Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer strukturert søk


svensr

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal få hunden min til å legge opp søket sitt litt bedre. Vi leter stort sett etter godbiter i mindre rom eller små arealer ute (10-12 m2)

Nå er ikke min rase (SBT) kjent for den beste nesa, og ei heller kanskje den med størst konsentrasjonsevne (ikke alle i alle fall...), men, slik som det er nå suser hun rundt på kryss og tvers og snuser gjerne på samme sted 4 ganger før hun må rettledes så mye at det snart ikke er leting lenger.

Har prøvd å bruke hånda langs "løypa" jeg ønsker hun skal søke, men etter noen sekunder i området jeg markerer suser hun avgårde igjen.

Tips?

:icon_redface:

Skrevet

Prøv å legge godbitene på et lett sted. Midt på en grusveien/skogsvei f.eks.

I klipt plen er det litt vanskeligere... osv

Når jeg "trener godbitsøk" med Willy, binder jeg han til et tre e.l. og slenger en 10-12 godbiter i linje fra han. Linjen må nødvendigvis ikke være rett men kan gå i sikk sakk. Lurt å legge dem ved noen markeringer. F.eks. knekke av toppen på små trær, skrape opp mose rett ved osv så du kan sjekke om hun finner alle.. er ikke alltid like lett å huske hvor man la de...

På flat mark er det jo greit, for da ser du de selv...

Så går jeg bort til bikkja, og sier "søk". Nesa fyker ned og han snuser seg bortover. Noen ganger stopper han søket etter andre godbiten og kikker på meg. Da står jeg bare stille og kikker ved siden av han. Aldri direkte på han. Han begynner da etterhvert å snuse i bakken også er det på'an igjen.

Drøyer han lenge sier jeg "søk" igjen.

Dette er i hvert fall metoden jeg har funnet ut er best for oss. Har ikke gått på sporkurs eller noe, bare leker meg...

Finner han ikke alle godbitene får noen andre få de.. :icon_redface:

Skrevet

Ville ha slutta å hjulpet henne i hvert fall. Finner hu de ikke, så finner hu de ikke. Synd for henne det.

Hva slags løype skal du ha henne til å søke etter? Har du gått der når du legger ut godisene, eller bare slenger du de ut?

Skrevet

Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Når du trener søk på den måten, lærer de seg raskt hvor godisene ofte er gjemt. Hvis du vil hun skal begynne å søke i venstre side i rommet, så ikke gjem noen på høyre side. De må jo få utløsning (belønning) for å begynne der du vil, og skjønne at det lønner seg å begynne på venstre side. Har du et firkantet rom, legg godis i venstre hjørne, og sett henne i søk der. Etterhvert legger du godis langs den veggen, og fortsetter til du har kommet rundt rommet. Sett henne alltid i søk på samme sted. Når hun kan dette, kan du la ære å gjemme godis i venstre hjørne hver gang, men hun har erfart at det uansett lønner seg å begynne der. Å bare vise hunden venstre hjørne, og håpe på at den begynner der, er jo ikke logisk for en hund som går etter luktesansen, og bare satser på å finne noe snarest mulig. Da går de etter ferten og søker seg frem.

Et annet spørsmål er vel hvorfor du vil ha et så strukturert søk? Ikke alle hunderaser søker på samme måte; noen går sikksakk, andre deler opp området i fire og søker et område av gangen mer eller mindre strukturert, andre er pinlig nøye og går ikke videre før det første og nærmeste området er avklart. (Har med jaktsøk å gjøre, og hva som ligger naturlig for dem.)

Det jeg vet, er at når det gjelder spesialsøk i rom, så er noen veldig nøye på dette med å starte i venstre hjørne, mens andre kan ha en litt mer avslappet holdning, og bare sette hunden i fritt søk, og vite at hunden finner det den skal finne uansett. Kommer kanskje an på hvor mye kontroll man liker å ha? Og at man kanskje tror/vet hvor hunden har søkt hvis den har et fast mønster å forholde seg til? Men for all del; ikke vis/rettled/hjelp hunden. Da blir den raskt avhengig av hjelp og finner ingenting. Selv hjelper jeg alltid hunden min hvis jeg trener og belønner med godis og den faller på bakken, fordi jeg ser den raskere enn henne og vi får fortsette raskere med treningen. Skal hun søke etter noe i en annen setting, hjelper jeg henne aldri. Man ødelegger mye av selvtilliten til hunden når man hjelper de, og hunden ser ikke noe vits i å søke hvis den uansett kommer til å få hjelp til søket, og den ser at du klarer det kjappere. Det er jo da tross alt mindre jobb for de, de trenger jo bare å stå der og se dum ut, og vips viser du den godisen! Du lærer den rett og slett å være passiv og se dum ut! :P Noen ganger praktisk, som på trening, andre ganger utrolig dumt, som på et bombesøk.. :lol: Men lar du hunden din søke etter godis for aktiviseringens del, så ville jeg i alle fall ikke hjulpet hunden, da blir det jo veldig liten aktivisering. :)

Når det gjelder godbitsøk ute, ville jeg ikke gjort det så enkelt. De aller fleste (voksne) hunder tåler en god utfordring! Jeg kaster alltid i så vanskelig terreng som overhodet mulig, dvs høyest mulig vegetasjon. Og jeg kaster, slik at de ikke har noe fert av meg å gå etter. Det er godisen de skal søke etter, og slippe å blande det inn med lukt/spor av meg. Hvis hunden gir opp, gjør jeg ingenting, sier ikke søk, ser ikke på den. Hvis den begynner med noe annet (mister interessen), får jeg opp interessen igjen ved å bøye meg mot stedet jeg kastet og snuse selv og virke interessert. Finner ikke hunden alle, hva så? Den har ikke lært noe "feil" likevel! De gangene den faktisk finner godis i vanskelig terreng, så får den jo belønning for å lete så lenge og nøye som den tross alt har gjort. Med veldig uerfarne/umotiverte hunder og valper kaster jeg i klippet gress, men aldri på asfalt. Underlagsvariasjon kan være fint; fx grov grus for hunder som ikke er vant til å søke på det er bra, spesielt hvis godisen er så små at de faller mellom grusen liksom. Evt er lyng også bra, da gjemmer godisen seg godt og hunden må streve for å få tak i den. Det er viktig at de ikke kan se de så godt, for det er luktesansen og ikke synet vi skal trene! Hvis de gir opp for fort, øker jeg kvaliteten på godisen som kastes, jeg kaster ikke på et lettere sted. Luktesansen deres kan nesten ikke overvurderes, jeg tror det er mest motivasjonen som kan påvirkes. Og det er ikke så nøye om hunden ikke finner alle godisene (så ikke blakk deg på deilig godis :P ), jeg har gått fra sikkert hundre eller tusenvis av godbiter hunder ikke har funnet. Og jeg avslutter mens de fremdeles er interessert i å lete. Det er flott om jeg må dra de med meg videre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...