Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtale


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha tenkt mye fram og tilbake har jeg komt med den ideen at jeg kanskje kan være forvert. Men jeg har ikke så mye peiling på det, og lurer derfor på om noen vil fortelle meg litt om det. Vet jo at noen her inne er det. Lurer også på hvordan din forvert avtale fungerer, vet at alle er forskjellige, men de fleste går vell ut på det samme?

Håper noen kan svare meg :icon_cry:

Skrevet

Jeg er forvert :icon_cry:

Men har en veldig spesiell avtale med oppdretter. Jeg fikk hunden for halv pris, til fordel for at hun kanskje skulle ha valper på henne. Kommer altså ann på om hun blir et godt eksemplar og om de har tid eller orker flere kull.

De fleste foravtalene jeg har hørt om har gått ut på at valpekjøper får hunden gratis til fordel for at oppdretter får 1-2 kull på hunden. Noen oppdrettere betaler ting som fôr og utstilling i tillegg.

Det er vel oppdretter som bestemmer hva avtalen går ut på regner jeg med.

EDIT: I mange foravtaler blir hunden også stående i oppdretters navn.

Skrevet

Vi Stella på fòravtale som går ut på at hun skal ha et kull før hun blir helt vår. :icon_cry: Vi betalte halv kjøpesum, men de daglige utgiftene er våre.

Skrevet

Hmm, kan jeg bare slenge på et spm til i denne tråden.. Er det bare tisper som man kan ha fôrvertavtaler på eller gjelder det hanner også??

Skrevet

Man kan forsåvidt sette bort hannhunder på fôrvertavtaler også, selv om det nok ikke er så vanlig.

En hannhund er jo så mye enklere å låne senere, uansett - det tar jo ikke lange stunden, og konsekvensen for hunden kan ikke akkurat sammenlignes med hva en tispe på igjennom.

De gangene jeg har satt bort tisper på fôr har jeg gitt bort hunden, og så har avtalen vært å ta henne hjem til meg for valpingen (og jeg dekker selvsagt alle utgifter i forhold til dette).

Nå har riktignok de to første fôrtispene jeg har satt ut ikke vært egnet for avl - så jeg har bare overført (omregistrert) dem til fôrverten når jeg har vært helt sikker på at jeg ikke skulle bruke dem (sånn i 2 års alder). "Mine" fôrverter har dekket alle utgiftene på jentene sine - bortsett fra utstillinger som jeg har tatt de med på.

Den tredje er på en måte ute på fôr akkurat nå, og hvis alt går som planlagt får hun sitt kull i vinter - og vil da bli overført til de som har henne. Selv om vi ikke har noen skriftilg avtale så er jeg ikke det minste redd for "komplikasjoner", da jeg er overbevist om at det går ann å snakke om det meste, og den muntlige avtalen vi har er veldig enkel og grei.

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Susanne

Skrevet

En oppdretter vil veldig gjerne at jeg skal ha en av tispene fra et kull på foravtale.

Der betaler jeg ingenting for tispa, men etter fire år blir hund min (i de første fire årene kan oppdretter ta henne med på utstilling og ha kull på tispa)

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har litt informasjon om förverts avtale på hjemmesiden min. Du kan lese om det her.

Hvordan avtalen er varrierer fra rase til rase. På min rase er det ikke normalt å ha kull før dem er 3-4år så avtalen blir der etter.

Skrevet
Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Det der har jeg også lurt på. Kanskje har man av og til fantasert med tanken på å få seg en rimelig hund fra et godt kull (og i tillegg en som oppdretterne har tro på!) gjennom å være forvert. Tanken på å sende den fra seg i månedsvis har imidlertid satt en effektiv stopper for sånne drømmerier. Ikke et vondt ord om oppdretterne jeg har kjøpt hunder fra, men de har alltid bodd så langt unna, at det hadde vært umulig å opprettholde så god kontakt som du snakker om. Det hender vel at forverttisper får kullene sine hjemme hos forverten, men da må det jo passe tidsmessig for både oppdretter og forvert, og det er vel sjelden enkelt å få til.

Nei, jeg tror jeg gjør det til et prinsipp for meg selv å eie mine hunder fullt og helt - er for konfliktsky til å takle noen uenigheter (og enda mer i forhold til de som jeg stoler tilstrekkelig på til at det kunne vært aktuelt med deleierskap eller forvertavtale).

Skrevet

Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Guest Jonna
Skrevet
Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Ble hun syk pga pga valpekullet eller noe annet? Gererelt så er det normalt at oppdretter betaler om det har noe med kullet å gjøre. Selv så har jeg i kontrakt på helför at jeg betaler forsikringen (som da dekker evt vet utgifter) og på halvför deles forsikringsutgiftene som også vil dekke vet utgifter. Egenandelen betaler selvsagt oppdretter om det er sykdom tilknyttet til ett valpekull.

I mine kretser er dette normalt, er det kanskje ikke det :)

Skrevet

Sykdomen var arvelig betinget, så var ingen direkte relasjon til valepkullet. Kullet var bare enda en utløsende faktor. Selvsagt dekker forsikringen mye, men ikke alt.

Skrevet

Jeg har bare kjempegod erfaring med å være forvert. Første hunden hadde jeg på helfor, dvs. at jeg betalte ingenting for hunden og oppdretter skulle ha 2 kull på henne. I tillegg betalte oppdretter HD røngten, mentalltester, evnt. utstillinger hun ville ha hunden på og selvsagt alt i forbindelse med valpekullene. Hunden stod på oppdretter til etter kull 2. Neste hund hadde jeg også på helfor fra samme oppdretter og da hadde vi så god kontakt at hunden ble overført til meg med en gang. Samme betingelser som på den siste. Hunden jeg har nå hadde jeg først på halvfor, betalte derfor 1/2 pris for henne og oppdretter hadde mulighet til 1 kull. Her ble hunden også overført til meg med en gang. Da det ble bestemt at det ikke var aktuelt å ha kull på henne var hun min.

Hvis man ikke kjenner vedkommende er det vel lurt å ha litt skikkelige avtaler. Den første jeg hadde var veldig omfattende, neste mye mindre og nå sist skrev vi ikke avtale i det hele tatt. Etter å kjent hverandre i 16 år så er man vel ikke så veldig redd for at det plutselig skal bli bråk.

  • 1 month later...
Skrevet

Må bare dra opp en litt gammel tråd her... Hvordan går man fram om man vil være fôrvert? tar man selv kontakt med de kennelene som man er interessert i? gjerne da kenneler som er i nærheten av der man bor? Forklar meg :twitch: ble litt nysgjerrig på dette.

Skrevet

Vel,du ringer oppdretter og sier at du er intressert og prater litt og sånn. Også er det bare å vente på at oppdretter skal ringe deg opp igjen å si at h*n skal beholde en valp og syns du høres ut som den perfekte forvert.

Ting som kan spille en viktig rolle.

-Erfaring med rasen

-Har hund fra før

-At du bor nærme

-At oppdretter kjenner de du allerede har kjøpt hund av(spesielt hvis det er samme rase du tenker deg)

Vi skal bli forverter.

Nå venter vi bare på den avgjørende telefonen så skal det bli en puddeltispe nr 2!

Skrevet

Det har jeg nesten ikke tenkt på, men det er kanskje det jeg også ender opp med. Har jo veldig lyst å ha en hund, og få valper på den. Men når man har valper, er det mange utgifter som følger. Så er det du eller oppdretter som betaler disse utgiftene? Og bor valpene og moren hos oppdretteren i de to mnd den har valper? Hvem er det som får pengene for valpekullet, du eller oppdretter? Kan godt henne dere har skrevet noe om dette, men bare skumleste fort igjennom... :twitch:

Skrevet

Oppdretter har alle utgifter og inntekter med valpene. Normalt har også oppdretter tispen hjemme hos seg i valpeperioden. Noen ganger blir tispen hos forverten i denne perioden og dette kompenseres da normalt økonomisk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...