Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilturer:S


SCRM

Recommended Posts

Skrevet

Min lille engel er ikke den største fan av og kjøre bil, hun blir 11 uker nå på søndag. Hun hyler, og er veldig urolig. Vi har ikke kjørt så langt, men hun liker det hvertfall ikke. Har prøvd også gi henne godbiter når hun er stille og rolig, men det er like skummelt etterpå.

Noen som har noen tips? :icon_confused:

Skrevet

Symra likte ikke å kjøre bil i begynnelsen, jeg tror det var fordi hun ble kvalm (siklet masse). Vi begynte å ta korte bilturer til gøyale steder der vi lekte og spiste godbiter. Etter noen få slike turer begynte hun å trives i bil, hun sluttet å sikle også.

Skrevet

Hun er i fanget og i baksete, venter på bil til og ha bur i. Vet det kan være derfor hun ikke liker seg også. Men har du noen tips?

Skrevet

Er hun 11 uker, så vil vel et lite bur passe i baksetet..

Ellers kan du jo ha henne i dørken fremme i passasjersetet..

En valp vil lett bli litt urolig om den ligger i baksetet, om du da ikke gir henne noe veldig godt å tygge på, som griseører, tyggebein eller noe.. Du burde ha sikret hunden på en eller annen måte iallefall.. Sikkerhetssele eller bur er vel å anbefale.

Skrevet

Ja, nå blir det bur ganske snart, bare bil som mangler. Men skal prøve og få den i boks også.

Jeg skal prøve og gi henne noe og tygge på, så får vi se hvordan det blir.

Takk :rolleyes:

Skrevet

Min tispe var akkurat på samme måten (hun satt i bur). Jeg prøvde både korte turer til kule steder med masse moro, og å overse og kjøre til det ble stilt. Det fungerte dårlig. Men så fikk jeg hjelp av min søster og hennes voksne hannhund. Vi satt ham inn i bagasjen ved siden av buret til snuppa, og kjørte avgårde. Hun begynte som vanlig med skrikingen sin, men så gikk det opp et lys for henne. "Han store, tøffe der er jo helt stille i bil, han!" Etter den bilturen har hun aldri laget lyd i bil, så det fungerte fint for oss :icon_confused:

Skrevet

Vi hadde samme problemet, med hylende valp i bilburet..Høres kanskje litt brutalt ut, men det jeg gjorde var rett og slett å overhøre hylingen. Til å begynne med hylte hun i et kvarter. Etter to ganger med overhøring var det nede i to min, så etter noen ganger til var det ikke en lyd! Må innrømme at det var litt tøft å høre på, men det gikk over.Nå elsker hun å kjøre bil, fordi hun vet at det som oftest ender i noe gøy!

Skrevet

Ja, jeg har prøvd å øverhøre henne å, men skal nok fortsette med det, viss ikke det fungerer, så får jeg finne på noe annet lurt. Det med hannhunden var jo litt smart da :icon_confused:

Skrevet

Hvis valpen enda er veldig ung, så kan du jo tenke over om hun har fått tisset før kjøreturen! Det hjalp på lydene hos oss! Jeg pakket henne rett og slett inn i buret uten å tenke over om hun hadde gjort ifra seg først. Så hun måtte ofte på do når vi var ute å kjørte.. Merket at det ga seg med en gang etter hun fikk komme ut og tisse. Da var det stille etterpå. OVERSE piping ellers, og ikke bry dere med hva valpen gjør eller ikke gjør. Jeg babler med samboeren eller skrur på radioen. :icon_confused:

Skrevet

Hun gjør fra seg noen ganger før vi skal kjøre bil, men hun tisser også rett etterpå. Hun skjelver når vi kjører, så det er sikkert en nervøs skvett som kommer. Men jeg skal prøve og lufte henne før vi kjører også får vi se hvordan det utvikler seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...