Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er norsk elghund?


dorab01

Recommended Posts

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

nå har jeg aldri eid elghund selv, så egentlig er jeg vel ikke den rette til å svare. En i kollektivet jeg bodde i da jeg studerte hadde to elghunder. Den ene var snill som dagen var lang, og var med som kollektivbeboer, mens den andre hadde dårligere gemytt (les: til tider aggressiv) og bodde ikke på studiestedet. Den som delte husvære med oss bjeffet ikke. Har ikke inntrykk av at de trenger all verdens mosjon, men at de må trenes opp til jakta (altså holdes i god form). Jeg ble i hvertfall helt imponert av prakteksemplaret som bodde hos oss. Den var god på jakt, snill, stille. og vekdig glad:)

tror det er store forskjeller innad i rasen, og i tillegg påvirkes de nok av om eieren sosialiserer den eller ikke. Er jo en del "hundegårdselghunder" eller hunder som står i bånd store deler i året bortsett fra jakta. Og så er det liksom "lov" av elghundene kan være litt "sinte", så lenge de jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Ellers er det verdens peneste og koseligste rase, men trenger god oppdragelse. Trives egentlig best utendørs, og pga evig røyting er dette også greiest for oss eiere.... :rolleyes:

Er selvfølgelig best som jakthund, men jeg hadde min i 14 år, og hun var aldri med på jakt. Derimot løp hun mye løs og snuste rundt, og vi gikk mye i fjellet, så hun led ikke av den grunn.

Utrolig sjarmerende og stolte hunder der de går bestemt av gårde med snurrhalene sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at de som oftest er hyggelige hunder, men de er også litt selvstendige. Elsker oppmerksomhet som de fleste andre. De tåler mye og er de vant til og være med, så er det heller ikke noe problem med andre hunder. De trenger ikke veldig mye mosjon, men nok til at de holdes i form og at de får ut litt energi. Vi har hatt elghund hjemme all min tid, og alle vi har hatt har vært kjempehunder;) Så jeg synes det er en fin rase jeg=)

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, men de fleste jeg har møtt, inkl. min egen har vært slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elghunden er vel mest kjent for den hunden som bjeffer mye, brukes til jakt og røyter mye. Jeg har selv en 3 år gammel elghund som har bevist at elghund er som de fleste andre raser veldig inviduelle. Hun er veldig kosete, bjeffer ikke i ett sett (tok tid å venne henne av det) og bor inne hele året. Ja, de trenger en del mosjon- min 2 timer om dagen. Min blir rastløs hvis hun ikke får nok mosjon og trenger aktivitet som hun kan bruke hodet. Søk ol.. Min blir heller ikke brukt til jakt, og jeg tror ikke hun lider av det. Er jo bare å finne på aktiviteter som hun kan bruke seg selv i. Røyting- jeg har egentlig vært heldig- man har den store røyte perioden 2 ganger i året da man børster seg i hel og det er "dotter" over alt. Etter hun ble sterilisert har røytingen gått over til hele året- så da skjønner jeg dem som sier at elghunder røyter ekstremt mye! Som andre raser kan man venne til elghunden til barn og ellers andre ting. Og da er vel de som andre hunder;-) Hvordan de er mot andre hunder er nok veldig inviduelt. Min har vel godtatt alle raser helt til hun ble angrepet av to løse hunder. Etter det er hun litt reservert og er tøff i begynnelsen helt til hun får hilst på andre hunder- da er det greit. Men slik er nå det med de fleste hunder. Tror gemyttet på hunden har mye å si- og som andre raser varierer dette veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...