Trenger hunder å omgås andre hunder for å ha et godt liv?

[Terrier]

Det er vel ingen fasit for det? Det kommer jo an på hvordan hundeholdet er lagt opp, hva slags personlighet hunden har, hva slags forhold den har til den andre hunden osv..

Nei, nettopp. På meg virker det som om noen mener det er en fasit. For våres del har vi ikke faste hundevenner, så her kan det gå måneder mellom hver gang hunden får løpe løs og leke. En annen ting er at det fungerer greit med ca halvparten av de vi møter, og derfor skjer det veldig sjeldent. Nå kommer det snart en hund til inn i husholdningen her, da jeg selv alltid har hatt to hunder samtidig. Men allikevel er ikke avgjørelsen tatt fordi jeg mener alenehunden trenger det. Heller snarere et resultat av mine behov og i neste rekke hundens. Men: neste hund, hva rase og gemytt angår, blir ikke en terrier selv om jeg selv kunne tenkt meg det. Nettopp fordi som Akela (?) skrev; man må ta hensyn til hva slags hunder som går sammen, og av erfaring vet jeg at tispa mi ikke akkurat roer seg i selskap med andre snertne terrierdamer. Derfor blir det en rase som jeg kan trene med og trives med, og like viktig en rase som min hund kan tolerere og ha gode forutsetninger for å få skape et samhold med. Oi, det ble avsporing...sorry

Men altså; noen hevder at hunder bør møtes omtrent hver dag og få leke (det ser man jo på bl.a hundejordet). Jeg derimot, og dere andre så vidt jeg forstår, mener at samhold mellom hunder er viktig, men ikke for enhver pris. Heller sjeldent, men godt, enn for ofte og ukritisk. ?

[Guest 2ne]

Nettopp Eldstemann var sjef og når yngstemann mente at broren ble for "bossete" foretrakk han å dele andreetasjen med katta istedet for å bli værende i første sammen med broren.

Tja, i perioder syntes nok yngsten at nok var nok - men fåglarne vet om det kvalifiserer til betegnelsen "et mindre godt hundeliv" .... nei det gjør det kanskje ikke?

Vel.. At begge er hunder, samme rase og/eller omtrent på samme alder, tilsier jo ikke at de er like.. Nå og da vil man kanskje oppleve at selv hunder som bor sammen, ikke nødvendigvis liker å være sammen - sånn er det jo med folk og.. Hunder har forskjellige personligheter, ikke alle er en tilnærmet perfekt match bare fordi at de bor sammen, liksom..

Nei, nettopp. På meg virker det som om noen mener det er en fasit. For våres del har vi ikke faste hundevenner, så her kan det gå måneder mellom hver gang hunden får løpe løs og leke. En annen ting er at det fungerer greit med ca halvparten av de vi møter, og derfor skjer det veldig sjeldent. Nå kommer det snart en hund til inn i husholdningen her, da jeg selv alltid har hatt to hunder samtidig. Men allikevel er ikke avgjørelsen tatt fordi jeg mener alenehunden trenger det. Heller snarere et resultat av mine behov og i neste rekke hundens. Men: neste hund, hva rase og gemytt angår, blir ikke en terrier selv om jeg selv kunne tenkt meg det. Nettopp fordi som Akela (?) skrev; man må ta hensyn til hva slags hunder som går sammen, og av erfaring vet jeg at tispa mi ikke akkurat roer seg i selskap med andre snertne terrierdamer. Derfor blir det en rase som jeg kan trene med og trives med, og like viktig en rase som min hund kan tolerere og ha gode forutsetninger for å få skape et samhold med. Oi, det ble avsporing...sorry

Men altså; noen hevder at hunder bør møtes omtrent hver dag og få leke (det ser man jo på bl.a hundejordet). Jeg derimot, og dere andre så vidt jeg forstår, mener at samhold mellom hunder er viktig, men ikke for enhver pris. Heller sjeldent, men godt, enn for ofte og ukritisk. ?

Bare for å presisere det først, for min del så er det stor forskjell på å møte en haug med andre hunder på ett eller annet hundejorde og å ha en eller tre faste "lekekamerater" som blir kjent over tid. Begge deler kan være interessant å se på for oss, med tanke på samspill og språk og lignende, men det er ikke det samme for hunden - det å møte en haug med mer eller mindre kjente hunder, og det å leke med en eller tre godt kjente hunder..

For å ta dette med mine egne hunder igjen, Gubbelille var en hund som gikk overens med ALLE hunder, konfliktsky og språksikker som han var. Men i større frislipp holdt han seg på utsiden av mølja - løp rundt eller på kantene. Zarten var hunderedd og etterhvert hundeaggressiv (ja, det er en sammenheng der), så det var aldri aktuelt å "utsette" han for store mengder hunder løs uansett. Det forhindret han ikke i å storkose seg når han fikk leke med puddelvenninnen sin, for henne var han trygg på. De to jeg har nå.. Vesla er for liten til å ha utviklet noen "liker og liker ikke" liste, hun leker med alle hun, men hun syns det er superstas å leke med tervtispa til en venninne av meg, fordi de to leker likt - henge i manken på hverandre, "knurre", løpe og jakte på hverandre.. Eldstemann kan ikke fordra denne tervtispa, hun syns hun er for voldsom og skal "oppdra" henne - noe som er litt artig å tenke på, siden eldstefrøkna finner seg i akkurat den samme oppførselen av datteren. Eldstemanns "bestevenninne" er shibaen vi bodde sammen med, de kan bryte med hverandre, leke sisten, snuse og leite opp spiselige "skatter" sammen.

Så, til siste "spørsmålet" ditt, så vil jeg si at vi vil heller ha kvalitet fremfor kvantitet ja. Ukritisk omgang med andre hunder vil jeg anta er like lite interessant for hundene som ukritisk omgang med folk er for oss mennesker..

[Guest Per Olav]

Vel.. At begge er hunder, samme rase og/eller omtrent på samme alder, tilsier jo ikke at de er like.. Nå og da vil man kanskje oppleve at selv hunder som bor sammen, ikke nødvendigvis liker å være sammen - sånn er det jo med folk og.. Hunder har forskjellige personligheter, ikke alle er en tilnærmet perfekt match bare fordi at de bor sammen, liksom..

Selvfølgelig. Det jeg ville fram til er at det nødvendigvis ikke er så "uproblematisk" med to eller flere hunder under samme tak som enkelte mener å tro. Jeg heller også mer til at dersom miljøtrening med andre hunder er et "must" er det bedre med et knippe utvalgte hunder i stedet for med mange ukjente. På den andre siden har jeg vært med på endel s k hundetreff/-samlinger hvor ukjente hunder har gått svært bra sammen...