Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på tur


Puddeldamen

Recommended Posts

Skrevet

Har to puddelgutter. Som hver for seg er to engler, men sammen er det to bjeffende villhunder.

Spesielt er dette problemet når vi går på tur og treffer på andre hunder. Da setter de i gang og bjeffer for fult og drar i båndet.

begynner med en gang de ser en hund langt vekke.

Dette skjer ikke når jeg går alene med dem. Da er de lydige. Så det virker som de skal "overgå" hverandre med bjeffingen.

Vi går flere turer daglig og treffer ofte på hunder og de får som oftest hilse på dem.

de er nå snart 4 og 5,5 år.

De bjeffer også når de står på altanen og det går folk forbi <_<

Åååå jeg blir så lei dette :)

Det er veldig slitsomt. og jeg har dessverre ikke tid og anledning til å gå turer med de hver for seg. Gjør det innimellom, men ikke hver dag..

Skal prøve bråsnu metoden neste gang jeg går tur. At jeg bråsnur hvis de bjeffer

Flere tips?

Skrevet

Det er jo ikke godt å vite da - om hvorfor de bjeffer når de begge to er med. Kanskje synes de det er litt "stilig" å være to og kunne barske seg, kanskje blir de spinnville av forventning til å få hilse på andre hunder og girer hverandre opp, eller kanskje er det stikk motsatt - at det de synes er litt skummelt men ikke tør bjeffe på når de går alene, tør de å "kjefte" på når de begge er sammen. Kanskje en av dem syntes noe var litt skummelt en gang, og så "ble det bare sånn" og de begynte å bjeffe sammen - og så er det forlengst blitt en vane og et mønster som ikke har noen egentlig "grunn"? Det er mange mulige årsaker - som igjen har en sammenheng med hvordan du skal løse det...

Du har jo et bra utgangspunkt hvis de er greie hver for seg, og de også kan omgås andre hunder greit. Få noen til å se på hundene sammen for deg, og gi deg et treningsopplegg.

Kanskje er svaret å gå unna, særlig hvis de "tar av" i glad forventning. Men hvis de "egentlig" er litt engstelige og derfor tøffer seg (for å få den andre hunden til å fjerne seg), så kan jo det funke litt motsatt - at man styrker det at "andre hunder er farlige, nå går mor også sin vei vekk fra dem".

Hunder er flokkdyr, og kan oppføre seg nokså annerledes når de er to eller flere, enn når de er alene med eier. Men det er nok enklest at du finner deg en brukbar hundetrener som kan se dem "live" og i aksjon, og som så kan gi deg råd. Man skal ikke behøve å gå tur med hunder hver for seg, man må "bare" (og det er ikke alltid så lett) finne ut hvordan man skal få det til når begge er med også.

Da kan du kanskje få tips om bjeffingen på altanen også. Vet ikke hvor du bor, men du har jo for eksempel Hund i fokus her på Østlandet.

Skrevet

Før jeg hadde brukt masse penger på eksperthjelp, ville jeg ha forsøkt noen enkle ting først. Disse tingene kan du gjøre uansett hva som er årsaken til at hundene bjeffer, og om det ikke fungerer så gjør det heller ingen skade. Det er flere måte å trene på å ikke bjeffe på andre hunder:

1. Én måte er å rett og slett kaste noen godbiter på bakken og la dem søke etter dem mens den andre hunden passerer.

2. Jeg har lært hundene mine å sitte pent med en godbit foran seg som de ikke får lov til å ta før jeg sier værsågod. Når jeg legger godbiten foran dem, blir de så fokusert på den, at de glemmer det meste rundt seg.

3. Uansett er det lurt å trene vanlig kontakttrening. Om du ser en annen hund i det fjerne, så kommanderer du hundene i sitt eller på plass og holder kontakten til den andre hunden har passert.

Disse tingene kan du gjerne begynne å trene på inne, slik at det ikke blir så mye distraksjoner. Du kan også selvfølgelig trene på det med hundene hver for seg ute. Så kan du begynne å trene andre steder med økende grad av forstyrrelser. Har for øyeblikket ikke tid til å skrive i detalj hvordan man trener, men det kan vi komme tilbake til. (Eller kanskje noen andre her kan trå til?) Det viktigste i treningen er at hundene skal fokusere på deg i stedet for på den andre hunden.

Uansett er det viktig at du får oppmerksomheten FØR hundene begynner å bjeffe. Jo skjeldnere hundene får anledning til å bjeffe, jo fortere vil de venne seg av med det.

Skrevet

Tusen takk for svar begge to. Prøvde med å ha med godbiter i går på kveldsturen.

Det gikk forsåvidt greit. Jeg prøvde å oppholde begge med godbit når det kom andre hunder. Men det endte stortsett alltid med at den ene ikke brydde seg om godbit og heller ville bjeffe. Og da begynte jo den andre også.

Men det er vel bare trening. Ikke lett det her altså. Og skikkelig frustrerende. Så kom gjerne med flere tips..

Når det ringer på døren, så bjeffer de også. Er det da greit å ta de inn på et annet rom når det ringer på? tier still når de blir satt inn på et annet rom..

Skrevet

Det er best om du i begynnelsen trener på dette også når det ikke kommer andre hunder. Begynn med å få dem til å sitte og belønn dem når de ser på deg. Etterhvert øker du tiden de må se på deg før de får belønningen. Når de har skjønt opplegget, legger du på en kommando, f.eks "kontakt" eller "her" når de ser på deg. Og etterhvert vil de forhåpentligvis se på deg når du sier kommandoen. Tren gjerne hjemme i stua først. Det er lettere for dem å lære når det ikke er så mye forstyrrelser rundt til å begynne med. Tren også når du går tur med dem hver for seg, og i ulike situasjoner. Dette er også noe du må trene på over tid, og det vil kreve litt innsats og tålmodighet.

Hvis godbitene ikke er spennende nok til å holde på oppmerksomheten, kan du prøve med enda bedre godbiter. Du kan også bruke f.eks en ball eller en annen leke som de syns er spennende. Da lar du dem få leke med den når de har sett på deg lenge nok. Bruker du leke er det fint om det er noe med tau i, slik at du har kontrollen hele tiden. Men etter min erfaring kan hunder som er litt vimsete og livlige (som småpudler gjerne er), bli litt vel overivrige av dette og du risikerer å gire dem opp i stedet for å få dem roligere. Jeg syns også det er lettere å bruke godbit enn leke når man trener to hunder samtidig.

Du kan også trene på samme måte for å få dem til å gå ved siden av deg og se på deg. Men det er kanskje enklere å starte med sitt/kontakt. Mine hunder holder i hvertfall lettere fokus hvis de sitter.

Og husk på at det er viktig at de får godbiten som belønning. Den skal ikke være noe du stapper i munnen på dem for å få dem til å være stille. Da kan de tro at de skal bjeffe først for å få godbiten etterpå. De skal være stille, se på deg så lenge som du vil, og SÅ kommer godbiten. Har de allerede begynt å bjeffe, kan du heller bruke "bråsnumetoden".

:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...