Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så glad!


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

For et par uker siden tok vi kontakt med den lokale hundeklubben og dro samme kveld opp for å møte noen av medlemmene og se om de kanskje kunne hjelpe oss litt med treningen av Mikey. Jeg hadde egentlig ikke store forhåpningene om å få noe særlig respons, men nå er jeg lei av at treninga vår ikke ga noe resultat i det hele tatt (vi har ikke fått trent nok på andre hunder siden alle som har meldt seg frivillig har trukket seg igjen) og følte det var på tide å høre om klubben her kunne være aktuell for oss.

Fyren vi skulle møte er særdeles god på schæfer. Driver oppdrett av bruksschæfer og er godt kjent i miljøet. Han bruker riktignok ikke samme treningsmetoder som vi har holdt oss til, men å få Mikey "små-evaluert" av en så kunnskapsrik mann er uansett nyttig. Han så jo med en gang at det er mye galt med Mikey i forhold til reaksjon på andre hunder, men han gå oss noen tips og litt veiledning og mente Mikey burdte kunne klare å lære seg dette med andre hunder om vi bare fortsatte å trene. Vi ble der oppe 1-2 timer og bare i løpet av den tiden så vi tydelig endring på Mikey! Bare av å være i nærheten av andre hunder...

Bestemte oss for å melde oss inn i klubben og fortsette å trene der. I dag var tredje gangen vi var der. Broren til samboer'n var med med sin 8 måneder gamle Rottisvalp for de ønsker også å begynne å trene litt ordentlig. Mikey og vesle Cæsar (rottisen) har aldri møtt hverandre før så i forkant var jeg veldig spent på hvordan det ville gå.

Det gikk over all forventning! Mikey bjeffa litt når han så Cæsar, men ikke noe ekstremt og han hilste pent! I bånd! Uten å hoppe frem, knurre, glefse eller gjøre andre lignende ting! Han sto rett og slett og snuste og hilste høflig på! :icon_redface: Det samme var resultatet da en av de andre medlemmene kom. Han klarte å være rolig i andre hunders nærvær i over 1 time! Da begynte han å bli sliten og bøllete. (Skulle selvsagt gitt oss med treninga før det punktet, men noen feil må en vel gjøre så en kan lære av dem og gjøre det annerledes neste gang)

Jeg sitter her nå og er så happy! Glad for at jeg endelig tok skrittet og tok kontakt med klubben her. Aktivt og fint miljø som vi håper på å bli en del av etterhvert som tiden går.

Det gjennstår selvsagt sinnsykt mye arbeid i forhold til å møte hunder utenom klubben, men det er et skritt i riktig retning! Og det er så deilig å endelig ha litt fremgang! banana

Skrevet

Høres bra ut :icon_redface: Vet selv hvor deilig det føles når hunden begynner å hilse pent! Selv om det virker som noe lett for mange, er det ikke alle hunder som er like flinke til det. Regner med dere fortsetter med den treningen siden du virker kjempefornøyd!

Skrevet

Vet nøyaktig hvor ubeskriveldig den følelsen der er ja :icon_redface: Veldig gøy at ting går rett vet for dere, å melde seg inn i en klubb er virkelig et godt trekk :)

Lykke til videre! :D

Skrevet

Takk og takk! :icon_redface: Treningen skal vi fortsette med ja! Skal også øke med en treningsdag til i uka. På tirsdager trener de lydighet, og onsdager er det bruks så vi har tenkt å bli med hovedsaklig på de to dagene. I tillegg har vi tenkt å ta en lydighetsgrunnkurs der neste gang de arrangerer det. Kanskje han kan bli enda roligere i forhold til andre hunder etterhvert. :)

Skrevet

Gratulerer med så godt valg av hundeklubb, og god jobb med hunden:-))

Et godt og kunnskapsrikt miljø å trene i er alfa og omega for framgang med treningen.

Jeg hadde nok ikke orket å være såpass aktiv med mine hunder, om jeg ikke hadde hatt alle de supre treningskompisene mine!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...