Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportering over hinder


Nirm

Recommended Posts

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt/har samme problem med Amira (i LP). Vi trener nå med veldig mye høyere hinder enn vi vil få i konkuranse.

Først og fremst: belønn aldri når hunden er nær hinderet (regner med at du ikke gjør det da)

- Ta hunden i utgangsstilling bare ca 50 cm i fra hinderet. Ha bare på noen få planker, kommander "hopp" og belønn.

- Øk antall planker på hinderet gradvis, la hunden mestre!

Når du står så nærme og bare kommanderer, vil hunden hoppe mye mer rett opp, enn når den står lenger unna og er på vei ut til en apport (den vil strekke seg mot apporten hele veien ut, og hoppe laaaangt).

Neste steg:

- Stå nærme hinderet, ha på noen få planker og kast apporten rett over hinderet (slik at hunden omtrent treffer apporten når den lander etter hoppet). Ros når hunden hopper uten å være nær.

- Øk antall planker

Neste steg er å kaste apporten lengere (gradvis). Det er kanskje lurt å ta av noen planker igjen, men det er ikke sikkert. Stå fremdeles nærme hinderet (kanskje en meter ca?). Øk avstanden til hinder og kastelengden med apporten gradvis. Det samme gjelder antall planker.

Slik har jeg gjort det, og det ser foreløpig ut til å fungere veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Hmmm.. Du har jo allerede fått et godt forslag, men det dukket opp en liten tanke her.

Hva med å trene litt på stusshopp (a`la agility?)

3 hinder på rad 3,5-4 meters mellomrom alt etter hvor "lang" hun blir i kroppen når hun hopper. Når hun mesterer dette på 60-70 cm kan du trene enkelthopp og høyne listen. Også må jo selvsagt hoppet i seg selv belønnes når det utføres bra.

Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Og joda, vi klarer fint å ha to tanker i hodet på en gang :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hun har ikke vondt noe sted?

Da regner jeg med at hu ikke hadde hoppet glatt over uten apportbukken. Hun sparer seg ingen steder og bevegelsene er fine. Det virker rett og slett som om hu ikke klarer å satse riktig i forhold til hinderet når hu har noe i kjeften. Vanlig klasse 2 hinder går lett over 1 meter høyt hinder eks.

Det hjelper sikkert ikke at hu har revet hele hinderet i et krasj med det. At kanskje dette gjør at hu vegrer seg for å satse skikkelig med apportbukken, og så satser hu feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trener med lave høyder og fiskesnøre over hinderet. Etterhvert legger jeg på høyde og følger på med snøret.

Jeg starter med 25 cm og øker gradvis ganske raskt. I starten setter jeg igjen hunden med apporten i munnen, går over hinderet og kaller inn, slik at jeg kan konsentrere meg om en ting av gangen (enklere å forsterke). Jeg står også parallelt med hinderet og lar hunden hoppe fram og tilbake snørten ganger på eget initiativ, med apporten i munnen. Hvis hun satser for dårlig kan det være en fordel med gjenstand før og evt etter hinderet.

Håper du skjønte hva jeg mente, ellers får du sende en PM..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke voldsomt mye om Agility, men jeg kan gi deg et tips som man bruker pä hester som ikke vet hvor de skal satse. Du mä ta en bom og legge den fra en viss avstand ifra hinderet (hvor langt kommer ann pä individet) sä det blir da sänn at hunden mä löpe(eller ta et minihopp) over bommen, for sä ä satse ETTER den er over bommen, og det "tvinger" den til ä satse närmere hinderet.. Vet ikke om det funker pä hunder, men det er sänn man trener hester til ä hoppe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Smart!! Det tipset skal jeg ta til meg :) Amira kommer ikke til å bli redd for å hoppe uansett :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vil den ikke kunne skade seg på den ??

Selvsagt kan den det...............

Dette er det som i hestesportverdenen kalles BARRING - og det er strengt forbudt av nettopp dyrevernsmessige årsaker, allikevel forekommer det relativt ofte, det er ikke uvanlig at det brukes blant annet piggtråd - strøm osv. for å få hester til å hoppe høyere. Målet er å få hesten til å trekke til seg beina for å unngå SMERTE ...

Jeg er usikker på om jeg synes dette er mer etisk forsvarlig i hundesport enn det er i hestesport - når målet er å påføre hunden ubehag så mener jeg kanskje at man bør finne på noe annet om hunden ikke har kapasitet til å av seg selv hoppe angitte høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå må dere slutte å tulle! Dette er ikke barring. Det er et lite j...a fiskesnøre som ryker hvis hunden legger vekt/press mot det. Det kan ikke skade hunden, og BP les hva jeg skriver, det er ikke fordi hunden IKKE kan prestere, det er for å fremme teknikken på lik linje med f. eks en travbom, nettopp for å unngå skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...