Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast og dårlig matlyst hos valp


Recommended Posts

Skrevet

da har resultatene av blodprøvene kommet inn, og det ser ikke bra ut. han er visst født med nyresvikt... :lol: skal tilbake å ta nye blodprøver på onsdag, bare for å være på den sikre siden, men om de ikke viser noe annet, står nok avliving på tur trur jeg.... ;)

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
da har resultatene av blodprøvene kommet inn, og det ser ikke bra ut. han er visst født med nyresvikt... :lol: skal tilbake å ta nye blodprøver på onsdag, bare for å være på den sikre siden, men om de ikke viser noe annet, står nok avliving på tur trur jeg.... ;)

Dette var trist å høre :P

Nå vet ikke jeg noe om nyresvikt, men dette er noe som ikke kan gjøres noe med? Eller?

Uansett hva dere bestemmer dere for så er det nok det rette. Synd det skulle bli sånn :P

huff. syns det er lite positivt her på sonen nå <_<

Skrevet

skal uansett til minst en annen dyrlege før jeg gjør noe, men ser ikke lovende ut. dyrlegen sa han mest sannsynlig ikke vil leve lenge, og at det ikke er noe liv å leve. var visst ingenting å gjøre med heller. men har gitt over nyreverdiene til en venninne som er dyrepleier, så får vi se. syns og det er litt rart at det ikke er noe man kan gjøre, så skal nok spørre fler. ja lite hyggelig nyhet dette...

Skrevet
skal uansett til minst en annen dyrlege før jeg gjør noe, men ser ikke lovende ut. dyrlegen sa han mest sannsynlig ikke vil leve lenge, og at det ikke er noe liv å leve. var visst ingenting å gjøre med heller. men har gitt over nyreverdiene til en venninne som er dyrepleier, så får vi se. syns og det er litt rart at det ikke er noe man kan gjøre, så skal nok spørre fler. ja lite hyggelig nyhet dette...

Du får gjøre dette. Men har du snakket noe med oppdretter om disse problemene?

Nei, vi kan da alltids håpe det har blitt gjort en feil, og at det ikke er så ille.

Føler virkelig med deg, :lol: og krysser fingrene for at det ordner seg.

Skrevet

takk :lol: eneste trøsten er at det ikke er jeg som har forårsaket dette, og at det ikke hadde hatt noe å si fra eller til om jeg hadde gått til dyrlegen før. hadde aldri kunnet tilgi meg selv om jeg hadde vært grunn til dette.

Skrevet

Å kjære vene :lol: Noe så urettferdig. Men han virker jo så frisk og rask, som du sier? Nyresvikt?? Uff jeg får tårer i øynene av dette. Håper du gir oppdatering på hva de andre legene sier. Hør med så mange du kan.. Jeg ville kanskje tatt en tlf til noen flinkinger på et veterinærkontor sør i landet, bare for å høre litt om nyresvikt og symptomer og slikt. Bare for å være helt på den sikre siden, å få vite litt fra noen som ikke har sett hunden din engang. ;)

Skrevet

ja er utrolig skjeldent og. hverken dyrlegen eller hun venninna mi som er dyrepleier har aldri opplevd nyresvikt på en valp. nyreverdiene var over 3 ganger så høye som normalt, urea var 30,1 (vanlige er mellom 3 og 7 et sted) og kreatinin var på 246 (vanlige er mellom 60-100) ser ikke lyst ut for å si det sånn. eneste håpet er jo at det er en VELDIG svingning og ikke kronisk. er så UTROLIG ubeskrivelig forferdelig akkurat nå, bare gå å vente på å ta en ny test som kanskje sier det samme som den første. :lol: vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. og det værste av alt er jo at allmenntilstanden hans er helt fin, og han har så mye livsglede...ja er i kontakt med dyrleger i oslo og, men venter an til neste resultatene med å kontakte flere.

Skrevet

Det var fryktelig trist å lese. Ønsker deg bare lykke til videre og krysser fingra for at det finnes en løsning...

Skrevet

ja da er dommedagen her. dyrlegen ringte istad, og nyreverdiene har ikke gått ned. de har heller gått opp. så ser ikke ut som jeg har så mye valg her. skal ringe veterinærhøyskolen imorgen, men forventer egentlig ikke noe annet utfall nå. er utrolig hvor glad man blir i disse pelsdottene våre :console: vil bare takke for meg, og takke alle som har hjulpet meg og svart.

hilsen meg, og verdens nydeligste valp :)

Skrevet

Huff, det er så utrolig kjipt når man må ta den avgjørelsen. Det var ikke sånn det skulle være å ha hund... Føler med deg.

*trøsteklem*

Skrevet

Ånei, dette var trist å lese.. Er alltid trist å måtte avlive dyret sitt, og særlig når det er så ungt. Men han har hatt det kjempefint den stunden han fikk leve, det er jeg 100% sikker på, og minnene vil du alltid bære med deg videre.. Vi tenker på deg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...