Gå til innhold
Hundesonen.no

NP->minkfòr?


KristinR

Recommended Posts

Må bare spørre her. Har noen hørt at Norwegian Polar opprinnelig er et minkfòr? Slik jeg vet er NP produsert som hundemat i 22 år. Det ble hevdet at i tråden om Töddel at NP var årsaken til for høye nyreverdier på hunden.

Har andre hørt lignende historier?

Jeg kan være med på at for en hund med svake nyrer kan NP og V&H være lite optimalt pga høyt innhold av animalske proteiner, men at fòret skal være skyld i det har jeg vanskelig for å tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, da ble jeg oppringt av veterinæren min som hadde en høne å plukke med meg. :lol:

Så nå må jeg presisere min misforståelse.

Det hun sa var at hun trodde Norweian Polar var opprinnelig et minkfor, og at Töddels nyreverdier kan blandt annet være på grunn av dårlig for.

Sånn, da håper jeg alt er i orden. ;)

Du vet hvor ivrig jeg blir, fine veterinæren, og lar meg fort rive med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel bare også gjenta min erfaring med NP da (jeg har vel nevnt det et par ganger før også...)... Etter at min hund hadde spist NP et halvt år, var pelskvaliteten såpass dårlig at det ble bemerket fra flere kanter (både dommere og andre). Alt annet var helt fint det - men pelsen var altså katastrofe. Den floket uhyre lett, var myk og sprø, og var absolutt ikke hva en briard skal ha som beskyttelse mot vær og vind. Etter kun 14 dager på vanlig tørrfôr igjen, begynte pelsen å bli bra - og nå - 2-3 mnd etterpå er pelsen riktig vakker og jeg slipper å børste hunden 2-3 ganger i uka. Nå kan hun gå to uker uten at den floker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du Siri forsøkt V&H? Reagerer hundene likt på det? Jeg forsøkte i en periode på en 3 mnd ca å fòre med V&H. Hundene reagerte akkurat likt som når de spiser NP. Men det er vel slik at hundeer reagerer forskjellig på fòr. Blir likevel litt overrasket, for det er ikke mange negative erfaringer med som er kommet frem i ulike fora. Har omtrent kun lest de som er fornøyd. I motsetning til tørrfòr der det alltid er flere som ikke liker de ulike fòrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra å være råforingsreligiøs er jeg blitt litt mer moderat, selv om jeg fortsatt tror at rått kjøtt og bein er det beste for de aller fleste hunder.

Min korte erfaring med Norwegian Polar (jeg fikk en hund som hadde gått et par måneder på det) er min erfaring lik Siris. Men NP er jo heller ikke rått.

Hunder er forskjellige, og det finnes vel ikke et eneste for som passer for absolutt alle. Derimot virker det som bortimot 99% av de som bruker Vom og Hundemat er veldig fornøyd med foret, og de færreste går vel tilbake til tørrfor?

Det kunne vært interessant å se hvordan Siris Briarder hadde fungert på V&H. :lol:

Bæsjen er blitt mye bedre (jeg brekker meg ikke lenger når jeg skal plukke opp), den giftige prompingen er helt borte, og hunden ser rett og slett bedre ut. Nå skal det være sagt at han går på antibiotika også, det kan ha noe med saken å gjøre.

Töddels pels ble iallefall flott igjen etter kun et par dager på rått, så blir det spennende å se om nyreverdiene hans er blitt bedre ved neste blodprøvetaking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs om hundene er mer individuelle enn man først trodde...

Men, som jeg nå har erfart etter 3 måneders fôring på fire ES og NP, så er foreløpig erfaringen helt flott! Blank, tykkere og god pels. All flassing borte og potene er myke. Som andre også nevner - mer "ro i hodet". Så vi merker veldig forskjell etter byttet fra tørr - til våtfôr. Som skrevet i en annen tråd gikk de først gjennom en voldsom røyteperiode etter ca. 2 måneder for deretter å få nåværende kvalitet.

Det man skal passe på med slikt fôr er at hundene drikker det de skal om dagen! Ellers kan man finne protein i urinen.. Dette erfarte vi selv nå med en av våre fire som ikke drikker så mye som de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spennende å høre forskjellig om de uliek fôrene. Har selv en hund som sliter med å holde vekt og konidsjon og på et stramt studentbudsjett er vi jo på stadig utkikk etter billig og bra mat. Har fôret på v&h i vinter med godt resultat (dyret spiste iallefall maten sin). Men kombinerer det med tørrfôr da jeg ikke tror at ren råfôring nødvendigvis er det beste. Jeg tror det krever mye kunnskap og er det egentlig sikkert at det er det beste selv om det er det "ulvene" spiser? men det er vel kanskje egentlig en litt annen diskusjon enn det som går her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er ikke NP et minkfor? Er vi enige om det nå da? :lol: Må bare forsikre meg liksom.

V&H har jeg aldri sett noen "klage på" noen plass. Har aldri hørt noen klage på V&H annet enn at det kan være litt grisete å dele opp osv. Jeg skulle gitt mye for å få fora lille frøkna med V&H igjen, men det er vanskelig når man må så langt med bil.. NP har jeg lyst til å prøve, særlig siden det visstnok skal holde bedre i kjøleskap.

Emma hadde noe flass i pelsen som valp, noe jeg tror kom av Hill's valpefor som hun gikk på de første ukene hos oss. Etter å ha gitt henne V&H i to uker (gikk rett på V&H fra Hills) så forsvant flassen, og den kom ikke tilbake når hun begynte på tørrfor igjen! Vi gikk riktig nok over på Royal Canin etter V&H.. Men uansett, syns det var helt fantastisk at pelsen ble så bra på bare to uker. Hun fungerte antagelig ikke særlig bra på hills.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...