Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk til andre hunder


starlight

Recommended Posts

HUnden min har alltid vært av den forsiktige typen, det vil si til mennesker og hunder hun ikke kjenner. Jeg tror nok hun aldri vil gå i forsvar, er ikke redd på den måten, hun bare vil ikke.

Fra hun var liten var hun visstnok ikke den som ville leke mest i valpekassen , selv om hun var med på det hun også. Noen hunder liker hun godt, og har et godt forhold til. Disse kan hun leke voldsomt med og ha det gøy med. Mens andre er hun rett og slett livredd. Hvis de vil hilse på henne, så vil hun helst slippe. Da hun va lita var det spesielt to hunder i vårt bortettslag som alltid går løs, og som ikke er spesielt lydig.. Disse to har begge blitt mer og mer voldsom og har ved flere anledninger lagt henne i bakken og vært ganske hard. Dette har gjort sitt til at hun er livredd begge to! Og det er jo veldig gøy når eier ikke bryr seg nevneverdig.. Menmen.

Med mennesker er det likedan. Noen liker hun med en gang (her har kroppsspråk alt og si). Hun går bort til folk selv, og vil lukte på, men tvert de begynner å gripe etter henne og maser om at hun skal komme så går hun bare unna. Sitter de derimot i ro og lar det skje på hennes premisser går det helt greit. Det er ikke et problem for meg at hun er slik, jeg synes det er verst for hennes egen del. Nå skal det også sies at hun har blitt bedre. For eksempel i stallen (hvor det gjerne er 30 folk hver dag), er hun helt laidback og kul, og tror at alle er der til ære for henne (hopper opp i fanget deres og krever og bli kost med osv). Det virker liksom bare som om hun må bli kjent med alt og alle før hun kan stole på noe.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan prøve å "trene" henne tryggere i hilsesituasjoner med folk og hunder? Evt. synspunkt på om dette kan trenes? Hun er nå ti måneder, kan alderen og en løpetid jeg tror snart er på vei virke inn?Hun kan nemlig variere fra periode til periode hvordan hun er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omtrent AKKURAT samme "problem" med min tispe på 6 måneder. Jeg synes det er helt greit at hun holder seg unna folk/hunder hun ikke synes noe om, så lenge redselen ikke forstyrrer arbeidsviljen hennes. Det har den heller ikke gjort, men når vi begynte på grunnkurs gjør den det! Der er det masse hunder som bjeffer og hopper og styrer og hun synes det er såpass ubehagelig at hun ikke klarer å konsentrere seg på de oppgavene jeg gir henne. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med det.

Tror nok ikke hunden din har vondt av å være litt skeptisk, men da er det desto viktigere å passe på at hun ikke får ubehagelige møter med løse hunder etc, slik at hun ikke plutselig velger å gå i forsvarsposisjon. Det kan være skummelt, men du må sørge for at hun aldri føler seg tvunget eller innestengt.

Det er hvertfall sånn jeg prøver å trene for at min ikke skal bli såpass usikker at hun tror hun må "skremme" dem vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Det er greit å være litt tilbakeholden og alle hunder liker ikke alle andre hunder. Det du må passe på er at du tar ansvar for situasjonen når det oppstår noe. Stell deg i mellom din og de andre hundene, gå et annet sted hvis du ser hunder komme som du er redd vil skremme din, les hundens signaler om når noe er ok og når det er nok. Sosialiser med hunder som din hund syns er ok og utvid derfra.

Noen hunder, som er litt usikre, blir livredde når de herjes med og da må det unngås. Noen er så selvsikre at de bare rister det av seg, men selv de skal få et minimum av herjing så de slipper å stresse seg opp. Det er ikke verdens undergang for en selvsikker hund å bli lekt litt røft med hvis man stopper det raskt og passer på å stresse ned etterpå (husk at stress sitter i kroppen i 3 dager etter hendelsen), men en hund som opplever noe traumatisk flere ganger og som kanskje er litt tilbakeholden i første omgang kan slite mer.

Så prøv å unngå de løse urokråkene, du, og fortsett som du gjør ellers :wub: Som du skriver er det jo bare godfølelse i stallen. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D

Jeg er helt enig i at det er helt greit å være litt tilbakeholden. Det virker kanskje som om jeg har framstilt henne som en nervebunt, noe hun ikke er altså ;)

Og de siste tre dagene, har hun plutselig vært såå tøff. Var ute og trente en dag, da det plutselig kom en bichon havanaise springende løs mot henne. Eieren var helt sjokker, da denne hunden aldri stormet bort til andre hunder (de hadde lik personlighet). Tessa ble redd først, og sprang litt unna. Men siden hunden var liten og ikke kunne gjøre henne stort lot jeg de bare holde på. Det gikk ikke lang tid før Tessa syntes det var supergøy å springe som en gal, for så å la den lille komme innpå, for deretter å rase avgårde igjen. Både jeg og den andre eieren var så fornøyd, nå kan vi møtes mere og la de holde på :D Og i stallen i går var hun virkelig i siget! Først skulle hun slå og daske på en silky terrier, deretter skulle hun banke en dvergpincher! Han ble dritlei til slutt, men hun ga seg ikke. Han skulle bankes :wub:

Jeg ser ikke for meg at hun noen gang vil gå i forsvar mot andre, men man vet jo aldri. Prøvde å ha henne løs med whippeten til venninna mi en dag, men hun forstår jo ikke hva hun gjør! Hun bjeffa nemlig og sprang og herja rundt han, før han kom løs, og da han endelig fikk være løs var jo han kjempegira på å leke. Det ville imidlertid ikke Tessa, nei! Så han bekka henne jo rundt et par gangen, mens hun skreik til. Han var ikke hardhendt på noen måte, men han er jo tross alt litt større og ganske mye raskere. Da tok jeg ikke sjangsen på annet enn å stoppe lekingen.

Det virker heldigvis ikke som om hun blir "ødelagt" hvis noen er litt brutale. Hun prøver å unngå den hunden i ettertid, men hun virker ikke til å bli mer skeptisk mot nye hunder.

Hun har forresten ikke hatt problemer med å konsentrere seg f.eks på utstilling selv om det er mange hunder og bråk. Da er hun nesten tøffere enn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...