Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtale


jeanette-k

Recommended Posts

Etter å ha tenkt mye fram og tilbake har jeg komt med den ideen at jeg kanskje kan være forvert. Men jeg har ikke så mye peiling på det, og lurer derfor på om noen vil fortelle meg litt om det. Vet jo at noen her inne er det. Lurer også på hvordan din forvert avtale fungerer, vet at alle er forskjellige, men de fleste går vell ut på det samme?

Håper noen kan svare meg :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forvert :icon_cry:

Men har en veldig spesiell avtale med oppdretter. Jeg fikk hunden for halv pris, til fordel for at hun kanskje skulle ha valper på henne. Kommer altså ann på om hun blir et godt eksemplar og om de har tid eller orker flere kull.

De fleste foravtalene jeg har hørt om har gått ut på at valpekjøper får hunden gratis til fordel for at oppdretter får 1-2 kull på hunden. Noen oppdrettere betaler ting som fôr og utstilling i tillegg.

Det er vel oppdretter som bestemmer hva avtalen går ut på regner jeg med.

EDIT: I mange foravtaler blir hunden også stående i oppdretters navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan forsåvidt sette bort hannhunder på fôrvertavtaler også, selv om det nok ikke er så vanlig.

En hannhund er jo så mye enklere å låne senere, uansett - det tar jo ikke lange stunden, og konsekvensen for hunden kan ikke akkurat sammenlignes med hva en tispe på igjennom.

De gangene jeg har satt bort tisper på fôr har jeg gitt bort hunden, og så har avtalen vært å ta henne hjem til meg for valpingen (og jeg dekker selvsagt alle utgifter i forhold til dette).

Nå har riktignok de to første fôrtispene jeg har satt ut ikke vært egnet for avl - så jeg har bare overført (omregistrert) dem til fôrverten når jeg har vært helt sikker på at jeg ikke skulle bruke dem (sånn i 2 års alder). "Mine" fôrverter har dekket alle utgiftene på jentene sine - bortsett fra utstillinger som jeg har tatt de med på.

Den tredje er på en måte ute på fôr akkurat nå, og hvis alt går som planlagt får hun sitt kull i vinter - og vil da bli overført til de som har henne. Selv om vi ikke har noen skriftilg avtale så er jeg ikke det minste redd for "komplikasjoner", da jeg er overbevist om at det går ann å snakke om det meste, og den muntlige avtalen vi har er veldig enkel og grei.

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har litt informasjon om förverts avtale på hjemmesiden min. Du kan lese om det her.

Hvordan avtalen er varrierer fra rase til rase. På min rase er det ikke normalt å ha kull før dem er 3-4år så avtalen blir der etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Det der har jeg også lurt på. Kanskje har man av og til fantasert med tanken på å få seg en rimelig hund fra et godt kull (og i tillegg en som oppdretterne har tro på!) gjennom å være forvert. Tanken på å sende den fra seg i månedsvis har imidlertid satt en effektiv stopper for sånne drømmerier. Ikke et vondt ord om oppdretterne jeg har kjøpt hunder fra, men de har alltid bodd så langt unna, at det hadde vært umulig å opprettholde så god kontakt som du snakker om. Det hender vel at forverttisper får kullene sine hjemme hos forverten, men da må det jo passe tidsmessig for både oppdretter og forvert, og det er vel sjelden enkelt å få til.

Nei, jeg tror jeg gjør det til et prinsipp for meg selv å eie mine hunder fullt og helt - er for konfliktsky til å takle noen uenigheter (og enda mer i forhold til de som jeg stoler tilstrekkelig på til at det kunne vært aktuelt med deleierskap eller forvertavtale).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Ble hun syk pga pga valpekullet eller noe annet? Gererelt så er det normalt at oppdretter betaler om det har noe med kullet å gjøre. Selv så har jeg i kontrakt på helför at jeg betaler forsikringen (som da dekker evt vet utgifter) og på halvför deles forsikringsutgiftene som også vil dekke vet utgifter. Egenandelen betaler selvsagt oppdretter om det er sykdom tilknyttet til ett valpekull.

I mine kretser er dette normalt, er det kanskje ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kjempegod erfaring med å være forvert. Første hunden hadde jeg på helfor, dvs. at jeg betalte ingenting for hunden og oppdretter skulle ha 2 kull på henne. I tillegg betalte oppdretter HD røngten, mentalltester, evnt. utstillinger hun ville ha hunden på og selvsagt alt i forbindelse med valpekullene. Hunden stod på oppdretter til etter kull 2. Neste hund hadde jeg også på helfor fra samme oppdretter og da hadde vi så god kontakt at hunden ble overført til meg med en gang. Samme betingelser som på den siste. Hunden jeg har nå hadde jeg først på halvfor, betalte derfor 1/2 pris for henne og oppdretter hadde mulighet til 1 kull. Her ble hunden også overført til meg med en gang. Da det ble bestemt at det ikke var aktuelt å ha kull på henne var hun min.

Hvis man ikke kjenner vedkommende er det vel lurt å ha litt skikkelige avtaler. Den første jeg hadde var veldig omfattende, neste mye mindre og nå sist skrev vi ikke avtale i det hele tatt. Etter å kjent hverandre i 16 år så er man vel ikke så veldig redd for at det plutselig skal bli bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Må bare dra opp en litt gammel tråd her... Hvordan går man fram om man vil være fôrvert? tar man selv kontakt med de kennelene som man er interessert i? gjerne da kenneler som er i nærheten av der man bor? Forklar meg :twitch: ble litt nysgjerrig på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,du ringer oppdretter og sier at du er intressert og prater litt og sånn. Også er det bare å vente på at oppdretter skal ringe deg opp igjen å si at h*n skal beholde en valp og syns du høres ut som den perfekte forvert.

Ting som kan spille en viktig rolle.

-Erfaring med rasen

-Har hund fra før

-At du bor nærme

-At oppdretter kjenner de du allerede har kjøpt hund av(spesielt hvis det er samme rase du tenker deg)

Vi skal bli forverter.

Nå venter vi bare på den avgjørende telefonen så skal det bli en puddeltispe nr 2!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg nesten ikke tenkt på, men det er kanskje det jeg også ender opp med. Har jo veldig lyst å ha en hund, og få valper på den. Men når man har valper, er det mange utgifter som følger. Så er det du eller oppdretter som betaler disse utgiftene? Og bor valpene og moren hos oppdretteren i de to mnd den har valper? Hvem er det som får pengene for valpekullet, du eller oppdretter? Kan godt henne dere har skrevet noe om dette, men bare skumleste fort igjennom... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...