Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsomme småjenter!


Yakine

Recommended Posts

Vel, saken var den at jeg satt på stua, og lillegutt sto ute i hundegården. Så hører jeg han bjeffer... "Aha, noen kommer", tenker jeg. Joda, rett som jeg da hadde, kom det to jenter i 12-13 årsalderen. "Får vi gå tur med hunden din??" Hehe, måtte virkelig holde meg for å ikke bryte ut i latter, og jeg sa kontant "nei."... For han liker ikke unger i den alderen. Rett og slett. Dessuten er han STOR, og alt for sterk for to småjenter.

Og de gikk, først ETTER å ha tatt opp kongen hans, og trigga han med å dingle den fram og tilbake... "Hva er dette da??" "Det er Atheos leke, og du legger den ned nå."

Og så gikk de etter litt da.

Så gikk jeg inn og fortsatte med det jeg holdt på med, så hører jeg Atheo kjefte og kjefte igjen, så jeg går ut for å se hva som står på.... Joda, der står jentene borti gata her og BJEFFER til han!! :wub: Ja, jeg ble pissed, de skal være glad for at jeg ikke hadde sko på meg. :glare:

Så jeg tok med meg lillegutt inn jeg, for det derre der trenger han ikke. For det hjelper ikke akkurat på at han ikke liker unger... Og det skal sies, det er ikke første gang de har vært her for å skulle gå tur med han... For hun ene har jo hatt St.Bernhards da... :rolleyes:

Puh, bare måtte få ut irritasjonen min! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger som bjeffer til hunder er irriterende, men sånn er det vel med disse barna noen ganger :rolleyes:

Vil bare legge til at da jeg var lita( begynte vel i 9års-alderen),så gikk jeg rundt i hele nabolaget å spurte om å få gå tur med hunder(bjeffa ikke til de jeg da,såpass hadde jeg lært).Og utrolig nok fikk jeg ofte ja,og jeg gikk fast med en ca 5-6hunder. Favoritten var blandig av flat og riesen. Og ellers gikk jeg en del med en beardis,en puddel,en ES og en springer spaniel.

Heldigvis virker det som om folk er mer forsiktige idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt annet da, men på toget på vei hjem fra Oslo. så var det en liten jente på 6-8 år, som falt foremma, først var det søtt, så ble det litt mye, etterhvelt holdt jeg på å sprekke.

Hu sto å tuppa emma i rumpen for å få henne til å stå. trev tak i hode til emma for å legge hode henns i fanget sitt, prøvde med tvangs foring med banan skall osv osv. Prøvde å si høffelig ifra i starten, men til slutt så måtte jeg bare bli drit sint.

Litt plagsomt med sanne ja, har møtt masse av de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Noe jeg har brukt når jeg ikke vil at barn skal bort og hilse på hunden er rett og slett at den er voldsom eller den hopper eller ting i den veien at den kan være farlig og dette har jeg brukt på flaten med hell. Det som er sant er da at han er voldsomt glad i folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bruk hunden som "unnskyldning" - prøv heller å fremstå som bisk og lite vennligsinnet overfor masete jentunger, det tror jeg gjør større nytte. Sier du at hunden din er si eller så, kan du banne på at enkelte vemmelige unger som hevn nettopp vil teste ut dette.

Jeg lar gjerne barn hilse på hundene, men du milde som jeg overvåker dem. Det sekundet en unge begynner å løpe etter en av hundene, som gikk i bånd, og ropte og fektet med en spade, så tverrsnur jeg og sier et svært strengt "NEI!" til ungen - og den stoppet tvert. Når ikke foreldrene gidder, så blir det min oppgave å passe på mine egne hunder.

Er man bestemt og kontant, så er min erfaring at det fungerer. Og det har det i grunnen gjort hele livet mitt som hundeeier. Men det er lurt å være føre var og kanskje ikke la hunden stå ute; er den i en pregbar fase, kan noen få dårlige opplevelser gjøre skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småunger er noe stress... <_< Noen er veldig greie og hensynsfulle mens noen tror det en hund er et leketøy og jeg må si ifra hele tiden at "hei, det der er ikke noe gøy for hunden". Jeg skal i alle fall ikke ha barn selv. :wub: Selv om jeg har måttet si ifra til voksne og, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Unger er slitsomme...

Jeg blir ofte stoppet når jeg går tur, av unger som vil hilse på. Særlig nå, etter at valpen kom i hus så er det umulig å gå en liten tur uten å bli stoppet. Har opplevd at unger har løpt rett bort til oss og nærmest overfalt hundene..

Jeg har begynt å bare si nei om noen spør om de får klappe på de på tur. Jeg er 15 år, og de fleste ungene her omkring er litt "redd" meg, og når jeg sier nei, så respekterer de faktisk det.

Men derimot, så har vi hatt et par episoder med en slitsom nabojente. Hu har kommet inn på tomta vår, står bak buskene og bjeffer/mjauer til bikkja, hu har kastet vannballonger og sprutet med vannslange på den eldste hunden, kommet og forstyrret treninger osv osv. Til slutt ble jeg så grundig lei at jeg ga både henne og søsteren en grundig lekse om at jeg overhodet ikke gidder dette mer. Nå har jeg ikke sett henne på en stund iallefall, så håper hu holder seg vekk fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har ei nabojente som de første ukene var helt forferdelig. Har gode naboer og jenta er 5 år og litt mektig å forholde seg til. Så tolmodighet er en god ting. Hun dundra på døren minst 5 ganger om dagen, og når hun fikk hilse på- noe som var ypperlig trening for valpen var det en del ting jeg måtte påpeke :wub: . Lillegutt er veldig fristende å bære på, selv om det ikke synes å ha gått inn der å da, fant jeg ut det når hun hadde en venninne eller to med. Da kom hun med direkte sitat om hvordan de ikke måtte løfte fordi... osv. Hehe joa å nå har hun nok mistet interessen en del, er innom bare en gang iblant. Men ja jeg holdt på å bli små gal, hvertfall den morningen vi sov og hun fant ut: hø døren er ikke låst, da går jeg inn :glare: . Da måtte jeg være streng og jaga henne ut, noen grenser må man jo ha. Dette er min erfaring med nabojenta. Ser jo at man kan lære disse jentene noe også. Men såklart, jeg hadde ikke gidda det med alle jentene i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bruk hunden som "unnskyldning" - prøv heller å fremstå som bisk og lite vennligsinnet overfor masete jentunger, det tror jeg gjør større nytte. Sier du at hunden din er si eller så, kan du banne på at enkelte vemmelige unger som hevn nettopp vil teste ut dette.

Jeg lar gjerne barn hilse på hundene, men du milde som jeg overvåker dem. Det sekundet en unge begynner å løpe etter en av hundene, som gikk i bånd, og ropte og fektet med en spade, så tverrsnur jeg og sier et svært strengt "NEI!" til ungen - og den stoppet tvert. Når ikke foreldrene gidder, så blir det min oppgave å passe på mine egne hunder.

Er man bestemt og kontant, så er min erfaring at det fungerer. Og det har det i grunnen gjort hele livet mitt som hundeeier. Men det er lurt å være føre var og kanskje ikke la hunden stå ute; er den i en pregbar fase, kan noen få dårlige opplevelser gjøre skade.

Jeg ser jo at hvis dette skjer en gang til, at de kommer hit, så kommer jeg ikke til å være så hyggelig nei... <_<

Og at han står ute er greit egentlig, for det er svært få unger i nabolaget her, det er et "gammelt" nabolag der vi er de yngste. Men jeg tar han inn dersom jeg hører masse unger her, for han blir så stressa av dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også unger på døren som vil gå tur med Prada. To jenter på 12-13år. Da de kom første gangen sa jeg blankt nei.

Andre gangen hadde jeg tenkt litt på det, så jeg sa at de kunne få leke med henne i hagen her heller.

På den måten fikk Prada trim, og jeg kunne holde øye med ungene.

Etterhvert har jeg forklart hvorfor hunden gjør som den gjør i enkelte situasjoner, hun har fått ha Prada i bånd på tur når jeg har vært med, og jeg har sagt hva hun skal gjøre hvis hun treffer andre folk med hunder.

Nå får hun gå små turer rundt feltet her alene med Prada.

Jeg er jo glad for at ungene elsker Prada, og i stedet for å gi dem en kald skulder, vil jeg heller lære dem hvordan de kan bli gode hundepassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo glad for at ungene elsker Prada, og i stedet for å gi dem en kald skulder, vil jeg heller lære dem hvordan de kan bli gode hundepassere.

Det er nok litt enklere å la noen småjenter passe en hund av liten rase, enn stor rase. Trur ikke så mange hadde sett det som forsvarlig å slippe to små jenter ut med en schäferhannhund akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også unger på døren som vil gå tur med Prada. To jenter på 12-13år. Da de kom første gangen sa jeg blankt nei.

Andre gangen hadde jeg tenkt litt på det, så jeg sa at de kunne få leke med henne i hagen her heller.

På den måten fikk Prada trim, og jeg kunne holde øye med ungene.

Etterhvert har jeg forklart hvorfor hunden gjør som den gjør i enkelte situasjoner, hun har fått ha Prada i bånd på tur når jeg har vært med, og jeg har sagt hva hun skal gjøre hvis hun treffer andre folk med hunder.

Nå får hun gå små turer rundt feltet her alene med Prada.

Jeg er jo glad for at ungene elsker Prada, og i stedet for å gi dem en kald skulder, vil jeg heller lære dem hvordan de kan bli gode hundepassere.

Jo, det er jo fint at du har gjort det. Men nå er jo ikke Prada 40 kg ++ og generellt usikker på unger i den alderen kanskje? :unsure:

Det er jo flott at man kan lære ungene hvordan man hånterer en hund, men vår hund er ikke den rette å sende ut sammen med småunger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klart det er forskjell på Prada og en schäfer. Jeg leste bare at dete sto "lillegutt", så jeg antok automatisk at det var noe lite noe.

Ser jo nå under avataren at det står Schäfer. Hehe...

Uansett så kunne jo kanskje småjentene få bli med en gang å gå tur sammen med trådstarter. Eller bare sitte i hagen, og gjerne ha noen godbiter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, kaller han lillegutt, for han er jo lillegutten vår! :lol:

Men joda, kan godt gjøre det med å la de gi han godbiter, etterhvert... Ikke sånn som det er nå nei, men når vi har fått trena mere, så jo- kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig fint når jenter/gutter i 12-13 årsalderen får interesse av hund og spør om å gå tur med de. Kanskje de ikke får lov til å ha hund selv, men har veldig lyst til å lære mer om de! Skulle ønske flere kunne sagt ja til slike spørsmål, så sant man ikke har en hund som biter og er umulig å kontrollere av andre enn eier. Hvis jeg hadde mistenkt at ungdommene ikke ville klart å gå med hunden min, ville jeg bedt de med meg når jeg skulle ut å lufte uansett. Da har man mulighet til å lære opp våre fremtidige hundeinteresserte!

EDIT: Jeg dro selv av gårde på telt-tur i skogen sammen med ei venninde og Marko (scäferen) når jeg var ca 11 år. Han er sint på andre hunder, men jeg hadde lært hvordan jeg kunne kontrollere han, så det var ikke noe problem. Man er ikke små barn når man er 13 år!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
EDIT: Jeg dro selv av gårde på telt-tur i skogen sammen med ei venninde og Marko (scäferen) når jeg var ca 11 år. Han er sint på andre hunder, men jeg hadde lært hvordan jeg kunne kontrollere han, så det var ikke noe problem. Man er ikke små barn når man er 13 år!!!

Hvordan man er som 13 åring er jo veldig forskjellig da, og det er litt forskjell på å være oppvokst med hund og gå tur med egen hund og å bare komme å låne en svær schäfer. Men jeg fikk jo kjøpe egen hund da jeg var 13 jeg. En berner sennenhund som ble 40 kg. Det var jeg som hadde alt ansvaret og gikk turer og trente, men tror aldri det var noen i familien (som riktignok ikke hadde erfaring med hund i det hele tatt) som tenkte at det kunne være no problem. Men jeg må også si at jeg fysisk hadde problemer med å holde henne igjen (jeg er ikke akkurat stor selv), men jeg tok igjen det med å trene mye og få henne lydig. Så jeg hadde kanskje ikke full kontroll fysisk, men jeg fikk veldig god kontroll "mentalt". Og kanskje nettopp fordi jeg måtte har hun blitt en veldig lydig hund og er enkel å ha med å gjøre. Og man får jo sine teknikker til å holde igjen også. Så at en 13 åring kan gå tur med en hund på schäferstørrelse er ikke noen umulighet, men ikke sånn uten videre. Så jeg ville heller ikke latt noen jentunger gått tur med hunden min, og ihvertfall ikke hvis den har problemer av noen slag. Også er det det at hvis det skulle skje noe og du ikke er der... nei, jeg lar aldri småjenter gå tur med hunden min, men hadde noen spurt kunne de godt fått leke med henne i hagen eller trene med henne eller no sånt.

Men på den andre siden. Den oppførselen de viste etter de hadde fått nei viser jo at de ikke akkurat var spesielt modne da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaja.. Barn er ikke alltid lette å ha med å gjøre. Har selv en søster(5-6 år), som kan vær veldig plagsom. Spesielt når hun har besøk. Da skal hun alltid vise frem katten(viss hun finner den) og hunden. Så blir det : labbetuss, sitt, sitt , SITT, Labbetuss, dekk ,Gi labb *'<ms osv. Han pleier å gjemme seg bort da. Jeg blir så klart dritsur, for jeg ser at han ikke liker det. Helldigvis så pleier han å gjemme seg bak meg.

Uff.. En gang så tok jeg han med på valpeutstilling, slik at han kunne få treffe andre hunder og sånn. Så fant søsteren min ei som hun kunne leke med. SElvfølgelig så skulle hun vise frem Labbetuss. Men da hun andre begjunte å fikle med en pinne langt oppi fjeset på han, så følte han seg nok truet. Da knurret han. Så gikk hun bare og mumlet noe om for en sur hund.

Jeg liker ikke å la andre passe ham. Føler at barn har lett for å bruke en sur/sint tone når de snakker. Tar gjerne med meg søsteren min på tur, men liker ikke at hun holder ppå med han alene. Morfaren min pleier å passe han av og til. Er så hvidt jeg tør dette. Men han kosre seg nok sammen med han, for han blir alltid så glad når han får se morfar :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett par av nabo ungene kom en dag og spurte om de kunne få gå tur med Tassen. Jeg hadde så vondt i hodet og hadde allerede gått en lengre tur med han, men han kunne jo få en liten natta tur tenkte jeg. Dessuten så er det jo litt sosialisering også og Tassen er veldig glad i barn.

Så Tassen fikk være med dem, men jeg følgte nøye med i vinduet! Men så ringte telefonen min og jeg ble så opptatt med den telefon samtalen at jeg i 5 minutter ikke fulgte med. Men da jeg så ut av vinduet igjen fikk jeg sjokK! Der sto de to jentene og lo mens 3 gutter sykklet i ring rundt Tassen, nærmere og nærmere! :angry2: Jeg ble så sur! Så jeg tok på meg sko og sprang ned på gata til dem og ja.. skjelte dem ganske godt ut! -_- Og så kommer moren i huset ut og kjefter på meg da! "Det er bare en hund" osv.. Jeg klarte jo ikke å holde meg jeg da.. begynte å snakke om hvordan hun tror hunden hadde det når noen syklet truende rundt ham nærmere og nærmere.. For å si det slik de har ikke vært her og spurt om å gå tur med hundene flere ganger! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yakine...du burdte heller bruke disse barna til å venne hunden din til dem...du kunne tatt dem inn til deg og forklart dem feks at hunden er usikker på barn nettopp pga sånne "bjeffe" episoder(bare finne på noe)eller utfall fra barn.

Så kunne de sittet inne i sofaen din,så kunne du henta hunden inn fra hundegården..så han kunne hilset på dem..

På forhånd kunne du fortalt dem litt om hva de skulle gjøre..og ikke skulle gjøre

Og de kunne kanskje vært "bevæpnet" med godbiter der de satt...

Ikke vet jeg,men jeg ville nok benyttet meg av barna,om ikke hunden var direkte aggressiv da..

Det er lettere å nå inn til barna og fortelle når hunden ikke er der,istedenfor å avverge "feil" de gjør midt oppi situasjonen vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ute på tur med Josie møter jeg ofte unger som vil hilse på henne, og jeg ser dem litt an før jeg sier ja eller nei. Er det bare én som er rolig pleier jeg å si at det er greit, og forklarer hvordan de skal hilse på henne. Er de flere enn tre sier jeg nei, fordi Josie stort sett blir veldig stressa av alle hendene som flyr over hodet hennes (det er også vanskeligere å få tre eller flere unger til å hilse"riktig" på en hund).

Nå har vi nettopp kommet tilbake fra en barn og hund leir, hvor Josie var utlånshund (til et av barna som kom uten egen hund) og det gikk kjempefint! Hun som hadde "ansvaret" for Josie fikk en enkel, men grundig innføring i hvordan man håndterer Josie. Hva man gjør når hun drar i båndet, vil hoppe opp og hvordan Josie skal ha belønning. Hadde det bodd flere unger i nærområdet her, og en av dem ville gå tur med Josie hadde de nok fått lov til det etter å ha vært med meg på tur (og etter å ha snakket med barnas foreldre, for meg er det en "greie").

Når det er sagt, så har jeg flere ganger sett at unger som går tur med familiens hund gjør mye teit, som f.eks. når to barn på 7-8 år er ute med en stor golden retriever, og den ene holder hunden i stramt bånd mens den andre står og fekter med en pinne i ansiktet på hunden. Heldig for de ungene at de har en hund som er stabil i nøtta. Det kom forøvrig en klar beskjed til de ungene fra vinduet om at de burde la det være, da jeg kjenner foreldrene og vet at dette ikke er noe de hadde godtatt i det hele tatt.

Som regel blander jeg meg ikke borti hva andre gjør med sine egne hunder, men av og til "må" man si ifra...

Ble kanskje litt OT, dette :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg er vel "Liten jente" selv. Men jeg ville ikke gått å spurt om jeg kunne gå tur med en hund som jeg ikke kjenner. Og spessielt hvis jeg ikke kjente eieren heller. Også må man jo kunne akseptere et nei. Men likevel hehe x)

Alle har jo selv vært barn da, så man kunne jo tenke seg hva man ville følt om men voken kom å sjelte dem ut. Jeg selv har vokst opp med hund og konkurerer Junior handling. Men når jeg blir større og hvis noen hadde fektet med pinne eller syklet rundt den eller noe hadde jeg blitt SUR :closedeyes:

---

www.Elghunden.moo.no

*Dobbelpost, mod Nina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en liten gutt på rundt 6 år som kom første dagen etter at vi fikk Gipsy. Også kom det 2 jenter som jeg kjenner ganske godt og spurte om å få passe Blondie og Gipsy en gang men da hadde jeg vært på tur og mamma skulle på tur med Gipsy akkuratt da. Men selv om jeg kjenner dem slik som jeg gjør(hun ene har vært i hagen og lekt med henne i hagen) så syns jeg det er skummelt.

Jeg passet selv et par hunder når jeg var mindre. En gammel cocker spaniel, en dachs, en blanding tror jeg som var på størrelse med en pointer, en new foundlander(eller ossen det skrives), og en annen am. cocker som bare jeg fikk passe fordi hun hadde vært på valpe kurs hos mamma før så hun viste at jeg kunne gå tur med den, en belger og en labb blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gikk jo også masse turer med andres hunder når jeg var mindre.. gikk fra dør til dør faktisk :lol:

Men vi skjønte faktisk det, at om noen sa nei, så betydde det nei, og dermed kom vi aldri tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...