulle få henne med meg. Jeg bare snudde meg, begynte å gå og sa: "joda, du skal du og..." og slik har hun antagelig erfart at det er ikke noe vits. Jeg bestemmer hvor man skal gå og hvor man skal legge seg ned. Jeg ville nok bare gått videre... Men jeg ville dratt på valpen en sele som sitter godt slik at man ikke drar valpen etter seg i halsbånd. Men det er fordi jeg er et sånn sele-menneske siden jeg har så liten hund. Emma fikk såklart rosende ord og godbiter når hun fulgte etter meg selv om hun ikke hadde så lyst. Nå har jeg en hund som gjerne svinser rundt omkring på tusletur, og hun stopper ikke opp med mindre det er noen hanhunder som har tissa på en busk som hun må lukte på.. Da må jeg faktisk dra henne med meg. :console:

Lykke til med gress-gåingen... :)

Skrevet

Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Skrevet
Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Nei, ikke halsen, bruk sele, men ja, jeg ville dratt den med meg. Når den til slutt kapitulerer og blir med deg, så må den får belønning, og så kan dere jo gå tilbake. Da lærer den at den eneste måten å oppnå det den vil, altså ikke forlate flekken den står på, er nettopp å forlate den, for da kan det hende du går tilbake.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...