Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer strukturert søk


svensr

Recommended Posts

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal få hunden min til å legge opp søket sitt litt bedre. Vi leter stort sett etter godbiter i mindre rom eller små arealer ute (10-12 m2)

Nå er ikke min rase (SBT) kjent for den beste nesa, og ei heller kanskje den med størst konsentrasjonsevne (ikke alle i alle fall...), men, slik som det er nå suser hun rundt på kryss og tvers og snuser gjerne på samme sted 4 ganger før hun må rettledes så mye at det snart ikke er leting lenger.

Har prøvd å bruke hånda langs "løypa" jeg ønsker hun skal søke, men etter noen sekunder i området jeg markerer suser hun avgårde igjen.

Tips?

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å legge godbitene på et lett sted. Midt på en grusveien/skogsvei f.eks.

I klipt plen er det litt vanskeligere... osv

Når jeg "trener godbitsøk" med Willy, binder jeg han til et tre e.l. og slenger en 10-12 godbiter i linje fra han. Linjen må nødvendigvis ikke være rett men kan gå i sikk sakk. Lurt å legge dem ved noen markeringer. F.eks. knekke av toppen på små trær, skrape opp mose rett ved osv så du kan sjekke om hun finner alle.. er ikke alltid like lett å huske hvor man la de...

På flat mark er det jo greit, for da ser du de selv...

Så går jeg bort til bikkja, og sier "søk". Nesa fyker ned og han snuser seg bortover. Noen ganger stopper han søket etter andre godbiten og kikker på meg. Da står jeg bare stille og kikker ved siden av han. Aldri direkte på han. Han begynner da etterhvert å snuse i bakken også er det på'an igjen.

Drøyer han lenge sier jeg "søk" igjen.

Dette er i hvert fall metoden jeg har funnet ut er best for oss. Har ikke gått på sporkurs eller noe, bare leker meg...

Finner han ikke alle godbitene får noen andre få de.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha slutta å hjulpet henne i hvert fall. Finner hu de ikke, så finner hu de ikke. Synd for henne det.

Hva slags løype skal du ha henne til å søke etter? Har du gått der når du legger ut godisene, eller bare slenger du de ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Når du trener søk på den måten, lærer de seg raskt hvor godisene ofte er gjemt. Hvis du vil hun skal begynne å søke i venstre side i rommet, så ikke gjem noen på høyre side. De må jo få utløsning (belønning) for å begynne der du vil, og skjønne at det lønner seg å begynne på venstre side. Har du et firkantet rom, legg godis i venstre hjørne, og sett henne i søk der. Etterhvert legger du godis langs den veggen, og fortsetter til du har kommet rundt rommet. Sett henne alltid i søk på samme sted. Når hun kan dette, kan du la ære å gjemme godis i venstre hjørne hver gang, men hun har erfart at det uansett lønner seg å begynne der. Å bare vise hunden venstre hjørne, og håpe på at den begynner der, er jo ikke logisk for en hund som går etter luktesansen, og bare satser på å finne noe snarest mulig. Da går de etter ferten og søker seg frem.

Et annet spørsmål er vel hvorfor du vil ha et så strukturert søk? Ikke alle hunderaser søker på samme måte; noen går sikksakk, andre deler opp området i fire og søker et område av gangen mer eller mindre strukturert, andre er pinlig nøye og går ikke videre før det første og nærmeste området er avklart. (Har med jaktsøk å gjøre, og hva som ligger naturlig for dem.)

Det jeg vet, er at når det gjelder spesialsøk i rom, så er noen veldig nøye på dette med å starte i venstre hjørne, mens andre kan ha en litt mer avslappet holdning, og bare sette hunden i fritt søk, og vite at hunden finner det den skal finne uansett. Kommer kanskje an på hvor mye kontroll man liker å ha? Og at man kanskje tror/vet hvor hunden har søkt hvis den har et fast mønster å forholde seg til? Men for all del; ikke vis/rettled/hjelp hunden. Da blir den raskt avhengig av hjelp og finner ingenting. Selv hjelper jeg alltid hunden min hvis jeg trener og belønner med godis og den faller på bakken, fordi jeg ser den raskere enn henne og vi får fortsette raskere med treningen. Skal hun søke etter noe i en annen setting, hjelper jeg henne aldri. Man ødelegger mye av selvtilliten til hunden når man hjelper de, og hunden ser ikke noe vits i å søke hvis den uansett kommer til å få hjelp til søket, og den ser at du klarer det kjappere. Det er jo da tross alt mindre jobb for de, de trenger jo bare å stå der og se dum ut, og vips viser du den godisen! Du lærer den rett og slett å være passiv og se dum ut! :P Noen ganger praktisk, som på trening, andre ganger utrolig dumt, som på et bombesøk.. :lol: Men lar du hunden din søke etter godis for aktiviseringens del, så ville jeg i alle fall ikke hjulpet hunden, da blir det jo veldig liten aktivisering. :)

Når det gjelder godbitsøk ute, ville jeg ikke gjort det så enkelt. De aller fleste (voksne) hunder tåler en god utfordring! Jeg kaster alltid i så vanskelig terreng som overhodet mulig, dvs høyest mulig vegetasjon. Og jeg kaster, slik at de ikke har noe fert av meg å gå etter. Det er godisen de skal søke etter, og slippe å blande det inn med lukt/spor av meg. Hvis hunden gir opp, gjør jeg ingenting, sier ikke søk, ser ikke på den. Hvis den begynner med noe annet (mister interessen), får jeg opp interessen igjen ved å bøye meg mot stedet jeg kastet og snuse selv og virke interessert. Finner ikke hunden alle, hva så? Den har ikke lært noe "feil" likevel! De gangene den faktisk finner godis i vanskelig terreng, så får den jo belønning for å lete så lenge og nøye som den tross alt har gjort. Med veldig uerfarne/umotiverte hunder og valper kaster jeg i klippet gress, men aldri på asfalt. Underlagsvariasjon kan være fint; fx grov grus for hunder som ikke er vant til å søke på det er bra, spesielt hvis godisen er så små at de faller mellom grusen liksom. Evt er lyng også bra, da gjemmer godisen seg godt og hunden må streve for å få tak i den. Det er viktig at de ikke kan se de så godt, for det er luktesansen og ikke synet vi skal trene! Hvis de gir opp for fort, øker jeg kvaliteten på godisen som kastes, jeg kaster ikke på et lettere sted. Luktesansen deres kan nesten ikke overvurderes, jeg tror det er mest motivasjonen som kan påvirkes. Og det er ikke så nøye om hunden ikke finner alle godisene (så ikke blakk deg på deilig godis :P ), jeg har gått fra sikkert hundre eller tusenvis av godbiter hunder ikke har funnet. Og jeg avslutter mens de fremdeles er interessert i å lete. Det er flott om jeg må dra de med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...