NUCH Heirofia's Swift Lotto

[HHC]

Den 26 november 1998 - da jeg var 7 år gammel kom en herlig skapning til verden.

Lotto startet sitt liv i Oslo hos en familie med flere små barn. Her var han desverre litt for mye til overs

og pga barnenes alder kom han seg ut hver dag omtrent og var løs i sinsenkrysset.

Noen år senere da han var 2-3 år tok Ann Sofie han tilbake og han ble en del av flokken på heivannet.

Mitt første møte med Lotto var i grunnen høsten 2005 da jeg for første gang stilte ham. Etter dette har vi reist sammen mange helger, det ble nesten 2 hele år med reising. Lotto var en hund med en stor personlighet og glad i alt og alle.

Siden jeg var den som tok han med på turer og utstillinger for det meste den siste tiden var han helt gal når jeg kom på besøk. Når noen skrapte eller prøvde å åpne en dør når jeg var på besøk var det ingen tvil, den som bjeffet høyest i lyst i hundegården når jeg var på besøk, det var ingen tvil det var Lotto..

Hvis jeg kun var en kort tur innom og ikke rakk og hilse på ham kunne han gjennomsøke stuen når han kom inn senere og sette opp et fornærmet utrykk etterpå over at jeg ikke hadde hilst - han var bare så herlig. Hadde det ikke vært for Lotto hadde jeg nok ikke hatt samme interesse for handlingen i dag. De dagene det ikke gikk helt på topp med Aris og vi hadde han med gjorde han det bra så ikke dagen ble så kjip allikevel. Da Aris fikk 2pr i Bergen i år fikk han 3BHK BIR og BIS3 Veteran. Da Aris fikk ren rød i Sverige tok han hele BIS Veteran. På store My Dog utstillingen i Gøteborg slo vi like gjerne ut alle flatveterane, gjerne med lenger tittel enn han selv og ble BIS3 veteran der også.

Foruten om dette var han en hund som alltid presterte. Så kunne vi felles ha den gleden etter vi var ferdig i ringen. Helt stille ikke andre lyder en halen hans som gikk når jeg kikket på han mens han lå i buret. Men da han kom ut logret hele kroppen hans. Gud som jeg savner det synet.

Sommeren 2006 skulle Lotto på flatmesterskapet med oss. Jeg hadde lenge gledet meg ettersom dommeren hadde en halvbrorav Lotto. Dagen før måtte Lotto akutt til dyrlegen. Han spiste ikke og alt han drakk kastet han opp igjen. Han lå et døgn før de turte og opperere han fordi han var så svak. Han hadde fått en kreftkul. Etter operasjonen var han veldig fin. De fant ikke tegn på nye kreftkuler og vi fortsette utstillingseventyret.

http://i65.photobucket.com/albums/h211/Kat...nstad/BIS-2.jpg

Den 13.07.07 fikk jeg en telefon av Ann Sofie, jeg trodde bare at hun ringte opp igjen siden jeg hadde ringt henne tidligere. Vi hadde nettopp kommet hjem fra ferie og det var lenge siden jeg hadde snakket med henne. Lotto hadde vært dårlig hele uken med samme symptomer som sist. Etter operasjonen sist som nesten tok knekken på han var det bestemt at denne gangen skulle han få slippe. Og det fikk han...

Den dagen var alt tomt, han var som en 3 hund for meg, jeg begynte å grine flere ganger den dagen, bare plutselig da tankene begynte å vandre til ham..

Hvil i fred kjære Lotto - du har det nok bra på de evige jaktmarker!