Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med å være alene hjemme på nytt bosted


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Vi flyttet til ny leilighet 23 juli, og begynte alene hjemme treningen med Mike etter 2 dager da han var blitt tryggere på sitt nye bosted. Vi bor nå i terasseleilighet og er jo mye nye lyder og alt for han, når vi er hjemme sammen han, er han som før, har sitt faste sted, og alt er som normalt. Vi begynte med å la han være alene hjemme i 2-3 min og fortsatte sånn hver dag. Han har også klart å være alene hjemme i 4 timer uten en lyd (har alliert meg med naboene her om at de skal ringe meg hvis de hører han bjeffer eller uler) Men i dag så hadde han vært alene hjemme i 2 timer, så får jeg en telefon om at det kanskje kan være min hund som uler og er alene hjemme nå, så jeg drar hjem, lister meg stille i gangen, men hører ingenting, Prater med hun damen som ringte meg, så hørte vi ulingen igjen,men kjente ikke igjen den "stemmen" var en mørk "sørlgelig" uling, har aldri hørt Mike lage en lignende lyd før noen gang, men nå har vi ikke sliti så mye med det å være alene hjemme, aldri vært så mye styr med det. men vet at han har lagd litt rabalder på forrige bosted i en periode, og det var intens bjeffing han gjorde da.

Hørtes heller ikke ut som det kom fra vår etasje heller, men de over oss har ikke hund, men de ved siden av oss har en puddel på 10 år som har bodd her en stund, så tviler litt på at det var den... Så lurer da på o det var Mike som lagde disse lydene, for er litt strengt med husdyr her, og han kan ikke ligge å ule sånn hele dagen. Vi har kjøpt DAP og har det i leiligheten. Jeg begynner på jobb på mandag og da må han være alene hjemme i 7 timer, så syns dete er litt skummelt, da det ikke er lenge til. Kjenner ikke så mange rundt her, så litt vanskelig å få noen til å passe han på dagtid.. Kan det hjelpe å låne en hund som er trygg på å være alene hjemme? Så han slipper å være alene eller kan det bare bli dobbel uling?

Litt fortvilet her egentlig nå.... For hvis vi får klager på at han bråker, så kan vi ikke ha hund her... eller ikke ha Mike her hvertfall...

Skrevet

Vel, mine to uler selv om begge er hjemme, så jeg tviler på at det hjelper å få en til..

Jeg ville vel først og fremst blitt sikker på at det var min hund som bråka jeg, det er jo ingen vits i at du lager noe styr ut av detta om det ER naboens 10 år gamle puddel som uler..

Skrevet

Fikk nå bekreftet at det var min hund som bråket.... pratet med de som bor ved isden av oss som har den puddelen, og han sa at Mike uler kanskje i 15 min, så gir han seg, så begynner han etter 1 time eller noe... han brydde seg ikke noe om det, men er jo endel fler som bor her i oppgangen...

Så vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre når jeg ikke får hatt han med meg på jobb, har ingen til å passe han på dagtid eller noe...

Skrevet

Du kan sette opp et webcam å se hv han egentlig driver med når dere ikke er hjemme. Kjenner utrolig godt til følelsen, for man vil jo ikke få klager og man ønsker så veldig at hunden bare er stille. Men ikke ta sorgne på forskudd, kanskje er det ikke Mike uansett.

Skrevet

Webcam kan bli litt vanskelig nå, pga jobben og alt... vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. er så mye motgang nå...

Han er syk hele tiden, alltid er det noe med han, han kan ikke omgås fremmede, han kan ikke passere andre ting, han blir fort stresset og sliter endel psykisk... Vi får masse hjelp med den type treningen, men redd han har opplevd for mye til å bli helt frisk i hodet rett og slett... noen ganger farer tanken om å la han slippe... men klarer ikke helt det heller... lite med lys i tunnellen for oss nå...Vi er på treninger og får hjelp nesten hver dag med at ha sliter med fremmede.. men er her på sitt bosted han sliter, og det har han gjort lenge også... Er så mye med han hele tiden... Han er mer krevende enn en unge fikk jeg høre... er så utrolig glad i den lille cockeren min, men har aldri hatt så mye motgang som nå...

Skrevet

Da jeg flyttet fra enebolig til leilighet fikk jeg høre at man som regel har sånn ca 14 dagers tid på vende hunden til å være hjemme alene. Altså før naboene kan klage ( så sant han ikke bjeffer hele tiden, det er noe annet ).

Lag et lite skriv og putt i alle postkassene. Skriv at dere er nye og har en hund. Så kan folk si fra om de synes han bråker for mye.

Da får man kanskje litt forståelse for at dette er nytt og uvant.

Er jo en overgang for Mike også. Om han var rolig før, så vender han seg sikkert til det nye stedet ganske fort.

Lykke til.

Skrevet

Har du satt på radioen før dere går? (ikke særlig høyt)

Da vil han iallefall ikke reagere på lyd utenfra, siden det blir bakgrunnsstøy sammen med radioen.

Å låne en hund kunne kanskje hjulpet der og da, men så blir han enda mer avhengig av at det er noen der sammen med ham.

Luft ham godt før du drar hjemmefra og la radioen stå på. Han skal være sånn passe sliten og ha lyst til å legge seg når du drar. Jobber med å få valpen til å takle å være hjemme alene en stund sånn at jeg får gått tur med den eldste selv jeg så :)

Skrevet

Har fått moren min til å passe han på dagtid mandag,tirsdag og onsdag, så er det en utrolig snill dame som har hjulpet meg endel med treningen av Mike sin adferd som skal låse seg inn i leiligheten 2-3 ganger om dagen og prate litt med han og gi han godbiter. Han trenger bare tid til å venne seg til nye leiligheten, har aldri sliti med noe alene hjemme ting før.. så er litt uvant for meg dette her, men veldig godt råd at jeg skal legge et brev i postkassen til de som bor i oppgangen min, det skal jeg skrive i morgen, og poste det!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...