Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er norsk elghund?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Skrevet
det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

nå har jeg aldri eid elghund selv, så egentlig er jeg vel ikke den rette til å svare. En i kollektivet jeg bodde i da jeg studerte hadde to elghunder. Den ene var snill som dagen var lang, og var med som kollektivbeboer, mens den andre hadde dårligere gemytt (les: til tider aggressiv) og bodde ikke på studiestedet. Den som delte husvære med oss bjeffet ikke. Har ikke inntrykk av at de trenger all verdens mosjon, men at de må trenes opp til jakta (altså holdes i god form). Jeg ble i hvertfall helt imponert av prakteksemplaret som bodde hos oss. Den var god på jakt, snill, stille. og vekdig glad:)

tror det er store forskjeller innad i rasen, og i tillegg påvirkes de nok av om eieren sosialiserer den eller ikke. Er jo en del "hundegårdselghunder" eller hunder som står i bånd store deler i året bortsett fra jakta. Og så er det liksom "lov" av elghundene kan være litt "sinte", så lenge de jakter.

Skrevet
det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Ellers er det verdens peneste og koseligste rase, men trenger god oppdragelse. Trives egentlig best utendørs, og pga evig røyting er dette også greiest for oss eiere.... :rolleyes:

Er selvfølgelig best som jakthund, men jeg hadde min i 14 år, og hun var aldri med på jakt. Derimot løp hun mye løs og snuste rundt, og vi gikk mye i fjellet, så hun led ikke av den grunn.

Utrolig sjarmerende og stolte hunder der de går bestemt av gårde med snurrhalene sine :)

Skrevet

Jeg har inntrykk av at de som oftest er hyggelige hunder, men de er også litt selvstendige. Elsker oppmerksomhet som de fleste andre. De tåler mye og er de vant til og være med, så er det heller ikke noe problem med andre hunder. De trenger ikke veldig mye mosjon, men nok til at de holdes i form og at de får ut litt energi. Vi har hatt elghund hjemme all min tid, og alle vi har hatt har vært kjempehunder;) Så jeg synes det er en fin rase jeg=)

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Skrevet
Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, men de fleste jeg har møtt, inkl. min egen har vært slik.

Skrevet

Elghunden er vel mest kjent for den hunden som bjeffer mye, brukes til jakt og røyter mye. Jeg har selv en 3 år gammel elghund som har bevist at elghund er som de fleste andre raser veldig inviduelle. Hun er veldig kosete, bjeffer ikke i ett sett (tok tid å venne henne av det) og bor inne hele året. Ja, de trenger en del mosjon- min 2 timer om dagen. Min blir rastløs hvis hun ikke får nok mosjon og trenger aktivitet som hun kan bruke hodet. Søk ol.. Min blir heller ikke brukt til jakt, og jeg tror ikke hun lider av det. Er jo bare å finne på aktiviteter som hun kan bruke seg selv i. Røyting- jeg har egentlig vært heldig- man har den store røyte perioden 2 ganger i året da man børster seg i hel og det er "dotter" over alt. Etter hun ble sterilisert har røytingen gått over til hele året- så da skjønner jeg dem som sier at elghunder røyter ekstremt mye! Som andre raser kan man venne til elghunden til barn og ellers andre ting. Og da er vel de som andre hunder;-) Hvordan de er mot andre hunder er nok veldig inviduelt. Min har vel godtatt alle raser helt til hun ble angrepet av to løse hunder. Etter det er hun litt reservert og er tøff i begynnelsen helt til hun får hilst på andre hunder- da er det greit. Men slik er nå det med de fleste hunder. Tror gemyttet på hunden har mye å si- og som andre raser varierer dette veldig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...