Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er norsk elghund?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Skrevet
det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

nå har jeg aldri eid elghund selv, så egentlig er jeg vel ikke den rette til å svare. En i kollektivet jeg bodde i da jeg studerte hadde to elghunder. Den ene var snill som dagen var lang, og var med som kollektivbeboer, mens den andre hadde dårligere gemytt (les: til tider aggressiv) og bodde ikke på studiestedet. Den som delte husvære med oss bjeffet ikke. Har ikke inntrykk av at de trenger all verdens mosjon, men at de må trenes opp til jakta (altså holdes i god form). Jeg ble i hvertfall helt imponert av prakteksemplaret som bodde hos oss. Den var god på jakt, snill, stille. og vekdig glad:)

tror det er store forskjeller innad i rasen, og i tillegg påvirkes de nok av om eieren sosialiserer den eller ikke. Er jo en del "hundegårdselghunder" eller hunder som står i bånd store deler i året bortsett fra jakta. Og så er det liksom "lov" av elghundene kan være litt "sinte", så lenge de jakter.

Skrevet
det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Ellers er det verdens peneste og koseligste rase, men trenger god oppdragelse. Trives egentlig best utendørs, og pga evig røyting er dette også greiest for oss eiere.... :rolleyes:

Er selvfølgelig best som jakthund, men jeg hadde min i 14 år, og hun var aldri med på jakt. Derimot løp hun mye løs og snuste rundt, og vi gikk mye i fjellet, så hun led ikke av den grunn.

Utrolig sjarmerende og stolte hunder der de går bestemt av gårde med snurrhalene sine :)

Skrevet

Jeg har inntrykk av at de som oftest er hyggelige hunder, men de er også litt selvstendige. Elsker oppmerksomhet som de fleste andre. De tåler mye og er de vant til og være med, så er det heller ikke noe problem med andre hunder. De trenger ikke veldig mye mosjon, men nok til at de holdes i form og at de får ut litt energi. Vi har hatt elghund hjemme all min tid, og alle vi har hatt har vært kjempehunder;) Så jeg synes det er en fin rase jeg=)

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Skrevet
Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, men de fleste jeg har møtt, inkl. min egen har vært slik.

Skrevet

Elghunden er vel mest kjent for den hunden som bjeffer mye, brukes til jakt og røyter mye. Jeg har selv en 3 år gammel elghund som har bevist at elghund er som de fleste andre raser veldig inviduelle. Hun er veldig kosete, bjeffer ikke i ett sett (tok tid å venne henne av det) og bor inne hele året. Ja, de trenger en del mosjon- min 2 timer om dagen. Min blir rastløs hvis hun ikke får nok mosjon og trenger aktivitet som hun kan bruke hodet. Søk ol.. Min blir heller ikke brukt til jakt, og jeg tror ikke hun lider av det. Er jo bare å finne på aktiviteter som hun kan bruke seg selv i. Røyting- jeg har egentlig vært heldig- man har den store røyte perioden 2 ganger i året da man børster seg i hel og det er "dotter" over alt. Etter hun ble sterilisert har røytingen gått over til hele året- så da skjønner jeg dem som sier at elghunder røyter ekstremt mye! Som andre raser kan man venne til elghunden til barn og ellers andre ting. Og da er vel de som andre hunder;-) Hvordan de er mot andre hunder er nok veldig inviduelt. Min har vel godtatt alle raser helt til hun ble angrepet av to løse hunder. Etter det er hun litt reservert og er tøff i begynnelsen helt til hun får hilst på andre hunder- da er det greit. Men slik er nå det med de fleste hunder. Tror gemyttet på hunden har mye å si- og som andre raser varierer dette veldig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...