Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportering over hinder


Nirm

Recommended Posts

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt/har samme problem med Amira (i LP). Vi trener nå med veldig mye høyere hinder enn vi vil få i konkuranse.

Først og fremst: belønn aldri når hunden er nær hinderet (regner med at du ikke gjør det da)

- Ta hunden i utgangsstilling bare ca 50 cm i fra hinderet. Ha bare på noen få planker, kommander "hopp" og belønn.

- Øk antall planker på hinderet gradvis, la hunden mestre!

Når du står så nærme og bare kommanderer, vil hunden hoppe mye mer rett opp, enn når den står lenger unna og er på vei ut til en apport (den vil strekke seg mot apporten hele veien ut, og hoppe laaaangt).

Neste steg:

- Stå nærme hinderet, ha på noen få planker og kast apporten rett over hinderet (slik at hunden omtrent treffer apporten når den lander etter hoppet). Ros når hunden hopper uten å være nær.

- Øk antall planker

Neste steg er å kaste apporten lengere (gradvis). Det er kanskje lurt å ta av noen planker igjen, men det er ikke sikkert. Stå fremdeles nærme hinderet (kanskje en meter ca?). Øk avstanden til hinder og kastelengden med apporten gradvis. Det samme gjelder antall planker.

Slik har jeg gjort det, og det ser foreløpig ut til å fungere veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Hmmm.. Du har jo allerede fått et godt forslag, men det dukket opp en liten tanke her.

Hva med å trene litt på stusshopp (a`la agility?)

3 hinder på rad 3,5-4 meters mellomrom alt etter hvor "lang" hun blir i kroppen når hun hopper. Når hun mesterer dette på 60-70 cm kan du trene enkelthopp og høyne listen. Også må jo selvsagt hoppet i seg selv belønnes når det utføres bra.

Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Og joda, vi klarer fint å ha to tanker i hodet på en gang :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hun har ikke vondt noe sted?

Da regner jeg med at hu ikke hadde hoppet glatt over uten apportbukken. Hun sparer seg ingen steder og bevegelsene er fine. Det virker rett og slett som om hu ikke klarer å satse riktig i forhold til hinderet når hu har noe i kjeften. Vanlig klasse 2 hinder går lett over 1 meter høyt hinder eks.

Det hjelper sikkert ikke at hu har revet hele hinderet i et krasj med det. At kanskje dette gjør at hu vegrer seg for å satse skikkelig med apportbukken, og så satser hu feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trener med lave høyder og fiskesnøre over hinderet. Etterhvert legger jeg på høyde og følger på med snøret.

Jeg starter med 25 cm og øker gradvis ganske raskt. I starten setter jeg igjen hunden med apporten i munnen, går over hinderet og kaller inn, slik at jeg kan konsentrere meg om en ting av gangen (enklere å forsterke). Jeg står også parallelt med hinderet og lar hunden hoppe fram og tilbake snørten ganger på eget initiativ, med apporten i munnen. Hvis hun satser for dårlig kan det være en fordel med gjenstand før og evt etter hinderet.

Håper du skjønte hva jeg mente, ellers får du sende en PM..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke voldsomt mye om Agility, men jeg kan gi deg et tips som man bruker pä hester som ikke vet hvor de skal satse. Du mä ta en bom og legge den fra en viss avstand ifra hinderet (hvor langt kommer ann pä individet) sä det blir da sänn at hunden mä löpe(eller ta et minihopp) over bommen, for sä ä satse ETTER den er over bommen, og det "tvinger" den til ä satse närmere hinderet.. Vet ikke om det funker pä hunder, men det er sänn man trener hester til ä hoppe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Smart!! Det tipset skal jeg ta til meg :) Amira kommer ikke til å bli redd for å hoppe uansett :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vil den ikke kunne skade seg på den ??

Selvsagt kan den det...............

Dette er det som i hestesportverdenen kalles BARRING - og det er strengt forbudt av nettopp dyrevernsmessige årsaker, allikevel forekommer det relativt ofte, det er ikke uvanlig at det brukes blant annet piggtråd - strøm osv. for å få hester til å hoppe høyere. Målet er å få hesten til å trekke til seg beina for å unngå SMERTE ...

Jeg er usikker på om jeg synes dette er mer etisk forsvarlig i hundesport enn det er i hestesport - når målet er å påføre hunden ubehag så mener jeg kanskje at man bør finne på noe annet om hunden ikke har kapasitet til å av seg selv hoppe angitte høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå må dere slutte å tulle! Dette er ikke barring. Det er et lite j...a fiskesnøre som ryker hvis hunden legger vekt/press mot det. Det kan ikke skade hunden, og BP les hva jeg skriver, det er ikke fordi hunden IKKE kan prestere, det er for å fremme teknikken på lik linje med f. eks en travbom, nettopp for å unngå skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da er han jo ung, på godt og vondt, og kan formes mye. Kurs er uansett gøy og lærerikt.
    • Har litt erfaring med Japansk spisshund. Pelsstell: De 2 første jeg hadde slapp pels 2 ganger i året, hvor mesteparten av pelsen kom ut på veldig kort tid. Endel børsting da, men lite pelsstell ellers. Han jeg har nå gjør ikke det, men har de vanlige røytepriodene vår og høst.  Han krever ikke veldig mye pelsstell utenom røyteperiodene, pleier å børste ham når den blir badet. Anbefaler en hundeblåser for å lette pelsstellet og greit å få tørket dem når de har blitt dusjet.   Aktivitetsnivå: De er med på det meste men mine har egentlig ikke krevd mye. Stort sett fornøyd bare de får en god tur hver dag. Mine har også drevet med alt fra ID-spor til agility og kost seg med det. Lydnivå: Veldig induvidielt, men spisshunder er jo kjent for å ha litt lyd. Mine 2 siste har varslet når det kommer noen, noen ganger men ikke så ofte når noen har gått forbi, men jeg har flere hunder, bla en sheltie som bjeffer for alt så hvor mye lyd det ville vært uten ham vet jeg ikke. Første min bjeffet bare når noen ringte på. Min er stort sett rolig på hotell, når det bare er ham eller med den andre roligere sheltien min. Sjelden de bjeffer hele tiden, har bodd på motell med mange andre japanske spisshunder og ingen av de står å bjeffer hele døgnet. Vet det er flere i JS miljøet som har med sine på båt uten problemer.  
    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
    • @BusannKan kanskje si litt om det. De krever jo litt børsting og pelsstell, men er ganske selvrensende. Det blir fort litt støvsuging også.
    • Hvor gammel er han? At en hund "kan" en ting betyr ikke at den kan det i alle situasjoner. Alt må læres inn og vedlikeholdes, og generaliseres, det vil si, lære at det kan/skal gjøres under ulike forhold og på ulike steder. Jeg vil anbefale å finne et grunnkurs dere kan gå for å bli enda bedre kjent, og lære om hundetrening sammen. Start med å repetere kommandoene inne, hjemme, og belønn med godbit eller lek når han gjør det riktig. Prøv igjen utenfor huset, i hagen, innkjørselen e.l. Det er fortsatt kjente omgivelser, og kanskje mindre forstyrrelser? Når dere er på tur i kjente områder kan du gjerne stoppe på et rolig, uforstyrret sted og gå gjennom kommandoene igjen, alltid med belønning. Slik kan han gradvis lære at "kommandoene gjelder og lønner seg her også".  Gradvis, over flere dager og uker, kan du repetere kommandoene på ulike steder, med økt vanskelighetsgrad. Men husk også å gå tilbake å repetere på steder hvor det er enkelt for ham å følge kommandoene. Jo mer ukjent stedet er, jo mer lukter, lyder, folk og andre dyr det er, jo vanskeligere er det for ham å fokusere på deg og følge med. Dette må læres inn gradvis, og tar tid.  Det er selvfølgelig også superviktig at han ikke går løs når du ikke er helt sikker på at han kommer på innkalling. Bruk langline, og la ham eventuelt løpe løs på inngjerdede områder. I langline kan du jobbe likedan som med de andre kommandoene, men jeg vil anbefale å bruke enda bedre belønning, gjerne en "eksklusiv" belønning som han får kun på innkalling. Og ja, han vil merke at han har lina på og høre bedre etter da, men treningen vil like vel sitte i når du etterhvert tar av lina.  Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...