Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast og dårlig matlyst hos valp


Recommended Posts

Skrevet

da har resultatene av blodprøvene kommet inn, og det ser ikke bra ut. han er visst født med nyresvikt... :lol: skal tilbake å ta nye blodprøver på onsdag, bare for å være på den sikre siden, men om de ikke viser noe annet, står nok avliving på tur trur jeg.... ;)

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
da har resultatene av blodprøvene kommet inn, og det ser ikke bra ut. han er visst født med nyresvikt... :lol: skal tilbake å ta nye blodprøver på onsdag, bare for å være på den sikre siden, men om de ikke viser noe annet, står nok avliving på tur trur jeg.... ;)

Dette var trist å høre :P

Nå vet ikke jeg noe om nyresvikt, men dette er noe som ikke kan gjøres noe med? Eller?

Uansett hva dere bestemmer dere for så er det nok det rette. Synd det skulle bli sånn :P

huff. syns det er lite positivt her på sonen nå <_<

Skrevet

skal uansett til minst en annen dyrlege før jeg gjør noe, men ser ikke lovende ut. dyrlegen sa han mest sannsynlig ikke vil leve lenge, og at det ikke er noe liv å leve. var visst ingenting å gjøre med heller. men har gitt over nyreverdiene til en venninne som er dyrepleier, så får vi se. syns og det er litt rart at det ikke er noe man kan gjøre, så skal nok spørre fler. ja lite hyggelig nyhet dette...

Skrevet
skal uansett til minst en annen dyrlege før jeg gjør noe, men ser ikke lovende ut. dyrlegen sa han mest sannsynlig ikke vil leve lenge, og at det ikke er noe liv å leve. var visst ingenting å gjøre med heller. men har gitt over nyreverdiene til en venninne som er dyrepleier, så får vi se. syns og det er litt rart at det ikke er noe man kan gjøre, så skal nok spørre fler. ja lite hyggelig nyhet dette...

Du får gjøre dette. Men har du snakket noe med oppdretter om disse problemene?

Nei, vi kan da alltids håpe det har blitt gjort en feil, og at det ikke er så ille.

Føler virkelig med deg, :lol: og krysser fingrene for at det ordner seg.

Skrevet

takk :lol: eneste trøsten er at det ikke er jeg som har forårsaket dette, og at det ikke hadde hatt noe å si fra eller til om jeg hadde gått til dyrlegen før. hadde aldri kunnet tilgi meg selv om jeg hadde vært grunn til dette.

Skrevet

Å kjære vene :lol: Noe så urettferdig. Men han virker jo så frisk og rask, som du sier? Nyresvikt?? Uff jeg får tårer i øynene av dette. Håper du gir oppdatering på hva de andre legene sier. Hør med så mange du kan.. Jeg ville kanskje tatt en tlf til noen flinkinger på et veterinærkontor sør i landet, bare for å høre litt om nyresvikt og symptomer og slikt. Bare for å være helt på den sikre siden, å få vite litt fra noen som ikke har sett hunden din engang. ;)

Skrevet

ja er utrolig skjeldent og. hverken dyrlegen eller hun venninna mi som er dyrepleier har aldri opplevd nyresvikt på en valp. nyreverdiene var over 3 ganger så høye som normalt, urea var 30,1 (vanlige er mellom 3 og 7 et sted) og kreatinin var på 246 (vanlige er mellom 60-100) ser ikke lyst ut for å si det sånn. eneste håpet er jo at det er en VELDIG svingning og ikke kronisk. er så UTROLIG ubeskrivelig forferdelig akkurat nå, bare gå å vente på å ta en ny test som kanskje sier det samme som den første. :lol: vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. og det værste av alt er jo at allmenntilstanden hans er helt fin, og han har så mye livsglede...ja er i kontakt med dyrleger i oslo og, men venter an til neste resultatene med å kontakte flere.

Skrevet

Det var fryktelig trist å lese. Ønsker deg bare lykke til videre og krysser fingra for at det finnes en løsning...

Skrevet

ja da er dommedagen her. dyrlegen ringte istad, og nyreverdiene har ikke gått ned. de har heller gått opp. så ser ikke ut som jeg har så mye valg her. skal ringe veterinærhøyskolen imorgen, men forventer egentlig ikke noe annet utfall nå. er utrolig hvor glad man blir i disse pelsdottene våre :console: vil bare takke for meg, og takke alle som har hjulpet meg og svart.

hilsen meg, og verdens nydeligste valp :)

Skrevet

Huff, det er så utrolig kjipt når man må ta den avgjørelsen. Det var ikke sånn det skulle være å ha hund... Føler med deg.

*trøsteklem*

Skrevet

Ånei, dette var trist å lese.. Er alltid trist å måtte avlive dyret sitt, og særlig når det er så ungt. Men han har hatt det kjempefint den stunden han fikk leve, det er jeg 100% sikker på, og minnene vil du alltid bære med deg videre.. Vi tenker på deg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...