Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper uten mor


siljestokka

Recommended Posts

Som sakt så kjenner jeg en bonde som har valper for tiden. Var på besøk for en liten stund siden. Trur dem var rundt 5 uker da. Fikk høre at mora var død. Det er et kull på 8 stykker. Hva har dette å si for valpene? dem virka synne og friske.(Helst litt feite). Veldig sosiale og uredde små krek. Så klart er det jo alltid noen som er litt usikrere en andre. Men alle var hyggelige og imøtekommende...

Vil dem valpene bli anderledes enn andre valper/hunder da..? Har jo i alle fall hatt mora i et par uker..

Ps: Mora til min hund var også død, da vi fikk labbetuss. men vet ikke når hun døde da...

Edit: ops la emnet på litt feil sted. Kunne heller vært på valpeprat eller noe. vet ikke hvordan man flytter emner :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det i alle fall er bedre for en valp å vokse opp i et kull med flere valper men uten mor enn som alenevalp med mor i livet. Da med tanke på språkutvikling, og helt enkelt lære seg "å være hund".

Den almenne oppfattelsen er jo at det er mor som lærer valpene å "snakke", men de lærer jaggu' mye av søsknene sine også (OG av andre voksne hunder i familien).

Dette kan man se når man har hatt endel valpekull etter forskjellige mødre. Noen mødre tillater alt av valpene sine, noen tillater nærmest ikke noe, noen er sammen med dem 24/7, andre forlater dem ved første og beste mulighet, etc.

Likevel vokser valpene oftest opp til å bli helt normale hunder, med normalt kroppsspråk og forhold til verden rundt seg.

På valper som har vært slene i valpekassen derimot vil man ofte se at de "sliter" mere med å finne sin plass i samfunnet. De kan godt ha et tydelig og "fornuftig" språk ovenfor folk og dyr, men man kan dog se at de kan ha litt større problemer med å omgåes jevnbyrdige hunder (alder og/eller størrelse).

Dette er ikke noen vitenskapelig teori - kun min egen oppfattelse av hunder man har møtt gjennom tidene.. Og det er klart at valpens (rasens) gemytt vil selvsagt spille en enorm rolle i det hele. På min rase er de nærmest programforpliktet til å være tussete glad i folk og dyr - da vil nok konsekvensene av en litt annerledes valpetid være mindre påfallende enn for raser med andre typer temerament. Tror jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen greske venner med en GD - hann. Mora døde under fødselen og valpene ble håndfôret. De beholdt den ene hannen selv, som de nå har. Han er en merkelig hund. Det kan jo ha flere årsaker. For det første har han levd hele sitt liv i en stor hage, uten særlig oppdragelse (trening) hverken fysisk eller mentalt. For det andre har han altså aldri hatt noen mor til å prege seg. Han er verdens snilleste hund, men altså steika rar. Som vakthund tror jeg han er totalt udugelig, for han elsker alle. Men han er jo stor som et fjell og blokkerer deg gjerne (for om mulig å få litt kos :icon_cry: ), så det er kanskje avskrekkende nok for en inntrnger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...