Gå til innhold
Hundesonen.no

Om tyggepinner og hundespråk og ertekroker


belle

Recommended Posts

Fikk bare så lyst å dele denne med dere:

Vi har nå en lånehund på besøk. En liten papillonjente på to år. Hun går svært godt sammen med med min buldreguri. Og er en ordentlig tøffing som sier fra om tingenes tilstand. Jeg synes det er så gøy og studere de to hundene og språket deres. Her i sted fikk de hver sin tyggepinne. Type tynne oksehudspinner. Min tok med sin på plassen sin og kosa seg i tre minutter før den var fortært. Lilleknerten brukte jo mye lengre tid på sin, hun lå under en stol og slafsa. Da hunden min hadde tygga ferdig, kom hun og la seg ved sida mi. Men da kom papillonfrøkna fram under stolen og la seg en halv meter unna min hund, og fortsatte tygginga. Etterhvert så kom hun nærmere og nærmere snuten hennes. Omtrent som, se hva jeg har men du får ikke smake. Min snudde hodet lengre og lengre vekk jo nærmere ertekroken kom.

Etter en liten stund gikk jeg og henta en ny pinne til min hund. Så tidsaspektet skulle bli mer rettferdig, og for å belønne hennes vennlige oppførsel. Hun tok den også med på plassen sin (som er en sofa under trappa) og la seg for å kose seg. Men det skulle ikke lillefrøkna ha noe av. Hun sto foran henne og bjeffa og gikk i lekestilling. Da hunden min hoppa ned, var den lille som et lyn oppi sofaen, snappa pinnen og la seg der for å tygge. Min sukka bare tungt og så på meg med øyne som sa: Skal den der være her lenge?

Jeg legger til for panelet at hunden min aldri har vist tegn til matforsvar overfor andre hunder. Hadde hun det hadde jeg ikke gitt noe når de var sammen.

Men disse to hundene sammen gir meg mang en god latter ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe det er utrolig morro å se på samspillet mellom to hunder. Jeg har en liten tass på 11 uker og min mor en av samme rase på 10 mnd. Min har vært utrolig tøff siden dag 1. Han snapper alt fra griseøre og godterier rett fra munnen til min mors hund. Så raser han avgårde med ett griseøre som er større enn hodet hans og piler under sofaen, der ingen får tak i han. Frekk liten valp skjønner du. Du får kose deg med hundene og studere språket, utrolig morro:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er bare helt herlige! Jeg kunne brukt hele dagen bare på å studert de. Jeg synes det er spesielt artig i og med at hunden min gjerne bjeffer på andre hunder når hun er i bånd. Og så er hun bare så tolerant med de små hundene som kommer på besøk. Hun setter kun grensa på en ting. Å hoppe opp på hennes "mor" er forbudt. Da tar hun munnen over hodet på frekkasen og brumler litt. Men jeg kan godt kose med den andre da, så lenge hun får sin kosedose også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...