Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med å være alene hjemme på nytt bosted


Turnip

Recommended Posts

Vi flyttet til ny leilighet 23 juli, og begynte alene hjemme treningen med Mike etter 2 dager da han var blitt tryggere på sitt nye bosted. Vi bor nå i terasseleilighet og er jo mye nye lyder og alt for han, når vi er hjemme sammen han, er han som før, har sitt faste sted, og alt er som normalt. Vi begynte med å la han være alene hjemme i 2-3 min og fortsatte sånn hver dag. Han har også klart å være alene hjemme i 4 timer uten en lyd (har alliert meg med naboene her om at de skal ringe meg hvis de hører han bjeffer eller uler) Men i dag så hadde han vært alene hjemme i 2 timer, så får jeg en telefon om at det kanskje kan være min hund som uler og er alene hjemme nå, så jeg drar hjem, lister meg stille i gangen, men hører ingenting, Prater med hun damen som ringte meg, så hørte vi ulingen igjen,men kjente ikke igjen den "stemmen" var en mørk "sørlgelig" uling, har aldri hørt Mike lage en lignende lyd før noen gang, men nå har vi ikke sliti så mye med det å være alene hjemme, aldri vært så mye styr med det. men vet at han har lagd litt rabalder på forrige bosted i en periode, og det var intens bjeffing han gjorde da.

Hørtes heller ikke ut som det kom fra vår etasje heller, men de over oss har ikke hund, men de ved siden av oss har en puddel på 10 år som har bodd her en stund, så tviler litt på at det var den... Så lurer da på o det var Mike som lagde disse lydene, for er litt strengt med husdyr her, og han kan ikke ligge å ule sånn hele dagen. Vi har kjøpt DAP og har det i leiligheten. Jeg begynner på jobb på mandag og da må han være alene hjemme i 7 timer, så syns dete er litt skummelt, da det ikke er lenge til. Kjenner ikke så mange rundt her, så litt vanskelig å få noen til å passe han på dagtid.. Kan det hjelpe å låne en hund som er trygg på å være alene hjemme? Så han slipper å være alene eller kan det bare bli dobbel uling?

Litt fortvilet her egentlig nå.... For hvis vi får klager på at han bråker, så kan vi ikke ha hund her... eller ikke ha Mike her hvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine to uler selv om begge er hjemme, så jeg tviler på at det hjelper å få en til..

Jeg ville vel først og fremst blitt sikker på at det var min hund som bråka jeg, det er jo ingen vits i at du lager noe styr ut av detta om det ER naboens 10 år gamle puddel som uler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk nå bekreftet at det var min hund som bråket.... pratet med de som bor ved isden av oss som har den puddelen, og han sa at Mike uler kanskje i 15 min, så gir han seg, så begynner han etter 1 time eller noe... han brydde seg ikke noe om det, men er jo endel fler som bor her i oppgangen...

Så vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre når jeg ikke får hatt han med meg på jobb, har ingen til å passe han på dagtid eller noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan sette opp et webcam å se hv han egentlig driver med når dere ikke er hjemme. Kjenner utrolig godt til følelsen, for man vil jo ikke få klager og man ønsker så veldig at hunden bare er stille. Men ikke ta sorgne på forskudd, kanskje er det ikke Mike uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Webcam kan bli litt vanskelig nå, pga jobben og alt... vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. er så mye motgang nå...

Han er syk hele tiden, alltid er det noe med han, han kan ikke omgås fremmede, han kan ikke passere andre ting, han blir fort stresset og sliter endel psykisk... Vi får masse hjelp med den type treningen, men redd han har opplevd for mye til å bli helt frisk i hodet rett og slett... noen ganger farer tanken om å la han slippe... men klarer ikke helt det heller... lite med lys i tunnellen for oss nå...Vi er på treninger og får hjelp nesten hver dag med at ha sliter med fremmede.. men er her på sitt bosted han sliter, og det har han gjort lenge også... Er så mye med han hele tiden... Han er mer krevende enn en unge fikk jeg høre... er så utrolig glad i den lille cockeren min, men har aldri hatt så mye motgang som nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg flyttet fra enebolig til leilighet fikk jeg høre at man som regel har sånn ca 14 dagers tid på vende hunden til å være hjemme alene. Altså før naboene kan klage ( så sant han ikke bjeffer hele tiden, det er noe annet ).

Lag et lite skriv og putt i alle postkassene. Skriv at dere er nye og har en hund. Så kan folk si fra om de synes han bråker for mye.

Da får man kanskje litt forståelse for at dette er nytt og uvant.

Er jo en overgang for Mike også. Om han var rolig før, så vender han seg sikkert til det nye stedet ganske fort.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du satt på radioen før dere går? (ikke særlig høyt)

Da vil han iallefall ikke reagere på lyd utenfra, siden det blir bakgrunnsstøy sammen med radioen.

Å låne en hund kunne kanskje hjulpet der og da, men så blir han enda mer avhengig av at det er noen der sammen med ham.

Luft ham godt før du drar hjemmefra og la radioen stå på. Han skal være sånn passe sliten og ha lyst til å legge seg når du drar. Jobber med å få valpen til å takle å være hjemme alene en stund sånn at jeg får gått tur med den eldste selv jeg så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått moren min til å passe han på dagtid mandag,tirsdag og onsdag, så er det en utrolig snill dame som har hjulpet meg endel med treningen av Mike sin adferd som skal låse seg inn i leiligheten 2-3 ganger om dagen og prate litt med han og gi han godbiter. Han trenger bare tid til å venne seg til nye leiligheten, har aldri sliti med noe alene hjemme ting før.. så er litt uvant for meg dette her, men veldig godt råd at jeg skal legge et brev i postkassen til de som bor i oppgangen min, det skal jeg skrive i morgen, og poste det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...