Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Scäefer vs mørk


daland

Recommended Posts

Er ikke i tvil om at Hvit H. egner seg godt i bruks, men jeg tror andre raser kan passe bedre.

En hvit gjeterhund egner seg dårlig til bruks. Den har for lite av alt! I mine øyne er den, generelt sett (for unntak finnes alltid og det er jo gjerne det raseentusiaster bruker som "alibi"), en utrolig stusselig variant av schäferen. Avlet kun på farge, noe som man ikke trenger å være rakettforsker for å forstå fører til at andre egenskaper må vike, f.eks. helse og mentale egenskaper.

Det er ikke vanskelig å finne en frisk schäfer, så lenge man ikke velger hund etter utseende og hjerte, men fornuft!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er hvit H. dårlig på? lydighet, sporing, rik.? Er ikke rasen førerorientert nok eller lærevillig nok? Hadde vært interessant å høre hva det er denne rasen ikke egner seg så godt til.

Men jeg, som nevnt før, så anbefaler også jeg andre raser til bruksarbeid, men jeg kan ikke tro at denne rasen er helt ubrukelig :D

Jeg selv er ikke ute etter en reinspikka brukshund som neste rase, dermed falt valget på hvit H, fordi den passer fint til mitt bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du LESER noen av de lenkene som jeg oppgav i forrige runde, så står det på Vit Herdehundklubbs infoblad, om forskjellen mellom den vanlige schäferen (og da snakker vi den generelle schäferen, og ikke den rendyrkede bruksvarianten, som er den som brukes i tjeneste), og på hvit gjeterhund - så står det nettopp beskrevet disse forskjellene.

Den hvite HAR ikke det motet, den hardheten, den kamplysten som ENHVER tjeneste/brukshund bør ha for at den skal nå litt lenger enn bruks som en hyggelig og meningsfull hobby - noe som enhver hunderase kan ha hygge av, det er mange raser som går gode spor, det er mange som kan rundere greit, men utover det - når noe kreves - så blir kravene høyere. For eksempel når det gjelder pålitelighet og ståpåevne, jevnfør det som står i et par andre tråder om brukshunder og evnen til å jobbe i TIMER under dårlige forhold og mange forstyrrelser og aldri gi seg. Vanlig schäfer har vært avlet som en mer generell tjenestehund siden starten, basert på gjeterhundraser i utgangspunktet - der det sies at de hvite har mer av det opprinnelige, og det er jo mer forsiktige, veikere hunder, dersom man ser generelt på gjetere. Pluss på med at det har vært utstillingsavl i mange tiår også, noe som oftest ikke akkurat fremmer bruksdugelighet... så bør man jo se bildet?

Man velger en hvit som familiehund, ikke som konkurransehund - med mindre man ikke kjenner godt til linjer, at det finnes gode linjer som med en dyktig fører kan løftes opp. Jeg mener... det finnes salukier som gikk glimrende klasse III også som jeg har sett, men den hundeføreren hadde vært på topp i eliten med en mer egnet rase, ikke sant...

"Hans sensibla karaktär kräver erfarenhet och inlevelseförmåga av föraren särskilt om det är fråga om att prestera resultat." skrives det i "rasereklamen" på den svenske klubbens hjemmeside - og erfaringsmessig så skrives det ofte "pent" på slike raseklubbsider :D

Og i standarden står det: "vänlig och lättlärd familje- och sällskapshund"

Det er jo nettopp som FAMILIEHUND at den Vite herdehundklubben i Sverige markedsfører den. De beskriver uttrykkelig den hvite som mer "livlig" - det jeg kaller litt ukonsentrert og vimsete, ut fra de individene jeg har kjent - og at oppdretternes balanse på disse hundene blir at dersom følsomheten og livligheten ikke balanseres med nok selvtillit, så blir resultatet ganske dårlig. Og når det på den private siden beskrives at endel av de hvite sliter med gemytt og usikkerhet, så BLIR det litt om å gjøre å vite hva man bør se etter.

Men de aller fleste hunderaser kan ha stor hygge og komme brukbart i vei dersom de trenes målbevisst i ulike grener - og eier er villig til å gjøre dette, og ikke ha "feil" forventninger til hvor langt man kan nå, eller til hundens utgangspunkt og evne til å "komme i mål".

Men som sagt... mye nyttig lesning på de to linkene hvis man er interessert i rasen for dens egen skyld, en pen hvit hund som er lærevillig og artig, men som ikke er brukshund på den måten en som skal jobbe med hund forventer. Og ja unntak finnes, jeg har lest om en stor mynde som ble godkjent som bevakningshund i Sverige... uten at DET er rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yes i see. Jeg er ingen kløpper på svensk lesning, så jeg sparer det til en dag jeg har god tid. :D Har allerede kommet meg igjennom en haug mail og hjemmesider på svensk.

Noe det du beskrev der er en av grunnene som gjør at jeg foretrekker hvit H fremfor schæfer. Og så kommer det jo an på målene til hver enkelt, hvis noen vil konkurrere seriøst anbefales andre raser, mens i mine øyne, trene bruks som hobby så tror jeg nok de fleste kan brukes.

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

Nei nå ble det litt sent, best å ta kvelden før dette går alt for mye i surr. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

...men nå snakker vi ikke om ditt valg av rase, men om trådstarters behov i en hund som muligens skal gå som tjenestehund.

En hvit gjeterhund har ikke de kvalitetene som gjør at den er lettmotivert og utholdende for bruksarbeid. Slik er det bare. Som nevnt i en anne tråd: Ingen grunn til å gå i skyttergraven av den grunn. Forskjellige personer, forskjellige behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for at jeg ble revet litt med! :D Men som de fleste anbefaler også jeg en annen rase til det formålet.

andre raser kan passe bedre. kanskje letet etter garva bruks schæfere som finnes fler av enn hvit H. Da har man flere valg og linjer og resultater å gå etter.

Lykke til med valget ditt trådstarter! Håper du holder oss opdatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Hvorfor ikke gå for Grå Schaefer? :rolleyes:

Den er solid og sunn, litte færre av den i Norge, med fin i hofte og kryss. :glare:

Virker veldig Lærevillig

Bruksschäfer som er blitt anbefalt flere steder i denne tråden, er det mange betegner som en grå schäfer. Det stemmer at den er generelt sett sunnere og mer arbeidsvillig enn en vanlig schäferhund, eller en hvit en for den saks skyld, men så er den utelukkende avlet for arbeid. Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Jepp, jeg er nok, i likhet med enkelte andre her, ekspert og utlært i faget :rolleyes: Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hehe, bare til å klemme ivei :)

Jeg fikk også min første Schæfer i 1982, den kom fra Gildewangens kennel, schæferen kommer alltid til å ligge mitt hjerte nær og det forundrer meg ikke om en dag det kommer en schæfervalp inn i dette huset. :)

Selvsagt da en "vanlig" farget schæfer som skulle ha drevet med LP for BELIVE IT OR NOT, men de duger jammen meg til det ennå :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Det er jo det jeg prøver å si. De er ikke grå fordi det er pent, det er en konsekvens av at de grå har vært uglesett av utstillingsleiren og dermed hatt en annen utvikling (nei, jeg mener ikke at alle bruksene er grå, eller at en grå schäfer automatisk er en bruks).

Men kan du da tenke deg at det samme er tilfelle med rumpa/ryggen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...