Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportering over hinder


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Skrevet

Jeg har hatt/har samme problem med Amira (i LP). Vi trener nå med veldig mye høyere hinder enn vi vil få i konkuranse.

Først og fremst: belønn aldri når hunden er nær hinderet (regner med at du ikke gjør det da)

- Ta hunden i utgangsstilling bare ca 50 cm i fra hinderet. Ha bare på noen få planker, kommander "hopp" og belønn.

- Øk antall planker på hinderet gradvis, la hunden mestre!

Når du står så nærme og bare kommanderer, vil hunden hoppe mye mer rett opp, enn når den står lenger unna og er på vei ut til en apport (den vil strekke seg mot apporten hele veien ut, og hoppe laaaangt).

Neste steg:

- Stå nærme hinderet, ha på noen få planker og kast apporten rett over hinderet (slik at hunden omtrent treffer apporten når den lander etter hoppet). Ros når hunden hopper uten å være nær.

- Øk antall planker

Neste steg er å kaste apporten lengere (gradvis). Det er kanskje lurt å ta av noen planker igjen, men det er ikke sikkert. Stå fremdeles nærme hinderet (kanskje en meter ca?). Øk avstanden til hinder og kastelengden med apporten gradvis. Det samme gjelder antall planker.

Slik har jeg gjort det, og det ser foreløpig ut til å fungere veldig bra!

Skrevet
Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Hmmm.. Du har jo allerede fått et godt forslag, men det dukket opp en liten tanke her.

Hva med å trene litt på stusshopp (a`la agility?)

3 hinder på rad 3,5-4 meters mellomrom alt etter hvor "lang" hun blir i kroppen når hun hopper. Når hun mesterer dette på 60-70 cm kan du trene enkelthopp og høyne listen. Også må jo selvsagt hoppet i seg selv belønnes når det utføres bra.

Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Og joda, vi klarer fint å ha to tanker i hodet på en gang :rolleyes:

Skrevet
Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Nei. Det blir ikke noe forskjell om jeg kaster langt eller kort. Hoppet blir dårlig uansett.

Skrevet
Og hun har ikke vondt noe sted?

Da regner jeg med at hu ikke hadde hoppet glatt over uten apportbukken. Hun sparer seg ingen steder og bevegelsene er fine. Det virker rett og slett som om hu ikke klarer å satse riktig i forhold til hinderet når hu har noe i kjeften. Vanlig klasse 2 hinder går lett over 1 meter høyt hinder eks.

Det hjelper sikkert ikke at hu har revet hele hinderet i et krasj med det. At kanskje dette gjør at hu vegrer seg for å satse skikkelig med apportbukken, og så satser hu feil?

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg trener med lave høyder og fiskesnøre over hinderet. Etterhvert legger jeg på høyde og følger på med snøret.

Jeg starter med 25 cm og øker gradvis ganske raskt. I starten setter jeg igjen hunden med apporten i munnen, går over hinderet og kaller inn, slik at jeg kan konsentrere meg om en ting av gangen (enklere å forsterke). Jeg står også parallelt med hinderet og lar hunden hoppe fram og tilbake snørten ganger på eget initiativ, med apporten i munnen. Hvis hun satser for dårlig kan det være en fordel med gjenstand før og evt etter hinderet.

Håper du skjønte hva jeg mente, ellers får du sende en PM..

Lykke til!

Skrevet

Hei!

Jeg kan ikke voldsomt mye om Agility, men jeg kan gi deg et tips som man bruker pä hester som ikke vet hvor de skal satse. Du mä ta en bom og legge den fra en viss avstand ifra hinderet (hvor langt kommer ann pä individet) sä det blir da sänn at hunden mä löpe(eller ta et minihopp) over bommen, for sä ä satse ETTER den er over bommen, og det "tvinger" den til ä satse närmere hinderet.. Vet ikke om det funker pä hunder, men det er sänn man trener hester til ä hoppe :)

Skrevet
Jeg trener med lave høyder og fiskesnøre over hinderet. Etterhvert legger jeg på høyde og følger på med snøret.

fiskesnøre? :) til hva brukes det ??

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Skrevet
Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Smart!! Det tipset skal jeg ta til meg :) Amira kommer ikke til å bli redd for å hoppe uansett :closedeyes:

Guest Belgerpia
Skrevet
Vil den ikke kunne skade seg på den ??

Selvsagt kan den det...............

Dette er det som i hestesportverdenen kalles BARRING - og det er strengt forbudt av nettopp dyrevernsmessige årsaker, allikevel forekommer det relativt ofte, det er ikke uvanlig at det brukes blant annet piggtråd - strøm osv. for å få hester til å hoppe høyere. Målet er å få hesten til å trekke til seg beina for å unngå SMERTE ...

Jeg er usikker på om jeg synes dette er mer etisk forsvarlig i hundesport enn det er i hestesport - når målet er å påføre hunden ubehag så mener jeg kanskje at man bør finne på noe annet om hunden ikke har kapasitet til å av seg selv hoppe angitte høyde.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå må dere slutte å tulle! Dette er ikke barring. Det er et lite j...a fiskesnøre som ryker hvis hunden legger vekt/press mot det. Det kan ikke skade hunden, og BP les hva jeg skriver, det er ikke fordi hunden IKKE kan prestere, det er for å fremme teknikken på lik linje med f. eks en travbom, nettopp for å unngå skader.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...