Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene både spor og rundering med valp


Carina

Recommended Posts

Husker ikke hvem som har sagt det eller hvor jeg har hørt det, men har iallefall fått input om at det er en dårlig idè å begynne med spor og rundering samtidig, sikkert pga dette med nesa i bakken/overvær. Lurer faktisk på at det var noe som ble sagt på RIK kurset? At hvis jeg hadde planer om at hunden skulle bli god på spor, skulle jeg vente til hunden virkelig kunne gå spor før jeg startet med rundering. Nå synes jeg rundering høres så fryktelig morsomt ut, og leser jo rundt om kring i blogger at dette er noe hundene også liker utrolig godt. Så menneskekjær som den lille valpisen min er, tror jeg det hadde vært noe for ham.

Noen som har noen tanker om dette med å trene begge deler samtidig? Vi vil antageligvis gå mer spor enn vi eventuelt kommer til å trene rundering, i og med at det er IPOen vi først og fremst skal satse på. Men det hadde vært greit å kunne variert litt med ting man kan gjøre i skauen og hatt noe å 'falle tilbake på' dersom noe gjør at IPO treningen ikke går som planlagt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det har noe å si at du trener på begge deler, hunden lærer fort når sporlina kommer fram at det er spor som gjelder. Det eneste du egentlig trenger å passe på er at hunden har nesa nedi ved spor , at den ikke får gå framover før nesa er nedi. Det samme gjelder vel ved rundering også, at du sørger for at runderingsterrenget er over tråkket slik at valpen ikke begynner å spore. Det er godt mulig at dette er basic for deg men jeg har alltid startet med begge disipliner .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ofte kommer an på hunden. Har du en hund som naturlig går høyt med nesen, så ville jeg faktisk begynt med sporet og etablert dette først. Har du en hund som er en naturlig sporer, så ville jeg begynt med rundering. Dette for å etablere den adferden som kommer vanskeligst for hunden, og altså ikke stimulere noe som den antakelig har mye letter for å gjøre. Mange hunder klarer å gjøre begge deler, fordi de er like motivert til å gjøre begge deler, men enketel er altså mye mer sporsugne enn andre, og dermed kan du få ganske store problemer med runderingen dersom den har sporet mye tidligere.

Dersom det er din belger du vil rundere med, så kan belgere (ikke alle) ha en relativt dårlig sporadferd. De går ganske høyt med nesten mange av de, og dermed ville jeg startet med spor og etablert dette først. Dersom hunden har forstått hva spor er, og har en god sporadferd, så ville jeg ikke hatt noe problemer med å begynne med rundering. En belger har så mye fart i seg at den mest sansynlig ikke vil ha noe problemer med å ha en høy neste og søke på overvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gronnistotten ja. Han har siden jeg fikk ham fulgt spor på egenhånd når vi går turer i marka, og har setter nesa rett i bakken så snart jeg viser ham sporselen. Han er også av typen som bare fortsetter å spore etter at han har funnet sporslutt, og dropper gjerne godbitene som ligger i sporet (han er egentlig matvrak) bare for å spore videre. Så jeg tror, har på følelsen, at det hadde gått veldig greit, men vil ikke risikere å lage meg unødvendige problemer i sporet siden det er det vi skal satse på.

Når man begynner med rundering, så er vel figurantene synlig i begynnelsen til valpen lærer seg å løpe ut til dem og leke? Da kunne man jo kanskje startet med det iallefall, det er jo god trening uansett - at han lærer seg å leke med all slags folk. Det vil jo gjerne lønne seg i forhold til figurantarbeidet i IPOen også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal satse på IPOspor, er det ikke noe problem å gjøre begge deler. Sporet trenes på sletter eller jorder, mens runderingen foregår i skogen, så hunden klarer nok fint å skille. Vær også nøye med å ha faste prosedyrer før du begynner. Det forbereder hunden på det som skal skje.

Jeg ville fått noen med erfaring innen IPOspor til å se på sportreningen hvis hunden din har begynt å gå over godbitene. Den største utfordringen men belger i IPOsporet er å få ned farta, og innlæringen er veldig forskjellig fra skogspor, men dette vet du sikkert allerede.

I runderingen ville jeg absolutt ikke brukt synlige figuranter, heller ikke i innlæring. Belgerne vil helst bruke syn, så det kan bli vanskelig å få dem til å bruke nesa hvis de ikke må gjøre det fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært på første 'treninga'. For Canes del begynte vi bare med å leke med fremmede folk i skauen liksom, han har ikke gjort for mye av dette før dessverre. Han tødde fort opp og det tok ikke mange minuttene før han var i full lek med mannfolkene. :wub: Tror nok vi kommer til å fortsette med dette, det blir neppe noe problem å skille mellom de to 'grenene'. :D

Therese: Han går i rolig tempo og er veldig nøyaktig med å snuse i hvert eneste fotspor, det er bare ikke alltid han gidder ta med seg godbitene, sånn har det vært siden vi begynte. Så lenge han går riktig, ser jeg ikke på det som noe problem, tvert i mot. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...