Gå til innhold
Hundesonen.no

sportempo


comit

Recommended Posts

Skrevet

Har prøvd i over ett år å dempe farten på min riesen i ferske spor uten å ha lykkes. Det er "litt" slitsomt å olde igjen 50 kg. i sporet da han bykser å nærmest hopper framover.

Er vel samtidig litt forsiktig med justering/korrigering da jeg ikke vil "ødelegge" noe.

Skrevet

Skal følge med her i tråden din, har selv ei lita blandingsfrøken som bykser og spretter fremover i sporet og som ikke enser stort annet enn lukta hun har i nesa. Har du prøvd å ha mat i sporet? Det har hjulpet oss litt.

Skrevet

noen ganger er det pga tidsbrist, det er dager hvor jeg ikke har rett og slett tid til å la sporet ligge, og når vi er flere sammen så er det lett for at sporet blir litt for ferskt ( ja da, det kalles vel dårlig planlegging) men for min egen del hadde det vært greit å legge spor. ta en 30 min. med lydighet ol. og avslutte med spor og fått det "unnagjort" på rundt en time.

Så dette er egentlig kanskje mest for min egen del å kunne ta noen slike dager også, men i tillegg praktisk for å trene dekkmarkering.

Skrevet

Når man går ferske spor, så er det som å gå i en tunnel av fert for hunden, og dermed veldig lett. Det er nok derfor hunden din raser avgårde. Ved å la det ligge lenger (over en time), så vil ferten konsentreres mer, og hunden vil gå bedre. Nå som den har gått slike spor i ett år, så har den antakelig lagt til seg en sporgang som kanskje vil skape trøbbel i eldre spor. Den er vant til å løpe sporene. Når det blir vanskeligere, så vil den antakelig løpe over vinkler og andre vanskeligheter og dermed får en veldig rotete sporgang.

Det er nesten umulig å holde igjen en så stor hund slik at den går i "normalt" tempo, og det fører også ofte til makt-motmakt. Altså at hunden blir mer opptatt av å trekke deg avgårde, enn å konsentrere seg om sporet.

I tillegg til å øke liggetiden på sporet, så ville jeg lagt inn så vanskelige spor som du kan klare å lage. Vinkler, spisse vinkler (der du vinkler mer enn 90 grader slik at vinkelen blir spissere. Legg sporet i et område der du har mye terrengskifter (skog, jorde, gress, grus, asfalt osv). Det krever konsentrasjon og gir de noe å tygge på. Serpentinger (slangemønster) i sporet er også en flott måte å øke konsentrasjonen i sporet. Da går sporet aldri rett frem og hunden må hele tiden konsentrere seg om hvor sporet tar veien, og da går farten ned. Prøv rett og slett å lage feller for hunden din. En hund med mye sporlyst vil tåle slike spor og vil antakelig like det mye bedre enn et enkelt, rett frem, ferskt spor.

Dekkmarkeringen ville jeg tatt utenom selve sporet. Det bør trenes for seg. Altså, jeg legger da opp et rett spor, legger pinner tett og trener kun på dette, og ikke måten hunden går sporet på. Tren på en ting av gangen: Sporet og dekkmarkeingen hver for seg.

En annen ting er lengden på sporet. Går man kun spor under 500 meter, så vil hunden vite (evt tro) at den kan køle på med energi, for den har jo bare noen få hundre meter å gå. Går den plutselig på en kilometer da, så vil den bli utrolig sliten, og det her de godt av! Et par-tre spor på en kilometer vil antakelig lære den til å senke farten noe, også i starten.

Husk bare å gå tilbake på både legnde, liggetid og vanskelighetsgrad.

Personlig synes jeg ikke det er noe poeng å gå lette spor, med mindre jeg går tilbake i treningen for å beholde et visst trøkk (det er som med all annen trening). Hunden får en dårlig sporgang, og man gjør jo bare det samme gang på gang på gang, noe som egentlig ikke er noen vits.

For at hunden virkelig skal bruke hodet, så må man gi den utfordringer!

Skrevet

Er jo helt enig med deg, Teddy. Er klar over at det er for mye fert for min hund på ferske spor, så istedet for å lage meg et problem ut av det, er det vel den beste løsningen å gå eldre spor.

Ellers vil jeg si at når det blir litt alder på sporet så er tempoet akkurat passelig. Så normalt går vi spor som er alt mellom 2 til 8 timer med lengde mellom 300-1200 meter.

Etter ferien har jeg nok sett at han er litt i feriemodus og begynner å slite etter rundt 700 meter. Men går litt tilbake, og så litt fram så er vi vel sikkert der vi var før ferien.

Har brukt før å trene dekkmarkering på gress med flere 50 meters spor, sånn at jeg har prøvd å koble spor og gjenstander sammen da hunden alltid har diskriminert gjenstander. Noen gjenstander bare støter han lynraskt på for så å fortsette sporet.Det hjelper ikke med favorittleker heller da sporet i seg selv er nok forsterkning.

Har trent dekkmarkering på felt, noe som har fungert: Men når vi kommer til spor så er sporet så spennende at han raser over gjenstanden, har faktisk satt ut en matkopp med pølser som han tar og hopper over for å fortsette sporet.

Så det er grunnen til at jeg gjerne kunne tenkt meg å få bedre tempo på ferskere spor, men kanskje jeg bør la det ligge en time uansett?

Skrevet

Men da har du et annet problem egentlig. Farten har selvfølgelig noe med at han ikke stopper på gjenstanden (løper over), men sporlysten vil alltid gjøre at han vil kunne ignorere en dekkmarkeing (kjedelige greier å måtte stoppe!). En måte flere gjør det på er rett og slett å nekte hunden å gå over gjenstander når de trener på nettopp dette. Er man konsekvent, og belønner skikkelig, så vil det kunne minimerer risikoen for at hunden velger bort gjenstanden. Samtidig ville jeg gått eldre spor, men droppet gjenstandene, slik at han alltid må stanse og dekke på gjenstand når de er der. Du kan selvfølgelig trene på begge tingene samtidig, men gjenstandene bør uansett merkes slik at han ikke får sjansen til å gå over.

En ting er selvfølgelig om han regelrett går over, altså at han ikke finner gjenstanden. En helt annen ting er om han velger de bort. Det skal han ikke få lov til i den forstand at du holder han igjen i lina, kommandrerer dekk, evt venter han ut til han legger seg. En hund med så stor sporlyst vil forstå at den eneste måten han kan få fortsette er å gjøre jobben først! Det er ganske god motivasjon for mange hunder. Jeg ville ikke korrigert i den forstand at du blir brysk, men heller at du ikke lar ham fortsette og er tålmodig og venter på at han gjør som du vil.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...