Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med å være alene hjemme på nytt bosted


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Vi flyttet til ny leilighet 23 juli, og begynte alene hjemme treningen med Mike etter 2 dager da han var blitt tryggere på sitt nye bosted. Vi bor nå i terasseleilighet og er jo mye nye lyder og alt for han, når vi er hjemme sammen han, er han som før, har sitt faste sted, og alt er som normalt. Vi begynte med å la han være alene hjemme i 2-3 min og fortsatte sånn hver dag. Han har også klart å være alene hjemme i 4 timer uten en lyd (har alliert meg med naboene her om at de skal ringe meg hvis de hører han bjeffer eller uler) Men i dag så hadde han vært alene hjemme i 2 timer, så får jeg en telefon om at det kanskje kan være min hund som uler og er alene hjemme nå, så jeg drar hjem, lister meg stille i gangen, men hører ingenting, Prater med hun damen som ringte meg, så hørte vi ulingen igjen,men kjente ikke igjen den "stemmen" var en mørk "sørlgelig" uling, har aldri hørt Mike lage en lignende lyd før noen gang, men nå har vi ikke sliti så mye med det å være alene hjemme, aldri vært så mye styr med det. men vet at han har lagd litt rabalder på forrige bosted i en periode, og det var intens bjeffing han gjorde da.

Hørtes heller ikke ut som det kom fra vår etasje heller, men de over oss har ikke hund, men de ved siden av oss har en puddel på 10 år som har bodd her en stund, så tviler litt på at det var den... Så lurer da på o det var Mike som lagde disse lydene, for er litt strengt med husdyr her, og han kan ikke ligge å ule sånn hele dagen. Vi har kjøpt DAP og har det i leiligheten. Jeg begynner på jobb på mandag og da må han være alene hjemme i 7 timer, så syns dete er litt skummelt, da det ikke er lenge til. Kjenner ikke så mange rundt her, så litt vanskelig å få noen til å passe han på dagtid.. Kan det hjelpe å låne en hund som er trygg på å være alene hjemme? Så han slipper å være alene eller kan det bare bli dobbel uling?

Litt fortvilet her egentlig nå.... For hvis vi får klager på at han bråker, så kan vi ikke ha hund her... eller ikke ha Mike her hvertfall...

Skrevet

Vel, mine to uler selv om begge er hjemme, så jeg tviler på at det hjelper å få en til..

Jeg ville vel først og fremst blitt sikker på at det var min hund som bråka jeg, det er jo ingen vits i at du lager noe styr ut av detta om det ER naboens 10 år gamle puddel som uler..

Skrevet

Fikk nå bekreftet at det var min hund som bråket.... pratet med de som bor ved isden av oss som har den puddelen, og han sa at Mike uler kanskje i 15 min, så gir han seg, så begynner han etter 1 time eller noe... han brydde seg ikke noe om det, men er jo endel fler som bor her i oppgangen...

Så vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre når jeg ikke får hatt han med meg på jobb, har ingen til å passe han på dagtid eller noe...

Skrevet

Du kan sette opp et webcam å se hv han egentlig driver med når dere ikke er hjemme. Kjenner utrolig godt til følelsen, for man vil jo ikke få klager og man ønsker så veldig at hunden bare er stille. Men ikke ta sorgne på forskudd, kanskje er det ikke Mike uansett.

Skrevet

Webcam kan bli litt vanskelig nå, pga jobben og alt... vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. er så mye motgang nå...

Han er syk hele tiden, alltid er det noe med han, han kan ikke omgås fremmede, han kan ikke passere andre ting, han blir fort stresset og sliter endel psykisk... Vi får masse hjelp med den type treningen, men redd han har opplevd for mye til å bli helt frisk i hodet rett og slett... noen ganger farer tanken om å la han slippe... men klarer ikke helt det heller... lite med lys i tunnellen for oss nå...Vi er på treninger og får hjelp nesten hver dag med at ha sliter med fremmede.. men er her på sitt bosted han sliter, og det har han gjort lenge også... Er så mye med han hele tiden... Han er mer krevende enn en unge fikk jeg høre... er så utrolig glad i den lille cockeren min, men har aldri hatt så mye motgang som nå...

Skrevet

Da jeg flyttet fra enebolig til leilighet fikk jeg høre at man som regel har sånn ca 14 dagers tid på vende hunden til å være hjemme alene. Altså før naboene kan klage ( så sant han ikke bjeffer hele tiden, det er noe annet ).

Lag et lite skriv og putt i alle postkassene. Skriv at dere er nye og har en hund. Så kan folk si fra om de synes han bråker for mye.

Da får man kanskje litt forståelse for at dette er nytt og uvant.

Er jo en overgang for Mike også. Om han var rolig før, så vender han seg sikkert til det nye stedet ganske fort.

Lykke til.

Skrevet

Har du satt på radioen før dere går? (ikke særlig høyt)

Da vil han iallefall ikke reagere på lyd utenfra, siden det blir bakgrunnsstøy sammen med radioen.

Å låne en hund kunne kanskje hjulpet der og da, men så blir han enda mer avhengig av at det er noen der sammen med ham.

Luft ham godt før du drar hjemmefra og la radioen stå på. Han skal være sånn passe sliten og ha lyst til å legge seg når du drar. Jobber med å få valpen til å takle å være hjemme alene en stund sånn at jeg får gått tur med den eldste selv jeg så :)

Skrevet

Har fått moren min til å passe han på dagtid mandag,tirsdag og onsdag, så er det en utrolig snill dame som har hjulpet meg endel med treningen av Mike sin adferd som skal låse seg inn i leiligheten 2-3 ganger om dagen og prate litt med han og gi han godbiter. Han trenger bare tid til å venne seg til nye leiligheten, har aldri sliti med noe alene hjemme ting før.. så er litt uvant for meg dette her, men veldig godt råd at jeg skal legge et brev i postkassen til de som bor i oppgangen min, det skal jeg skrive i morgen, og poste det!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...