Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer strukturert søk


svensr

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal få hunden min til å legge opp søket sitt litt bedre. Vi leter stort sett etter godbiter i mindre rom eller små arealer ute (10-12 m2)

Nå er ikke min rase (SBT) kjent for den beste nesa, og ei heller kanskje den med størst konsentrasjonsevne (ikke alle i alle fall...), men, slik som det er nå suser hun rundt på kryss og tvers og snuser gjerne på samme sted 4 ganger før hun må rettledes så mye at det snart ikke er leting lenger.

Har prøvd å bruke hånda langs "løypa" jeg ønsker hun skal søke, men etter noen sekunder i området jeg markerer suser hun avgårde igjen.

Tips?

:icon_redface:

Skrevet

Prøv å legge godbitene på et lett sted. Midt på en grusveien/skogsvei f.eks.

I klipt plen er det litt vanskeligere... osv

Når jeg "trener godbitsøk" med Willy, binder jeg han til et tre e.l. og slenger en 10-12 godbiter i linje fra han. Linjen må nødvendigvis ikke være rett men kan gå i sikk sakk. Lurt å legge dem ved noen markeringer. F.eks. knekke av toppen på små trær, skrape opp mose rett ved osv så du kan sjekke om hun finner alle.. er ikke alltid like lett å huske hvor man la de...

På flat mark er det jo greit, for da ser du de selv...

Så går jeg bort til bikkja, og sier "søk". Nesa fyker ned og han snuser seg bortover. Noen ganger stopper han søket etter andre godbiten og kikker på meg. Da står jeg bare stille og kikker ved siden av han. Aldri direkte på han. Han begynner da etterhvert å snuse i bakken også er det på'an igjen.

Drøyer han lenge sier jeg "søk" igjen.

Dette er i hvert fall metoden jeg har funnet ut er best for oss. Har ikke gått på sporkurs eller noe, bare leker meg...

Finner han ikke alle godbitene får noen andre få de.. :icon_redface:

Skrevet

Ville ha slutta å hjulpet henne i hvert fall. Finner hu de ikke, så finner hu de ikke. Synd for henne det.

Hva slags løype skal du ha henne til å søke etter? Har du gått der når du legger ut godisene, eller bare slenger du de ut?

Skrevet

Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Når du trener søk på den måten, lærer de seg raskt hvor godisene ofte er gjemt. Hvis du vil hun skal begynne å søke i venstre side i rommet, så ikke gjem noen på høyre side. De må jo få utløsning (belønning) for å begynne der du vil, og skjønne at det lønner seg å begynne på venstre side. Har du et firkantet rom, legg godis i venstre hjørne, og sett henne i søk der. Etterhvert legger du godis langs den veggen, og fortsetter til du har kommet rundt rommet. Sett henne alltid i søk på samme sted. Når hun kan dette, kan du la ære å gjemme godis i venstre hjørne hver gang, men hun har erfart at det uansett lønner seg å begynne der. Å bare vise hunden venstre hjørne, og håpe på at den begynner der, er jo ikke logisk for en hund som går etter luktesansen, og bare satser på å finne noe snarest mulig. Da går de etter ferten og søker seg frem.

Et annet spørsmål er vel hvorfor du vil ha et så strukturert søk? Ikke alle hunderaser søker på samme måte; noen går sikksakk, andre deler opp området i fire og søker et område av gangen mer eller mindre strukturert, andre er pinlig nøye og går ikke videre før det første og nærmeste området er avklart. (Har med jaktsøk å gjøre, og hva som ligger naturlig for dem.)

Det jeg vet, er at når det gjelder spesialsøk i rom, så er noen veldig nøye på dette med å starte i venstre hjørne, mens andre kan ha en litt mer avslappet holdning, og bare sette hunden i fritt søk, og vite at hunden finner det den skal finne uansett. Kommer kanskje an på hvor mye kontroll man liker å ha? Og at man kanskje tror/vet hvor hunden har søkt hvis den har et fast mønster å forholde seg til? Men for all del; ikke vis/rettled/hjelp hunden. Da blir den raskt avhengig av hjelp og finner ingenting. Selv hjelper jeg alltid hunden min hvis jeg trener og belønner med godis og den faller på bakken, fordi jeg ser den raskere enn henne og vi får fortsette raskere med treningen. Skal hun søke etter noe i en annen setting, hjelper jeg henne aldri. Man ødelegger mye av selvtilliten til hunden når man hjelper de, og hunden ser ikke noe vits i å søke hvis den uansett kommer til å få hjelp til søket, og den ser at du klarer det kjappere. Det er jo da tross alt mindre jobb for de, de trenger jo bare å stå der og se dum ut, og vips viser du den godisen! Du lærer den rett og slett å være passiv og se dum ut! :P Noen ganger praktisk, som på trening, andre ganger utrolig dumt, som på et bombesøk.. :lol: Men lar du hunden din søke etter godis for aktiviseringens del, så ville jeg i alle fall ikke hjulpet hunden, da blir det jo veldig liten aktivisering. :)

Når det gjelder godbitsøk ute, ville jeg ikke gjort det så enkelt. De aller fleste (voksne) hunder tåler en god utfordring! Jeg kaster alltid i så vanskelig terreng som overhodet mulig, dvs høyest mulig vegetasjon. Og jeg kaster, slik at de ikke har noe fert av meg å gå etter. Det er godisen de skal søke etter, og slippe å blande det inn med lukt/spor av meg. Hvis hunden gir opp, gjør jeg ingenting, sier ikke søk, ser ikke på den. Hvis den begynner med noe annet (mister interessen), får jeg opp interessen igjen ved å bøye meg mot stedet jeg kastet og snuse selv og virke interessert. Finner ikke hunden alle, hva så? Den har ikke lært noe "feil" likevel! De gangene den faktisk finner godis i vanskelig terreng, så får den jo belønning for å lete så lenge og nøye som den tross alt har gjort. Med veldig uerfarne/umotiverte hunder og valper kaster jeg i klippet gress, men aldri på asfalt. Underlagsvariasjon kan være fint; fx grov grus for hunder som ikke er vant til å søke på det er bra, spesielt hvis godisen er så små at de faller mellom grusen liksom. Evt er lyng også bra, da gjemmer godisen seg godt og hunden må streve for å få tak i den. Det er viktig at de ikke kan se de så godt, for det er luktesansen og ikke synet vi skal trene! Hvis de gir opp for fort, øker jeg kvaliteten på godisen som kastes, jeg kaster ikke på et lettere sted. Luktesansen deres kan nesten ikke overvurderes, jeg tror det er mest motivasjonen som kan påvirkes. Og det er ikke så nøye om hunden ikke finner alle godisene (så ikke blakk deg på deilig godis :P ), jeg har gått fra sikkert hundre eller tusenvis av godbiter hunder ikke har funnet. Og jeg avslutter mens de fremdeles er interessert i å lete. Det er flott om jeg må dra de med meg videre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...