Gå til innhold
Hundesonen.no

De små båndene du får i ringen


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg hadde for vane å knyte dem på båndet før jeg for kort tid siden gjorde en liten bommert som resulterte i at det aldri vil gjenta seg. Det var en utstilling i Sverige, og jeg hadde vært inne i ringen med en hannhund, som fikk 1 i kval (rødt bånd), dette ble knyttet fast i båndet. Han fikk også CK og 3 BHK, men disse havnet i hånden på samboer, da jeg løp ut av ringen for å bytte til tispa. Jeg tok på tispa hannhundens bånd (med dette lille røde båndet fortsatt fastknytt), og rushet inn igjen. At tispa nå hadde hannhundens røde slufse knyttet til båndet tenkte jeg vitterlig ikke på en gang. Dommeren var ikke akuratt forståelsesfull, for å si det slik. Han ble virkerlig forbannet, og prøvde å rive av båndet selv. Jeg hadde virkerlig ikke lov til å vise ham hvilken bedømmelse bikkja hadde fått tidligere. Han har helt rett- dette er ikke lov, men det var en liten glipp fra min side. Båndet var jo ikke tispa sitt engang! Jeg prøvde å forklare, men han var ordentlig forbanna. Det hele endte opp med en SUPER kritikk, men ingen CK- kun HP- uten noen begrunnelse (Denne tispa hadde blitt BIM i en meget stor klasse dagen før).

To uker senere ville tilfeldighetene det slik at han dømte en utstilling vi stilte på i Norge. Han kjente meg tydelig igjen, og nå fikk ikke hahnnhunden min CK heller (hadde forandret seg mye på 2 uker, må skjønne).

Så- det med bånd er for meg blitt tabu å knytte på båndet.

Jeg har også snakket med flere ringsekretærer som sier at det er flere dommere som faktisk blir litt småsure over hunder som på død og liv skal vise fram slufsene sine i gruppebedømmelse. Dette gjelder spesielt ved 2 dagers utstilling, og i avl/ oppdretter/ veteran klasesene.

Men båndene, de tar jeg vare på! Jeg knyter dem rundt et gammelt utstillingsbånd, som henger sammen med noen av rosettene:

slyfer.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er ikke jeg så inn i dette med utstilling ennå. og ikke fått mange bånd (bare fra to ganger jeg stilte Rex og 1 gang med Bocca) og uansett hva disse båndene betyr så legger jeg de med kritikken (ja jeg tar vare på de i permen dems).

Må bare si at jeg håper jeg får masse rosetter, og ALLE skal henges opp ;) På veggen over burene dems skal de få plass. (kan da håpe på litt pokaler og sånne ting som besviser at du har deltat på noe), og de skal settes på hylle.

Her har vi planene klare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...