Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtale


jeanette-k

Recommended Posts

Etter å ha tenkt mye fram og tilbake har jeg komt med den ideen at jeg kanskje kan være forvert. Men jeg har ikke så mye peiling på det, og lurer derfor på om noen vil fortelle meg litt om det. Vet jo at noen her inne er det. Lurer også på hvordan din forvert avtale fungerer, vet at alle er forskjellige, men de fleste går vell ut på det samme?

Håper noen kan svare meg :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forvert :icon_cry:

Men har en veldig spesiell avtale med oppdretter. Jeg fikk hunden for halv pris, til fordel for at hun kanskje skulle ha valper på henne. Kommer altså ann på om hun blir et godt eksemplar og om de har tid eller orker flere kull.

De fleste foravtalene jeg har hørt om har gått ut på at valpekjøper får hunden gratis til fordel for at oppdretter får 1-2 kull på hunden. Noen oppdrettere betaler ting som fôr og utstilling i tillegg.

Det er vel oppdretter som bestemmer hva avtalen går ut på regner jeg med.

EDIT: I mange foravtaler blir hunden også stående i oppdretters navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan forsåvidt sette bort hannhunder på fôrvertavtaler også, selv om det nok ikke er så vanlig.

En hannhund er jo så mye enklere å låne senere, uansett - det tar jo ikke lange stunden, og konsekvensen for hunden kan ikke akkurat sammenlignes med hva en tispe på igjennom.

De gangene jeg har satt bort tisper på fôr har jeg gitt bort hunden, og så har avtalen vært å ta henne hjem til meg for valpingen (og jeg dekker selvsagt alle utgifter i forhold til dette).

Nå har riktignok de to første fôrtispene jeg har satt ut ikke vært egnet for avl - så jeg har bare overført (omregistrert) dem til fôrverten når jeg har vært helt sikker på at jeg ikke skulle bruke dem (sånn i 2 års alder). "Mine" fôrverter har dekket alle utgiftene på jentene sine - bortsett fra utstillinger som jeg har tatt de med på.

Den tredje er på en måte ute på fôr akkurat nå, og hvis alt går som planlagt får hun sitt kull i vinter - og vil da bli overført til de som har henne. Selv om vi ikke har noen skriftilg avtale så er jeg ikke det minste redd for "komplikasjoner", da jeg er overbevist om at det går ann å snakke om det meste, og den muntlige avtalen vi har er veldig enkel og grei.

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har litt informasjon om förverts avtale på hjemmesiden min. Du kan lese om det her.

Hvordan avtalen er varrierer fra rase til rase. På min rase er det ikke normalt å ha kull før dem er 3-4år så avtalen blir der etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Det der har jeg også lurt på. Kanskje har man av og til fantasert med tanken på å få seg en rimelig hund fra et godt kull (og i tillegg en som oppdretterne har tro på!) gjennom å være forvert. Tanken på å sende den fra seg i månedsvis har imidlertid satt en effektiv stopper for sånne drømmerier. Ikke et vondt ord om oppdretterne jeg har kjøpt hunder fra, men de har alltid bodd så langt unna, at det hadde vært umulig å opprettholde så god kontakt som du snakker om. Det hender vel at forverttisper får kullene sine hjemme hos forverten, men da må det jo passe tidsmessig for både oppdretter og forvert, og det er vel sjelden enkelt å få til.

Nei, jeg tror jeg gjør det til et prinsipp for meg selv å eie mine hunder fullt og helt - er for konfliktsky til å takle noen uenigheter (og enda mer i forhold til de som jeg stoler tilstrekkelig på til at det kunne vært aktuelt med deleierskap eller forvertavtale).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Ble hun syk pga pga valpekullet eller noe annet? Gererelt så er det normalt at oppdretter betaler om det har noe med kullet å gjøre. Selv så har jeg i kontrakt på helför at jeg betaler forsikringen (som da dekker evt vet utgifter) og på halvför deles forsikringsutgiftene som også vil dekke vet utgifter. Egenandelen betaler selvsagt oppdretter om det er sykdom tilknyttet til ett valpekull.

I mine kretser er dette normalt, er det kanskje ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kjempegod erfaring med å være forvert. Første hunden hadde jeg på helfor, dvs. at jeg betalte ingenting for hunden og oppdretter skulle ha 2 kull på henne. I tillegg betalte oppdretter HD røngten, mentalltester, evnt. utstillinger hun ville ha hunden på og selvsagt alt i forbindelse med valpekullene. Hunden stod på oppdretter til etter kull 2. Neste hund hadde jeg også på helfor fra samme oppdretter og da hadde vi så god kontakt at hunden ble overført til meg med en gang. Samme betingelser som på den siste. Hunden jeg har nå hadde jeg først på halvfor, betalte derfor 1/2 pris for henne og oppdretter hadde mulighet til 1 kull. Her ble hunden også overført til meg med en gang. Da det ble bestemt at det ikke var aktuelt å ha kull på henne var hun min.

Hvis man ikke kjenner vedkommende er det vel lurt å ha litt skikkelige avtaler. Den første jeg hadde var veldig omfattende, neste mye mindre og nå sist skrev vi ikke avtale i det hele tatt. Etter å kjent hverandre i 16 år så er man vel ikke så veldig redd for at det plutselig skal bli bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Må bare dra opp en litt gammel tråd her... Hvordan går man fram om man vil være fôrvert? tar man selv kontakt med de kennelene som man er interessert i? gjerne da kenneler som er i nærheten av der man bor? Forklar meg :twitch: ble litt nysgjerrig på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,du ringer oppdretter og sier at du er intressert og prater litt og sånn. Også er det bare å vente på at oppdretter skal ringe deg opp igjen å si at h*n skal beholde en valp og syns du høres ut som den perfekte forvert.

Ting som kan spille en viktig rolle.

-Erfaring med rasen

-Har hund fra før

-At du bor nærme

-At oppdretter kjenner de du allerede har kjøpt hund av(spesielt hvis det er samme rase du tenker deg)

Vi skal bli forverter.

Nå venter vi bare på den avgjørende telefonen så skal det bli en puddeltispe nr 2!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg nesten ikke tenkt på, men det er kanskje det jeg også ender opp med. Har jo veldig lyst å ha en hund, og få valper på den. Men når man har valper, er det mange utgifter som følger. Så er det du eller oppdretter som betaler disse utgiftene? Og bor valpene og moren hos oppdretteren i de to mnd den har valper? Hvem er det som får pengene for valpekullet, du eller oppdretter? Kan godt henne dere har skrevet noe om dette, men bare skumleste fort igjennom... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...