Gå til innhold
Hundesonen.no

Imot testing av avlsdyr?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Hei hei alle sammen tenkte jeg skulle høre deres mening litt om dette her.

Vi hadde en frytelig interesant til dels skremmende topic på ett rase forum. Hvor det var snakk om Krav for å godkjenne valpekull i raseklubben. Her mente jeg at utstillings resultat (ikke bruksrase) og testing av diverse sykdommer skulle bli innført for å beholde denne rasens egenskaper. Her ble jeg altså fullstendig halshugd til de grader at jeg nesten er skjokert. De største opdretterne (og de mest kjente ) syntes dette var håreisende å teste hunder for sykdom for perfekte valpe for man jo ikke uansett og at opdretteren burde vurdere om hvorvidt dette er nødvendig. Jeg er rett og slett skremt av denne tankegangen og det må jeg helt ærlig inrømme! Så hva synes dere? Fyr løs! :icon_fun:

Skrevet
det var snakk om fra min side hjertesykdomm og patella

er dette noe som er utbredt for rasen da?

Skrevet

ja det er det men argumentet til opdretterne var at dyrlegen ikke skjekket patella ordentlig og at vær dyrlege sa noe annet som da ble bare synnsing og det skulle de ikke ha noe av.

Skrevet

Men siden man aldri har sjekket det før, hvordan kan man vite at alle de andre avsdyrene ikke har hatt det da? Selv om sykdommen ikke er utbredt synes jeg man skal teste. Kanskje man får seg en overaskelse :wub:

Skrevet
Men siden man aldri har sjekket det før, hvordan kan man vite at alle de andre avsdyrene ikke har hatt det da? Selv om sykdommen ikke er utbredt synes jeg man skal teste. Kanskje man får seg en overaskelse :wub:

Så du mener at man skal teste alle avlsdyr for absolutt alt som kan testes for? Det finnes utrolig mye man KAN teste for, men hva er grunnen så lenge det ikke er utbredt på rasen og dermed ikke er et reelt problem for rasen?

Skrevet

Jeg ville for å få en klarhet i dette at man skulle tste for patella da denne rasen har hatt en god del situasjoner i hvertfall de siste årene hvor valpene hadde alvorlig grad av patella. samt hjertelidelser. Og for meg å si at dyrlegene er dårlige er en tynn unskyldning. Jeg ønsker ikke at dette skall bli en hd rase hvor annen ver hund er syk og da må man ta fra begynnelsen av og ikke avle videre på det.

Skrevet

Jeg krever at foreldrene til valpene mine er testet for PL og PRA. en hver seriøs oppdretter av chihuahua gjør dette. Ser ikke noe grunn for at oppdrettere av andre raser ikke skal sjekke sine avlsdyr for sykdommer som er vanlige på sine raser.

Synes det er respektløst over for en rase og enkeltindivider å ikke gjøre dette.

Skrevet

Jeg mener at hvis en rase har problemmer med nedarvete sykdommer som kan være invalidiserende eller dødlige er det klart man skal prøve å gjøre noe med det, og da må man jo teste foreldredyr.

Det viktigste av alt er jo å ikke dobble feil, da...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...