Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtale


jeanette-k

Recommended Posts

Etter å ha tenkt mye fram og tilbake har jeg komt med den ideen at jeg kanskje kan være forvert. Men jeg har ikke så mye peiling på det, og lurer derfor på om noen vil fortelle meg litt om det. Vet jo at noen her inne er det. Lurer også på hvordan din forvert avtale fungerer, vet at alle er forskjellige, men de fleste går vell ut på det samme?

Håper noen kan svare meg :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forvert :icon_cry:

Men har en veldig spesiell avtale med oppdretter. Jeg fikk hunden for halv pris, til fordel for at hun kanskje skulle ha valper på henne. Kommer altså ann på om hun blir et godt eksemplar og om de har tid eller orker flere kull.

De fleste foravtalene jeg har hørt om har gått ut på at valpekjøper får hunden gratis til fordel for at oppdretter får 1-2 kull på hunden. Noen oppdrettere betaler ting som fôr og utstilling i tillegg.

Det er vel oppdretter som bestemmer hva avtalen går ut på regner jeg med.

EDIT: I mange foravtaler blir hunden også stående i oppdretters navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan forsåvidt sette bort hannhunder på fôrvertavtaler også, selv om det nok ikke er så vanlig.

En hannhund er jo så mye enklere å låne senere, uansett - det tar jo ikke lange stunden, og konsekvensen for hunden kan ikke akkurat sammenlignes med hva en tispe på igjennom.

De gangene jeg har satt bort tisper på fôr har jeg gitt bort hunden, og så har avtalen vært å ta henne hjem til meg for valpingen (og jeg dekker selvsagt alle utgifter i forhold til dette).

Nå har riktignok de to første fôrtispene jeg har satt ut ikke vært egnet for avl - så jeg har bare overført (omregistrert) dem til fôrverten når jeg har vært helt sikker på at jeg ikke skulle bruke dem (sånn i 2 års alder). "Mine" fôrverter har dekket alle utgiftene på jentene sine - bortsett fra utstillinger som jeg har tatt de med på.

Den tredje er på en måte ute på fôr akkurat nå, og hvis alt går som planlagt får hun sitt kull i vinter - og vil da bli overført til de som har henne. Selv om vi ikke har noen skriftilg avtale så er jeg ikke det minste redd for "komplikasjoner", da jeg er overbevist om at det går ann å snakke om det meste, og den muntlige avtalen vi har er veldig enkel og grei.

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har litt informasjon om förverts avtale på hjemmesiden min. Du kan lese om det her.

Hvordan avtalen er varrierer fra rase til rase. På min rase er det ikke normalt å ha kull før dem er 3-4år så avtalen blir der etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å finne et fôrhjem til valp fra mitt neste hjem, men blir aldri riktig klok på hvordan man skal finne noen man kan ha SÅ mye kontakt med i flere år fremover så tispen blir like trygg og fornøyd med å være her hos meg (i forbindelse med valping) - som hjemme hos seg selv..

Det der har jeg også lurt på. Kanskje har man av og til fantasert med tanken på å få seg en rimelig hund fra et godt kull (og i tillegg en som oppdretterne har tro på!) gjennom å være forvert. Tanken på å sende den fra seg i månedsvis har imidlertid satt en effektiv stopper for sånne drømmerier. Ikke et vondt ord om oppdretterne jeg har kjøpt hunder fra, men de har alltid bodd så langt unna, at det hadde vært umulig å opprettholde så god kontakt som du snakker om. Det hender vel at forverttisper får kullene sine hjemme hos forverten, men da må det jo passe tidsmessig for både oppdretter og forvert, og det er vel sjelden enkelt å få til.

Nei, jeg tror jeg gjør det til et prinsipp for meg selv å eie mine hunder fullt og helt - er for konfliktsky til å takle noen uenigheter (og enda mer i forhold til de som jeg stoler tilstrekkelig på til at det kunne vært aktuelt med deleierskap eller forvertavtale).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg hadde tispe på for, avtalen var at hun skulle ha to kull før hunden ble min. Alle utgifter i forbindelse med avl og utstillinger oppdretter ville ha hunden med på, dekket oppdretter. Helt standard avtale.

Likevel ville jeg aldri gått inn i en slik avtale igjen. Nå hadde jeg max uflaks og hunden ble syk etter første kull, det ble ikke noe kull nr 2. og vet.utgiftene var skyhøye. Skal jeg, mot formodning, ha hund på foravtale igjen, skal jeg ha en avtale om deling av vet.utgifter dersom hunden blir syk, samt antakeligvis endel andre punkter. Noe de fleste oppdrettere ikke går med på, dermed får jeg heller kjøpe mine fremtidige hunder. :)

Ble hun syk pga pga valpekullet eller noe annet? Gererelt så er det normalt at oppdretter betaler om det har noe med kullet å gjøre. Selv så har jeg i kontrakt på helför at jeg betaler forsikringen (som da dekker evt vet utgifter) og på halvför deles forsikringsutgiftene som også vil dekke vet utgifter. Egenandelen betaler selvsagt oppdretter om det er sykdom tilknyttet til ett valpekull.

I mine kretser er dette normalt, er det kanskje ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kjempegod erfaring med å være forvert. Første hunden hadde jeg på helfor, dvs. at jeg betalte ingenting for hunden og oppdretter skulle ha 2 kull på henne. I tillegg betalte oppdretter HD røngten, mentalltester, evnt. utstillinger hun ville ha hunden på og selvsagt alt i forbindelse med valpekullene. Hunden stod på oppdretter til etter kull 2. Neste hund hadde jeg også på helfor fra samme oppdretter og da hadde vi så god kontakt at hunden ble overført til meg med en gang. Samme betingelser som på den siste. Hunden jeg har nå hadde jeg først på halvfor, betalte derfor 1/2 pris for henne og oppdretter hadde mulighet til 1 kull. Her ble hunden også overført til meg med en gang. Da det ble bestemt at det ikke var aktuelt å ha kull på henne var hun min.

Hvis man ikke kjenner vedkommende er det vel lurt å ha litt skikkelige avtaler. Den første jeg hadde var veldig omfattende, neste mye mindre og nå sist skrev vi ikke avtale i det hele tatt. Etter å kjent hverandre i 16 år så er man vel ikke så veldig redd for at det plutselig skal bli bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Må bare dra opp en litt gammel tråd her... Hvordan går man fram om man vil være fôrvert? tar man selv kontakt med de kennelene som man er interessert i? gjerne da kenneler som er i nærheten av der man bor? Forklar meg :twitch: ble litt nysgjerrig på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,du ringer oppdretter og sier at du er intressert og prater litt og sånn. Også er det bare å vente på at oppdretter skal ringe deg opp igjen å si at h*n skal beholde en valp og syns du høres ut som den perfekte forvert.

Ting som kan spille en viktig rolle.

-Erfaring med rasen

-Har hund fra før

-At du bor nærme

-At oppdretter kjenner de du allerede har kjøpt hund av(spesielt hvis det er samme rase du tenker deg)

Vi skal bli forverter.

Nå venter vi bare på den avgjørende telefonen så skal det bli en puddeltispe nr 2!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg nesten ikke tenkt på, men det er kanskje det jeg også ender opp med. Har jo veldig lyst å ha en hund, og få valper på den. Men når man har valper, er det mange utgifter som følger. Så er det du eller oppdretter som betaler disse utgiftene? Og bor valpene og moren hos oppdretteren i de to mnd den har valper? Hvem er det som får pengene for valpekullet, du eller oppdretter? Kan godt henne dere har skrevet noe om dette, men bare skumleste fort igjennom... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...