Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtale


jeanette-k

Recommended Posts

Etter å ha tenkt mye fram og tilbake har jeg komt med den ideen at jeg kanskje kan være forvert. Men jeg har ikke så mye peiling på det, og lurer derfor på om noen vil fortelle meg litt om det. Vet jo at noen her inne er det. Lurer også på hvordan din forvert avtale fungerer, vet at alle er forskjellige, men de fleste går vell ut på det samme?

Håper noen kan svare meg :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forvert :icon_cry:

Men har en veldig spesiell avtale med oppdretter. Jeg fikk hunden for halv pris, til fordel for at hun kanskje skulle ha valper på henne. Kommer altså ann på om hun blir et godt eksemplar og om de har tid eller orker flere kull.

De fleste foravtalene jeg har hørt om har gått ut på at valpekjøper får hunden gratis til fordel for at oppdretter får 1-2 kull på hunden. Noen oppdrettere betaler ting som fôr og utstilling i tillegg.

Det er vel oppdretter som bestemmer hva avtalen går ut på regner jeg med.

EDIT: I mange foravtaler blir hunden også stående i oppdretters navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan forsåvidt sette bort hannhunder på fôrvertavtaler også, selv om det nok ikke er så vanlig.

En hannhund er jo så mye enklere å låne senere, uansett - det tar jo ikke lange stunden, og konsekvensen for hunden kan ikke akkurat sammenlignes med hva en tispe på igjennom.

De gangene jeg har satt bort tisper på fôr har jeg gitt bort hunden, og så har avtalen vært å ta henne hjem til meg for valpingen (og jeg dekker selvsagt alle utgifter i forhold til dette).

Nå har riktignok de to første fôrtispene jeg har satt ut ikke vært egnet for avl - så jeg har bare overført (omregistrert) dem til fôrverten når jeg har vært helt sikker på at jeg ikke skulle bruke dem (sånn i 2 års alder). "Mine" fôrverter har dekket alle utgiftene på jentene sine - bortsett fra utstillinger som jeg har tatt de med på.

Den tredje er på en måte ute på fôr akkurat nå, og hvis alt går som planlagt får hun sitt kull i vinter - og vil da bli overført til de som har henne. Selv om vi ikke har noen skriftilg avtale så er jeg ikke det minste redd for "komplikasjoner", da jeg er overbevist om at det går ann å snakke om det meste, og den muntlige avtalen vi har er veldig enkel og grei.

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har litt informasjon om förverts avtale på hjemmesiden min. Du kan lese om det her.

Hvordan avtalen er varrierer fra rase til rase. På min rase er det ikke normalt å ha kull før dem er 3-4år så avtalen blir der etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Det der har jeg også lurt på. Kanskje har man av og til fantasert med tanken på å få seg en rimelig hund fra et godt kull (og i tillegg en som oppdretterne har tro på!) gjennom å være forvert. Tanken på å sende den fra seg i månedsvis har imidlertid satt en effektiv stopper for sånne drømmerier. Ikke et vondt ord om oppdretterne jeg har kjøpt hunder fra, men de har alltid bodd så langt unna, at det hadde vært umulig å opprettholde så god kontakt som du snakker om. Det hender vel at forverttisper får kullene sine hjemme hos forverten, men da må det jo passe tidsmessig for både oppdretter og forvert, og det er vel sjelden enkelt å få til.

Nei, jeg tror jeg gjør det til et prinsipp for meg selv å eie mine hunder fullt og helt - er for konfliktsky til å takle noen uenigheter (og enda mer i forhold til de som jeg stoler tilstrekkelig på til at det kunne vært aktuelt med deleierskap eller forvertavtale).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Ble hun syk pga pga valpekullet eller noe annet? Gererelt så er det normalt at oppdretter betaler om det har noe med kullet å gjøre. Selv så har jeg i kontrakt på helför at jeg betaler forsikringen (som da dekker evt vet utgifter) og på halvför deles forsikringsutgiftene som også vil dekke vet utgifter. Egenandelen betaler selvsagt oppdretter om det er sykdom tilknyttet til ett valpekull.

I mine kretser er dette normalt, er det kanskje ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kjempegod erfaring med å være forvert. Første hunden hadde jeg på helfor, dvs. at jeg betalte ingenting for hunden og oppdretter skulle ha 2 kull på henne. I tillegg betalte oppdretter HD røngten, mentalltester, evnt. utstillinger hun ville ha hunden på og selvsagt alt i forbindelse med valpekullene. Hunden stod på oppdretter til etter kull 2. Neste hund hadde jeg også på helfor fra samme oppdretter og da hadde vi så god kontakt at hunden ble overført til meg med en gang. Samme betingelser som på den siste. Hunden jeg har nå hadde jeg først på halvfor, betalte derfor 1/2 pris for henne og oppdretter hadde mulighet til 1 kull. Her ble hunden også overført til meg med en gang. Da det ble bestemt at det ikke var aktuelt å ha kull på henne var hun min.

Hvis man ikke kjenner vedkommende er det vel lurt å ha litt skikkelige avtaler. Den første jeg hadde var veldig omfattende, neste mye mindre og nå sist skrev vi ikke avtale i det hele tatt. Etter å kjent hverandre i 16 år så er man vel ikke så veldig redd for at det plutselig skal bli bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Må bare dra opp en litt gammel tråd her... Hvordan går man fram om man vil være fôrvert? tar man selv kontakt med de kennelene som man er interessert i? gjerne da kenneler som er i nærheten av der man bor? Forklar meg :twitch: ble litt nysgjerrig på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,du ringer oppdretter og sier at du er intressert og prater litt og sånn. Også er det bare å vente på at oppdretter skal ringe deg opp igjen å si at h*n skal beholde en valp og syns du høres ut som den perfekte forvert.

Ting som kan spille en viktig rolle.

-Erfaring med rasen

-Har hund fra før

-At du bor nærme

-At oppdretter kjenner de du allerede har kjøpt hund av(spesielt hvis det er samme rase du tenker deg)

Vi skal bli forverter.

Nå venter vi bare på den avgjørende telefonen så skal det bli en puddeltispe nr 2!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg nesten ikke tenkt på, men det er kanskje det jeg også ender opp med. Har jo veldig lyst å ha en hund, og få valper på den. Men når man har valper, er det mange utgifter som følger. Så er det du eller oppdretter som betaler disse utgiftene? Og bor valpene og moren hos oppdretteren i de to mnd den har valper? Hvem er det som får pengene for valpekullet, du eller oppdretter? Kan godt henne dere har skrevet noe om dette, men bare skumleste fort igjennom... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...