Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbud om å overta hund - hva tror dere?


Teddy2007

Recommended Posts

Skrevet

En blanding mellom BC og Golden R. men det negative som de selv sier er:

hun må ha klare grenser og lar seg ikke så lett avvise, kan bli litt masete for å få kos og akseptere rangordningen i huset. Kan hilse om vedkommende tar seg tid, men har tendens til hopping, særlig med barn som ikke gir signaler på hva som forventes. Dette har vi jobbet mye med, og hun er blitt bedre.

er dette noe som er lett å få bukt med mener dere da hunder er 10 mnd? såfall noen tips til hva vi kan gjøre? lurer på å få hunden på prøve for å se så kanskje prøve ut noen "tips" da og se om det blir bedre...

håper det er noen her som kan komme med noen bra tips om både lurt å beholde og viss det blir hva kan en gjøre?

Skrevet

Høres ut som en helt normal retrievermix i den alderen!

Unghund perioden er jo krevende, spørs også hvor mye bc-mentalitet hunden har i seg.

Hvor mye feil har den klart å lære seg? Hunden er sikkert formbar om dere har den tiden, kapasiteten og tålmodigheten som trengs :lol:

Å prøve ut ting vil nok ta tid så da må dere nok ha den på prøve en stund.

Skrevet

Hørtes da slett ikke vanskelig ut! Og bare 10 mnd også.. Hunden har masse energi, litt slappe rammer, og den hopper opp på i hovedsak barn. Jaja.. Har hørt om verre 10mnds hunder, for å si det sånn. :lol: Men å ha den på prøve er nok uansett lurt.

Skrevet

Av kommandoer kan hunden:

sitt, bli, versegod, nei, gå bak, kom, HIT(kun innkalling), fri, legg deg, hent ballen-leken og pinnen, klarer hun.

De som har har hunden hadde hatt flere hunder før, men med 3 unger og de ikke klarte være konsekvente nok ble det visst litt for mye...

Hunden har også vært på valpekurs...

så det virker jo i grunn som en grei hund, vil nok komme til å gå på kurs selv me den om vi finner ut vi vil ha den.

Skrevet

fikk akkurat litt mer info ang den rangordninga:

Rangordning: hun ikke innorder seg så lett, hun har litt ”sjefstendenser” ovenfor barna, eldstemann på 11 takler det bra og er bestemt, da respekterer hunden henne. Mot den minste(gutt på 7 år) kan hun ”glefse” uten å bite ordentlig, slik at han blir redd henne. Dette er et problem, og her vet jeg ikke enda om hun vokser det av seg eller ikke.

hva tror dere? utenom virker hunden utrolig super... men har ikke lyst å få oss en hund viss vi må selge den igjen om 1-3 år når vi får små her i familien :\ Vi vil ha en hund resten av dens levetid og gi den et godt og stabilt hjem:)

Skrevet

Begge rasene er jo i utganspunktet lærevillige raser. Når det gjelder yngstemann i huset og hunden vil vel det mest effektive være at guttungen lærer seg å sette hunden på plass (si NEI og snu seg bort fra hunden), men hvis han er redd er det vel vanskeligere. Dere må jo da være tilstede og ta hunden for ham, og det er kanskje ikke like enkelt og gjennomføre.

Men med nok fysisk og psykisk trening vil nok hunden komme til å bli en super familiehund. Må bare lære den hvor grensene går.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...