Jump to content
Hundesonen.no

Mer strukturert søk


svensr

Recommended Posts

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal få hunden min til å legge opp søket sitt litt bedre. Vi leter stort sett etter godbiter i mindre rom eller små arealer ute (10-12 m2)

Nå er ikke min rase (SBT) kjent for den beste nesa, og ei heller kanskje den med størst konsentrasjonsevne (ikke alle i alle fall...), men, slik som det er nå suser hun rundt på kryss og tvers og snuser gjerne på samme sted 4 ganger før hun må rettledes så mye at det snart ikke er leting lenger.

Har prøvd å bruke hånda langs "løypa" jeg ønsker hun skal søke, men etter noen sekunder i området jeg markerer suser hun avgårde igjen.

Tips?

:icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Prøv å legge godbitene på et lett sted. Midt på en grusveien/skogsvei f.eks.

I klipt plen er det litt vanskeligere... osv

Når jeg "trener godbitsøk" med Willy, binder jeg han til et tre e.l. og slenger en 10-12 godbiter i linje fra han. Linjen må nødvendigvis ikke være rett men kan gå i sikk sakk. Lurt å legge dem ved noen markeringer. F.eks. knekke av toppen på små trær, skrape opp mose rett ved osv så du kan sjekke om hun finner alle.. er ikke alltid like lett å huske hvor man la de...

På flat mark er det jo greit, for da ser du de selv...

Så går jeg bort til bikkja, og sier "søk". Nesa fyker ned og han snuser seg bortover. Noen ganger stopper han søket etter andre godbiten og kikker på meg. Da står jeg bare stille og kikker ved siden av han. Aldri direkte på han. Han begynner da etterhvert å snuse i bakken også er det på'an igjen.

Drøyer han lenge sier jeg "søk" igjen.

Dette er i hvert fall metoden jeg har funnet ut er best for oss. Har ikke gått på sporkurs eller noe, bare leker meg...

Finner han ikke alle godbitene får noen andre få de.. :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Ville ha slutta å hjulpet henne i hvert fall. Finner hu de ikke, så finner hu de ikke. Synd for henne det.

Hva slags løype skal du ha henne til å søke etter? Har du gått der når du legger ut godisene, eller bare slenger du de ut?

Link to comment
Share on other sites

Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Vanlig eks inne:

Ber hunden sitte på et sted slik at hun ikke kan se hvor jeg plasserer ut bitene. Dette kan f.eks. være en bak matskåla, en i en hylle litt over hodehøyde, en bak sofaen osv. Når jeg har plassert ut alt, roper jeg på henne, ber henne sitte og sier søk mens jeg bruker hånden i den retningen jeg ønsker hun skal begynne (f.eks. venstre siden av rommet, ikke et spesielt punkt). Hun har lært seg å lete på andre steder enn de mest åpenlyse (f.eks. ikke bare på bakken).

Problemet ligger mest i at hun ikke "gjør seg ferdig" med en del, f.eks. en hylle, før hun suser videre til andre steder. Dette fører til at hun stadig er i nærheten av biter, men ikke finner de fordi hun kaster seg over det neste, og neste, og neste...

Ute har det stort sett gått ut på samme måte som "ingermarie-titti" beskriver. Evt i et avgrenset område ala inne.

Når du trener søk på den måten, lærer de seg raskt hvor godisene ofte er gjemt. Hvis du vil hun skal begynne å søke i venstre side i rommet, så ikke gjem noen på høyre side. De må jo få utløsning (belønning) for å begynne der du vil, og skjønne at det lønner seg å begynne på venstre side. Har du et firkantet rom, legg godis i venstre hjørne, og sett henne i søk der. Etterhvert legger du godis langs den veggen, og fortsetter til du har kommet rundt rommet. Sett henne alltid i søk på samme sted. Når hun kan dette, kan du la ære å gjemme godis i venstre hjørne hver gang, men hun har erfart at det uansett lønner seg å begynne der. Å bare vise hunden venstre hjørne, og håpe på at den begynner der, er jo ikke logisk for en hund som går etter luktesansen, og bare satser på å finne noe snarest mulig. Da går de etter ferten og søker seg frem.

Et annet spørsmål er vel hvorfor du vil ha et så strukturert søk? Ikke alle hunderaser søker på samme måte; noen går sikksakk, andre deler opp området i fire og søker et område av gangen mer eller mindre strukturert, andre er pinlig nøye og går ikke videre før det første og nærmeste området er avklart. (Har med jaktsøk å gjøre, og hva som ligger naturlig for dem.)

Det jeg vet, er at når det gjelder spesialsøk i rom, så er noen veldig nøye på dette med å starte i venstre hjørne, mens andre kan ha en litt mer avslappet holdning, og bare sette hunden i fritt søk, og vite at hunden finner det den skal finne uansett. Kommer kanskje an på hvor mye kontroll man liker å ha? Og at man kanskje tror/vet hvor hunden har søkt hvis den har et fast mønster å forholde seg til? Men for all del; ikke vis/rettled/hjelp hunden. Da blir den raskt avhengig av hjelp og finner ingenting. Selv hjelper jeg alltid hunden min hvis jeg trener og belønner med godis og den faller på bakken, fordi jeg ser den raskere enn henne og vi får fortsette raskere med treningen. Skal hun søke etter noe i en annen setting, hjelper jeg henne aldri. Man ødelegger mye av selvtilliten til hunden når man hjelper de, og hunden ser ikke noe vits i å søke hvis den uansett kommer til å få hjelp til søket, og den ser at du klarer det kjappere. Det er jo da tross alt mindre jobb for de, de trenger jo bare å stå der og se dum ut, og vips viser du den godisen! Du lærer den rett og slett å være passiv og se dum ut! :P Noen ganger praktisk, som på trening, andre ganger utrolig dumt, som på et bombesøk.. :lol: Men lar du hunden din søke etter godis for aktiviseringens del, så ville jeg i alle fall ikke hjulpet hunden, da blir det jo veldig liten aktivisering. :)

Når det gjelder godbitsøk ute, ville jeg ikke gjort det så enkelt. De aller fleste (voksne) hunder tåler en god utfordring! Jeg kaster alltid i så vanskelig terreng som overhodet mulig, dvs høyest mulig vegetasjon. Og jeg kaster, slik at de ikke har noe fert av meg å gå etter. Det er godisen de skal søke etter, og slippe å blande det inn med lukt/spor av meg. Hvis hunden gir opp, gjør jeg ingenting, sier ikke søk, ser ikke på den. Hvis den begynner med noe annet (mister interessen), får jeg opp interessen igjen ved å bøye meg mot stedet jeg kastet og snuse selv og virke interessert. Finner ikke hunden alle, hva så? Den har ikke lært noe "feil" likevel! De gangene den faktisk finner godis i vanskelig terreng, så får den jo belønning for å lete så lenge og nøye som den tross alt har gjort. Med veldig uerfarne/umotiverte hunder og valper kaster jeg i klippet gress, men aldri på asfalt. Underlagsvariasjon kan være fint; fx grov grus for hunder som ikke er vant til å søke på det er bra, spesielt hvis godisen er så små at de faller mellom grusen liksom. Evt er lyng også bra, da gjemmer godisen seg godt og hunden må streve for å få tak i den. Det er viktig at de ikke kan se de så godt, for det er luktesansen og ikke synet vi skal trene! Hvis de gir opp for fort, øker jeg kvaliteten på godisen som kastes, jeg kaster ikke på et lettere sted. Luktesansen deres kan nesten ikke overvurderes, jeg tror det er mest motivasjonen som kan påvirkes. Og det er ikke så nøye om hunden ikke finner alle godisene (så ikke blakk deg på deilig godis :P ), jeg har gått fra sikkert hundre eller tusenvis av godbiter hunder ikke har funnet. Og jeg avslutter mens de fremdeles er interessert i å lete. Det er flott om jeg må dra de med meg videre.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...