Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportering over hinder


Nirm

Recommended Posts

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt/har samme problem med Amira (i LP). Vi trener nå med veldig mye høyere hinder enn vi vil få i konkuranse.

Først og fremst: belønn aldri når hunden er nær hinderet (regner med at du ikke gjør det da)

- Ta hunden i utgangsstilling bare ca 50 cm i fra hinderet. Ha bare på noen få planker, kommander "hopp" og belønn.

- Øk antall planker på hinderet gradvis, la hunden mestre!

Når du står så nærme og bare kommanderer, vil hunden hoppe mye mer rett opp, enn når den står lenger unna og er på vei ut til en apport (den vil strekke seg mot apporten hele veien ut, og hoppe laaaangt).

Neste steg:

- Stå nærme hinderet, ha på noen få planker og kast apporten rett over hinderet (slik at hunden omtrent treffer apporten når den lander etter hoppet). Ros når hunden hopper uten å være nær.

- Øk antall planker

Neste steg er å kaste apporten lengere (gradvis). Det er kanskje lurt å ta av noen planker igjen, men det er ikke sikkert. Stå fremdeles nærme hinderet (kanskje en meter ca?). Øk avstanden til hinder og kastelengden med apporten gradvis. Det samme gjelder antall planker.

Slik har jeg gjort det, og det ser foreløpig ut til å fungere veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Hmmm.. Du har jo allerede fått et godt forslag, men det dukket opp en liten tanke her.

Hva med å trene litt på stusshopp (a`la agility?)

3 hinder på rad 3,5-4 meters mellomrom alt etter hvor "lang" hun blir i kroppen når hun hopper. Når hun mesterer dette på 60-70 cm kan du trene enkelthopp og høyne listen. Også må jo selvsagt hoppet i seg selv belønnes når det utføres bra.

Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Og joda, vi klarer fint å ha to tanker i hodet på en gang :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hun har ikke vondt noe sted?

Da regner jeg med at hu ikke hadde hoppet glatt over uten apportbukken. Hun sparer seg ingen steder og bevegelsene er fine. Det virker rett og slett som om hu ikke klarer å satse riktig i forhold til hinderet når hu har noe i kjeften. Vanlig klasse 2 hinder går lett over 1 meter høyt hinder eks.

Det hjelper sikkert ikke at hu har revet hele hinderet i et krasj med det. At kanskje dette gjør at hu vegrer seg for å satse skikkelig med apportbukken, og så satser hu feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trener med lave høyder og fiskesnøre over hinderet. Etterhvert legger jeg på høyde og følger på med snøret.

Jeg starter med 25 cm og øker gradvis ganske raskt. I starten setter jeg igjen hunden med apporten i munnen, går over hinderet og kaller inn, slik at jeg kan konsentrere meg om en ting av gangen (enklere å forsterke). Jeg står også parallelt med hinderet og lar hunden hoppe fram og tilbake snørten ganger på eget initiativ, med apporten i munnen. Hvis hun satser for dårlig kan det være en fordel med gjenstand før og evt etter hinderet.

Håper du skjønte hva jeg mente, ellers får du sende en PM..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke voldsomt mye om Agility, men jeg kan gi deg et tips som man bruker pä hester som ikke vet hvor de skal satse. Du mä ta en bom og legge den fra en viss avstand ifra hinderet (hvor langt kommer ann pä individet) sä det blir da sänn at hunden mä löpe(eller ta et minihopp) over bommen, for sä ä satse ETTER den er over bommen, og det "tvinger" den til ä satse närmere hinderet.. Vet ikke om det funker pä hunder, men det er sänn man trener hester til ä hoppe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Smart!! Det tipset skal jeg ta til meg :) Amira kommer ikke til å bli redd for å hoppe uansett :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vil den ikke kunne skade seg på den ??

Selvsagt kan den det...............

Dette er det som i hestesportverdenen kalles BARRING - og det er strengt forbudt av nettopp dyrevernsmessige årsaker, allikevel forekommer det relativt ofte, det er ikke uvanlig at det brukes blant annet piggtråd - strøm osv. for å få hester til å hoppe høyere. Målet er å få hesten til å trekke til seg beina for å unngå SMERTE ...

Jeg er usikker på om jeg synes dette er mer etisk forsvarlig i hundesport enn det er i hestesport - når målet er å påføre hunden ubehag så mener jeg kanskje at man bør finne på noe annet om hunden ikke har kapasitet til å av seg selv hoppe angitte høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå må dere slutte å tulle! Dette er ikke barring. Det er et lite j...a fiskesnøre som ryker hvis hunden legger vekt/press mot det. Det kan ikke skade hunden, og BP les hva jeg skriver, det er ikke fordi hunden IKKE kan prestere, det er for å fremme teknikken på lik linje med f. eks en travbom, nettopp for å unngå skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...