Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på tur


Puddeldamen

Recommended Posts

Skrevet

Har to puddelgutter. Som hver for seg er to engler, men sammen er det to bjeffende villhunder.

Spesielt er dette problemet når vi går på tur og treffer på andre hunder. Da setter de i gang og bjeffer for fult og drar i båndet.

begynner med en gang de ser en hund langt vekke.

Dette skjer ikke når jeg går alene med dem. Da er de lydige. Så det virker som de skal "overgå" hverandre med bjeffingen.

Vi går flere turer daglig og treffer ofte på hunder og de får som oftest hilse på dem.

de er nå snart 4 og 5,5 år.

De bjeffer også når de står på altanen og det går folk forbi <_<

Åååå jeg blir så lei dette :)

Det er veldig slitsomt. og jeg har dessverre ikke tid og anledning til å gå turer med de hver for seg. Gjør det innimellom, men ikke hver dag..

Skal prøve bråsnu metoden neste gang jeg går tur. At jeg bråsnur hvis de bjeffer

Flere tips?

Skrevet

Det er jo ikke godt å vite da - om hvorfor de bjeffer når de begge to er med. Kanskje synes de det er litt "stilig" å være to og kunne barske seg, kanskje blir de spinnville av forventning til å få hilse på andre hunder og girer hverandre opp, eller kanskje er det stikk motsatt - at det de synes er litt skummelt men ikke tør bjeffe på når de går alene, tør de å "kjefte" på når de begge er sammen. Kanskje en av dem syntes noe var litt skummelt en gang, og så "ble det bare sånn" og de begynte å bjeffe sammen - og så er det forlengst blitt en vane og et mønster som ikke har noen egentlig "grunn"? Det er mange mulige årsaker - som igjen har en sammenheng med hvordan du skal løse det...

Du har jo et bra utgangspunkt hvis de er greie hver for seg, og de også kan omgås andre hunder greit. Få noen til å se på hundene sammen for deg, og gi deg et treningsopplegg.

Kanskje er svaret å gå unna, særlig hvis de "tar av" i glad forventning. Men hvis de "egentlig" er litt engstelige og derfor tøffer seg (for å få den andre hunden til å fjerne seg), så kan jo det funke litt motsatt - at man styrker det at "andre hunder er farlige, nå går mor også sin vei vekk fra dem".

Hunder er flokkdyr, og kan oppføre seg nokså annerledes når de er to eller flere, enn når de er alene med eier. Men det er nok enklest at du finner deg en brukbar hundetrener som kan se dem "live" og i aksjon, og som så kan gi deg råd. Man skal ikke behøve å gå tur med hunder hver for seg, man må "bare" (og det er ikke alltid så lett) finne ut hvordan man skal få det til når begge er med også.

Da kan du kanskje få tips om bjeffingen på altanen også. Vet ikke hvor du bor, men du har jo for eksempel Hund i fokus her på Østlandet.

Skrevet

Før jeg hadde brukt masse penger på eksperthjelp, ville jeg ha forsøkt noen enkle ting først. Disse tingene kan du gjøre uansett hva som er årsaken til at hundene bjeffer, og om det ikke fungerer så gjør det heller ingen skade. Det er flere måte å trene på å ikke bjeffe på andre hunder:

1. Én måte er å rett og slett kaste noen godbiter på bakken og la dem søke etter dem mens den andre hunden passerer.

2. Jeg har lært hundene mine å sitte pent med en godbit foran seg som de ikke får lov til å ta før jeg sier værsågod. Når jeg legger godbiten foran dem, blir de så fokusert på den, at de glemmer det meste rundt seg.

3. Uansett er det lurt å trene vanlig kontakttrening. Om du ser en annen hund i det fjerne, så kommanderer du hundene i sitt eller på plass og holder kontakten til den andre hunden har passert.

Disse tingene kan du gjerne begynne å trene på inne, slik at det ikke blir så mye distraksjoner. Du kan også selvfølgelig trene på det med hundene hver for seg ute. Så kan du begynne å trene andre steder med økende grad av forstyrrelser. Har for øyeblikket ikke tid til å skrive i detalj hvordan man trener, men det kan vi komme tilbake til. (Eller kanskje noen andre her kan trå til?) Det viktigste i treningen er at hundene skal fokusere på deg i stedet for på den andre hunden.

Uansett er det viktig at du får oppmerksomheten FØR hundene begynner å bjeffe. Jo skjeldnere hundene får anledning til å bjeffe, jo fortere vil de venne seg av med det.

Skrevet

Tusen takk for svar begge to. Prøvde med å ha med godbiter i går på kveldsturen.

Det gikk forsåvidt greit. Jeg prøvde å oppholde begge med godbit når det kom andre hunder. Men det endte stortsett alltid med at den ene ikke brydde seg om godbit og heller ville bjeffe. Og da begynte jo den andre også.

Men det er vel bare trening. Ikke lett det her altså. Og skikkelig frustrerende. Så kom gjerne med flere tips..

Når det ringer på døren, så bjeffer de også. Er det da greit å ta de inn på et annet rom når det ringer på? tier still når de blir satt inn på et annet rom..

Skrevet

Det er best om du i begynnelsen trener på dette også når det ikke kommer andre hunder. Begynn med å få dem til å sitte og belønn dem når de ser på deg. Etterhvert øker du tiden de må se på deg før de får belønningen. Når de har skjønt opplegget, legger du på en kommando, f.eks "kontakt" eller "her" når de ser på deg. Og etterhvert vil de forhåpentligvis se på deg når du sier kommandoen. Tren gjerne hjemme i stua først. Det er lettere for dem å lære når det ikke er så mye forstyrrelser rundt til å begynne med. Tren også når du går tur med dem hver for seg, og i ulike situasjoner. Dette er også noe du må trene på over tid, og det vil kreve litt innsats og tålmodighet.

Hvis godbitene ikke er spennende nok til å holde på oppmerksomheten, kan du prøve med enda bedre godbiter. Du kan også bruke f.eks en ball eller en annen leke som de syns er spennende. Da lar du dem få leke med den når de har sett på deg lenge nok. Bruker du leke er det fint om det er noe med tau i, slik at du har kontrollen hele tiden. Men etter min erfaring kan hunder som er litt vimsete og livlige (som småpudler gjerne er), bli litt vel overivrige av dette og du risikerer å gire dem opp i stedet for å få dem roligere. Jeg syns også det er lettere å bruke godbit enn leke når man trener to hunder samtidig.

Du kan også trene på samme måte for å få dem til å gå ved siden av deg og se på deg. Men det er kanskje enklere å starte med sitt/kontakt. Mine hunder holder i hvertfall lettere fokus hvis de sitter.

Og husk på at det er viktig at de får godbiten som belønning. Den skal ikke være noe du stapper i munnen på dem for å få dem til å være stille. Da kan de tro at de skal bjeffe først for å få godbiten etterpå. De skal være stille, se på deg så lenge som du vil, og SÅ kommer godbiten. Har de allerede begynt å bjeffe, kan du heller bruke "bråsnumetoden".

:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...