Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den 26 november 1998 - da jeg var 7 år gammel kom en herlig skapning til verden.

Lotto startet sitt liv i Oslo hos en familie med flere små barn. Her var han desverre litt for mye til overs

og pga barnenes alder kom han seg ut hver dag omtrent og var løs i sinsenkrysset.

Noen år senere da han var 2-3 år tok Ann Sofie han tilbake og han ble en del av flokken på heivannet.

Mitt første møte med Lotto var i grunnen høsten 2005 da jeg for første gang stilte ham. Etter dette har vi reist sammen mange helger, det ble nesten 2 hele år med reising. Lotto var en hund med en stor personlighet og glad i alt og alle.

Siden jeg var den som tok han med på turer og utstillinger for det meste den siste tiden var han helt gal når jeg kom på besøk. Når noen skrapte eller prøvde å åpne en dør når jeg var på besøk var det ingen tvil, den som bjeffet høyest i lyst i hundegården når jeg var på besøk, det var ingen tvil det var Lotto..

Hvis jeg kun var en kort tur innom og ikke rakk og hilse på ham kunne han gjennomsøke stuen når han kom inn senere og sette opp et fornærmet utrykk etterpå over at jeg ikke hadde hilst - han var bare så herlig. Hadde det ikke vært for Lotto hadde jeg nok ikke hatt samme interesse for handlingen i dag. De dagene det ikke gikk helt på topp med Aris og vi hadde han med gjorde han det bra så ikke dagen ble så kjip allikevel. Da Aris fikk 2pr i Bergen i år fikk han 3BHK BIR og BIS3 Veteran. Da Aris fikk ren rød i Sverige tok han hele BIS Veteran. På store My Dog utstillingen i Gøteborg slo vi like gjerne ut alle flatveterane, gjerne med lenger tittel enn han selv og ble BIS3 veteran der også.

kathbis3.jpg

Foruten om dette var han en hund som alltid presterte. Så kunne vi felles ha den gleden etter vi var ferdig i ringen. Helt stille ikke andre lyder en halen hans som gikk når jeg kikket på han mens han lå i buret. Men da han kom ut logret hele kroppen hans. Gud som jeg savner det synet.

Sommeren 2006 skulle Lotto på flatmesterskapet med oss. Jeg hadde lenge gledet meg ettersom dommeren hadde en halvbrorav Lotto. Dagen før måtte Lotto akutt til dyrlegen. Han spiste ikke og alt han drakk kastet han opp igjen. Han lå et døgn før de turte og opperere han fordi han var så svak. Han hadde fått en kreftkul. Etter operasjonen var han veldig fin. De fant ikke tegn på nye kreftkuler og vi fortsette utstillingseventyret.

http://i65.photobucket.com/albums/h211/Kat...nstad/BIS-2.jpg

Den 13.07.07 fikk jeg en telefon av Ann Sofie, jeg trodde bare at hun ringte opp igjen siden jeg hadde ringt henne tidligere. Vi hadde nettopp kommet hjem fra ferie og det var lenge siden jeg hadde snakket med henne. Lotto hadde vært dårlig hele uken med samme symptomer som sist. Etter operasjonen sist som nesten tok knekken på han var det bestemt at denne gangen skulle han få slippe. Og det fikk han...

Den dagen var alt tomt, han var som en 3 hund for meg, jeg begynte å grine flere ganger den dagen, bare plutselig da tankene begynte å vandre til ham..

Hvil i fred kjære Lotto - du har det nok bra på de evige jaktmarker!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...