Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på tur


Puddeldamen

Recommended Posts

Skrevet

Har to puddelgutter. Som hver for seg er to engler, men sammen er det to bjeffende villhunder.

Spesielt er dette problemet når vi går på tur og treffer på andre hunder. Da setter de i gang og bjeffer for fult og drar i båndet.

begynner med en gang de ser en hund langt vekke.

Dette skjer ikke når jeg går alene med dem. Da er de lydige. Så det virker som de skal "overgå" hverandre med bjeffingen.

Vi går flere turer daglig og treffer ofte på hunder og de får som oftest hilse på dem.

de er nå snart 4 og 5,5 år.

De bjeffer også når de står på altanen og det går folk forbi <_<

Åååå jeg blir så lei dette :)

Det er veldig slitsomt. og jeg har dessverre ikke tid og anledning til å gå turer med de hver for seg. Gjør det innimellom, men ikke hver dag..

Skal prøve bråsnu metoden neste gang jeg går tur. At jeg bråsnur hvis de bjeffer

Flere tips?

Skrevet

Det er jo ikke godt å vite da - om hvorfor de bjeffer når de begge to er med. Kanskje synes de det er litt "stilig" å være to og kunne barske seg, kanskje blir de spinnville av forventning til å få hilse på andre hunder og girer hverandre opp, eller kanskje er det stikk motsatt - at det de synes er litt skummelt men ikke tør bjeffe på når de går alene, tør de å "kjefte" på når de begge er sammen. Kanskje en av dem syntes noe var litt skummelt en gang, og så "ble det bare sånn" og de begynte å bjeffe sammen - og så er det forlengst blitt en vane og et mønster som ikke har noen egentlig "grunn"? Det er mange mulige årsaker - som igjen har en sammenheng med hvordan du skal løse det...

Du har jo et bra utgangspunkt hvis de er greie hver for seg, og de også kan omgås andre hunder greit. Få noen til å se på hundene sammen for deg, og gi deg et treningsopplegg.

Kanskje er svaret å gå unna, særlig hvis de "tar av" i glad forventning. Men hvis de "egentlig" er litt engstelige og derfor tøffer seg (for å få den andre hunden til å fjerne seg), så kan jo det funke litt motsatt - at man styrker det at "andre hunder er farlige, nå går mor også sin vei vekk fra dem".

Hunder er flokkdyr, og kan oppføre seg nokså annerledes når de er to eller flere, enn når de er alene med eier. Men det er nok enklest at du finner deg en brukbar hundetrener som kan se dem "live" og i aksjon, og som så kan gi deg råd. Man skal ikke behøve å gå tur med hunder hver for seg, man må "bare" (og det er ikke alltid så lett) finne ut hvordan man skal få det til når begge er med også.

Da kan du kanskje få tips om bjeffingen på altanen også. Vet ikke hvor du bor, men du har jo for eksempel Hund i fokus her på Østlandet.

Skrevet

Før jeg hadde brukt masse penger på eksperthjelp, ville jeg ha forsøkt noen enkle ting først. Disse tingene kan du gjøre uansett hva som er årsaken til at hundene bjeffer, og om det ikke fungerer så gjør det heller ingen skade. Det er flere måte å trene på å ikke bjeffe på andre hunder:

1. Én måte er å rett og slett kaste noen godbiter på bakken og la dem søke etter dem mens den andre hunden passerer.

2. Jeg har lært hundene mine å sitte pent med en godbit foran seg som de ikke får lov til å ta før jeg sier værsågod. Når jeg legger godbiten foran dem, blir de så fokusert på den, at de glemmer det meste rundt seg.

3. Uansett er det lurt å trene vanlig kontakttrening. Om du ser en annen hund i det fjerne, så kommanderer du hundene i sitt eller på plass og holder kontakten til den andre hunden har passert.

Disse tingene kan du gjerne begynne å trene på inne, slik at det ikke blir så mye distraksjoner. Du kan også selvfølgelig trene på det med hundene hver for seg ute. Så kan du begynne å trene andre steder med økende grad av forstyrrelser. Har for øyeblikket ikke tid til å skrive i detalj hvordan man trener, men det kan vi komme tilbake til. (Eller kanskje noen andre her kan trå til?) Det viktigste i treningen er at hundene skal fokusere på deg i stedet for på den andre hunden.

Uansett er det viktig at du får oppmerksomheten FØR hundene begynner å bjeffe. Jo skjeldnere hundene får anledning til å bjeffe, jo fortere vil de venne seg av med det.

Skrevet

Tusen takk for svar begge to. Prøvde med å ha med godbiter i går på kveldsturen.

Det gikk forsåvidt greit. Jeg prøvde å oppholde begge med godbit når det kom andre hunder. Men det endte stortsett alltid med at den ene ikke brydde seg om godbit og heller ville bjeffe. Og da begynte jo den andre også.

Men det er vel bare trening. Ikke lett det her altså. Og skikkelig frustrerende. Så kom gjerne med flere tips..

Når det ringer på døren, så bjeffer de også. Er det da greit å ta de inn på et annet rom når det ringer på? tier still når de blir satt inn på et annet rom..

Skrevet

Det er best om du i begynnelsen trener på dette også når det ikke kommer andre hunder. Begynn med å få dem til å sitte og belønn dem når de ser på deg. Etterhvert øker du tiden de må se på deg før de får belønningen. Når de har skjønt opplegget, legger du på en kommando, f.eks "kontakt" eller "her" når de ser på deg. Og etterhvert vil de forhåpentligvis se på deg når du sier kommandoen. Tren gjerne hjemme i stua først. Det er lettere for dem å lære når det ikke er så mye forstyrrelser rundt til å begynne med. Tren også når du går tur med dem hver for seg, og i ulike situasjoner. Dette er også noe du må trene på over tid, og det vil kreve litt innsats og tålmodighet.

Hvis godbitene ikke er spennende nok til å holde på oppmerksomheten, kan du prøve med enda bedre godbiter. Du kan også bruke f.eks en ball eller en annen leke som de syns er spennende. Da lar du dem få leke med den når de har sett på deg lenge nok. Bruker du leke er det fint om det er noe med tau i, slik at du har kontrollen hele tiden. Men etter min erfaring kan hunder som er litt vimsete og livlige (som småpudler gjerne er), bli litt vel overivrige av dette og du risikerer å gire dem opp i stedet for å få dem roligere. Jeg syns også det er lettere å bruke godbit enn leke når man trener to hunder samtidig.

Du kan også trene på samme måte for å få dem til å gå ved siden av deg og se på deg. Men det er kanskje enklere å starte med sitt/kontakt. Mine hunder holder i hvertfall lettere fokus hvis de sitter.

Og husk på at det er viktig at de får godbiten som belønning. Den skal ikke være noe du stapper i munnen på dem for å få dem til å være stille. Da kan de tro at de skal bjeffe først for å få godbiten etterpå. De skal være stille, se på deg så lenge som du vil, og SÅ kommer godbiten. Har de allerede begynt å bjeffe, kan du heller bruke "bråsnumetoden".

:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...