Rotrening

[Carina]

Hehe, det passer vel bra i disse tider med alle tråder om brukshunder. Men det er noe jeg tenker mye på når det gjelder belgertotten. Han er liksom alltid 'av', og jeg sliter innimellom med å finne på-knappen. Hadde jo tenkt å ta dette med knusende ro siden jeg har hørt at belgere våkner litt når de blir 6-7-8 måneder gamle (noen som kan bekrefte eller avkrefte det forresten?), men synes kanskje likevel at det burde være litt mer futt i ham nå også. Jeg har vært veldig nøye på å trene masse ro, hadde vel ventet en turbo på Varjas nivå og vel så det, så rotrening har vi gjort mye av..

Er det mulig å trene for mye ro?

[Guest 2ne]

Hehe, det passer vel bra i disse tider med alle tråder om brukshunder. Men det er noe jeg tenker mye på når det gjelder belgertotten. Han er liksom alltid 'av', og jeg sliter innimellom med å finne på-knappen. Hadde jo tenkt å ta dette med knusende ro siden jeg har hørt at belgere våkner litt når de blir 6-7-8 måneder gamle (noen som kan bekrefte eller avkrefte det forresten?), men synes kanskje likevel at det burde være litt mer futt i ham nå også. Jeg har vært veldig nøye på å trene masse ro, hadde vel ventet en turbo på Varjas nivå og vel så det, så rotrening har vi gjort mye av..

Er det mulig å trene for mye ro?

Ja, det er mulig å trene for mye ro..

Nå veit jeg ikke helt hvordan "av" du mener han er, eller hvor rolig rolig er, men enn så lenge er han jo bare 7 mnd (er han ikke?) så han kan jo fortsatt bli "mer". Kan ikke helt se for meg en belger med manglende på-knapp da, de er vanligvis ikke vonde å be.. hehe

[Carina]

Ja, det er mulig å trene for mye ro..

Nå veit jeg ikke helt hvordan "av" du mener han er, eller hvor rolig rolig er, men enn så lenge er han jo bare 7 mnd (er han ikke?) så han kan jo fortsatt bli "mer". Kan ikke helt se for meg en belger med manglende på-knapp da, de er vanligvis ikke vonde å be.. hehe

Hehe, nei det var vel ikke akkurat det 'problemet' jeg hadde forventet meg. Han er faktisk bare 5,5 måned, så jeg er kanskje litt tidlig ute med 'bekymringene' mine, men han går nå liksom rundt og tusler og snuser på blomstene og sånt. Og ofte hvis jeg forsøker å gire ham litt opp for å få litt fartsfylte øvelser setter han seg bare ned og titter på meg.

Utrolig vanskelig å forklare, du skulle nesten sett ham. Men tror ordentlig daff er de rette ordene..

Det er vel fryktelig vanskelig uten å se hunden, men har noen tips til hvordan jeg kan få litt fram litt mer futt - øke stressnivået litt? Det positive stresset altså.

[Huldra]

Hehe, det passer vel bra i disse tider med alle tråder om brukshunder. Men det er noe jeg tenker mye på når det gjelder belgertotten. Han er liksom alltid 'av', og jeg sliter innimellom med å finne på-knappen. Hadde jo tenkt å ta dette med knusende ro siden jeg har hørt at belgere våkner litt når de blir 6-7-8 måneder gamle (noen som kan bekrefte eller avkrefte det forresten?), men synes kanskje likevel at det burde være litt mer futt i ham nå også. Jeg har vært veldig nøye på å trene masse ro, hadde vel ventet en turbo på Varjas nivå og vel så det, så rotrening har vi gjort mye av..

Er det mulig å trene for mye ro?

Haha! Har du møtt min hund? Hun har bare av-knapp hun, og jeg leter hardt for å finne på-knappen. Og slik har hun alltid vært. Tenkte veldig likt som deg; en springer er jo ikke noen daff hund i utgangspunktet, så det å trene ro kan vel ikke overdrives? Eller det å ikke gire opp valpen mer enn nødvendig? Og det å forsterke når valpen/unghunden er rolig legger vel bare et godt grunnlag? Og hvis jeg vil, når hun blir eldre, så kan jeg få henne litt mer giret. For springere er jo relativt aktive hunder (la oss ikke ta brukshunddiskusjonen her også, hihi), så jeg så ikke så mye problemer med det. Og sånn gjorde jeg det. Jeg hadde hatt en hund som gjerne kunne trengt litt mer ro-trening, og ville ikke gjøre samme feilen med Tulla. (Dessuten var det fantastisk med en valp som oppførte seg som voksen.)

Vel, plutselig var valpen blitt to år, og av-knappen meget velfungerende. Utrolig praktisk til tider, og deilig og kanskje et luksusproblem noen ganger, men hvor er det blitt av på-knappen?? Det viste seg jo (etterpåklok) at jeg hadde fått den roligste valpen i kullet, og da er det kanskje ikke like nødvendig å trene på ro, som med den mest hypre? Jeg har jo den fordelen at jeg kan kaste ball og pinner til jeg blir blå, uten at hun stresser (og ikke klarer å stresse ned på et halvt minutt), og hun er nydelig å ha med seg overalt hvor jeg føler for å drasse med meg en hund, og hun er særdeles behagelig å ha i hus. Men når man har større ønsker utover det å ha en trivelig og omgjengelig familiehund, så skulle jeg altså noen ganger ønske at hun litt lettere kunne gires opp. Så det ville jeg trent på; ikke bare av-knappen, men også på-knappen. Og hadde jeg vært mer forutseende enn det jeg var, ville jeg nok begynt med det når hun var på din hunds alder. Ikke glemme av-knappen helt, men i alle fall lokalisere på-knappen. Men klart det bekmyrer meg litt når vi står en liten gjeng med noen hunder, og de kaster pinne til sine hunder som svusjer forbi Tulla så pelsen og ørene flagrer og hun bare står der og tar det med ro, og de tror hun er minst 8 år, da blir jeg litt.. trist egentlig.. og på en måte litt glad..

Men for å svare på spørsmålet ditt; ja, jeg tror det er mulig å overdrive ro-treningen.

Edit: leste siste innlegget ditt nå, og slik var Tulla også.. skjønner godt hvordan du har det. Blomstersnusingen er forøvrig erstattet med "titte på mamma"..

[Mud]

Ja, det er helt klart mulig å overdrive rotreningen, men samtidig så må jeg minne deg på at min lille tøtte var en særdeles hyggelig valp frem til hun var ca 6mnd. Men hun var aldri daff da, skjedde det noe så skjedde det noe og hun har aldri vært vanskelig å få i lek liksom og intensiteten i aktiviteten har det aldri vært noe å si på. Men fryktelig mye roligere enn forventet når det ikke skjedde noe... dette gikk brått over (sånn over natten) og siden den tid har hun vært en aktivitetsmaskin ut av en annen verden. Loke er overhodet ikke den mest sedate groenendaelen i gata, men hun tok fullstendig lurven av han og fikk han til å fremstå som en gammel sliten labrador i forhold. Nå trente jeg nesten like mye lek som ro da hun var liten fordi Laekenoisen skal være "treigere" enn de andre belgerene og da de gjerne har mindre stress (Lyra er sjelden stresset, slik som Loke kan bli, hun er bare ****** aktiv).

En treningskompis har en tervhanne fra gamle linjer og hun hadde samme opplevelsen med han: han var rolig og direkte lat frem til han var ca 6mnd, da tok det av og han har ikke landet skikkelig enda - 2,5 år senere.

Jeg tror det er viktig å lære valpen å skille på aktivitet og passivitet i forskjellige miljøer hvis du skal ha aktiv brukshund, å rett og slett ha rotrening i bakhodet hele tiden når man miljøtrener, men også lære de å være aktive med deg når du innbyr til aktivitet.

[Guest 2ne]

Hehe, nei det var vel ikke akkurat det 'problemet' jeg hadde forventet meg. Han er faktisk bare 5,5 måned, så jeg er kanskje litt tidlig ute med 'bekymringene' mine, men han går nå liksom rundt og tusler og snuser på blomstene og sånt. Og ofte hvis jeg forsøker å gire ham litt opp for å få litt fartsfylte øvelser setter han seg bare ned og titter på meg.

Utrolig vanskelig å forklare, du skulle nesten sett ham. Men tror ordentlig daff er de rette ordene..

Det er vel fryktelig vanskelig uten å se hunden, men har noen tips til hvordan jeg kan få litt fram litt mer futt - øke stressnivået litt? Det positive stresset altså.

Jeg ville vel fortsatt ikke bekymra meg stort, han er jo bare en baby foreløpig

Skal ikke påberope meg å vite veldig mye om å kjøre opp "stress", men det som er mest nærliggende å tro, er enten at forsterkeren din er for dårlig, eller at du blir for "intens" sånn at han demper deg. Bare for å ta det siste først, så er han jo en liten sak fortsatt, og om han ikke helt skjønner hva du forventer av han, så kan det være hans måte å takle det på - å bare sette seg og titte på deg. Da vil jo isåfall farten og spruten komme når han skjønner hva du vil, og han blir mer selvsikker..

Om forsterkeren din er for dårlig, så syns han jo ikke at det er verdt å anstrenge seg for, så da må du jo finne noe han virkelig VIL ha. Hva belønner du med, lek eller mat? Veit ikke om det gjelder deg, men ganske mange av disse bruksfolka syns jo at mat ikke er bra nok belønning (jeg har fått høre den når jeg har hatt mat som sluttgjenstand i sporet, man MÅ jo ha kong eller ball eller fille.. hehe), men begge mine gjør mye mer for mat enn for leke - eldstemann leker ikke, og yngstemann kan godt leke, men hun forventer seg godbit til slutt allikevel.

Ellers så får alltid mine hunder lov til å "vinne" når vi kamper om noe (alle bortsett fra Herverket har jeg gjort dette med). Det gir de selvtillit, selv om vi bytter leka med mat etterpå. Med Zarten, som ikke hadde mye av noe, så lekte vi "sisten", at jeg jagde han mens han raste rundt og prøvde å unngå meg - han vant alltid han og.

Hva tror du egentlig selv er problemet? Sånn bortsett fra at han leker Ferdinand og lukter på blomstene, liksom

[HanneJ]

Selv har jeg en hund med synelig av og på knapp - heldigvis.

Nå har han hatt tre dager i ro, uten tur. Føler liksom har han er altfor rolig. Greit nok at han takler å være innomhus i tre døgn, men uten å vise tegn til rastløshet?? Føler liksom at det er noe unormalt med ham - så jeg måtte ta ham med på en litt lengre tur idag (tross det faktum at han er mysterisk halt, som vi ikke finner ut av)

På knappen er der - alltid - selv om han har det ekstremt rolig.

Tror på mange måter folk er heldige med å ha 'problemet' med å finne på-knappen, enn å trene mye på å finne av-knappen...

Ro trening kan jo være alt fra å venne til hunden å være en dag uten skikkelig trening, eller ligge fint i ro/slutte å stresse. På noen hunder kan man vel aldri overdrive med rotreningen, men kanskje på noen... ikke vet jeg.

[Carina]

Haha! Har du møtt min hund? Hun har bare av-knapp hun, og jeg leter hardt for å finne på-knappen. Og slik har hun alltid vært. Tenkte veldig likt som deg; en springer er jo ikke noen daff hund i utgangspunktet, så det å trene ro kan vel ikke overdrives? Eller det å ikke gire opp valpen mer enn nødvendig? Og det å forsterke når valpen/unghunden er rolig legger vel bare et godt grunnlag? Og hvis jeg vil, når hun blir eldre, så kan jeg få henne litt mer giret. For springere er jo relativt aktive hunder (la oss ikke ta brukshunddiskusjonen her også, hihi), så jeg så ikke så mye problemer med det. Og sånn gjorde jeg det. Jeg hadde hatt en hund som gjerne kunne trengt litt mer ro-trening, og ville ikke gjøre samme feilen med Tulla. (Dessuten var det fantastisk med en valp som oppførte seg som voksen.)

Haha, ja det var Varja som inspirerte meg til å trene mye ro med den nye valpen for å si det sånn. Så kjenner igjen den der 'nå gjør vi ikke samme feil to ganger'.

Ja, det er helt klart mulig å overdrive rotreningen, men samtidig så må jeg minne deg på at min lille tøtte var en særdeles hyggelig valp frem til hun var ca 6mnd. Men hun var aldri daff da, skjedde det noe så skjedde det noe og hun har aldri vært vanskelig å få i lek liksom og intensiteten i aktiviteten har det aldri vært noe å si på. Men fryktelig mye roligere enn forventet når det ikke skjedde noe... dette gikk brått over (sånn over natten) og siden den tid har hun vært en aktivitetsmaskin ut av en annen verden. Loke er overhodet ikke den mest sedate groenendaelen i gata, men hun tok fullstendig lurven av han og fikk han til å fremstå som en gammel sliten labrador i forhold. Nå trente jeg nesten like mye lek som ro da hun var liten fordi Laekenoisen skal være "treigere" enn de andre belgerene og da de gjerne har mindre stress (Lyra er sjelden stresset, slik som Loke kan bli, hun er bare ****** aktiv).

En treningskompis har en tervhanne fra gamle linjer og hun hadde samme opplevelsen med han: han var rolig og direkte lat frem til han var ca 6mnd, da tok det av og han har ikke landet skikkelig enda - 2,5 år senere.

Jeg tror det er viktig å lære valpen å skille på aktivitet og passivitet i forskjellige miljøer hvis du skal ha aktiv brukshund, å rett og slett ha rotrening i bakhodet hele tiden når man miljøtrener, men også lære de å være aktive med deg når du innbyr til aktivitet.

Har faktisk hatt deg og tøtta di i bakhodet og tenkt at, ja det kan jo komme plutselig. Samtidig er han liksom ikke så lett å få gira nå heller, hvis jeg prøver.

Jeg ville vel fortsatt ikke bekymra meg stort, han er jo bare en baby foreløpig

Skal ikke påberope meg å vite veldig mye om å kjøre opp "stress", men det som er mest nærliggende å tro, er enten at forsterkeren din er for dårlig, eller at du blir for "intens" sånn at han demper deg. Bare for å ta det siste først, så er han jo en liten sak fortsatt, og om han ikke helt skjønner hva du forventer av han, så kan det være hans måte å takle det på - å bare sette seg og titte på deg. Da vil jo isåfall farten og spruten komme når han skjønner hva du vil, og han blir mer selvsikker..

Om forsterkeren din er for dårlig, så syns han jo ikke at det er verdt å anstrenge seg for, så da må du jo finne noe han virkelig VIL ha. Hva belønner du med, lek eller mat? Veit ikke om det gjelder deg, men ganske mange av disse bruksfolka syns jo at mat ikke er bra nok belønning (jeg har fått høre den når jeg har hatt mat som sluttgjenstand i sporet, man MÅ jo ha kong eller ball eller fille.. hehe), men begge mine gjør mye mer for mat enn for leke - eldstemann leker ikke, og yngstemann kan godt leke, men hun forventer seg godbit til slutt allikevel.

Ellers så får alltid mine hunder lov til å "vinne" når vi kamper om noe (alle bortsett fra Herverket har jeg gjort dette med). Det gir de selvtillit, selv om vi bytter leka med mat etterpå. Med Zarten, som ikke hadde mye av noe, så lekte vi "sisten", at jeg jagde han mens han raste rundt og prøvde å unngå meg - han vant alltid han og.

Hva tror du egentlig selv er problemet? Sånn bortsett fra at han leker Ferdinand og lukter på blomstene, liksom

Jeg har vært innom tanken på begge deler selv. Matvrak er han jo til tusen, så å belønne med godbiter har vi gjort fra dag èn. Har funnet noen typer han ser ut til å virkelig like. Vi har også lekt opp draknute og ball som forsterker, og han jobber gjerne for disse nå. Han har fått vinne mange drakamper, men registrerer at han liker det bedre når det blir litt vanskeligere - altså når han taper noen ganger for så å vinne den en gang i blant. Han jobber altså gjerne, men ting går jo i sirup? Han mangler spruten og woshet og bangen eller hva det nå det var de sa i Idol..

Når det gjelder å være for voldsom, så har jeg hatt i bakhodet hele tiden at med de tingene jeg må gjøre for å få oppmerksomheten til pointeren kan jeg sikkert skremme livet av en belger. Så jeg tenker hele tiden på dette med at jeg ikke må overdrive med ham, og jeg tror jeg skal gjenkjenne demping dersom han gjør det.

Jeg aner ikke hva problemet er, jeg synes bare hele hunden virker utrolig treig og daff. Kanskje det er forventningene mine som er problemet..

[mokken]

Hehe, det passer vel bra i disse tider med alle tråder om brukshunder. Men det er noe jeg tenker mye på når det gjelder belgertotten. Han er liksom alltid 'av', og jeg sliter innimellom med å finne på-knappen. Hadde jo tenkt å ta dette med knusende ro siden jeg har hørt at belgere våkner litt når de blir 6-7-8 måneder gamle (noen som kan bekrefte eller avkrefte det forresten?), men synes kanskje likevel at det burde være litt mer futt i ham nå også. Jeg har vært veldig nøye på å trene masse ro, hadde vel ventet en turbo på Varjas nivå og vel så det, så rotrening har vi gjort mye av..

Er det mulig å trene for mye ro?

Ja, det tror ihvertfall jeg!

Jeg gjorde nok for mye av dette med Birk, for ikke søren om jeg skulle ha en sånn spinnvill gjeterhund som ikke kunne ha 4 bein i bakken samtidig.

Lydighetstreningen gikk greit, men når håpet var gammel nok til agility så tok det lang tid å finne på-knappen.

Ble lenge bompetibomp-agility, også plutselig etter drøye et halvt års tid satt han inn turboen

[Guest Belgerpia]

Vel, jeg VILLE bekymret meg jeg da.......

En belger skal ikke være daff, det er feil.........

Brumm som jeg hadde var sånn blomsterbelger, han var virkelig for lugn stakkars, lat, daff og treig - og det er jo helt feil. Med tanke på at din i tillegg er etter brukslinjer så burde det være mer enn nok i han og han burde slettes ikke være daff og lat. Så jeg ville faktisk bli bekymret. Jeg har aldri hørt at belgerne våkner i syv måneders alder heller jeg da - hvor har man det ifra liksom, min erfaring er at en aktiv belger er aktiv fra dag en, den skal være det også - og ro-trening kan være lurt. Kanskje har du overdrevet rotreningen litt - men allikevel så er valpen linjemessig slik at den burde være på full spiker når du ber om det faktisk. Han burde være vanskelig å avbryte også..

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du skal være så forsiktig - jo røffere du er dess mer intens vil jo valpen bli om han har guts nok liksom.......

Mitt råd er å kutte ut ro-trening, kutt ut godbiter som belønning - godbiter virker dempende - VELDIG dempende - gå over til å bare bruke kong og ball - gjerne bare kong med tråd som du kan aktivisere - avbryt når han er som mest gira og la han være intens en stund etterpå (altså ikke be han roe seg), kamp mye - la han vinne nok og gjør det litt vanskelig for han, dytt litt på han når du leker, tillat litt mer frekk oppførsel - dvs. napping i klær osv. I det hele tatt - lek han opp..

Når Musa her var fem måneder så kunne hun løftes to meter til værs etter kongen og slenges rundt, hun måtte brytes løs fra leker fra hun var syv og en halv uke og kom i hus - bikkja var gal fra dag en og gubben oppfordret til galskapen hele veien, det var min jobb å roe henne ned og jeg ble bitt til blods omtrent hver dag av en gal valp med haitenner.... Hun har i dag en flott avknapp men hun er klar på ett brøkdels sekund om du ber om det og det er hundreogtiprosent innsats fra første stund, den idelle belger sånn sett. Sånn var gammelgubben også, det var bare å be om action og du fikk mer enn nok - og det tok en liten stund å skru den av..........

Nå i tannfellingen bør du bruke ett håndkle eller en fille å leke drakamp med - men kutt i alle fall ut godbitene og ro-treningen. Om valpen oppfører seg som Ferdinand så er jo det helt feil *ler*

Så øs pøs full pupp, ingen grunn til å bremse ned på noe, og være gjerne litt tøff - men begynn litt mildt og øk styrken - det bør være sånn at du skal kunne røske og rive litt i hunden så responderer han med å svare med mer intensitet om du skjønner hva jeg mener.

Lykke til - og du.... han ser faktisk skapelig pen ut også gutten faktisk............

[Guest Jonna]

Jeg hadde nok bekymret meg om han ikke viste noen tendenser til å kjøre seg opp ja I allefall om han aldri har gjort det...

Personlig syns jeg det er lettere å roe ned en hund enn å bygge opp. Og på en brukshund har du større behov for på knappen i arbeid.

Hadde nok gjort som Belgerpia sier: Bort med godbiter og fram med kamp og jakt leker. Bygg-bygg-bygg

[Carina]

Vel, jeg VILLE bekymret meg jeg da.......

En belger skal ikke være daff, det er feil.........

Jaaa, det var liksom det jeg syntes var så teit - det var ikke det som sto i rasebeskrivelsene.

Brumm som jeg hadde var sånn blomsterbelger, han var virkelig for lugn stakkars, lat, daff og treig - og det er jo helt feil. Med tanke på at din i tillegg er etter brukslinjer så burde det være mer enn nok i han og han burde slettes ikke være daff og lat. Så jeg ville faktisk bli bekymret. Jeg har aldri hørt at belgerne våkner i syv måneders alder heller jeg da - hvor har man det ifra liksom, min erfaring er at en aktiv belger er aktiv fra dag en, den skal være det også - og ro-trening kan være lurt. Kanskje har du overdrevet rotreningen litt - men allikevel så er valpen linjemessig slik at den burde være på full spiker når du ber om det faktisk. Han burde være vanskelig å avbryte også..

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du skal være så forsiktig - jo røffere du er dess mer intens vil jo valpen bli om han har guts nok liksom.......

Ok, da er det av med silkehanskene. Det er vel helst her på forumet jeg har hørt at de 'våkner' litt når de kommer i den rette alderen, feks Lokes Lyra. Nå er jeg jo selvsagt redd for at det ikke skal gjelde min, og at hvis det fortsetter som det gjør at det aldri blir noe mer - og da blir jeg fryktelig skuffet. For som du sier, med de linjene han har, så er det liksom ikke PÅ-knappen som bør være problemet..

Mitt råd er å kutte ut ro-trening, kutt ut godbiter som belønning - godbiter virker dempende - VELDIG dempende - gå over til å bare bruke kong og ball - gjerne bare kong med tråd som du kan aktivisere - avbryt når han er som mest gira og la han være intens en stund etterpå (altså ikke be han roe seg), kamp mye - la han vinne nok og gjør det litt vanskelig for han, dytt litt på han når du leker, tillat litt mer frekk oppførsel - dvs. napping i klær osv. I det hele tatt - lek han opp..

Når Musa her var fem måneder så kunne hun løftes to meter til værs etter kongen og slenges rundt, hun måtte brytes løs fra leker fra hun var syv og en halv uke og kom i hus - bikkja var gal fra dag en og gubben oppfordret til galskapen hele veien, det var min jobb å roe henne ned og jeg ble bitt til blods omtrent hver dag av en gal valp med haitenner.... Hun har i dag en flott avknapp men hun er klar på ett brøkdels sekund om du ber om det og det er hundreogtiprosent innsats fra første stund, den idelle belger sånn sett. Sånn var gammelgubben også, det var bare å be om action og du fikk mer enn nok - og det tok en liten stund å skru den av..........

Siden jeg først skrev tråden har vi faktisk gått mye vekk fra godbiter, bruker det stort sett i sporet og minst mulig ellers. Så da har vi kanskje begynt på rette 'stien', har tenkt mye på dette og kommet frem til at jeg heller vi ha litt problemer med å finne av-knappen enn at hunden er daff. Det er ingen problem å løfte ham til værs etter bitepølsa og snurre ham noen runder, men det mangler masse sprut synes jeg. Vi skal fortsette som vi har gjort, og kanskje intensivere det noen hakk etterhvert som jeg (forhåpentligvis) ser forbedringer.

Nå i tannfellingen bør du bruke ett håndkle eller en fille å leke drakamp med - men kutt i alle fall ut godbitene og ro-treningen. Om valpen oppfører seg som Ferdinand så er jo det helt feil *ler*

Så øs pøs full pupp, ingen grunn til å bremse ned på noe, og være gjerne litt tøff - men begynn litt mildt og øk styrken - det bør være sånn at du skal kunne røske og rive litt i hunden så responderer han med å svare med mer intensitet om du skjønner hva jeg mener.

Han er liksom en skikkelig Ferdinand ja, det er den aldeles rette beskrivelsen på ham.

Såvidt jeg kan se, er han ferdig å felle tenner - kan det stemme med at han er 6 mnd gammel (halvtårsdag i dag faktisk!)? Han har blitt mer intens i drakampene (naturlig nok) etter at tennene hadde ramlet ut og munnen ikke var like sår, så jeg øyner et håp om at det skal være mulig å leke ham skikkelig opp.

Lykke til - og du.... han ser faktisk skapelig pen ut også gutten faktisk............

Jeg synes jo selvsagt han er den fineste totten i verden. Men har for meg at han ikke ser helt på trynet ut til å være fra de linjene som han er fra? Vi kommer nok til å stille litt bare for gøy, og oppdretter ønsker også at han skal stilles et par ganger.

Og på en brukshund har du større behov for på knappen i arbeid.

Ja, det er liksom det jeg også har kommet fram til. Det er (for meg) verre å ikke finne på-knappen enn å ikke finne av-knappen..

Da har jeg lagt en slagplan, tusen hjertelig takk for svar alle sammen, nå får vi se hvordan det går fremover.

Nå skal jeg ut og finne spruten i bruksbelgeren min..

[Carina]

Gjett hva vi har funnet?? Påknappen!

Skrev litt om det i bloggen i går *klistrelime*:

''(...) I stedet tok vi oss noen runder med ‘bitetrening’ her hjemme. Begynte først med skinnfilla, Cane har alltid klart å bite bedre i den enn i putene jeg kjøpte. Det så veldig bra ut, og han er veldig ivrig på å få tak i filla. Han er faktisk utrolig mye mer ‘intens’ i leken enn han noen gang har vært. Jeg har lekt veldig mye med skinnfiller o.l. helt fra han var bitteliten, men det er svært tydelig at runderingstreningen har hatt mye å si for leken hans. Han var jo temmelig heftig i leken og jeg måtte virkelig passe fingerene mine, noe jeg ikke har måttet på mange måneder. For å ta litt tak i det med en gang - jeg liker ikke hunder som bommer på biteleken - ble jeg passiv og tok vekk filla når han bommet. Han tar det veldig greit, det var sånn vi fikk det vekk da vi først begynte med bitingen så han kjenner det godt igjen.

Siden det gikk så utrolig greit tok jeg en økt med bitepute også. Tidligere har han ikke hatt bra bitt på puta i det hele tatt, det nærmeste han har kommet var vel på siste IPO-treningen. Det var ikke bra da heller, men bedre enn han har gjort før. Interessen er til stede for puta, men bittet har alltid vært løst og langt i fra fullt. I tillegg har han alltid pleid å bytte grep mye, og det har ikke vært noen motstand omtrent hvis jeg har dratt puta i fra ham.

I dag var det helt andre boller… Han gikk rett på med fullt bitt og slapp søren meg ikke samme hva! Jeg fikk helt bakoversveis! Kunne riste, slenge ham rundt og løfte ham rett opp mens han hang i puta - knallbra! Har jo alltid kunnet gjort det med skinnfiller og tauknuter osv, men at han nå har et godt bitt også i puta er en kjempestor forbedring!

Han begynner generelt å komme litt opp i aktivitetsnivå og han er mer gira på ting enn han var før. Tidligere har jeg vært redd for at han skulle være for ‘treig’ i forhold til det jeg hadde sett for meg, men han har kommet seg ganske mye på det området i det siste, og godt er det. I ettertid er det jo bare greit, han har så langt vært en fantastisk behagelig valp, og nå som han begynner å bli gammel nok til å trene litt ser det ut til at ‘villdyret har våknet’ littegranne - og ingenting er bedre! ''.

I tillegg til disse tingene står han nå og hopper og spretter og uler og bjeffer hvis han ser figuranten gå ut på runderingstreningene. Det gjør han også hvis jeg er uheldig å parkerer bilen feil vei slik at han ser de andre hundene gå ut i skauen. Dette er jo ikke ønskelig i lengden, at han skal lage så mye lyd under treningen, men akkurat nå er det jo et veldig godt tegn uansett.

[Huldra]

Så fint at ting begynner å ordne seg for dere! Selv har jeg kommet frem til at Tulla har sine perioder med ro/ikke ro i kroppen, alt etter hvor hun er i løpetida. Hannhunder har jo som kjent ikke løpetid, så det er jo flott at dere nå har funnet på-knappen!

[Carina]

Så fint at ting begynner å ordne seg for dere! Selv har jeg kommet frem til at Tulla har sine perioder med ro/ikke ro i kroppen, alt etter hvor hun er i løpetida. Hannhunder har jo som kjent ikke løpetid, så det er jo flott at dere nå har funnet på-knappen!

Takk Huldra! Jeg er veldig glad for at det begynner å bli litt sprut i belgeren min, det var jo derfor jeg kjøpte belger.

Så får vi håpe det ikke bare er kriblende hormoner.. isåfall håper jeg han alltid kan ha de hormonene.

[Mud]

Virker som villdyet våkner ja Hvem vet, om en stund så savner du kanskje den "daffe" varianten litt hehe

[Carina]

Virker som villdyet våkner ja Hvem vet, om en stund så savner du kanskje den "daffe" varianten litt hehe

Hehe, vel tror muligens ene figuranten savnet den 'daffe' Cane i går på runderingstreninga. Cane var så intens i leken at han bet han til blods på to steder på hånden. Denne fig'en er den som har dratt han aller mest opp i leken, og han har alltid sagt at det er ikke godt nok før det flyter blod - så nå var det visst akkurat passe mente han. Har jo alltid lært Cane at leken stopper når vi bommer på leken, og jeg har jo knapt nok hatt nærkontakt med tennene hans, og nå må visst figurantene også lære ham at det gjelder der også.

Så det er jo ganske sprøtt. Fra første treningen når han egentlig ikke gadd leke med figuranten til nå når de kommer ut av skauen med hender som det renner blod av.