Gå til innhold
Hundesonen.no

Om tyggepinner og hundespråk og ertekroker


belle

Recommended Posts

Skrevet

Fikk bare så lyst å dele denne med dere:

Vi har nå en lånehund på besøk. En liten papillonjente på to år. Hun går svært godt sammen med med min buldreguri. Og er en ordentlig tøffing som sier fra om tingenes tilstand. Jeg synes det er så gøy og studere de to hundene og språket deres. Her i sted fikk de hver sin tyggepinne. Type tynne oksehudspinner. Min tok med sin på plassen sin og kosa seg i tre minutter før den var fortært. Lilleknerten brukte jo mye lengre tid på sin, hun lå under en stol og slafsa. Da hunden min hadde tygga ferdig, kom hun og la seg ved sida mi. Men da kom papillonfrøkna fram under stolen og la seg en halv meter unna min hund, og fortsatte tygginga. Etterhvert så kom hun nærmere og nærmere snuten hennes. Omtrent som, se hva jeg har men du får ikke smake. Min snudde hodet lengre og lengre vekk jo nærmere ertekroken kom.

Etter en liten stund gikk jeg og henta en ny pinne til min hund. Så tidsaspektet skulle bli mer rettferdig, og for å belønne hennes vennlige oppførsel. Hun tok den også med på plassen sin (som er en sofa under trappa) og la seg for å kose seg. Men det skulle ikke lillefrøkna ha noe av. Hun sto foran henne og bjeffa og gikk i lekestilling. Da hunden min hoppa ned, var den lille som et lyn oppi sofaen, snappa pinnen og la seg der for å tygge. Min sukka bare tungt og så på meg med øyne som sa: Skal den der være her lenge?

Jeg legger til for panelet at hunden min aldri har vist tegn til matforsvar overfor andre hunder. Hadde hun det hadde jeg ikke gitt noe når de var sammen.

Men disse to hundene sammen gir meg mang en god latter ja :D

Skrevet

Hehe det er utrolig morro å se på samspillet mellom to hunder. Jeg har en liten tass på 11 uker og min mor en av samme rase på 10 mnd. Min har vært utrolig tøff siden dag 1. Han snapper alt fra griseøre og godterier rett fra munnen til min mors hund. Så raser han avgårde med ett griseøre som er større enn hodet hans og piler under sofaen, der ingen får tak i han. Frekk liten valp skjønner du. Du får kose deg med hundene og studere språket, utrolig morro:)

Skrevet

Ja de er bare helt herlige! Jeg kunne brukt hele dagen bare på å studert de. Jeg synes det er spesielt artig i og med at hunden min gjerne bjeffer på andre hunder når hun er i bånd. Og så er hun bare så tolerant med de små hundene som kommer på besøk. Hun setter kun grensa på en ting. Å hoppe opp på hennes "mor" er forbudt. Da tar hun munnen over hodet på frekkasen og brumler litt. Men jeg kan godt kose med den andre da, så lenge hun får sin kosedose også :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...