Gå til innhold
Hundesonen.no

Om tyggepinner og hundespråk og ertekroker


belle

Recommended Posts

Skrevet

Fikk bare så lyst å dele denne med dere:

Vi har nå en lånehund på besøk. En liten papillonjente på to år. Hun går svært godt sammen med med min buldreguri. Og er en ordentlig tøffing som sier fra om tingenes tilstand. Jeg synes det er så gøy og studere de to hundene og språket deres. Her i sted fikk de hver sin tyggepinne. Type tynne oksehudspinner. Min tok med sin på plassen sin og kosa seg i tre minutter før den var fortært. Lilleknerten brukte jo mye lengre tid på sin, hun lå under en stol og slafsa. Da hunden min hadde tygga ferdig, kom hun og la seg ved sida mi. Men da kom papillonfrøkna fram under stolen og la seg en halv meter unna min hund, og fortsatte tygginga. Etterhvert så kom hun nærmere og nærmere snuten hennes. Omtrent som, se hva jeg har men du får ikke smake. Min snudde hodet lengre og lengre vekk jo nærmere ertekroken kom.

Etter en liten stund gikk jeg og henta en ny pinne til min hund. Så tidsaspektet skulle bli mer rettferdig, og for å belønne hennes vennlige oppførsel. Hun tok den også med på plassen sin (som er en sofa under trappa) og la seg for å kose seg. Men det skulle ikke lillefrøkna ha noe av. Hun sto foran henne og bjeffa og gikk i lekestilling. Da hunden min hoppa ned, var den lille som et lyn oppi sofaen, snappa pinnen og la seg der for å tygge. Min sukka bare tungt og så på meg med øyne som sa: Skal den der være her lenge?

Jeg legger til for panelet at hunden min aldri har vist tegn til matforsvar overfor andre hunder. Hadde hun det hadde jeg ikke gitt noe når de var sammen.

Men disse to hundene sammen gir meg mang en god latter ja :D

Skrevet

Hehe det er utrolig morro å se på samspillet mellom to hunder. Jeg har en liten tass på 11 uker og min mor en av samme rase på 10 mnd. Min har vært utrolig tøff siden dag 1. Han snapper alt fra griseøre og godterier rett fra munnen til min mors hund. Så raser han avgårde med ett griseøre som er større enn hodet hans og piler under sofaen, der ingen får tak i han. Frekk liten valp skjønner du. Du får kose deg med hundene og studere språket, utrolig morro:)

Skrevet

Ja de er bare helt herlige! Jeg kunne brukt hele dagen bare på å studert de. Jeg synes det er spesielt artig i og med at hunden min gjerne bjeffer på andre hunder når hun er i bånd. Og så er hun bare så tolerant med de små hundene som kommer på besøk. Hun setter kun grensa på en ting. Å hoppe opp på hennes "mor" er forbudt. Da tar hun munnen over hodet på frekkasen og brumler litt. Men jeg kan godt kose med den andre da, så lenge hun får sin kosedose også :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...