Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbud om å overta hund - hva tror dere?


Teddy2007

Recommended Posts

En blanding mellom BC og Golden R. men det negative som de selv sier er:

hun må ha klare grenser og lar seg ikke så lett avvise, kan bli litt masete for å få kos og akseptere rangordningen i huset. Kan hilse om vedkommende tar seg tid, men har tendens til hopping, særlig med barn som ikke gir signaler på hva som forventes. Dette har vi jobbet mye med, og hun er blitt bedre.

er dette noe som er lett å få bukt med mener dere da hunder er 10 mnd? såfall noen tips til hva vi kan gjøre? lurer på å få hunden på prøve for å se så kanskje prøve ut noen "tips" da og se om det blir bedre...

håper det er noen her som kan komme med noen bra tips om både lurt å beholde og viss det blir hva kan en gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en helt normal retrievermix i den alderen!

Unghund perioden er jo krevende, spørs også hvor mye bc-mentalitet hunden har i seg.

Hvor mye feil har den klart å lære seg? Hunden er sikkert formbar om dere har den tiden, kapasiteten og tålmodigheten som trengs :lol:

Å prøve ut ting vil nok ta tid så da må dere nok ha den på prøve en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes da slett ikke vanskelig ut! Og bare 10 mnd også.. Hunden har masse energi, litt slappe rammer, og den hopper opp på i hovedsak barn. Jaja.. Har hørt om verre 10mnds hunder, for å si det sånn. :lol: Men å ha den på prøve er nok uansett lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av kommandoer kan hunden:

sitt, bli, versegod, nei, gå bak, kom, HIT(kun innkalling), fri, legg deg, hent ballen-leken og pinnen, klarer hun.

De som har har hunden hadde hatt flere hunder før, men med 3 unger og de ikke klarte være konsekvente nok ble det visst litt for mye...

Hunden har også vært på valpekurs...

så det virker jo i grunn som en grei hund, vil nok komme til å gå på kurs selv me den om vi finner ut vi vil ha den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fikk akkurat litt mer info ang den rangordninga:

Rangordning: hun ikke innorder seg så lett, hun har litt ”sjefstendenser” ovenfor barna, eldstemann på 11 takler det bra og er bestemt, da respekterer hunden henne. Mot den minste(gutt på 7 år) kan hun ”glefse” uten å bite ordentlig, slik at han blir redd henne. Dette er et problem, og her vet jeg ikke enda om hun vokser det av seg eller ikke.

hva tror dere? utenom virker hunden utrolig super... men har ikke lyst å få oss en hund viss vi må selge den igjen om 1-3 år når vi får små her i familien :\ Vi vil ha en hund resten av dens levetid og gi den et godt og stabilt hjem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge rasene er jo i utganspunktet lærevillige raser. Når det gjelder yngstemann i huset og hunden vil vel det mest effektive være at guttungen lærer seg å sette hunden på plass (si NEI og snu seg bort fra hunden), men hvis han er redd er det vel vanskeligere. Dere må jo da være tilstede og ta hunden for ham, og det er kanskje ikke like enkelt og gjennomføre.

Men med nok fysisk og psykisk trening vil nok hunden komme til å bli en super familiehund. Må bare lære den hvor grensene går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...