Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk til andre hunder


starlight

Recommended Posts

HUnden min har alltid vært av den forsiktige typen, det vil si til mennesker og hunder hun ikke kjenner. Jeg tror nok hun aldri vil gå i forsvar, er ikke redd på den måten, hun bare vil ikke.

Fra hun var liten var hun visstnok ikke den som ville leke mest i valpekassen , selv om hun var med på det hun også. Noen hunder liker hun godt, og har et godt forhold til. Disse kan hun leke voldsomt med og ha det gøy med. Mens andre er hun rett og slett livredd. Hvis de vil hilse på henne, så vil hun helst slippe. Da hun va lita var det spesielt to hunder i vårt bortettslag som alltid går løs, og som ikke er spesielt lydig.. Disse to har begge blitt mer og mer voldsom og har ved flere anledninger lagt henne i bakken og vært ganske hard. Dette har gjort sitt til at hun er livredd begge to! Og det er jo veldig gøy når eier ikke bryr seg nevneverdig.. Menmen.

Med mennesker er det likedan. Noen liker hun med en gang (her har kroppsspråk alt og si). Hun går bort til folk selv, og vil lukte på, men tvert de begynner å gripe etter henne og maser om at hun skal komme så går hun bare unna. Sitter de derimot i ro og lar det skje på hennes premisser går det helt greit. Det er ikke et problem for meg at hun er slik, jeg synes det er verst for hennes egen del. Nå skal det også sies at hun har blitt bedre. For eksempel i stallen (hvor det gjerne er 30 folk hver dag), er hun helt laidback og kul, og tror at alle er der til ære for henne (hopper opp i fanget deres og krever og bli kost med osv). Det virker liksom bare som om hun må bli kjent med alt og alle før hun kan stole på noe.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan prøve å "trene" henne tryggere i hilsesituasjoner med folk og hunder? Evt. synspunkt på om dette kan trenes? Hun er nå ti måneder, kan alderen og en løpetid jeg tror snart er på vei virke inn?Hun kan nemlig variere fra periode til periode hvordan hun er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omtrent AKKURAT samme "problem" med min tispe på 6 måneder. Jeg synes det er helt greit at hun holder seg unna folk/hunder hun ikke synes noe om, så lenge redselen ikke forstyrrer arbeidsviljen hennes. Det har den heller ikke gjort, men når vi begynte på grunnkurs gjør den det! Der er det masse hunder som bjeffer og hopper og styrer og hun synes det er såpass ubehagelig at hun ikke klarer å konsentrere seg på de oppgavene jeg gir henne. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med det.

Tror nok ikke hunden din har vondt av å være litt skeptisk, men da er det desto viktigere å passe på at hun ikke får ubehagelige møter med løse hunder etc, slik at hun ikke plutselig velger å gå i forsvarsposisjon. Det kan være skummelt, men du må sørge for at hun aldri føler seg tvunget eller innestengt.

Det er hvertfall sånn jeg prøver å trene for at min ikke skal bli såpass usikker at hun tror hun må "skremme" dem vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Det er greit å være litt tilbakeholden og alle hunder liker ikke alle andre hunder. Det du må passe på er at du tar ansvar for situasjonen når det oppstår noe. Stell deg i mellom din og de andre hundene, gå et annet sted hvis du ser hunder komme som du er redd vil skremme din, les hundens signaler om når noe er ok og når det er nok. Sosialiser med hunder som din hund syns er ok og utvid derfra.

Noen hunder, som er litt usikre, blir livredde når de herjes med og da må det unngås. Noen er så selvsikre at de bare rister det av seg, men selv de skal få et minimum av herjing så de slipper å stresse seg opp. Det er ikke verdens undergang for en selvsikker hund å bli lekt litt røft med hvis man stopper det raskt og passer på å stresse ned etterpå (husk at stress sitter i kroppen i 3 dager etter hendelsen), men en hund som opplever noe traumatisk flere ganger og som kanskje er litt tilbakeholden i første omgang kan slite mer.

Så prøv å unngå de løse urokråkene, du, og fortsett som du gjør ellers :wub: Som du skriver er det jo bare godfølelse i stallen. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D

Jeg er helt enig i at det er helt greit å være litt tilbakeholden. Det virker kanskje som om jeg har framstilt henne som en nervebunt, noe hun ikke er altså ;)

Og de siste tre dagene, har hun plutselig vært såå tøff. Var ute og trente en dag, da det plutselig kom en bichon havanaise springende løs mot henne. Eieren var helt sjokker, da denne hunden aldri stormet bort til andre hunder (de hadde lik personlighet). Tessa ble redd først, og sprang litt unna. Men siden hunden var liten og ikke kunne gjøre henne stort lot jeg de bare holde på. Det gikk ikke lang tid før Tessa syntes det var supergøy å springe som en gal, for så å la den lille komme innpå, for deretter å rase avgårde igjen. Både jeg og den andre eieren var så fornøyd, nå kan vi møtes mere og la de holde på :D Og i stallen i går var hun virkelig i siget! Først skulle hun slå og daske på en silky terrier, deretter skulle hun banke en dvergpincher! Han ble dritlei til slutt, men hun ga seg ikke. Han skulle bankes :wub:

Jeg ser ikke for meg at hun noen gang vil gå i forsvar mot andre, men man vet jo aldri. Prøvde å ha henne løs med whippeten til venninna mi en dag, men hun forstår jo ikke hva hun gjør! Hun bjeffa nemlig og sprang og herja rundt han, før han kom løs, og da han endelig fikk være løs var jo han kjempegira på å leke. Det ville imidlertid ikke Tessa, nei! Så han bekka henne jo rundt et par gangen, mens hun skreik til. Han var ikke hardhendt på noen måte, men han er jo tross alt litt større og ganske mye raskere. Da tok jeg ikke sjangsen på annet enn å stoppe lekingen.

Det virker heldigvis ikke som om hun blir "ødelagt" hvis noen er litt brutale. Hun prøver å unngå den hunden i ettertid, men hun virker ikke til å bli mer skeptisk mot nye hunder.

Hun har forresten ikke hatt problemer med å konsentrere seg f.eks på utstilling selv om det er mange hunder og bråk. Da er hun nesten tøffere enn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...