Gå til innhold
Hundesonen.no

Om tyggepinner og hundespråk og ertekroker


belle

Recommended Posts

Skrevet

Fikk bare så lyst å dele denne med dere:

Vi har nå en lånehund på besøk. En liten papillonjente på to år. Hun går svært godt sammen med med min buldreguri. Og er en ordentlig tøffing som sier fra om tingenes tilstand. Jeg synes det er så gøy og studere de to hundene og språket deres. Her i sted fikk de hver sin tyggepinne. Type tynne oksehudspinner. Min tok med sin på plassen sin og kosa seg i tre minutter før den var fortært. Lilleknerten brukte jo mye lengre tid på sin, hun lå under en stol og slafsa. Da hunden min hadde tygga ferdig, kom hun og la seg ved sida mi. Men da kom papillonfrøkna fram under stolen og la seg en halv meter unna min hund, og fortsatte tygginga. Etterhvert så kom hun nærmere og nærmere snuten hennes. Omtrent som, se hva jeg har men du får ikke smake. Min snudde hodet lengre og lengre vekk jo nærmere ertekroken kom.

Etter en liten stund gikk jeg og henta en ny pinne til min hund. Så tidsaspektet skulle bli mer rettferdig, og for å belønne hennes vennlige oppførsel. Hun tok den også med på plassen sin (som er en sofa under trappa) og la seg for å kose seg. Men det skulle ikke lillefrøkna ha noe av. Hun sto foran henne og bjeffa og gikk i lekestilling. Da hunden min hoppa ned, var den lille som et lyn oppi sofaen, snappa pinnen og la seg der for å tygge. Min sukka bare tungt og så på meg med øyne som sa: Skal den der være her lenge?

Jeg legger til for panelet at hunden min aldri har vist tegn til matforsvar overfor andre hunder. Hadde hun det hadde jeg ikke gitt noe når de var sammen.

Men disse to hundene sammen gir meg mang en god latter ja :D

Skrevet

Hehe det er utrolig morro å se på samspillet mellom to hunder. Jeg har en liten tass på 11 uker og min mor en av samme rase på 10 mnd. Min har vært utrolig tøff siden dag 1. Han snapper alt fra griseøre og godterier rett fra munnen til min mors hund. Så raser han avgårde med ett griseøre som er større enn hodet hans og piler under sofaen, der ingen får tak i han. Frekk liten valp skjønner du. Du får kose deg med hundene og studere språket, utrolig morro:)

Skrevet

Ja de er bare helt herlige! Jeg kunne brukt hele dagen bare på å studert de. Jeg synes det er spesielt artig i og med at hunden min gjerne bjeffer på andre hunder når hun er i bånd. Og så er hun bare så tolerant med de små hundene som kommer på besøk. Hun setter kun grensa på en ting. Å hoppe opp på hennes "mor" er forbudt. Da tar hun munnen over hodet på frekkasen og brumler litt. Men jeg kan godt kose med den andre da, så lenge hun får sin kosedose også :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...