Gå til innhold
Hundesonen.no

Om tyggepinner og hundespråk og ertekroker


belle

Recommended Posts

Fikk bare så lyst å dele denne med dere:

Vi har nå en lånehund på besøk. En liten papillonjente på to år. Hun går svært godt sammen med med min buldreguri. Og er en ordentlig tøffing som sier fra om tingenes tilstand. Jeg synes det er så gøy og studere de to hundene og språket deres. Her i sted fikk de hver sin tyggepinne. Type tynne oksehudspinner. Min tok med sin på plassen sin og kosa seg i tre minutter før den var fortært. Lilleknerten brukte jo mye lengre tid på sin, hun lå under en stol og slafsa. Da hunden min hadde tygga ferdig, kom hun og la seg ved sida mi. Men da kom papillonfrøkna fram under stolen og la seg en halv meter unna min hund, og fortsatte tygginga. Etterhvert så kom hun nærmere og nærmere snuten hennes. Omtrent som, se hva jeg har men du får ikke smake. Min snudde hodet lengre og lengre vekk jo nærmere ertekroken kom.

Etter en liten stund gikk jeg og henta en ny pinne til min hund. Så tidsaspektet skulle bli mer rettferdig, og for å belønne hennes vennlige oppførsel. Hun tok den også med på plassen sin (som er en sofa under trappa) og la seg for å kose seg. Men det skulle ikke lillefrøkna ha noe av. Hun sto foran henne og bjeffa og gikk i lekestilling. Da hunden min hoppa ned, var den lille som et lyn oppi sofaen, snappa pinnen og la seg der for å tygge. Min sukka bare tungt og så på meg med øyne som sa: Skal den der være her lenge?

Jeg legger til for panelet at hunden min aldri har vist tegn til matforsvar overfor andre hunder. Hadde hun det hadde jeg ikke gitt noe når de var sammen.

Men disse to hundene sammen gir meg mang en god latter ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe det er utrolig morro å se på samspillet mellom to hunder. Jeg har en liten tass på 11 uker og min mor en av samme rase på 10 mnd. Min har vært utrolig tøff siden dag 1. Han snapper alt fra griseøre og godterier rett fra munnen til min mors hund. Så raser han avgårde med ett griseøre som er større enn hodet hans og piler under sofaen, der ingen får tak i han. Frekk liten valp skjønner du. Du får kose deg med hundene og studere språket, utrolig morro:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er bare helt herlige! Jeg kunne brukt hele dagen bare på å studert de. Jeg synes det er spesielt artig i og med at hunden min gjerne bjeffer på andre hunder når hun er i bånd. Og så er hun bare så tolerant med de små hundene som kommer på besøk. Hun setter kun grensa på en ting. Å hoppe opp på hennes "mor" er forbudt. Da tar hun munnen over hodet på frekkasen og brumler litt. Men jeg kan godt kose med den andre da, så lenge hun får sin kosedose også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...