Gå til innhold
Hundesonen.no

sportempo


comit

Recommended Posts

Har prøvd i over ett år å dempe farten på min riesen i ferske spor uten å ha lykkes. Det er "litt" slitsomt å olde igjen 50 kg. i sporet da han bykser å nærmest hopper framover.

Er vel samtidig litt forsiktig med justering/korrigering da jeg ikke vil "ødelegge" noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen ganger er det pga tidsbrist, det er dager hvor jeg ikke har rett og slett tid til å la sporet ligge, og når vi er flere sammen så er det lett for at sporet blir litt for ferskt ( ja da, det kalles vel dårlig planlegging) men for min egen del hadde det vært greit å legge spor. ta en 30 min. med lydighet ol. og avslutte med spor og fått det "unnagjort" på rundt en time.

Så dette er egentlig kanskje mest for min egen del å kunne ta noen slike dager også, men i tillegg praktisk for å trene dekkmarkering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man går ferske spor, så er det som å gå i en tunnel av fert for hunden, og dermed veldig lett. Det er nok derfor hunden din raser avgårde. Ved å la det ligge lenger (over en time), så vil ferten konsentreres mer, og hunden vil gå bedre. Nå som den har gått slike spor i ett år, så har den antakelig lagt til seg en sporgang som kanskje vil skape trøbbel i eldre spor. Den er vant til å løpe sporene. Når det blir vanskeligere, så vil den antakelig løpe over vinkler og andre vanskeligheter og dermed får en veldig rotete sporgang.

Det er nesten umulig å holde igjen en så stor hund slik at den går i "normalt" tempo, og det fører også ofte til makt-motmakt. Altså at hunden blir mer opptatt av å trekke deg avgårde, enn å konsentrere seg om sporet.

I tillegg til å øke liggetiden på sporet, så ville jeg lagt inn så vanskelige spor som du kan klare å lage. Vinkler, spisse vinkler (der du vinkler mer enn 90 grader slik at vinkelen blir spissere. Legg sporet i et område der du har mye terrengskifter (skog, jorde, gress, grus, asfalt osv). Det krever konsentrasjon og gir de noe å tygge på. Serpentinger (slangemønster) i sporet er også en flott måte å øke konsentrasjonen i sporet. Da går sporet aldri rett frem og hunden må hele tiden konsentrere seg om hvor sporet tar veien, og da går farten ned. Prøv rett og slett å lage feller for hunden din. En hund med mye sporlyst vil tåle slike spor og vil antakelig like det mye bedre enn et enkelt, rett frem, ferskt spor.

Dekkmarkeringen ville jeg tatt utenom selve sporet. Det bør trenes for seg. Altså, jeg legger da opp et rett spor, legger pinner tett og trener kun på dette, og ikke måten hunden går sporet på. Tren på en ting av gangen: Sporet og dekkmarkeingen hver for seg.

En annen ting er lengden på sporet. Går man kun spor under 500 meter, så vil hunden vite (evt tro) at den kan køle på med energi, for den har jo bare noen få hundre meter å gå. Går den plutselig på en kilometer da, så vil den bli utrolig sliten, og det her de godt av! Et par-tre spor på en kilometer vil antakelig lære den til å senke farten noe, også i starten.

Husk bare å gå tilbake på både legnde, liggetid og vanskelighetsgrad.

Personlig synes jeg ikke det er noe poeng å gå lette spor, med mindre jeg går tilbake i treningen for å beholde et visst trøkk (det er som med all annen trening). Hunden får en dårlig sporgang, og man gjør jo bare det samme gang på gang på gang, noe som egentlig ikke er noen vits.

For at hunden virkelig skal bruke hodet, så må man gi den utfordringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo helt enig med deg, Teddy. Er klar over at det er for mye fert for min hund på ferske spor, så istedet for å lage meg et problem ut av det, er det vel den beste løsningen å gå eldre spor.

Ellers vil jeg si at når det blir litt alder på sporet så er tempoet akkurat passelig. Så normalt går vi spor som er alt mellom 2 til 8 timer med lengde mellom 300-1200 meter.

Etter ferien har jeg nok sett at han er litt i feriemodus og begynner å slite etter rundt 700 meter. Men går litt tilbake, og så litt fram så er vi vel sikkert der vi var før ferien.

Har brukt før å trene dekkmarkering på gress med flere 50 meters spor, sånn at jeg har prøvd å koble spor og gjenstander sammen da hunden alltid har diskriminert gjenstander. Noen gjenstander bare støter han lynraskt på for så å fortsette sporet.Det hjelper ikke med favorittleker heller da sporet i seg selv er nok forsterkning.

Har trent dekkmarkering på felt, noe som har fungert: Men når vi kommer til spor så er sporet så spennende at han raser over gjenstanden, har faktisk satt ut en matkopp med pølser som han tar og hopper over for å fortsette sporet.

Så det er grunnen til at jeg gjerne kunne tenkt meg å få bedre tempo på ferskere spor, men kanskje jeg bør la det ligge en time uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da har du et annet problem egentlig. Farten har selvfølgelig noe med at han ikke stopper på gjenstanden (løper over), men sporlysten vil alltid gjøre at han vil kunne ignorere en dekkmarkeing (kjedelige greier å måtte stoppe!). En måte flere gjør det på er rett og slett å nekte hunden å gå over gjenstander når de trener på nettopp dette. Er man konsekvent, og belønner skikkelig, så vil det kunne minimerer risikoen for at hunden velger bort gjenstanden. Samtidig ville jeg gått eldre spor, men droppet gjenstandene, slik at han alltid må stanse og dekke på gjenstand når de er der. Du kan selvfølgelig trene på begge tingene samtidig, men gjenstandene bør uansett merkes slik at han ikke får sjansen til å gå over.

En ting er selvfølgelig om han regelrett går over, altså at han ikke finner gjenstanden. En helt annen ting er om han velger de bort. Det skal han ikke få lov til i den forstand at du holder han igjen i lina, kommandrerer dekk, evt venter han ut til han legger seg. En hund med så stor sporlyst vil forstå at den eneste måten han kan få fortsette er å gjøre jobben først! Det er ganske god motivasjon for mange hunder. Jeg ville ikke korrigert i den forstand at du blir brysk, men heller at du ikke lar ham fortsette og er tålmodig og venter på at han gjør som du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...