Jump to content
Hundesonen.no

Reise med valp


Lilla

Recommended Posts

Kjære dere, jeg trenger noen råd..

Hvor gamle synes dere en valp bør være før man kan ta den med på reise/ferie?

Ferieplanene og valpeoverlevering krasjer plutselig her..Planen var å få valpen først og så ta den med på familiebesøk/ferie 50 mil unna.. Type fra østland til vestland :P

Men nå får vi kanskje ikke valpen før ganske tett opptil reisen og ferien kan ikke flyttes. Hvor lang tid mener dere vi bør ha valpen hjemme i hus før den kan være med på en slik reise (med masse lufting under bilturen osv såklart) hvor oppholdet vil være 10-12 dager. Og vi vil omgås relativt få personer, altså familiemedlemmer. Vi vil selvsagt gjøre alt vi kan for å skape rolige og trygge omgivelser, med kjent bur og lukter, og vi skal ikke på sightseeing akkurat. Det viktigste er et rolig opphold hos familien.

Bør vi kanskje utsette hele ferien (til høsten eller jul :D ) eller hva mener dere?

Er så vanskelig å få alt til å klaffe og dette besøket har vært planlagt så lenge. Men hvis det ikke er godt for valpen vil vi ikke det.

Så? Håper dere vil dele deres synspunkter :)

Link to comment
Share on other sites

Det aller beste for valpen er sikkert å få ta det med ro hjemme, men jeg tror allikevel jeg bare ville reist jeg... Det viktigste for valpen er jo å være sammen med menneskene (evt. andre hunder) den skal leve sammen med, og det får den jo og på ferie... Om dere er flinke til å legge opp løpet, både bilturen og ferien ellers, etter hunden går det sikkert kjempefint.

Når jeg hentet min valp, var planen å være hjemme med han i 2 uker før noe som helst skulle skje.... Jeg hadde ferie, det var fin sommer, valpen var supertrygg og jeg rastløs. Vi dro derfor avgårde på hytta til mamma og pappe etter to dager med ny valp. Dette var overhodet ikke noe problem.

Gratulerer med kommende valp og god ferie... :)

Link to comment
Share on other sites

Foreldrene mine fikk seg en liten Cavaliervalp for 3 uker siden, og de kjørte nordover på ferie for en uke siden. Valpetussen var da 11 uker. :icon_cry: Hun var da blitt vant til å kjøre bil over lengre tid og vant til å ligge i bur. Oppdretteren hadde visst hatt hele valpekullet med seg til Sverige før de var leveringsklare... Så igrunnen var valpen godt vant med det hele lenge før foreldrene mine skulle på ferie. Iallefall, tror ikke det er noe problem å reise med valp. Så lenge man tenker på alle behovene en liten tass har, og legger opp turen på en lur måte så skal det gå bare bra. Mye god sosialisering og miljøtrening også :D

EDIT: Ok, så da ble de hjemme med valpen i 2 uker før de dro da... Men jeg tror ikke det hadde vært noe problem og dratt avgårde tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke hvordan det går. Vi hentet Blondie i Lillestrøm eller rettere sakt Vormsund og kjørte videre nesten helt ned til Bergen og sov på onkelen min sitt hotell. Der møtte hun med en gang vi kom frem mormoren min og 2 av onklene mine tror jeg. Så dagen etter var det en buss med folk der eller flere busser husker ikke så godt. Så hun fikk en litt brå start når hun reiste vekk fra mor og søsken.

Men om dere så tror det blir et problem så kan vell oppdretter ha hunden der lengre??

En veninne av meg hadde valpen hos oppdretter til den var 10 uker eller 11 uker slik at de kunne være hjemme med den(altså ikke på jobb) når den fortsatt var liten.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar dere tre:)

Som dere to første sier, molly og anniken&rotta, så tror jeg også selv at det vil gå bra så lenge turen legges opp riktig. Ferien starter fra vi setter oss i bilen, og ikke når vi kommer fram, så vi får ta den tiden vi trenger. Jeg tror også at det viktigste er at valpen får være med oss fra starten og at en slik tur kan gjøres til bra trening og en positiv opplevelse for en valp.

Men om dere så tror det blir et problem så kan vell oppdretter ha hunden der lengre??

En veninne av meg hadde valpen hos oppdretter til den var 10 uker eller 11 uker slik at de kunne være hjemme med den(altså ikke på jobb) når den fortsatt var liten.

Dette er selvsagt også en idé, så vi får se det an. Det er helt klart en mulighet vi må vurdere. Men jeg tror nok det er mer aktuelt å avlyse turen, for vi vil jo være med valpen når vi har "jobbfri", og det vil vi jo ikke få dersom vi bruker ferien på familiebesøk og får valpen når vi kommer hjem og hverdagen er tilbake. Hvis dere skjønner?

Men vi får vel se det an valpen og prate nærmere med oppdretter om det.. Kommer også litt an på hvor god tid i forveien vi får valpen!

Igjen, takk for svar!

Link to comment
Share on other sites

Tja, det optimale er vel å kunne ligge på sitt eget stuegulv og bli sakte kjent med valpen og den med deg. Men det er jo deg/dere den skal bli kjent med ikke stuen deres liksom. Såfremt dere er fornuftige, har med et bur til den som bare er dens og som den kan få lov til å bruke når den trenger hvile, så vil den jo få "sitt" tilholdssted mens dere farter rundt.

Tilslutt når dere kommer hjem igjen, så sett buret i stuen og la den få utforske så mye den vil med den trygge sonen i nærheten.

Dette går nok helt bra! Ha en fortreffelig tur!

Link to comment
Share on other sites

Hva?

"Ha med bur til den" - skal det liksom være noe bra for å få valpen knyttet til seg, trygg på miljøet, etc??

En valp - rett fra valpekassa' - er VANT til at 2-3-4 kullsøsken LEKER rundt den, bjeffer og holder på med noe interessant.. DEN har ikke noe problem med å sovne nærmest stående, og i alle fall der den befinner seg det sekundet den ønsker å sove..

Det er VI eiere som ønsker å dutte med den, kose, mose, snakke med den, lufte den, ta på den, etc..

En valp som er så utrygg at den må ha et bur (eller hvilket som helst "skjermet" område) for å føle seg trygg hadde jeg personlig vurdert å levere tilbake til oppdretteren..

Det å kunne sovne der den er (nærmest midt i leken) er jo et kjennetegn for en trygg og herlig valp - selv innenfor min rase som er ganske små-skrullete, lydberørte og meget årvåkne over ting som skjer rundt den..

Valper knytter seg til miljøet rundt den - ikke til gulvet, veggene, tapeten eller taket. Folkene rundt er det som teller!

Ikke forstyrr den når den faller sammen i søvn - uansett hvor - men ikke liste dere rundt den heller.

Det er IKKE noen vits å ligge på stuegulvet for å bli kjent - DET blir dere, uansett fremgangsmåte..

Susanne

Link to comment
Share on other sites

SusanneL... Hva roper du etter? Jeg har nettopp lest igjennom alle innleggene i denne tråden, og hvem er det som skriker om bur? Jeg ser ingen andre enn deg. :rolleyes:

Mener du at de skal kjøre på kryss og tvers av landet med valpen løs i bilen? Og når folk skal sette opp telt til campingvogn f.eks, skal valpen løpe rundt overalt løs? Når hele familien løper frem og tilbake for alt vi veit, og mister ting i bakken osv. Da er det greit å ha et bur eller en valpegrind vil nå jeg si. Jeg sendte med foreldrene valpegrinda jeg kjøpte når Emma var valp. :) De ble kjempe glade og sa at det var stor stas! Og tullingene hadde kjøpt et sånt plastbur, sånn man bruker på fly, i størrelse labrador eller noe sånt. Til en cavaliervalp. :) Der er "Unika" når de kjører, og der sover hun om natta i campingvogna når de sover der. Jeg er faktisk fristet til å være med dem på bilferie neste år, selv om jeg grøsser litt når jeg tenker på hvordan det var når jeg var 13... Hahaha. Men nå tror jeg det kan bli koselig. Da tar jeg såklart med alt av hunder :)

Jeg for min del bruker bare bur i bilen. Men jeg skjønner ikke hva du roper sånn etter?! :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg "roper" ikke - det var bare opptil flere nærmest sjokkerte utrop mot tipset som kom at man måtte være fornuftig og ha med bur til valpen så den fikk ro og kunne få hvile...

Vet ikke hva du gjør, men slike påstander har lite med bilkjøring å gjøre for min del da jeg ikke pleier å kjøre bil for at valpen skal roe seg ned og få hvile...

Ang. camping, telt, "løpe løs overalt" - så vil jeg uansett synes at en ferie lagt opp slik at valpen må tilbringe hoveddelen av den i et bur for å redde valpen fra "slepphendte" eiere selvsagt er ganske ille og relativt dårlig tilrettelagt for en helt ny valp i familien.

Men igjen, uten å orke nok en burdebatt, hvorfor må bur (eller valpegrind) nødvendigvis være en av de første, beste og eneste løsningen på det å ha en valp?

Det burde være og forbli nødløsningen når alle andre ting ikke fungerer, altså som et hjelpemiddel for å nå et mål - ikke det første man skal tenke på, liksom...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

En liten valp sover fryktelig masse.

Så legg opp til kjøring når den sover og stopp på koselige steder og lek med den når den er våken, det kommer til å gå kjempe bra! Hos familien dere skal besøke får den masse kos og kjørlighet, og jeg ser ikke noe galt med det!

Peico har vært med oss på ferie nå i sommer, bilet langt.

Vi har oppdaget flotte steder å gå tur vi uten hund ville gått glipp av!

Og han sover som en stein i sitt bur i bilen og koser seg hele dagen med lek, snuse nye steder og ingen lidelse overhode.

Men nå er han halvt år, og ikke bitte lite nurk av en valp!

Men så lenge dere tenker på valpen, husker på masse vann til den, lufte den ofte, nei, da kan jeg ikke tro det er annet enn bra for dens sosialisering!

Peico drikker vann av flakse, sånn egen kort, sportsfalske tur, og det er veldig praktisk på bilturer!

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Jeg har også tatt med meg hunden etter en uke hjemme. Det var en helgetur med en haug med unger. Flaten syntes alt var stas og var nok mere våken en han strengt tatt skulle for til slutt så gjømte han seg mellom all bagasje og sovnet så han ikke hørte noe.

Link to comment
Share on other sites

vi tok eija med på ferie etter 1 1/2 -2 uker hjemme og det gikk kjempefint!

vi kjørte fra finnmark til piteå..

Eija lå i buret sitt og sov nesten hele turen frem og tilbake(valper sover jo mye :icon_confused: ),vi stoppet selvsagt-luftet henne og ga henne mat og vann,det gikk sååå fint atte :P

gjør det du føler er best!

folk gjør ting på forskjellige måter og noen hunder trives faktisk i bil og bur mens andre ikke gjør det.

se det an :P

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Her har visst diskusjonen gått litt videre mens vi har vært borte..

Vi hadde tenkt til å droppe turen, men så beholdt heller oppdretter valpen 1 uke..

Jeg tror nok at det hadde gått bra og hatt henne med hvis vi "måtte" men vi valgte altså å dra på tur (kortere enn planlagt) for så å få valpen da vi kom hjem! Det gikk kjempefint, og toåringen (hund) vi har fra før fikk all oppmerksomheten på turen:)

Nå er da valpen i hus og alt er bare fint!

Takk for svar alle dere

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...