Gå til innhold
Hundesonen.no

Roe ned en overlykkelig hund


Kristina

Recommended Posts

Lunah er så alt for glad i folk. Når vi er på utstilling overfaller hun dommeren, og når vi går turer trekker hu i båndet som bare det for å hilse på alle. Det er innmari slitsomt! Hun får selvfølgelig ikke lov til å trekke i båndet, men når folk passerer oss må jeg likevell passe på så hu ikke overfaller de.

Noen råd for å roe henne ned? For at hun skal skjønne at hu ikke får lov til å hilse på alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvor gammel er hun? Goshi var og sånn, men jeg begynte å legge henne i dekk til de hadde passert eller om det var kjentfolk så måtte hun ligge til jeg hadde fått hilst på og vi hadde pratet litt. Nå er hun mye bedre, virker som hun har forstått at det ikke nytter å buse frem for å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvor gammel er hun? Goshi var og sånn, men jeg begynte å legge henne i dekk til de hadde passert eller om det var kjentfolk så måtte hun ligge til jeg hadde fått hilst på og vi hadde pratet litt. Nå er hun mye bedre, virker som hun har forstått at det ikke nytter å buse frem for å hilse.

Funker også å lære hunden å sitte hver gang det kommer noen for å hilse på-- Litt værre når de bare går forbi- kan være litt kjipt med sitt hver gang da på en lørdags formiddag på Karl Johan f.eks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er jo bare 9 mnd ennå. Men hu er ikke intressert i noe annet når det kommer folk. Ikke godbiter eller leke eller noe. Hu lukker øra, så det er ikke så lett å få hu til å dekke da!

Da har du en konkret sak å trene på! Begynn med en gang, tren gjerne hjemme uten ytre påvirkninger. Og når du vet helt sikkert at hunden kan kommandoen dekk, så prøver du det ute blant folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du en konkret sak å trene på! Begynn med en gang, tren gjerne hjemme uten ytre påvirkninger. Og når du vet helt sikkert at hunden kan kommandoen dekk, så prøver du det ute blant folk. :)

ja vi jobber for harde livet med saken om vi noen gang har sjangs på å få bronsemerket i oktober :-o :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arjen er 11 mnd, og kan dekk utmerket hjemme. Men han blir i en helt annen verden når han møter folk og dyr! Spesielt joggere og syklister. Da lukker han ørene, og jeg må stå med hæla i bakken!
Kjenner igjen den der du..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få noen til å hjelpe deg med det, helst en som hun ikke kjenner så godt.

Få de til å være dommer, komme bort til deg, ta deg i hånda og hilse på deg. Hunden skal sitte ved foten din. "Dommeren" skal ikke bry seg om hunden, om hunden hopper opp og vil hilse så skal dommeren ikke bry seg, men heller snu ryggen til og overse. Når dommeren får hilse på deg og hunden sitter stille kan dommeren hilse på hunden, men hunden skal fremdeles sitte stille, hopper den opp skal dommeren igjenn snu ryggen til. Når hun er flink og sitter stille så er det viktig å rose masse. Dommeren kan gjerne gi hunden en godbit når hun er flink. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...