Gå til innhold
Hundesonen.no

15.000 for blandingsvalper av Chi og Pomeranian


Papillon

Recommended Posts

Jeg kjenner nok desverre de som har dette fantastiske kullet :wallbash: Er en jente på min alder og moren hennes som har kullet. De er veldig typiske rikmans folk som har skaffet seg veske hunder (de eier både pommen og chihuahuaen så vidt jeg vet). Jeg visste at de planla å ha et kull fordi "det er sååå koselig og søtt med valper" :icon_redface: Jeg prøvde å komme med argumenter mot, men de skjønner jo ingenting... Men jeg visste ikke at de faktisk skulle gjøre det. De kan jo ingenting om hundeavl, og med en chitispe som ikke er av de største som skal første gangs føde? Det kommer jo til å bli katastrofe...

Så tragisk... Blir bare kvalm av sånne folk... :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen:

Prisen er et resultat av etterspørsel * tilgjengelighet. Disse miniatyrene har blitt motesak og etterspørselen er høyere enn tilbudet. Dette resulterer i at prisene skyter i været. Folk vil "slenge seg på motebølgen" og betaler i vildens sky. Hvilket - dessverre- også påfører de mer "seriøse" miniatyr eiere og oppdrettere et dårlig rykte. For de finnes faktisk de også... Selvom jeg tviler på at det er serlig mange av dem involvert i miniatyr- blandings businessen. Her er det penger å tjene, og folk slenger seg gladelig på galoppen.

Hva får man så som valpekjøper av miniatyrblanding? Selvførgelig finnes det unntak, men den aller største delen vil nok få en valp fra en uerfaren oppdretter, som mest sannsynlig mangler interessen og kunnskapen til riktig sosialisering av valpene.

Foreldredyrene er mest sannsynlig ikke helsetestet. I og med at det er en blandingsrase aner du i og for seg ikke hva du får. Hvordan kan du da være forberedt? Det finnes ingen "rasesatndard" som kan forberede deg på f.eks en "Chi-pomm". Kanskje du får en skjør liten bjeffemaskin med utstående øyne, høy hekk, patella og HD? Med blandinger vet man ALDRI. Tryggeheten er derfor mye større med en renraset, der du i de fleste tillfeller har en oppdretter å spørre til råds. (Si meg... hunden min gjør slik og sånn. Er det typisk for rasen? Har du noen råd?)

I tillegg kan man som nevnt ikke stille ut eller oppnå championater i noe.

Om prisen kan rettferdiggjøres? Selvførgelig ikke.

Som oppdretter har jeg stooore utgifter til utstilling, registrering, sykdomdundersøkelser o.s.v. Det er dette som tar størstedelen av budsjettet. Si meg: Hvilke av disse utgiftene har man ved blandingsavel? Jeg merker at jeg blir mektig provosert.

Edit:

De renrasede hundene vi har i dag er enten urhunder vi som oppdrettere har i oppgave å bevare, eller bruks/ selskaps hunder avlet med nøye planelegging på de beste dyrene gjennom generasjoner.

Er det virkerlig fortsatt noen som mener at mangfoldet ikke er godt nok, slik at pengegriske uerfarne folk som synes at "valper er så søte" skal lage nye raser for oss?

Ærlig talt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre hvem som står bak dette - og nettopp, det er useriøse folk uten kunnskap om hundeavl og alt det medfører. Men penga vil de gjerne ha :icon_redface:

Nå har Yodel sagt det meste. Men det dreier seg om at dersom dette hadde vært seriøse eiere, som legger vekt på alt fra gemytt til rasetype til helse, så ville de etter all sannsynlighet valgt å gjøre en RENRASET kombinasjon.

Fordi de ved å krysse to raser kommer fullstendig "under radaren", så har valpekjøpere null rettigheter eller "garantier" - når det gjelder helse, egenskaper, gemytt etc. Hvor skal de klage? De har valgt å kjøpe en dyr blandingshund uten noen rettigheter, der "oppdretter" ikke har forpliktet seg til noe. De har ingen som kan hjelpe dem med problemer som måtte oppstå, fordi "oppdretter" ikke har peiling eller interesse utover "de søte valpene" - og det verken er noen raseklubb eller NKK som måtte gidde å engasjere seg, de faller mellom alle stoler.

Det har alltid skjedd blandingskull, men de har jo uten unntak bakover i historien kostet MINDRE enn renrasede hunder - atskillig mindre. Så at noen gjør dette, og tar en slik pris, vitner om reinspikka pengespekulasjon i tillegg.

Men nå er jo folk helt hinsides idioter når det gjelder å skaffe seg minimotehunder. Har sett et par ulovlige importer, kjøpt av sigøynere på nærmeste parkeringsplass, kun etter å ha sett et mobilnummer i avisen, valpene har vært svindyre, men også både syke og kun 4-5 uker gamle (for at de skal virke små nok). Det var trist å se eieren som var blitt "lurt" sitte der, men egentlig hadde hun godt av det - hun hadde jo ikke giddet vente, hun SKULLE ha hund til datteren DER OG DA, og var kanskje vant til at "penger ordner alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen er høy, men hva så egentlig? Det betyr jo at de som kjøper nok behandler hunden fint.

Det der er vel egentlig ett skudd i blinde! Det finnes INGEN garanti for at de med ræva full av penger behandler hunden sin bedre!

Er det en ting vi nordmenn generelt har nok av så er det penger. Det er jo akkurat det dette er et eksempel på... folk er faktisk VILLIGE til å gi 15 000 for en blandnigsvalp og personlig bevitner det om useriøsitet mener jeg. En seriøst interessert hundeperson ville ventet på det rette chi- kullet eller det rette pomme kullet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er vel egentlig ett skudd i blinde! Det finnes INGEN garanti for at de med ræva full av penger behandler hunden sin bedre!

Som jeg har skrevet, det er ingen garanti, men det øker sansynligheten.

Forøvrig helt enig i at man bør vente til man får tak i en renraset hund, men sålenge markedet etterspør blandinger er det fullt forståelig at noen vil tilby dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nødvendigvis blandingskull så ille da? Det er jo blandinger som har ført til de rasene vi har i dag. Om noen synes kombinasjonen Pomeranian/chihuahua er fin, så hvorfor ikke?

ja, rasehunder har blitt til av blandinger, av ÅREVIS med PLANLAGT parring.

Ikke naboen som bestemmer seg for å sette valper på en tispe for deretter å selge dem og kalle seg grunderen av cavalierRottis, puddeldachs, eller noe slikt...

Syns det er synd at folk ikke tenker lenger enn nesa si enkelte ganger... Hadde jeg hatt oppdrett på pomeranian eller chihuahua hadde jeg blitt ganske nedtrykt av alle annonsene på Finn der et står: "har fin og snill chihuahua, søker tispe/hannhund, trenger ikke være samme rase så lenge den er liten".

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...