Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer strukturert søk


svensr

Recommended Posts

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal få hunden min til å legge opp søket sitt litt bedre. Vi leter stort sett etter godbiter i mindre rom eller små arealer ute (10-12 m2)

Nå er ikke min rase (SBT) kjent for den beste nesa, og ei heller kanskje den med størst konsentrasjonsevne (ikke alle i alle fall...), men, slik som det er nå suser hun rundt på kryss og tvers og snuser gjerne på samme sted 4 ganger før hun må rettledes så mye at det snart ikke er leting lenger.

Har prøvd å bruke hånda langs "løypa" jeg ønsker hun skal søke, men etter noen sekunder i området jeg markerer suser hun avgårde igjen.

Tips?

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å legge godbitene på et lett sted. Midt på en grusveien/skogsvei f.eks.

I klipt plen er det litt vanskeligere... osv

Når jeg "trener godbitsøk" med Willy, binder jeg han til et tre e.l. og slenger en 10-12 godbiter i linje fra han. Linjen må nødvendigvis ikke være rett men kan gå i sikk sakk. Lurt å legge dem ved noen markeringer. F.eks. knekke av toppen på små trær, skrape opp mose rett ved osv så du kan sjekke om hun finner alle.. er ikke alltid like lett å huske hvor man la de...

På flat mark er det jo greit, for da ser du de selv...

Så går jeg bort til bikkja, og sier "søk". Nesa fyker ned og han snuser seg bortover. Noen ganger stopper han søket etter andre godbiten og kikker på meg. Da står jeg bare stille og kikker ved siden av han. Aldri direkte på han. Han begynner da etterhvert å snuse i bakken også er det på'an igjen.

Drøyer han lenge sier jeg "søk" igjen.

Dette er i hvert fall metoden jeg har funnet ut er best for oss. Har ikke gått på sporkurs eller noe, bare leker meg...

Finner han ikke alle godbitene får noen andre få de.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha slutta å hjulpet henne i hvert fall. Finner hu de ikke, så finner hu de ikke. Synd for henne det.

Hva slags løype skal du ha henne til å søke etter? Har du gått der når du legger ut godisene, eller bare slenger du de ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Når du trener søk på den måten, lærer de seg raskt hvor godisene ofte er gjemt. Hvis du vil hun skal begynne å søke i venstre side i rommet, så ikke gjem noen på høyre side. De må jo få utløsning (belønning) for å begynne der du vil, og skjønne at det lønner seg å begynne på venstre side. Har du et firkantet rom, legg godis i venstre hjørne, og sett henne i søk der. Etterhvert legger du godis langs den veggen, og fortsetter til du har kommet rundt rommet. Sett henne alltid i søk på samme sted. Når hun kan dette, kan du la ære å gjemme godis i venstre hjørne hver gang, men hun har erfart at det uansett lønner seg å begynne der. Å bare vise hunden venstre hjørne, og håpe på at den begynner der, er jo ikke logisk for en hund som går etter luktesansen, og bare satser på å finne noe snarest mulig. Da går de etter ferten og søker seg frem.

Et annet spørsmål er vel hvorfor du vil ha et så strukturert søk? Ikke alle hunderaser søker på samme måte; noen går sikksakk, andre deler opp området i fire og søker et område av gangen mer eller mindre strukturert, andre er pinlig nøye og går ikke videre før det første og nærmeste området er avklart. (Har med jaktsøk å gjøre, og hva som ligger naturlig for dem.)

Det jeg vet, er at når det gjelder spesialsøk i rom, så er noen veldig nøye på dette med å starte i venstre hjørne, mens andre kan ha en litt mer avslappet holdning, og bare sette hunden i fritt søk, og vite at hunden finner det den skal finne uansett. Kommer kanskje an på hvor mye kontroll man liker å ha? Og at man kanskje tror/vet hvor hunden har søkt hvis den har et fast mønster å forholde seg til? Men for all del; ikke vis/rettled/hjelp hunden. Da blir den raskt avhengig av hjelp og finner ingenting. Selv hjelper jeg alltid hunden min hvis jeg trener og belønner med godis og den faller på bakken, fordi jeg ser den raskere enn henne og vi får fortsette raskere med treningen. Skal hun søke etter noe i en annen setting, hjelper jeg henne aldri. Man ødelegger mye av selvtilliten til hunden når man hjelper de, og hunden ser ikke noe vits i å søke hvis den uansett kommer til å få hjelp til søket, og den ser at du klarer det kjappere. Det er jo da tross alt mindre jobb for de, de trenger jo bare å stå der og se dum ut, og vips viser du den godisen! Du lærer den rett og slett å være passiv og se dum ut! :P Noen ganger praktisk, som på trening, andre ganger utrolig dumt, som på et bombesøk.. :lol: Men lar du hunden din søke etter godis for aktiviseringens del, så ville jeg i alle fall ikke hjulpet hunden, da blir det jo veldig liten aktivisering. :)

Når det gjelder godbitsøk ute, ville jeg ikke gjort det så enkelt. De aller fleste (voksne) hunder tåler en god utfordring! Jeg kaster alltid i så vanskelig terreng som overhodet mulig, dvs høyest mulig vegetasjon. Og jeg kaster, slik at de ikke har noe fert av meg å gå etter. Det er godisen de skal søke etter, og slippe å blande det inn med lukt/spor av meg. Hvis hunden gir opp, gjør jeg ingenting, sier ikke søk, ser ikke på den. Hvis den begynner med noe annet (mister interessen), får jeg opp interessen igjen ved å bøye meg mot stedet jeg kastet og snuse selv og virke interessert. Finner ikke hunden alle, hva så? Den har ikke lært noe "feil" likevel! De gangene den faktisk finner godis i vanskelig terreng, så får den jo belønning for å lete så lenge og nøye som den tross alt har gjort. Med veldig uerfarne/umotiverte hunder og valper kaster jeg i klippet gress, men aldri på asfalt. Underlagsvariasjon kan være fint; fx grov grus for hunder som ikke er vant til å søke på det er bra, spesielt hvis godisen er så små at de faller mellom grusen liksom. Evt er lyng også bra, da gjemmer godisen seg godt og hunden må streve for å få tak i den. Det er viktig at de ikke kan se de så godt, for det er luktesansen og ikke synet vi skal trene! Hvis de gir opp for fort, øker jeg kvaliteten på godisen som kastes, jeg kaster ikke på et lettere sted. Luktesansen deres kan nesten ikke overvurderes, jeg tror det er mest motivasjonen som kan påvirkes. Og det er ikke så nøye om hunden ikke finner alle godisene (så ikke blakk deg på deilig godis :P ), jeg har gått fra sikkert hundre eller tusenvis av godbiter hunder ikke har funnet. Og jeg avslutter mens de fremdeles er interessert i å lete. Det er flott om jeg må dra de med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...